Skolebekken var en bekk som
rant fra Breiavatnet til Østervåg og gikk ut i
sjøen mellom Bispebryggen og Jorenholmen. Bekken fikk i
andre halvdel av 1800-tallet
betydelig redusert
vannføring, da Mosvatnet
fikk et kunstig avløp til Hillevåg og ble tatt i bruk som
drikkevannskilde. I middelalderkilder omtales den
bare som bekken eller elva, så navnet Skolebekken er yngre. Navnet
har trolig sin forklaring i Stavanger skole som
lå i bakken opp mot Domkirkeplassen øst for Domkirken. Skolen ble revet
i 1839, og en ny ble bygd på samme sted.
På 1600-
og 1700-tallet var det to
dammer knyttet til Skolebekken i byparken. På plassen utenfor Myhregården,
omtrent der det i dag står en skulptur
av et par sauer, var det også anlagt en dam. Folkene som bodde i
nærheten, ble kalt dammafolket. Dammen kan ha
vært brukt
både for bleking av klær og som kverndam, mens dammene i Byparken
var fiskedammer. Skolebekken har også vært brukt til vasking og
skylling av klær. I sin tid var det også ålefiske i bekken. Ved
kjøpet av Bispegården i 1810 fikk Det Stavangerske Klubselskab
ålerettighetene i Skolebekken.
Hovedinnfartstedet til byen
var tidlig på 1600-tallet
ved steinbroa over
Skolebekken ved
Byparken. Her lå den såkalte konsumpsjonsboden, der det måtte betales
avgift for varer som ble ført inn til byen. Denne avgiften ble opphevet
i 1827. Det var videre en bro over Skolebekken ved krysset
Hospitalgata/Klubbgata. På 1800-tallet var det også en del
industri og håndverksvirksomhet langs bekken, blant annet fargerier.
Skolebekken var fram til 1849 østgrensen for byen Stavanger. I dag er restene av Skolebekken lagt
i rør i hovedsak under Klubbgata. Omtrent der hvor reketrålerne ligger
ved Jorenholmen, kan man se utløpet fra skolebekken.
