Ullandhaug ligger vest for Mosvatnet i
Hillevåg bydel og avgrenses i sør av Auglendshøyden, i nord av
Tjensvoll, og i øst av Bekkefaret. Navnet har muligens sammenheng med
ordet utland, som på gammelnorsk brukes om land der en ikke selv har
sitt hjem eller land som ligger i utkanten av bebodde strøk. Ull/Ullin
er mer sannsynlig som bakgrunn for navnet på haugen, og det dukker jo
opp flere steder og henspiller på gamle forestillinger om en guddom
"Ull" fra før vikingetid. I så fall har det trolig vært knyttet en
kultus til dette stedet i den perioden. Ullandhaug er i et område med
flere andre stedsnavn med svært gammmel og ukjent opprinnelse.
Ullandhaug
med sine 138,95 meter er Stavangers høyeste punkt. Jåttånuten med sine
137,87 meter er den
nest høyeste. 138 meter over havet imponerer kanskje
ikke de fleste, men utsikten på toppen er imponerende. Fra toppen ses
store deler av Jæren i sør, Ryfylkes fjell i øst, havet i vest og
Boknafjorden i nord.
Under oss mot vest breier
Hafrsfjord seg.
Det var her Harald Hårfagre nedkjempet sine siste fiender i sin streben
etter å samle Norge til ett rike. Slaget, som ikke kan tidfestes helt
nøyaktig (ca. 872-900 e. Kr.), står helt sentralt i historien om den
norske rikssamlingen i vikingtiden.
Det 60 meter høye
kommunikasjonstårnet til Telenor ble bygd i 1964. Like ved tårnet står
13 marmorstøtter til minne om
slaget i Hafrsfjord. De 13 søylene representerer de 13 småkongene som
deltok i slaget.
På Ullandhaug finner du et
gårdsanlegg fra
folkevandringstiden (ca 350-550 e. Kr). Som eneste sted i Norge finnes
her rekonstruerte bygningene reist direkte på de gamle tuftene.
To av husene er over 40 meter lange, og ildstedene er bevart og
brukes fremdeles. Forminnefeltet består også av en gravrøys fra
bronsealderen og en rekke gravminner fra eldre og yngre jernalder.
Utsikt fra Ullandhaug mot øst
Foto: Erling Jensen
På
Ullandhaug kan du oppleve håndverksteknikker og eksperimentelle
arkeologiske forskningsforsøk. Gårdsanlegget kan også leies til lukkede
selskap. I 1967 og 1968 ble gårdsanlegget arkeologisk og naturfaglig
undersøkt. Det var det største utgravningsprosjektet som til da var
gjennomført i Rogaland.
Utgravningene viste at
husene egentlig var trehus. Steinveggene hadde ikke noen bærende
funksjon, men isolerte og vernet mot vær og vind. Undersøkelsene viste
også at husene var bygd som en grindkonstruksjon med to rekker
takbærende stolper, og at veggene var bygd med stående plank. Det ble
også funnet never og torv fra taktekkingen. Manglende stolper i
endeveggene viste at takene hadde vært valmet.
Kong Olav V foretok den offisielle åpningen av
Jernaldergården på Ullandhaug i juni 1972, som et ledd i markeringen av
1100-årsminnet for slaget i Hafrsfjord. Bare det minste huset var
ferdig ved åpningen, men mot slutten av 1973 sto alle tre husene
ferdig. Innredningsarbeidet fortsatte ennå i flere år. På Ullandhaug
ligger
også Universitetet i Stavanger.
Ullandhaug var minelagt under krigen og
hadde i likhet med andre høydedrag blitt utstyrt med antiluftskyts.
Etter krigen ble "tyskerbrakkene" på vestsiden av Ullandhaug brukt som
boliger de første årene - før byen fikk nye boligområder fra tidlig av
1950-årene.
En tragisk hendelse fant sted 16. mai 1945 da elleve tyske soldater ble
drept. Tyskerne drev med minerydding da en beruset nordmann fyrte av et
skudd som traff en haug med miner. I tillegg til de elleve tyskerne ble
også nordmannen drept av eksplosjonen. Hendelsen skjedde like ved det
gamle bedehuset på Ullandhaug.
Etter 2. verdenskrig var det ofte hopprenn på sørsiden av Ullandhaug,
og hopprennstillaset sto til det ble revet en gang i 1950-årene.
Ullandhaug blir også brukt som et treningsområde for terrengløping, og
er også et populært turområde.
