Johannes skole lå i Bratteberggata 18.
Opprinnelig lå skolen i skråningen bak Domkirkens to tårn. Den ble
påbegynt i
1841, men ble innviet 15. mars 1843 og fikk navnet Domkirkens skole,
vanligvis kalt Almueskolen.
Etter byutvidelsen i 1848 fikk Stavanger
en ny bydel i sterk vekst. Etter hvert ble det en
stor misnøye blant beboerne i Strømsteinen og Lervig
fordi barna deres hadde meget lang
vei til skolen. De måtte gå like til St. Petri skole på Nytorget.
Derved ble kravet om
en ny skole i østre
bydel reist. Det viste seg at byens myndigheter ikke var
så helt uvillige til å imøtekomme et slikt krav. Man kom frem til at
det ville være en god tanke å flytte Domkirkens skole til østre bydel.
Det hadde nemlig vist seg at denne skolen lå svært ulagelig til, like
ved den kirkegård som på den tid omga Domkirken. Skolebarna brukte
derfor kirkegården til lekeplass, dessuten var det så kort vei ned til
havnen at de også sprang ned dit og klatret i riggen til seilskutene.
Til flytting av skolen trengte man penger. Og på den tid var
kommunekassen temmelig slunken. Saken ble da løst ved at
Brændevinssamlaget og Stavanger Sparebank trådte støttende til. Dermed
ble Domkirkens skole revet med stor forsiktighet og flyttet til østre
bydel hvor man hadde kjøpt en skoletomt på Nymansmarken.
Skolen sto ferdig til bruk 1879 og kunne ta 614 elever fordelt på 20
klasser. I 1892 fikk skolen en ny fløy med en fasade som var temmelig
lik den gamle skolebygningen og fikk derved sitt nåværende utseende.
Den ble lenge kalt Østre skole. Først i 1890 fikk den det offisielle
navn Johannes skole. Dette hadde sammenheng med at St.
Johannes
menighet ble opprettet i 1884. Den første skolebestyrer,
som det den gang het, var Abraham Tønnesen.
Foto:
Erling Jensen
I 1908 ble det gjennomført en stor
skoleundersøkelse
for å kartlegge barns tannhelse. Da framkom det at nesten halvparten av
elevene på Johannes skole hadde svært dårlige tenner. Dette var det
verste resultatet i landet. Undersøkelsen førte til at det ble
opprettet skoletannlegetjeneste. Også andre ganger ble det framlagt
dystre tilstandsrapporter fra Johannes. Dette resulterte blant annet
til at det ble satt i gang med skolebespisning. Men innen friidrett, og
særlig innen svømming, utmerket elevene fra Johannes seg. Årsaken til
dette var nok at elevene ved Johannes ofte svømte i Badedammen.
Johannes
skolekorps ble stiftet 4. september 1926.
Som følge av
synkende
barnetall i den gamle Johannes krets, ble det bestemt å legge ned
skolen og overføre elevene til Nylund
og Storhaug
skoler. Dette skjedde i 1970. Deretter ble skolebygget
brukt av den nye Rogaland Distriktshøgskole. Så ble det skole og
dagsenter for psykisk utviklingshemmede fram til 1986. Da ble det
etablert et undervisningstilbud til fremmedspråklige elever på
Johannes. Fra 1992 fikk vi Johannes Læringssenter, som hadde tilbud
både til norske og fremmedspråklige voksne elever.
Eiendommen
som er eid av Stavanger kommune, inngår i kulturminneplanen for
Stavanger og omfattes av reguleringsplan 1901 Spilderhaug.
Jeg gikk selv på Johannes
skole i 1. klasse i 1963, men flyttet til Sauda før skoleåret var
ferdig. Bildet under viser denne klassen.
Bildet er lånt av Gjertrud Ingebrigtsen (Køningsberg).
Her er mesteparten av navnene:
Anne Karin Odgård, Bente Dalheim, Anne Lise, Leif Ådne Bygland,
Marianne Skaar, Odd Stangeland, Torill Torsnes, Charles Jan Ramsey
(Bassen), Brit Hansen, Leif Kviterud, Åse Asbjørnsen, Harald
Abrahamsen, Gjertrud Køningsberg, Odd Helge Hamre, Stein Jensen, Bodil
Skjæveland, Brit Karin Ahlquist, Anne Brit Osvold, Mette Isachsen,
Marianne Aleksandersen,
Louis Salomonsen og Olaf Berentsen.
