Heksebrenning
Johanne Pedersdatter
Det
var en gang det oppsto
krangel med presten Nils Olsen Middelfart om en ku. Dette ble
skjebnesvangert for Johanne Pedersdatter fra Stavanger.
Da
kua og prestefruen ble syk måtte Johanne bøte med livet på bålet i Sandviken grunnet trolldom.
Barbro Bjelland
I 1622 ble Barbro Bjelland fra Sokndal fengslet og plassert i
rådstuearresten. Hun ble beskyldt for å ha svoret seg til djevelen. Barbro
Bjelland ble funnet
skyldig i
tiltalen, og dømt til bål og
brann.
Mestermannen
Mestermannen eller bøddelen hadde i
folks bevisshet et foraktelig yrke, og han sto på mange måter utefor
samfunnet. Det sto redsel av ham, noe han også var klar over og kunne
utnytte til egen vinning. Mestermannen i Stavanger truet
i 1622
med å reise ”til andre landskap” om ikke byen ved byrådet vedlikeholdt
huset hans.
Plassert på stige
Heksene som ble brent levende på bålet ble som oftest festet til en
stige og dyttet inn i bålet. Det var heller ikke uvanlig at folk ble
halshogd før kroppen skulle brennes. Foruten henrettelse ble trollfolk dømt til livsvarig
landsforvisning, bøter og pisking.
Tortur og henrettelsesmetoder fra
1500-tallet
Stikk av Tengler;
Laienspiegel 1508, i Hekse 1979.
Biskop Jørgen
Heksebrenning i den lutherske tiden begynte rundt 1580. Det var biskop
i Stavanger Jørgen Erikssøn som fikk dødsstraff for
signeri inn i trolldomsloven. Loven fra 1584 gjaldt først bare for
Bergenhus og Stavanger len, men i 1593 gjaldt den for hele Norge.
Fengslet
Den vanligste torturformen i Norge var strekkbenken. Det var kjent at
bøddelen i Stavanger pinte og strekte en trollkvinne i 1608. De
anklagede kunne sitte fengslet i flere måneder under nokså kummerlige
forhold.
I
perioden 1608-1694 er 50 hekseprosesser kjent i Stavanger Amt. I
Stavanger ble 12-14 skyldige brent på bålet i Sandviken.
En mer utfyllende artikkel
om
heksebrenning er
skrevet i Himaro nr. 1 2012. Mer info finner man her.2012©Erling
Jensen
