Håkon Nilsen
Stavangermannen
Håkon Nilsen (1913-1976) var med på de verste sjøkrigsslagene under den
andre verdenskrig. Han var sønn av brannkonstabel Nils
Cornelius Nilsen og Gurine Nilsen i Langgata 59,
på Storhaug
i Stavanger.
Om
bord i torpedojageren "Stord", var han og mannskapet helt
inne i strendene ved Normandie under krigens aller blodigste slag. Skip
etter skip ble sprengt i luften i den gigantiske militæroperasjonen,
som kostet livet til tusenvis av mennesker. Titusener av mennesker ble
invalidisert 6. juni 1944. 38.462 allierte og 58.312 tyske soldater fant sitt siste
hvilested i Normandies jord.
Torpedokommandør Håkon Nilsen

Foto:
Marinemuseet i Horten
Operasjon
Neptune
Sjøoperasjonen under D-dagen fikk navnet Operasjon Neptune og var under
engelsk kommando. Landgangsstyrken besto av 2470 landingsfartøyer og
1214 marinefartøyer. Den kongelige norske marine deltok i førstelinje
med ti fartøyer og ca. 1000 mann.
Fartøyene skulle blant
annet gjennomføre bombardering av strender i Normandie og utførte også
røykleggingsoppdrag, i tillegg til bombarderings- og eskorteoppdrag.
Den norske handelsflåte deltok i tiden 6. juni til 2. juli med 47 skip
lastet hovedsakelig med ammunisjon og personell. Syv skip deltok på
selve D-dagen. Operasjon Neptune ble avsluttet 30. juni 1944.
Klokken 06:30 den 6. juni 1944 begynte verdens største
landgangsoperasjon i Normandie. De allierte hadde funnet det svake
punktet i Hitlers "Festung Europa", men var langt fra sikre på suksess.
General Eisenhower hadde allerede skrevet pressemeldingen hvor han tok
ansvaret for fiaskoen.
200 000 soldater startet den allierte
landgangen i Normandie 6. juni 1944. En tredjedel omkom, resten
befridde Vest-Europa.
Under invasjonen i Normandie var den
norske torpedojageren "Stord"
med i første flotilje som gikk inn mot Sword-stranda utenfor Caen.
Jagerens oppgave var bombardering av kanonstillinger langs strendene og
andre steder. Jageren Stord gikk i første linje under invasjonen og var
helt inne ved strendene. Der kom den under meget kraftig ild fra
fiendens side.
Ti norske krigsskip og 43 norske
handelsskip deltok i sjøoperasjonen til Normandie i juni 1944. Her ble
jageren "Svenner"
og "Glaisdale"
senket.
Direkte kamphandlinger
Før D-dagen, hadde kvartermester Håkon Nilsen allerede vært flere år i
direkte kamphandlinger, blant annet
som kanonér om bord i jageren "Draug",
torpedospesialist om bord i undervannsbåt B1, og fra 1943 var han
torpedokommandør om bord i den sagnomsuste jageren "Stord".
"Stord" hadde en fremtredende
rolle under senkningen av det tyske slagskipet "Scharnhorst" under det
veldige slaget utenfor Nordkapp. Nær 2000 mennesker mistet sitt liv i
det kalde ishavet, og bare 36 overlevde.
Blant torpedobesetningen, ble
Paul Lea, fra Stavanger
skylt over bord. Han ble aldri senere funnet. Et
annet besetningsmedlem ble kastet ut i den voldsomme sjøen, men en
bråttsjø kastet matrosen tilbake om bord i torpedojageren "Stord".
Lucky 26
Gamle sjøfolk var overtroiske, og tallet 26 var
markant for jageren "Stord". Kommandoen ble heist den 26. august
1943. Skipet fikk tilfeldigvis registreringsnummer
G-26. Et mannskap på 26 gikk av borde, mens 26
gikk om bord.
Den 26. desember 1943 kom "Stord" i
direkte kamp mot slagskipet "Scharnhorst". Den 26. januar 1944
ble "Stord" angrepet av et ukjent antall fiendtlige ubåter, men greide å
slå fra seg. Etter invasjonen i Normandie, den 26. juli 1944
ble "Stord" angrepet av tyske fly. Alle bombene gikk ved siden
av skipsrekken, og "Stord" ble ikke truffet. Derfor ble jageren "Stord" også omtalt som
Lucky 26”.
Fra
torpedojageren Stord

Foto: Royal Norwegian Navy
Haakon
Nilsen står som nr. 2 fra venstre.

Foto: Royal Norwegian Navy
Ble brannmann i Stavanger
Kvartermester Håkon Nilsen dimitterte etter eget ønske Sjømilitære
korps ved årsskiftet i 1946. Han fikk tilbud om stilling som
torpedoinstruktør med grad av løytnant dersom han fortsatte tjenesten
ved Sjømilitære Korps i Horten. Men de harde krigsårene gjorde at han
takket nei til tilbudet. I januar 1947 ble han ansatt som
brannkonstabel ved Stavanger brannvesen, hvor han ble førtidspensjonert
som brannformann i 1974. Avansementsmulighetene ved brannvesenet var dårlig, fordi Nilsen i
likhet med andre veteraner ikke fikk godtgjort en eneste dag for sin
krigstjeneste.

Håkon Nilsen sitter foran. Bildet er tatt på brannstasjonen i Lagårdsveien.
Håkon Nilsen døde 30. januar 1976 etter
skader han pådro seg under et alvorlig fall i en eksplosjonsartet brann
den 29. desember 1969, men fikk aldri skadene regnet som yrkesskade. Håkon Nilsen er dekorert med en rekke norske
og britiske medaljer og ordener.
Etterord om kvartermester Håkon Nilsen
Håkon
Nilsens opplevelser etter krigen er typisk for den behandling ikke
minst sjøfolkene fikk. Håkon Nilsen og mange flere, fikk erfare de
styrende myndigheters skammelige behandling av dem som ble berørt av
krigens grusomheter og de som måtte ofre livet for å befri
landet. Vår krigsregjering og andre myndigheter, som under krigen
satt trygt på sine kontorer i London, fikk ufortjent den
største rosen og mottakelsen da de kom velfødd hjem. De levde et trygt
liv i sine luksusleiligheter i London. De hadde tid og råd til å ta seg
fester i sus og dus, med litt innbyrdes krangel. De drev et politisk
spill som resulterte i general Fleischers selvmord i Canada. Etter
krigen kom de alle hjem til et land, som andre hadde kjempet fritt. Det
var ikke alle sjøfolk som kom hjem. Flere av London-gjengen og hjemlige
sabotører, tjente store penger på sine skrytebøker, der ikke alt var
like sannferdig skrevet. Etter krigen, fortsatte de sin skammelige
behandling mot berørte av krigen og mot dem som hadde kjempet for
friheten og som belønning måtte lide med livsvarige
skadevirkninger.
Det heter så fint "Norge takker deg", men det var ingen takk å få. Virkeligheten ble den motsatte...
Kvartermester Håkon Nilsen 
En mann ligger på dekket såret eller død. Det skulle mot til for å ta dette bildet under angrepet.
Bildet ble tatt 9. april 1940 da jageren "Draug" ble angrepet av tyske fly like utenfor Boknafjorden.
Skipssjefen,
Skule Storheil, skriver i sin rapporten datert 27. desember
1943, forevist for HM Kong Haakon VII den 10. januar 1944, og arkivert
Marine Attache 20. mars 1944.
"Besetningens holdning var
som vanlig ypperlig, spesielt vil jeg fremheve torpedobesetningen som
arbeidet under stadig fare for å bli skyllet overbord og likevel satt
på sine poster."
Etter å ha gjort tjeneste om bord i
”Tordenskiold”, torpedobåten ”Storm”, torpedojageren ”Draug” og
undervannsbåt B-1, ble kvartermester Håkon Nilsen beordret som
torpedokommandør om bord i den sagnomspurte jageren ”Stord” den 3.
september 1943. "Stord" ble overtatt av den norske marine 26. august
1943. Jageren ble bemannet med de mest erfarne av de norske
sjøfolkene. Skipssjefen, kapteinløytnant og senere viseadmiral Skule
Storheill ville ha et elitemannskap som besetning på jageren. "Stord"
var en jager i S-klassen, og den var utstyrt med de aller nyeste
våpen, som radar og asdic og med full bemanning på 230 mann. "Stord"
var vår største jager til da, på 1710 tonn standard deplasement.
Etter
å ha deltatt i kampen mot ”Scharnhorst”, gikk "Stord" til Murmansk og
deretter til flåtebasen Scapa Flow i Skottland. ”Stord” gikk i
konvoitjeneste til Gibraltar, og deltok også under invasjonen av
Sicilia.
Som krigsveteraner flest, klaget aldri Håkon Nilsen, og
snakket heller aldri om krigen. Påkjenningene under den harde
tjenesten, ville neppe blitt forstått av noen. I likhet med dem
som virkelig hadde opplevd kamphandlinger, valgte også denne
krigshelten heller å tie og forholdt seg taus om de store påkjenningene
han hadde vært utsatt for også av det norske samfunn etter krigen.
Krigsmedaljene
han hadde, lot han alltid ligge nedpakket i en skuff, og tok dem aldri
frem. Sønnen har rammet dem inn, og hengt dem på veggen til minne om
faren. Første gang Håkon Nilsen satte sine bein på norsk jord etter 9.
april 1940, var da "Stord" la til kai i Tromsø 13. mai 1945.
2010©Erling
Jensen



Innholdet
og designet på disse sidene er beskyttet i henhold til norsk
lov om opphavsrett.
E-post: erlingpost@gmail.com
W
e b d e s i g n: E r l i n
g J e n s e n