Midt på 1850-tallet fantes det minst ni driftige dansehus-madammer i Stavanger. Hver
kveld var det masurka og hæla i taket inne i stuene deres. Disse damene
leide rett og slett stuene ut til danselokaler for allmuen. Ofte av
naken nød eller for å spe på en allerede skrantende inntekt.
Madam Karen Hellestøe var den mest myndige av disse damene. Hun holdt
hus i Vævergaden 7 (i dag Søragadå)
på Arneageren. Dette ble et av byens ”hotteste” dansesteder med piker
vin og sang. I dag har musikken stilnet. Huset er revet og madam
Hellestøe er for lengst død. Madam Hellestøe holdt til i det huset som
McDonalds holder til i dag. Når kvelden kom, ryddet hun spisestua og
slapp publikum inn til dans og galopp. Noen kom sjanglende inn fra
kneipene langs ”Ølklemmå” og ”Subakanalen” og blandet seg i dansen med
blussende tjenestepiker og sjenerte
førstereisgutter.
Madam Karen Hellestøe var født i Håland prestegjeld i 1801, og hun var
en myndig dame. Mens andre dansehus-madammer ble sett ned på, klatret
hun oppover den sosiale rangstigen og endte som vertshusholder. I en
alder av 74 år står hun oppført i næringsskatteprotokollen som
”spisevertinde” som ”lever af sine Midler”. Hun dør som en forholdsvis
velstående enke.
Madam Reiersen Madam Reiersen var en annen kvinne som drev med
dansehus i Stavanger. I en rettsprotokoll fra 1854 i forbindelse med
det bestialske drapet på Jens Byberg inne på hans egen løe i Bjergsted
står det at en av tjenestejentene til Jens Byberg samt tre av hennes
venninner hadde vært på dans hos madam Reiersen samme dagen som drapet
ble begått.
Madam Reiersen og hennes mann Ole hadde store økonomiske problemer. De
måtte pantsette huset sitt i Vævergaden 4. Da
ektemannen dør i 1849, ser madam Reiersen ingen annen løsning enn å
åpne dørene for dansevirksomhet. Hun hadde dessuten ansvar for to
døvstumme og seinere ugifte døtre. Seinere måtte hun selge huset
i Vævergaden, og hun og familien flyttet
til Peder Klows gate 1 - der hvor gamle Stavanger sykehus ligger i dag.
Dans og slåsskamp Enkefru Berthe Torgersen, populært kalt Britta Guri,
drev hotell av
tredje rang lenger opp i Vævergaden. Hun
losjerte fremmede sjøfolk og drev dansehus på si. Hun var ikke så nøye
på det. Rett som det var kunne naboene observere fulle sjøfolk som
danset og sloss inne i spisestua. Britta Guri skrek opp og kastet dem
på dør når det var for galt. Det var ofte et lurveleven uten sidestykke.
Josefine på fire
år
Når kvelden kom flyttet familien ut av spisestua. Inn i spisestua kom
spelemenn og dansegjester, fulle sjøfolk og andre som trengte en tår
for tørsten og litt felegnikk og trøste seg på. Ungene sov enten i stua
eller på bakrommet. Lille Josefine på fire år var datter til madam
Hellestøe. Britta Guri hadde to små døtre, Sikke Marie på seks år og
fire år gamle Marthe Christine. Hos madam Reiersen lekte og sov trolig
de to døvstumme døtrene blant fulle sjøfolk og oppstemte bønder. I det
hele tatt var husene stuvende fulle av folk på denne tida. I tillegg
til dansehus-virksomheten, hadde de leiefolk i huset. Det kunne ofte bo
både ti og 20 mennesker i disse forholdsvis små husene.
Av verste sort
Madam Lende i Nygata 11 ble enke i ung
alder. Hun prøve å livnære seg som dansehus-madam. Dessverre kom det
meste ut av kontroll. I dansens hete ble de fleste vindusrutene knust.
Det fortelles videre at om kveldene hang nyfikne guttevalper i
rølpealderen rundt hushjørnet mens de ropte: ”Martha Lene, legg i ogen,
legg i ogen, legg i ogen. Martha Lene, la det brenne, la det brenne.
Hos dansemadam Asgjerd Liland i Pedersgata sto politiet rett som det
var i døra. På den andre siden av byen, nærmere bestemt i Kleiva, var
det renn av fulle karer og kvinnfolk som hadde tatt seg en tår for mye
hos madam Nilsen eller i det beryktede Klingsheihuset i Nedre
Kleivegate 19. Her fløt brennevinet. I Rosenberggata 18 kunne man i
seine kveldstimer høre heftige toner og rå latter. Her drev Jørgine
Gjesdal sitt dansehus.
For havarerte
kapteiner
Madam Butler på Holmen drev hotell for fremmede kapteiner fra
havarerte skuter. Hun drev i tillegg dansehus. De brave
dansehusmadammene i byen hadde minst en mannlig konkurrent. Det var
hattemaker Møller som drev sitt lystige dansehus i Steinkargata 8 der
Brødrene Pedersen holder hus.
