DS
Kong Olaf Foto: Det Stavangerske Dampskibsselskab
DS
Kong Olaf ble levert fra Stavanger Støberi & Dok
i september 1883. Skipet ble bygd i jern og fikk bygg nr. 5. Det ble
kontrahert av Det Stavangerske Dampskibsselskab, Stavanger. Skipet ble
tegnet av Stavanger
Støberi & Doks
første skipskonstruktør Elias Øsebakk.
Den 4. september 1883
heter det om prøveturen i "Vestlandsposten":
"Kong
Olaf er en ualminnelig smuk Baad, 159 Fod lang, 231/2 Fod bred, 121/2
Fod dyb fra Hoveddækket til Kjølen. Maskinen er på 90 Hestes
Kraft. Alt Innrednings- og Udstyrsarbeide er udført af vore
egne
Haandværkere og er et smukt og godt og solid Arbeide. Den er indredet
og udstyret paa Vis som den nyere Tids mest
komfortable Passagerbaade. Uden
nogen
overdreven Luxus udmærker det i hele Arbeide sig ved gjennomgaaende
Soliditet og Komfort i alle Henseende".
Kong
Olaf var et tidsmessig skip med køyplass for 30 passasjerer. Helt
svarte Kong Olaf ikke til forventningene, kullforbruket var
uberegnet stort, og farten kom ikke opp i 12 mil. Men ellers var det et
utmerket skip som Det Stavangerske Dampskibsselskab hadde grunn til å
være glad for.
Om bord på "Kong Olaf"
skjærtorsdag kveld den 29. mars 1888: "Vi
hadde begge Torungene fyr i sikte, men på grunn av mørket og den tette
snøtykken var avstanden umulig å beregne. Klokken
var halv ni om kvelden, og det blåste østlig kuling med tung sjøgang.
Jeg var selv hele tiden på broen sammen med styrmannen og losen, og vi
hadde satt utkik forut. På grunn av sikten gikk vi for halv fart i den
kurs vi mente var ytre innseilingen til Arendal, og da utkiken sa at
der var noe hvitt for bauen, slo jeg stopp i maskinen. Vi trodde det
som var observert måtte være "opstuet" is, men det viste seg å være den
indre pynten av Lille Torungen. Straks landet ble sett, slo vi full
fart akterover, men skipet hadde så mye fart at det støtte og ble ca.
en time og et kvarter med siden mot land og arbeide voldsomt i den høye
sjøgangen. Da det ble kjent at vannet trengte inn i maskinrummet, var
der et lite tilløp til panikk blant de ombordværende passasjerer, men
vi fikk sat mot i dem, og landsetningen til Torungen foregikk i god
orden.
Tilsammen hadde
vi 14 passasjerer, og etter at livbåten på le side var satt ut, fikk vi
alle vel i land. Med første båtladning fulgte kvinnene og 3 barn.
Skipet tok under dette svære overhalinger, og da det truet med å
kantre, ga jeg ordre til at alle mann skulle gå fra borde. Også denne
manøver ble utført uten større vanskeligheter, skjønt skipet arbeidet
svært. Da første-styrmannen, annen-maskinisten og jeg som de siste
skulle forlate skipet, lå det så nær land, at de et øyeblikk så ut som
at livbåten skulle bli knust mellom landet og skipet. Like etter at skipet var
forlatt, gikk det av grunnen og drev ned på Mellombåen hvor det nu står
fast".
Etter
grunnstøtningen ble skipet reparert og forlenget ved Stavanger
Støberi & Dok.
Ombyggingen som kostet rundt 55 000 kroner, ble
meget vellykket.
"Kong Olaf vil nå utvilsomt være
et av vår lands smukkeste skip", skrev avisene. Med 174 fots lengde
ville det gi plass for henimot 100 passasjerer på 1. plass, og for 2.
plass passasjerer var det et bekvemt og luftig lokale forut med
rommelig plass for 60-70 passasjerer, med særskilt damesalong. På prøveturen gjorde
skipet en fart på 12 mil.
I
1904 ble Kong Olav satt inn i hurtigruten på strekningen
Sandnes-Stavanger-Kristiania. Skipet hadde avgang fra Sandnes/Stavanger
hver onsdag og fra Kristiania hver lørdag.
I
1917 grunstøtte skipet utenfor Lervik og ble lagt opp. Det hadde fått
store bunnskader og ble først reparert etter første verdenskrig.
12.
april 1940 ble Kong Olaf rekvirert av Kriegsmarine (den tyske
marinen) som ga båten navnet Karmøy med kjennetegn
NS 35. Skipet ble benyttet som vakt- og patruljebåt.
1.
juni 1944 ble skipet utrustet som forpostbåt V 5107 og blant annet
benyttet som eskorteskip.
20.
november 1944 ble skipet senket i Korsfjorden av tyskerne ved Røttingen
Kystfort ved Os ved en feiltakelse. Vraket
av Kong Olaf ligger 3-400 meter øst for skjæret Gjengjo i
Langenuen på 140 meters dyp.
