Salpeterverket
Salpeterverket lå ved St. Hans-kildene nedenfor Blåsenborg i østre
bydel. Stedsnavnet Verket og gatenavnet Verksgata
har fått sine navn fra Salpeterverket. Anlegget var Stavangers første
fabrikk, og var i virksomhet fra 1709-1722.
Saltpeter
var hovedbestanddelen i krutt og dermed et viktig produkt i krigstid.
Produksjon av salpeter var noe helt nytt i Norge, og driften skal ha
vært temmelig mislykket. Mangel på brensel og arbeidskraft skapte
problemer.
Salpeterverket i Stavanger ble opprettet med kongelig
tillatelse, etter iniativ av byskriver og kartograf Ulric Frideric
Aagaard. En av Aagaards tegninger, datert 1708, viser framstilling av
salpeter, som var et svært aktuelt produkt året før Norge ble trukket
inn i den store nordiske krigen i Nord- og Øst-Europa i 1700-1721.
Anlegget besto i 13 år, med lange avbrudd i produksjonen. Årsakene til
vanskelighetene var flere. Samarbeidet mellom Aagaard og
fabrikkens entreprenør Michel Knudsen Eeg fungerte dårlig. Aagaard
hadde også mottatt betydelige pengebeløp fra myndighetene i forbindelse
med etablerig av bedriften. Da han senere søkte om mer midler, ble det
avslag. At han samtidig med vanskelighetene i Stavanger også foreslo å
opprette flere andre salpeterverk i Norge, bidro heller ikke til
velvilje og forståelse i København.
Lite
er kjent om virksomheten eller arbeidsforholdene ved salpeterverket,
utover at en kvinne i 1711 ble dømt til 14 dagers arbeid på vann og
brød ved Verket, altså rent straffarbeid.
Salpeterfabrikken
ble nedlagt i 1721 etter kongelig befaling, og senere solgt del for
del. Kokhuset og kjelene kjøpte en
av byens rikeste og mest suksessfulle kjøpmenn, Lauritz Smith.
2010©Erling
Jensen
Kilder: Johannes
Elgvin. En by i kamp.1956.
Stavanger byleksikon. 2008.
Wigerstrand Forlag, Stavanger.
Innholdet
og designet på disse sidene er beskyttet i henhold til norsk
lov om opphavsrett. E-post:
erlingpost@gmail.com
W e b d e s i g n: E r l i n
g J e n s e n
|