Presseklipp
NRK-Rogaland 7. februar 2012
Reportasje ang. Himaro i lokalradioen. Opptaket kan høres her.

Storhaug bydelsavis - Nr. 6 - desember 2009
–Eg gjekk i St Johannes barnehage i Nymansveien, St. Johannes daghjem i Nedra Dalgadå, fysste klasse på Johannes skole og seinare på Storhaug skole. Og så gjekk eg på Abba’en kor me lerte sløyd og skomagergreier. Eg lagde sverd og skjold og fekk fekta med leraren, sier Erling Jensen. Her foran Johannes skole.

Tekst og foto:
Sigrid Bækholt
Ska sei!
Dette typiska stavangeruttrykket bruges om å bli imponerte av någe. Ska sei! Og imponerte e de lett å bli av Erling Jensens engasjement for å ta vare på lokale ord og uttrykk. I slutten av oktober ga han ud bogå Ska sei! Salget tog av og bogå klattra raskt oppøve Aftenbladets lokale bestsellarlista.

-Eg har samla inn og skreve ner gadaspråget ispedd någen små dikt og historiar, fortelle Erling.

-Eg mottok mange dialektuttrykk te nettsiå stavangerguiden.com. På bibblå leste eg den håndskrevna bogå Stavanger Bymål fra 1925 som innehållt mange ord og uttrykk. Eg tog udgangspunkt i den.

Møje action i Varmen
-Kor komme din dialekt fra?
–Eg vokste opp inni Varmen i femti- og seksti-årå, nærmare bestemt i Arbeidergadå 5 i Jammerdalen. De e dialekten herfra eg kan. Me sa eg og ikkje je, hyttå og ikkje hytten. Me kom fra Varmen, ikkje fra østre bydel eller Storhaug.

I enden av Pedersgadå, rett før Møllehauen e der et dalsøkk. Det uoffisiella navnet på denne plassen e Jammerdalen. De va to byggmestrar fra Jæren som hadde reist husene her i et jækla kjappt tempo. Resultatet blei ikkje bra, og beboarne va ikkje fornødde me jobben som blei gjort. Det blei framsatt ein del klager, men byggmestrane emigrerte te USA og ga blaffen i heile Jammerdalen. Klagingå og jamringå kan ver opphavet te navnet Jammerdalen. De e og någen som meine at navnet komme av elendige boforhold i dette strøget (Fra bogå, side 41).

-Kossen va de å voksa opp i Jammerdalen?
-Spennande! De skjedde någe heile veien og heila tiå. Me ongane i gadå va sterkt knytta te kverandre og holdt ihob. Me levde rett oppi industrien kor addle rundt oss jobba. De va og møje action! Kver tirsdag kom syddremaen. Då fekk me sidda på kjerrå hans innigjønå Pedersgadå te Diversen. Der måtte me gå av. Då va me i byen. Pedersgadå va den gangen byens stysste og viktigaste handlegada.

Så kom di så tymmde udedassane. Grønnsaksbonden, eller Potetmaen, som me kalte han kom og forbi. Heile veien skjedde de någe i gadene rondt fabrikkane. Kanskje va de ein så hadde rammla ner og skada seg? Va beddoen på vei? Hadde majå henta någen i Badassen eller på Kjelvene. Va de slossing i Banavigå? Brann på Myllehauen eller Ramslandsbjerget? De va og mange fattigfolk og møje fyddla og elendighet. Me levde her i vår egen verden og visste ikkje koss de va på Tasta eller Madla eller andre plasser langt udføre byen.

Fekk kje spela inne nei!
-Mange musikare komme fra dette området?
-Ja, her va de liv! Nurk Twins, Hanabrødrene, Odd Stangeland og mange andre komme addle fra et lide område i Jammerdalen. Rett neri Pedersgadå sto de på steintrappå og øvde og spelte.

-Koffårr komme så mange fra et lide område?
-Eg har min heilt egen teori om koffårr. Uansett kor me gjekk så hørrte me rytmane fra maskinane i fabrikkane. Kadom, kadom, kadom. Donnk datta, donnk datta. Addle rytmane satte seg fast inni håve!

Best i Badassen!
-Dine beste barndomsminner?
-Badassen! Der va de heilt enormt og fantastisk! Addle va der. Folkå fra hermetikken tog lønsjen sin der. Mor, mormor, morfar, farfar og tantar jobba addle på Stavanger Preserving. Der Prixen nå har flytta inn. Di holdt jo et lide aua me oss. Såg oss jo fra vinduet på jobben.
-Badassen? Kem brukte det ordet?
-Ijafall addle så va ongar her inne i femti- og seksti-årå.

SMS bestemme framtiå
-Kaffårr någen stavangerord tror du vil øveleva?
-Det e nok tenåringane i dag så bestemme øve språgutviklingå. Di ordå så bler tatt i brug gjønå SMS på mobilen kan komma te å øveleva.
-E der någen spesielle ord du syns ska øveleva?

Daier: -Uden di så hadde livet vært fattigare både for spebarn, ungdommar og voksne :-)
Gadå: -Ein viktige plass for oss i barndommen. Det va her det mesta skjedde, i gadå.
Gaggene: -Det va alltid kjekt å mada gaggene i Breiavatnet.
Havranakke: -Et merkeligt uttrykk som alligavel representere særpreget me stavangerdialekten.
Mellemad: -Kver gang eg hørre dette uttrykket så tenke eg på når eg va på feriekolonien Sanitas.
Rennelov: -Det va alltid liga kjekt å få fri fra skolen og renna me rattkjelken.
Snoffla: -Det har me vel addle gjort, men som regel så reise me oss og lere ittekvert.
Syddremaen: -Han va greie både han og hesten han brukte.
Vannass: -Du lå tynt ann om du hadde det i Badassen.
Varmen: Folkeligt stedsnavn på Lervig i Storhaug bydel. Mange hevde at det va gnistregnet fra Stavanger Jernstøberi som e opphavet te bydelsbegrepet Varmen.
Syddremaen: Person som henta madavfallet i gamle dager.
Vonnemaen: -Eg traff han heldigvis aldri, men eg huske eg blei redde når han blei nevnt.


Rogalands Avis 5. november 2009

NRK-Rogaland 27. oktober 2009

Stavanger Aftenblad 27. oktober 2009

Rogalands Avis 14. april 2009


Reportasjen kan også leses på nettsiden til Rogalands Avis her.


Stavanger Aftenblad 22. oktober 2008



NRK-Rogaland 13. oktober 2008

Her blir jeg intervjuet av Engwall Pahr Iversen i forbindelse med utgivelsen
av boken om Stavanger Støberi & Dok. Foto: Laila Elvik.




Rogalands Avis 8. oktober 2008


Stavanger Aftenblad 23. mars 2008
 I 1919 jobbet 700 menn ved Stavanger Støberi & Dok. Det bodde 40.000 sjeler i byen, og noen fant på å stifte et  musikkorps, som fikk navnet Stavanger Musikkorps av 1919. Dette til tross gikk byen mot trangere tider.

 Sveinung Bendiksen - Tekst

 GOD ARBEIDSPLASS: Verftet i Spilderhaugvigå, på sørsiden av Møllehaugen, var byens største arbeidsplass. Det var en tøff, men god  arbeidsplass. Her var egen sykekasse for arbeiderne og kortere arbeidstid enn andre steder. Forholdene var også lagt til rette for lærlingene, som  hadde eget lærlinghjem med plass til 35 gutter.
 - Men du all verden så mange fingre og ribbein som ble ødelagt. Skadene var mange og alvorlige, sier Erling Jensen.
 Han burde vite det. I tre-fire år har 51-åringen samlet materiale om dette verftet, som faktisk var mer enn et verft. Til høsten kommer Jensens  samlede verker om Stavanger Støberi & Dok. ut mellom to permer på Commentum forlag.
 Erling Jensen har alltid vært interessert i sjøen, båter og verft. Han seilte selv i fem år i utenriksfart som ung. Både hans far og hans bestefar var  sjømenn. På toppen av det hele arbeidet hans tippoldefar som skipsbyggmester på Stavanger Støberi & Dok i 40 år.

 PÅ LANDET: Starten på verftets historie finner vi 1851. Da anla bergenseren Carl Brun et lite mekanisk verksted og støperi på Roaldsøy. I 1854  kjøpte Brun en tomt i Spilderhaugvigen, som den gang lå utenfor bygrensen, som også Roaldsøy gjorde.
 I 1863 ble det dannet et nytt selskap som overtok verkstedet. Driften omfattet skipsarbeider og fabrikasjon av landbruksredskaper. Man støpte  også kirkeklokker, blant annet til Høle kirke. I 1871 kom den første av to tørrdokker. Den ble tatt i bruk i 1873. Seks år senere var den andre  tørrdokken klar. Pris: 140.000 kroner. En svært voksen sum den gang.
 Fram til begynnelsen på 1880-tallet drev verftet kun med reparasjoner av skip. 13. juli 1881 var en merkedag. Da gikk byggenummer 1 av  stabelen.  Det var dampskipet «Nora», eid av skipsreder Thomas S. Falck i Stavanger.

 FØRST UTE: I 1885 ble Norges første jernseilskip levert til eieren; Det Norske Misjonsselskap. Det var en tremastet bark som fikk navnet  «Paulus». Verdens første seilskip med hjelpemotor, «Reform», ble bygget ved verftet i 1893. Det var et firemastet skonnertskip.
 Verftet var altså først ute på flere områder, noe som borget for kvalitet og kompetanse. Fra 1892 bygde verftet dampmaskinene og kjelene til sine  skip. Ut over på 1920-tallet pekte pilen i feil retning for verftet. Det samme gjorde den for verftet som lå på Buøy. Der ble den siste skuta bygget i  1921. I Spilderhaugvigå holdt man ut til 1930. Da gikk det siste skipet ut fra Stavanger Støberi & Dok. Da slo man sammen to vaklende verft,  Stavanger Støberi & Dok. og Rosenberg Mekaniske Verksted, og flyttet all virksomhet til Buøy.

 SEILER ENNÅ: Fortsatt seiler tre skip som ble bygget ved Støberi & Dok. i Spilderhaugvigå. «Rogaland» kan vi daglig se ved Skagenkaien.  «Oscar II» ligger i Sandnes og «Suldal» farter på Suldalsvatnet. I alt var det 91 byggenumre ved verftet, men det ble bare bygget 88 skip der.
 Erling Jensen har trålet arkiv og bibliotek og ikke minst internett for å skaffe til veie informasjon om verftet. New York Times sitt arkiv har i så måte  vært nyttig.
 - Flere av skipene fra Støberi & Dok. gikk ned i 1. verdenskrig. De ble omtalt i New York Times, forteller Jensen.
 Blant annet har han der funnet en dramatisk historie fra 15. januar 1904 om forliset til damskipet «Snyg».
 Fortsatt ønsker han mer stoff og bilder som kan knyttes til verftet. Har man det kan man gå inn på Jensens hjemmeside: www.erlingjensen.net.
 sveinung.bendiksen@aftenbladet.no

Stavanger Aftenblad 9. mai 2005
Webmaster for Stavangerguiden
Det begynte med en bydelsportal for Storhaug. Det vil si, egentlig begynte det hele med at Erling Jensen ville
lage en nettside for å markedsføre gitarboken han har skrevet. Nå er han webmaster for Stavangerguiden.com.
Les mer her.


NRK-Rogaland 18. juli 2003
Erling Jensen
Erling har laget tekst og musikk til sangen "Deilige damer".
Han betegner sangen som "uhøytidelig rock med gamle strenger og rusten stemme".
Les mer her.

NRK-Rogaland 19. juli 2001





Til hovedsiden

Innholdet og designet på disse sidene er beskyttet i henhold til norsk lov om opphavsrett.