Frida Hansen
(1855-1931)

Frida Hansens fulle navn var Fredrikke Bolette Hansen. Hun ble født 8. mars 1855 i Stavanger. Foreldrene var Mathilde Helliesen (1824-1915) og grosserer og skipsreder Peter Sickerius Petersen (1811-1875).

Familien til Frida bodde i Laugmannsgata 7 og Nedre Strandgate 27 om vinteren. Om sommeren flyttet de til landstedet i Hillevåg. I 1871 ble Frida konfirmert, og da bestemte hun seg for å bli malerinne. Hun fikk privatundervisning av Kitty Kielland og marinemaler Johan Bennetter.

Frida Hansen var en av de store vevekunstnere i Norge. Hun vevde sitt første teppe i 1889, Birkebeinerne. Birkebeinerne fører den unge Haakon Haakonssen på ski over fjellet, etter Knud Bergsliens maleri fra 1869. Veving lærte hun i Sogn og Fjordane, og plantefarging av garn lærte hun på Jæren. Som så mange andre kunstnere, var og er Frida Hansen større ute enn hjemme. På verdensutstillingen i Paris i 1900, fikk hun gullmedalje for arbeidene sine. I 1915 mottok hun kongens fortjenestemedalje i gull som tekstilkunstner. Gjennom kunsten sin gjorde hun norsk vevekunst internasjonalt kjent.

Frida forteller sin historie med egne ord:
Jeg er født 8. mars 1855 på Hillevåg, en stor eiendom utenfor Stavanger. Jeg var den yngste av tre søstre. Laura, som var to år eldre enn jeg, var en kjekk og uforferdet pike, fars yndling og min beskytter, hadde jeg nær sagt; for jeg var som barn meget nervøs – redd for alle ting, folk og fe; især var hunder min redsel. Man sa om mig: Frida er redd for en flue.

Fra så langt tilbake som jeg kan huske, var jeg svært glad i å tegne og lage alle slags dukkeklær – ellers lekte jeg ute og inne med de andre barna. Far var en meget dyktig og energisk forretningsmann, som var i virksomhet fra morgen til aften. Foruten sitt kontor i byen for skibsrederi hadde han Hillevåg med de mange krav. Det var dager vi kun så ham ved måltidene.

Da vår skolegang begynte, bodde vi om vinteren i byen. I 1866 da Laura var 13 år, fikk hun difteri – og far og mor fikk den største sorg å miste henne. Det var en stor tomhet efter henne. Men rart nok – det var som jeg vokste i karakteren, og blev mer selvstendig. Dertil arvet jeg Lauras veninder, som satte mer fart i mig, så jeg næsten blev et annet barn.

Les hele historien om Frida Hansen i Himaro nr. 6 2012.

2012©Erling Jensen

Til hovedsiden

Innholdet og designet på disse sidene er beskyttet i henhold til norsk lov om opphavsrett.

E-post: erlingpost@gmail.com

W e b d e s i g n:  E r l i n g  J e n s e n