Verksgata 
Verksgata går fra Klubbgata østover til sammenløpet av Nedre og Øvre
Banegate. I en kort periode i begynnelsen av 1700-tallet,
fra 1709-1722, lå et
salpeterverk i dette området, og dette verket ga først navn til området og deretter til
denne gaten. Navnet ble vedtatt i 1861.
Sjøhusene i Verksgata hadde direkte adkomst til sjøen helt fram til
1970-årene. Da ble det iverksatt store utfyllingsarbeider, og det ble
anlagt vei og kaianlegg foran sjøhusrekka. De fleste sjøhusene ble
reist i første halvdel av 1800-tallet og huset
flere av byens store
sildeeksportører. Seinere ble mange av dem overtatt av
hermetikkindustrien. En av byens største smørfabrikker holdt i mange år
til i Verksgata 40-42.
Handelshuset P.V. Rosenkilde & Søn hadde et verft ved
Verksgata, innenfor den nåværende Fiskepiren. Her
ble det bygd 14 store seilfartøyer i årene fra 1840 til 1875.
2011©Erling
Jensen



Innholdet
og designet på disse sidene er beskyttet i henhold til norsk
lov om opphavsrett.
E-post:
erlingpost@gmail.com
W e b d e s i g n: E r l i n
g J e n s e n
|