Theodor Theodorsen Dahl
ble født i Klepp 4. november 1886. Foreldrene var urmaker Theodor
Edvard Nilsen Dahl og Karen
Torkildsdotter Engelsvoll. Theodor kom
til Stavanger
i 1907
som journalist i Stavanger Avis. Han jobbet deretter en kort
periode i Morgenavisen og Vestlandsposten, før han i 1917 gikk tilbake
til Stavanger Avis og arbeidet der livet ut.
Dahl var også forfatter
av flere bøker
med jærsk humor, blant andre ”Jærsk lynne og humor”, ”Under Jærens
himmel”, ”Jæren i syn og minne” og ”Humor fra hav til hei”. Han var en
særpreget kåsør og en fargerik kulturpersonlighet i byen. Dahl bodde
først i Risbakken, men kjøpte huset i Paradisveien 80 i Paradis
rundt
1924. En bronsebyste
er reist av Dahl
i Paradisveien ved
Pølsesvingen. Bysten
ble reist av kunstneren Hubert Wilfan i 1975.
Bronsebysten
i Paradisveien
Foto:
Erling
Jensen
Theodor
Dahl debuterte i 1921 med
«Lyngheisfolk», og skrev flere prosabøker. Den beste romanen hans, «En
hest, en prest og en morild-mann» kom i 1937.
Theodor Dahl elsket Jæren, selv om han bodde i Paradis,
ved Hillevågsvatnet.
Han kunne som ingen annen gi ord til jærbuens kjærlighet til jord og
natur. Han fanget det saftige jærske drøset og den saftige, treffende
humoren. I en spesiell genre som han utviklet de senere årene i
forfatterskapen skrev han en slags minnebøker uten sammenhengende
handling eller menneskeskildring. Samtidig sprenger han rammen for
folkeminne og faglitteratur. I disse jærbøkene spiller han ut sin lyse,
barnslige frodighet, kopler naturskildringer til menneskeskildring og
sosial skildring, og gjengir det rike, språklige tilfanget han hadde
samlet opp gjennom årene. Den siste boken var et samarbeid med tegneren
Henry Imsland; endelig er Dahl kommet til Stavanger: Byen og menneskene
heter boken.
Theodor Dahl var en gudbenådet forteller, sier de som møtte han. Han
kunne trollbinde en forsamling eller et lag med stemninger, ordkunst og
lun, frisk humor. Ofte begynte han om kvelden og var sittende å drøse
til fram på morgenkvisten.
Theodor Dahl var født i Klepp 4. november 1886, vokste opp på
Orstad, men bodde også som barn på Line og på Thime stasjon. Det var
hans morfar som oppdro han, en religiøs bonde fra Engelsvoll.
Dahl var sønn av lærer og urmaker Theodor Edvard Nilsen Dahl (1825-1898) og Karen
Torkildsdotter Engelsvoll (1851-1916). Vi ser altså at faren var 61 år
da Theodor ble født. Theodor nevner ham aldri i bøkene sine, bortsett
fra en gang.
Theodor Dahl levde hele livet i Stavanger, men fikk en hytte på Orstad,
Håbakkjen, og hit reiste han så ofte han kunne for å skrive. Han giftet
seg i 1907 med Ingeborg Pedersen. De hadde fire barn.
Dahl hadde ikke annen utdanning enn folkeskolen og handelskolen. Savnet
av kunnskaper, av intellektuell drill, av trygg forankring i
åndstradisjonen, var merkbart hos ham så lenge han levde, skriver Eldar
Molaug. 18 år gammel begynte han som kontorist og byselger hos
grosserer Bertel Svendsen i Stavanger. Han fikk jobb som journalist i
Stavanger Avis i 1907, og arbeidet i flere aviser til han fikk fast
jobb i Stavanger Avis i 1917. Mange av reportasjene hans fra denne
perioden var lagt merke til. Etter hvert fikk han bruke tiden på å
intervjue eldre mennesker på Jæren og i Ryfylke.
Hjemme
hos
Theodor Dahl
Foto: Utlånt av Rune
Theodor Dahl.
Denne
arbeidsoppgaven passet Dahl
utmerket, han kunne reise rundt og
drøse med folk og samle alt av folkeminne fra det gamle Jæren.
Barnebarnet, Ingebjørg Kleiberg, var ofte med han. Hun forteller at han
snakket og snakket med folk, han skrev ingenting ned, men når han så
kom hjem, kunne han skrive ned det de hadde fortalt han. Han snakket
jærdialekt i alle år.
Theodor Dahl var et familiemenneske. Han og konen holdt et åpent hjem
for slekt og for litterærer. Han var en barnefrom, en varm og gild mann
som diktet eventyr for ungene, men var svært følsom og kom lett på
gråten. Dessuten var han fælen, var skremt av sine egne fortellinger om
troll og huldrer, og han ville helst ha selskap når det var mørkt om
nettene og han satt våken. Han tok med barnebarnet på kino for å se
Snehvit og de syv dvergene, men når heksen kom, måtte de gå ut.
Han hadde et svakt hjerte, og spurte alltid en yngre kollega, Jon
Laberg, når han kom på jobb om morgenen: - Æ eg blåe på lippene i dag?
- Det fins ikke antydning til blått på lippene dine. - Godt, eg æ så
redde for hjerta.
Han røkte mye pipe, drakk mengder med kaffe, men det var aldri snakk om
alkoholmisbruk. Men selvsagt likte han å være sammen med venner og
kolleger. Det var hjertet som sviktet da han 5. mai 1946 døde i stuen
på
Håbakkjen.
Theodor Dahl var en kjær kåsør og foredragsholder her i distriktet, og
konen var også med han for å underholde, hun sang og spilte gitar.
Forfatteren
fikk eget gatenavn
oppkalt
etter seg 31. august 2004.
Theodor Dahls
gate ligger mellom Henrik Steffens gate og Stokkaveien på Eiganes.
Theodor
Dahl skrev 14
bøker: Lyngheifolk
-
Stabenfeldts Forlag
1921.
Hanalandshanen -
1922 Steenske Forlag
Manden paa timpelleitet -
Steenske Forlag1923
Runest-krossen
-
Steenske Forlag
1927
Jærsk humor - Stabenfeldt 1970 Jærsk lynne og humor -
Dreyers Forlag
1932
Tre lys og to skjebner -
Aschehoug 1932 Gullsteinen
-
Aschehoug
1933
En
hest en prest og en morildmann - Aschehoug 1937
Jeg
kranser min jord - Dreyers Forlag 1938
Under
Jærens himmel - Stabenfeldt 1943
Jæren
i syn og minne - Stabenfeldt 1943
Humor
fra hav til hei - Stabenfeldt 1944
Til
deg, du hei - Stabenfeldt 1944
Byen
og menneskene - Stabenfeldt 1947
I tillegg kom boken Jærsk humor i 1970 som ble utgitt av Stabenfeldt.
