Gatenavn i Stavanger
Jeg har også tatt med en del navn som er i vanlig
bruk,
men som ikke formelt er vedtatt i kommunale organer. En del gamle
gatenavn som ikke lenger eksisterer, blir også presentert. Årstallet i
parentes angir tidspunktet for den kommunale "navnedåpen", men flere
navn er eldre enn det.
A.B.C. GATA (1861)
A.B.C. gata går et kort stykke nordover fra
Nytorget, deretter et stykke
østover, parallelt med Nytorget og så opp
mot Nytorget igjen. Den består altså av tre deler; A, B og C.
A.
BUDDES VEI (1964)
A. Buddes vei ligger i området opp fra den Tekniske
fagskolen i Våland bydel. Jan Adolf Budde (1811-1906) var teolog og
arbeidet som lærer i Kopervik på Karmøy.
ABELSTRAPPA
(1912)
Abelstrappa går fra Niels Abels gate og ned til
Paradisveien i Paradis. Den er oppkalt etter
matematikeren Niels Abel.
Abelstrappa
ADJUNKT HAUGLANDS GATE (1968)
ligger i Eiganes og Våland
bydel. Gata går fra Ytre Ringvei Vest i vestlig retning, dreier
deretter nord til sammenløpet av av Øvre Stokkavei/Vestre
Stokkavei/Christian Skredsvigs vei.
ADMIRAL CRUYS
GATE (1903/1918)
Admiral Cruys gate går fra krysset
Hjelmelandsgata og Avaldsnesgata i sørøstlig retning, med et avbrudd,
fram til Egersundsgata. Gata er oppkalt etter den russiske admiral
Cornelius Cruys, født i Stavanger 1655, død i St. Petersburg i 1727.
Cruys het opprinnelig Nils Olsen, men han forandret navn da han
arbeidet som tømmermann i Nederland. Der møtte han tsar Peter den Store
som tok ham med til Russland for at han skulle bygge opp den russiske
marineflåten.
ADMIRAL
HAMMERICHS VEI (1954)
Admiral
Hammerichs vei ligger like overfor Våland Kolonihager. Carl Hammerich
(1888-1945) var dansk sjøoffiser, kontreadmiral og sjef for
admiralstaben i 1940. Sammen med sin norske kone, Borghild, og andre
norgesvenner utførte han under annen verdenskrig et storstilt
hjelpearbeid for det okkuperte Norge.
ADOLPH
TIDEMANDS GATE (1964)
Adolph Tidemands gate ligger på Stokka og fikk sitt navn i 1964.
ADVOKAT
BERGS GATE (1954)
Advokat Bergs gate ligger på Eiganes og fikk sitt navn i 1954.
AGATHE
BACKER GRØNDAHLS VEI (1961)
ligger på Stokka i Eiganes og Våland bydel. Gata går fra Ytre Ringvei
Vest i nordøstlig retning, dreier nordvest til Edvard Griegs vei.
AGDERVEIEN
(1968)
ligger i Hinna bydel. Gata går fra Hordaveien i nordvestlig retning til Markveien.
AGENT
KIELLANDS GATE (1882)
ligger på Våland. Gata går fra sammenløpet av Kong Carls gate/Cort
Adelers gate/Rektor Steens gate i sørlig retning til Biskop Njåls gate.
Gata er oppkalt etter agent Gabriel Schanche Kielland (1760-1821).
AJAXPARKEN
(2011)
Parken ligger i Nykirkebakken i nærheten av St. Petri kirke.
AGNES
MOWINCKELS GATE (1971)
Agnes Mowinckels gate ligger på Auglend og fikk sitt navn i 1971.
ALEXANDER
KIELLANDS GATE (1934)
Alexander Kiellands gate ligger på Eiganes. Gaten fikk sitt navn i 1934.
ALKEVEIEN
Kvernevik. Sidevei til Kvernevik Ring. Alke,
svømmefugl som tilhører alkefamilien. Oppholder seg for det meste av
tiden på sjøen, er bare på land under rugingen. Ruger oftest i kolonier.
ALMENNINGSGATA (1861)
Almenningsgata går fra A.B.C. gata i nordøstlig
retning ned til Rosenkildealmenningen og Verksgata.
En allmenning er et sted hvor alle kan ferdes fritt. Ordet ble også
brukt om torg og åpne plasser hvor folk møttes.
Almenningsgata
ALVASTEINVEIEN
Revheim. Ligger mellom Revheimsveien og
Krossbergveien. Alvene var opprinnelig avdøde personer i den norrøne
folketroen. De holdt vanligvis til i berg, men kunne også være bosatt
under jorden. Før kristen tid ble der ofret til bergfolket (alvene).
Alvasteinen som veien har fått navn etter tyder på at denne steinen har
vært et offersted.
AMALIE
SKRAMS GATE
Amalie Skrams gate er på
Hinna. Den fikk sitt navn i 1981.
ANDASMAUET
ANNE
GRIMDALENS VEI (1968)
Anne Grimdalens vei ligger på nedre Stokka og går fra
Gustav Vigelands vei ved Ica-butikken i sørlig retning. Den fortsetter
som en sti over til en gren av Stokkabrautene. Gata er oppkalt etter
den berømte skulptøren Anna Maria Grimdalen fra Grimdalen i Telemark og
fikk sitt navn i 1968. Et eget Grimdalen-museum ble åpnet i Telemark i
1973.
ANTON
W. BRØGGERS GATE
Anton Brøggers gate i Madlamark har hatt sitt navn
siden 1970. Anton Wilhelm Brøgger (1884-1951) var professor i nordisk
arkeologi.
Han var ansatt som konservator ved Stavanger Museum i årene 1909 til
1913 og gjorde mye for å bygge opp samlingene ved museet. I tillegg har
han gitt ut en rekke bøker og skrifter om arkeologiske emner. Vikingskipshuset
på Bygdøy skyldes i høy grad hans initiativ.
ARBEIDERGATA (1882)
Arbeidergata går fra Kjelvene i nordvestlig retning mot Øvre Banegate.
I dette strøket bodde det hovedsaklig arbeidere ved reperbanene,
vervene, sjøhusene og dokkene.
ARKEOLOGIVEIEN
Gosen. Ligger mellom Sophus Buggesgate og Magnus
Olsensgate. Etter de arkeologiske funn i bygda, kanskje spesielt
jernaldergården.
ARMAUER HANSENS
VEI (1954)
Armauer Hansens vei ligger i Våland bydel.
Gerhard Henrik Armauer Hansen (1841 – 1912) var lege og naturforsker.
Han er mannen som med primitivt mikroskop og få hjelpemidler oppdaget
leprabasillen.
ASBJØRN
KLOSTERS GATE (1903)
ASTRIDS GATE
Madlamark Sidegate til
Kong Haraldsgate. Var gift med
kong Tryggve Olavson, hun var datter av Eirik Bjodarskalle fra
Obrestad. Etter at kong Tryggve falt kom hun seg i hemmelighet unna med
alt det løsøre hun fikk med seg. Fosterfaren hennes, Torolv Luseskjegg
fulgte og støttet henne under flukten. Under flukten fødte hun en sønn
som hun kalte Olav etter farfaren. Sønnen ble siden Olav Tryggvarson.
Astrid ble gift med en rik vikværing som het Lodin etter at han hadde
kjøpt henne fri fra fangenskap. Astridsgate kan også være oppkalt etter
søster til Olav Tryggvarson som ble gift med Erling Skjalgson fra Sola.
ASYLGATA (1861)
går fra Pedersbakken i
nordlig retning til
Hospitalgata. Gata er oppkalt etter Stavanger Asyl, populært kalt Petri
asyl, et daghjem for barn, som ble opprettet av Stavanger Byselskap i
1844. Det første asylet lå i Asylgata 10 fram til 1898. Da endret det
navn til St. Petri Børneasyl og flyttet til Lyder Sagens gate 9. I Asylgata lå det
for øvrig flere religiøse forsamlingslokaler på
1800-tallet. Disse er senere blitt revet for å gi
plass til de nye
blokkene mot Klubbgata. Ordet "asyl" betyr et tilfluktssted, en trygg
plass.
AUBEHAGEN
Sunde. Sidegate til Tassabekken. Ifølge Gunnar
Skadberg har Aubehagen fått sitt navn etter nedstrandbuen Ola Olsen som
via husmannsplassen Aubøhagen på Aubø i Sternarøy slo seg ned på Sunde
i begynnelsen av 1800-tallet
og der fikk navnet Aubøen som siden ble forkortet
til Auben.
AVALDSNESGATA (1903)
Avaldsnesgata går fra Niels Abels gate ved Paradis
i nordøstlig retning
til Lervigsveien. Den krysser Erfjordsgata med trappegang.
Avaldsnesgata er en av de lengste gatene i Storhaug
bydel. Den skjærer
Storhaug i to fra Paradis til Lervig. Oppkalt etter Avaldsnes på
Karmøy. Avaldsnes var en gammel kongsgård og var tidligere en egen
kommune.
BADEHUSGATA
(1882)
Badehusgata går fra Verven, i nordøstlig retning
langs Badedammen til Ramslandsberget.
Den er oppkalt etter et badehus
som lå i Banavigå fram til 1850-årene. Senere ble det satt opp nytt
badehus noe lenger øst i Strømsteinen.
BAKGATA
(1882)
går fra Grensesteinsgata/kulverten ved Haugesundsgata
i østlig retning mot Arbeidergata. Navnet har den antakelig fått fordi
den er en trang, mindre gate som ligger mellom to breiere, nemlig
Pedersgata og Øvre Banegate.
BAKERGATA
(1861)
BAKKEGATA (1861)
BANAVIGÅ
ligger mellom Bekhuskaien og Strømsteinen. Navnet
kommer av den store reperbanen som lå her på 1800-tallet.
BANEVIGSGATA
(1882)
går fra Nedre Banegate i nordlig retning til
Badehusgata og Badedammen. I gamle dager ble
gata også kalt Breiagadå.
BERGELANDSGATA
(1861)
Bergelandsgata går fra Nytorget ved St.
Petri kirke
mot sør til Birkelandsgata. Bergelandsgata var kjent for alle
bedehusene sine. I en lang periode het gata Bergjelandsgata,
sannsynligvis på grunn av den lokale dialektvarianten "bergjet".
BERGELANDSTUNNELEN
(1989)
går fra Verksgata til Bergelandsbrua, Jernbanelokket
og Kannikgata. Riksvei 509 går gjennom tunnelen.
BERGGYLTSTIEN
(2004)
Gaten ligger på Skeie, Hundvåg.
BERGLJOTS GATE
Madlamark. Sidegate til Bjørnfarmannsgate. Datter av
Håkon jarl, gift med Einar Tambarskjelve. Harald Hardrådes menn tok
livet av både Einar og sønnen Eindride ca. 1050. Birgitta egget
bymennene i Nidaros til hevn og Harald rømte fra byen.
BERGSMAUET
Det berget gaten har sitt navn etter, er for en stor
del sprengt bort i forbindelse med utretting og utvidelse av Nedre
Strandgate. Som det går fram av følgende gamle beskrivelse, har
dette
berget gjennom århundrene vært et atskillig mer fremtredende trekk i
bybildet enn det er i dag: "Fra
Nedre Strandgate slynger sig i sydvestlig Retning under
mangehaande Forhold en smal Gade, Smug eller Stræde. Den løber
nedenfor, ovenfor og ved et stærkt fremtrædende Bjergstykke, og sees
hidtil opført under det kun lidet bestemmende og i sig selv ubekvemme
Navn: Gaden til Bjerget." Et karakteristisk trekk ved berget
var det sprøytehus som sto lett
synlig oppe på toppen i mange år.
BERNHARD
HANSSONS GATE (1909)
Bernhard
Hanssons gate ligger på Våland, og dette gatenavnet ble vedtatt i 1909.
BIRGITTAS GATE
Madlamark. Sidegate til Madlamarkveien.
BIRKELANDSGATA (1898)
er fortsettelsen av Bergelandsgata i sørøstlig
retning hvor den smelter sammen med Lyder Sagens gate. Oppkalt etter
Peter Hersleb Graah Birkeland (1822-1913) som var prest i Frue menighet
i perioden 1848-1858. Han gjorde en betydelig innsats for å få
bygget
Vår Frue kirke (Hetland kirke).
Birkeland tok også initiativ til at Hetlandsmarken, som besto av
ukultivert lyngmark, ble stykket opp til mindre eiendommer for
nydyrking og boligreisning. Birkeland ble senere biskop i Bergen.
BJERKREIMSGATA
(1903/1909)
Bjerkreimsgata går fra Søilandsgata sørover mot
kolonihagene i Rosendal. Oppkalt etter Bjerkreim i Dalane.
BJØRN FARMANNS
GATE
Madlamark. Sidegate til Madlamarkveien. Kjøpmann
Bjørn Farmann var sønn av Harald Hårfagre. Han ble av faren satt til
underkonge på østlandet, han residerte på kongsgården Sem i Vestfold.
Ifølge historien ble han drept av sin bror, Erik Blodøks etter en
krangel der Bjørn nektet å utbetale skatter og avgifter til broren. Han
døde omkring år 900, gjennom sin sønn Gudrød ble han stamfar til Olav
den hellige.
BJØRNSTJERNE BJØRNSONS GATE (1954)
Tjensvollskråningen. Gata
går fra Henrik Ibsens gate i sørøstlig retning til Ullandhaugveien.
Gata fikk navnet i 1954, da også rekkehusene her ble oppført av
Stavanger Boligbyggerlag.
BJAALANDSGATA
(1971)
Bjaalandsgata går fra Bekkefaret kirke og østover mot
Hillevåg. Gaten er kalt opp til minne om polfareren Olav Bjaaland
(1873-1961) fra
Morgedal i Telemark.
BLANCAS GATE
Madlamark. Sidegate til Madlamarkveien. Dronning
Blanca av Namur (ca. 1315-1363) var gift med kong Magnus Erikson.
Sommeren 1334 dro den 18 årige kongen med stort følge på frierferd til
Namur i Belgia der hans valg falt på den jevnaldrene prinsesse Blanca.
Han utstyrte henne fyrstelig og året etter kom den unge bruden til
Norden, bryllupet sto høsten 1335. I morgengave fikk den unge
dronningen i Norge store landområder og et slott. Blanca skal ha vært
både vakker, klok og elskverdig. I 1339 fikk hun sin første sønn Erik
som ble svensk konge, men han døde før faren. Året etter fikk hun sønn
nummer to som ble Norges konge Håkon IV. Etter Eriks død bosatte hun
seg fast i Norge og residerte på Tønsbergshus der hun døde kort tid
etter sønnen Håkons bryllup med Margreta Valdemarsdatter av Danmark.
BLIDENSOLSTREDET
På flere av tomtene i gaten har det stått
bolighus siden 1700-tallet. De små bygningene her
nede var de ytterste langs Vågens strandside til ut på 1800-tallet.
Som forbindelseslinje mellom sjøen og Blidensol (Øvre Strandgate 112)
har her vært en vei eller sti allerede på 1600-tallet.
Iallfall er forbindelseslinjen tatt med på U.F. Aagaards kart over Stavangers gateløp i 1726. Pga.
at det eldre kildematerialet er vanskelig tilgjengelig, er det for
tiden ikke mulig å foreta sikre dateringer på bolighus på Straen
før 1767. Gården Blidensol som gaten har navn etter, ble sannsynligvis
oppført i perioden 1720-1745. Den tilhørte familien Smith, en av de
rikeste og driftigste kjøpmannsfamilier i Stavanger på den tiden. De
fleste hus både i Blidensolstredet, Mellomstraen, Klausegaten og ytre
del av Øvre Strandgate er bygget på tomter som først ble leiet, og
senere kjøpt av Blidensols eiere.
BLÅSKJELLVEIEN (1968)
Hundvåg bydel. Gata som ligger på Skeie går fra Muslingveien i
nordøstlig retning og ender blindt. Gata fikk navnet sitt i 1968 og er
bebygd med eneboliger.
BLÅTOPPVEIEN (1969)
Hillevåg bydel. Gata som ligger på Kristianslyst går fra Timoteiveien i nordvestlig retning til Finntoppveien.
BOKTRYKKER DREYERS GATE (1960)
Boktrykker Dreyers gate går fra Emmausveien i
nordøstlig retning til Søilandsgata. Den er populært kalt
Breivigsveien. Gata ble oppkalt etter boktrykkerfamilien Dreyer som
eide et landområde
her. Boktrykker Paul T. Dreyer Grafiske Anstalt i 1846. Sønnen Jacob
(1861-1952) bygde opp bedriften til å bli en av de ledende grafiske
bedrifter i landet. Dreyer holdt til i et stort bedriftsbygg i
Bergelandsgata fram til 1970-årene. Da trykkeriet kom i vansker, kjøpte
mange vanlige stavangerfolk aksjer
for å redde bedriften. Virksomheten ble likevel avviklet i 1982, etter
en mislykket nysatsing på Grødem i Randaberg.
BOLETTE
WIESES GATE
Bolette Wieses gate går fra Avaldsnesgata i sørøstlig retning, forbi Nylund
skole, til Nedstrandsgata. Den er oppkalt etter Bolette Sofie Wiese
(1822-1913) som sammen med søsteren Johanne opprettet en ansett
pikeskole som først holdt til i Nedre Strandgate og seinere i Laugmannsgata
7. Skolen eksisterte fra 1856 og fram til 1899. Bolette Wiese var
skolens ledende kraft i 40 år, helt til 1896. Hun skal ha vært en
sjelden pedagogisk begavelse. Da hun gikk av, fikk hun overrakt en
diger sølvskål fylt med 4500 kroner i gull, som var samlet inn blant
tidligere, og sannsynligvis takknemlige elever. Søsteren Johanne
overtok styreansvaret de siste årene. Da skolen ble lagt ned i 1899,
fortsatte de fleste elevene på Storms skole og Frøknene Rings skole.
BRATTEBERGGATA
(1861)
går fra Øvre Banegate sørover til Høgsfjordgata. Gata
stiger oppover på bratt berg, derav navnet. Stykket fra Øvre Banegate
til Pedersgata ble kalt Siffersbakken i gamle dager.
BREIBAKKEN
(1861)
går fra Kongsgata oppover mot Tårngata ved
Hetland kirke. Den nye veien
opp bakken var forholdsvis brei etter
datidens forhold.
BREIGATEN
Breigaten ble anlagt etter bybrannen i 1860. Navnet
forteller oss at anleggelsen av denne gaten var et bevisst forsøk på å
unngå en liknende katastrofe som den byen nettopp hadde vært gjennom.
Til daglig skulle gaten gi godt rom til en stadig travlere ferdsel, men
det bakenforliggende motivet, om at gaten skulle avskjære ilden fra å
spre seg med samme rasende hastighet som den grusomme natten i mars
1860, var det nok det viktigste ved denne nye anleggelsen.
BREIVIGSVEIEN
er et gammelt, uoffisielt navn på nåværende
Boktrykker Dreyers gate.
BREIVIKSVEIEN (2002)
Storhaug bydel. Gata som ligger i Lervig går fra Ryfylkegata i sørøstlig retning til Søilands gate. Navnet ble vedtatt i 2002.
BRYGGERIVEIEN (2004)
Bryggeriveien starter ved Forusbeen og går i en ring
rundt Ringnes Tou bryggeri.
BRYNHILDSGATE
Madlamark.
BRØDREGATA (1882)
går fra Asylgata og opp til Kongsteinsgata. Gata er
oppkalt etter brødrevennene eller "Herrnhuterne", en religiøs menighet
som vokste fram i byen i 1820-årene. Brødremenighetens forsamlingshus
lå i Asylgata 6, populært kalt Duesalen etter forstanderen, Stephan Due.
BRØNNGATA (1861)
Eiganes og Våland bydel. Gata går fra Haugvaldstads gate i sørvestlig
retning til Holbergs gate. Navnet som ble vedtatt i 1861 er etter en
brannbrønn som lå i gata.
BUEGATA
(1925)
går fra Fisterveien i nordøstlig retning til
Karlsminnegata. Gata går i en bue, noe som sikkert er årsaken til
navnet.
BUSENESET
Sunde. Ligger mellom Revheimsveien og Skredbakka.
Skjul for folk som ventet på skyssbåt. Kan også komme av den brede båt
typen ”busse” som ble benyttet i middelalderen.
BYBRUA
BYGGSTIEN
Revheim. Ligger i området som har navn knyttet til
jordbruket, i dette tilfelle kornsorten bygg.
BØKKERSMAUET
BAADEGATA (1861)
Sentrum. Går fra Nedre Holmegate i nordlig retning. Gateløpet ble
anlagt etter bybrannen i 1860. Navnet er oppkalt etter skipper og
handelsborger Hans Jacob Baade.
CEDERBERGHS
GATE (1918)
Cederberghs gate går fra Asbjørn
Klosters gate i
sørøstlig retning til Storhaug Allè. Gata er oppkalt etter malermester
og kjøpmann Andreas Cederbergh (1792-1858). Cederbergh var en allsidig
herremann. Han var "tracteur" og drev gjestgiveri og skjenkestue ved
Arneageren. Her ble det fremført skuespill og arrangert politiske
møter. Dessuten overtok Cederbergh den store, rødmalte reperbanen
i
Strømsteinen. Han var stortingsrepresentant fra Stavanger i 1830-årene,
og han var også aktiv i kommunalpolitikken.
CHRISTIAN
LOUS LANGES PLASS (2011)
Ligger på plassen mellom Rosenkildetorget og Torget/Tusenårsstedet.
CLENG PEERSONS VEI (1954)
Cleng Peersons vei ligger omtrent midt på
Vålandstoppen mot Sentralsykehuset.
DALABREKKÅ
(1937)
Dalabrekkå går fra Østre Ring opp til
Dalaneveien. Stigningen er ganske bratt, derav navnet "brekkå". Ei
brekka er et dialektuttrykk for en bratt skråning.
DALANEVEIEN
(1937)
går fra Hellandsveien sørover i en bue rundt Varden på Storhaug.
Veien er oppkalt etter distriktet Dalane i Sør-Rogaland.
DIGRANESVEIEN
(1960)
går fra Rosenli i østlig retning mot Gandsfjorden.
DJUPADALSHAGEN (2004)
Ligger i byggefeltet vest for Revheimsveien med
innkjørsel fra Bråde.
DJUPADALSKROKEN
Sunde. Ligger mellom Olsokhagen og Revheimsberget.
DJUPADALSTUNET (2004)
Ligger i byggefeltet vest for Revheimsveien med
innkjørsel fra Bråde.
DJUPADALSVEIEN (2004)
Ligger i byggefeltet vest for Revheimsveien med
innkjørsel fra Bråde.
DOKKGATA
(1882)
går fra Pedersgata i nordvestlig retning til sjøen i
Svankevigå. Navnet er knyttet til den dokken som ble bygd av Stavanger
Støberi & Dok i siste halvdel på 1800-tallet.
DOKKSMAUET
(1882)
går fra Støperigata i nordøstlig retning mot
Spilderhaugvigå. Smauet går langs den gamle dokken til Stavanger
Støberi & Dok.
DONEVIKTSIEN
Sunde. Sidevei til Kvernevik Ring. Viken der en hører
drønnet (doningen) fra havet.
DONEVIKSTRAEN
Sunde. Ligger mellom Kvernevik Ring og Mjugbakken.
DONEVIKVEIEN
Sunde, sidevei til Donevikstraen.
DORYBAKKEN (1970)
Hundvåg bydel. Gata som ligger på Austbø går fra Hundvåg Ring Øst i
østlig retning og ender som tursti mot friområdet ved Dragaberget. Gata
fikk navnet i 1970.
DR. EYES GATE
lå nedenfor St. Petri kirke, der
kjøpesenteret
Stavanger Storsenter (Arkaden) ligger nå. Doktoren har fått en ny vei
på Tjensvoll oppkalt etter seg, -som plaster på såret :-)
DRONNING MAUDS GATE
Madlamark. Ligger mellom Åsta Kongsmorgate og
Astridsgate. Charlotte Mary Victoria 1869-1938. Norges Dronning fra
1905. Yngste datter av Edvard VII av Storbritannia og Irland, og
Dronning Alexandra av Danmark. I 1896 ble hun gift med Prins Carl av
Danmark, som senere ble Kong Håkon VII av Norge. Hun døde i England og
båren ble ført til Norge. Det var den første kongelige begravelsen på
norsk grunn siden 1380.
DUGANE
Sunde. Sidevei til Duganeveien. Betyr oppdyrket myr.
DUGANEKROKEN
Sunde. Sidevei til Duganeveien.
DUGANEVEIEN
Sunde. Sidevei til Kvernevik Ring.
DYVEKES GATE
Madlamark. Sidegate til Jernalderveien. Datter av
Sigbrit Willumsdatter. Traff Kongen i Bergen ca. 1507 og fulgte ham til
Oslo hvor Kongen lot bygge et hus til henne. Fulgte siden med til
Danmark hvor hun fikk bolig på Hvidøve og siden i en gård på Amager
torv. Hun døde etter sigende av forgiftede kirsebær som hun fikk av
Torben Oxe. Da Torben tilstod at han hadde strebet etter Dyvekes gunst
lot Kongen ham dømmes og henrettes. Dyveke skal være begravd i
Helsingør.
EGELANDSVEIEN
(1960)
Egelandsveien går
fra Emmausveien i nordøstlig retning opp til Egeland, høydedraget over
Breivig. Den er oppkalt etter gården Egeland som lå her.
EGERSUNDSGATA
går fra
Pølsesvingen i Paradis til i østlig retning til
Nymansveien. Gata er
oppkalt etter Egersund.
EKREHAUGEN
Sunde. Ligger mellom Revheimsveien og Ekrehøgda. Eng
som tidligere har vært åker.
EKREHØGDA
Sunde. Ligger mellom Sundeveien og Ekrestien.
EKRESTIEN
Sunde. Ligger mellom Revheimsveien og Ekrehøgda.
EKRESTUBBEN
Sunde. Sidevei til Revheimsveien.
ELLISIVS GATE
Madlamark. Sidevei til Grytingsgate.
EMMAUSVEIEN
(1903)
går fra Nymansveien i østlig retning til Rosenli.
Veien er oppkalt etter eiendommen Emmaus som presten Lars Oftedal
kjøpte til sitt barnehjem.
ENDRE DAHLS GATE
(1918)
går fra Storhaug Allè i østlig retning til
Cederberghs gate. Gata er oppkalt etter kjøpmann og malermester Endre
Dahl (1816-1885), en kjent kveker i Stavanger. Dahl var også
veiinspektør, gårdbruker og medlem i bystyret. Han var medstifter i
Stavanger Andelsmeieri (1874) og Stavanger Dyrebeskyttelse (1876). I
Dahls hus i Hospitalgata 12 hadde kvekerne sin møtesal fra 1852 og helt
frem til 1957. Endre Dahl hadde et landsted på eiendommen "Myren", hvor
Alders Hvile ligger nå. Her hadde han en usedvanlig vakker og velstelt
hage.
ENGVEIEN
Madlamark. Sidevei til Bjørnfarmannsgt.
ERFJORDSGATA
(1909)
Erfjordsgata går fra Taugata i sørøstlig retning, med
avbrudd, til Trafikkgata. Oppkalt etter Erfjord i Ryfylke. Endring:
Erfjordgata er delt i to. Nordre
del omnummereres, og den søndre del får eget navn: Nærbøgata.
ERICHSTRUPS GATE
(1882)
Går fra Bergelandsgata østover til krysset
Hjelmelandsgata og Saudagata. Gata er oppkalt etter Jens Erichstrup
(1775-1826), amtmann i Stavanger i 1825. Han møtte på riksforsamlingen
på Eidsvold i 1814 fra Lister amt. Erichstrup var også
stortingsrepresentant i 1818, i 1821-22 og i 1824. Erichstrups gate 14
var opprinnelig bolig for soknepresten i St. Petri menighet.
Seinere kjøpte skipsreder og konsul Sigval Bergesen bygget. Det ble
påbegynt og ominnredet, og det ble deretter overtatt av sønnen, Sigval
Bergesen d.y. Han hadde i mange år stavangerkontoret til rederiet her.
ERNST ASKILDSENS
GATE
Madlamark. Ligger mellom N. Frafjordsgate og
Hognesgate. Ernst Askildsen (1921-1945) fra Stavanger var 22 år da han
kom med i motstandsarbeidet under krigen. Han og Magne Bakka hadde en
satte opp en sender på øya ”Jerusalem” i Lutsivatnet, her sendte og
mottok de opplysninger av stor betydning for de allierte. Våren 1945
ble senderen peilet inn av tyskerne og den 4. april ble de omringet av
280 mann. Etter intens skuddveksling ble Askildsen skutt mens Bakka ble
tatt til fange. Året etter reiste hans kamerater en bauta over ham ved
Lutsivatnet.
EVENTYRBRÅTET
(2004)
Eventyrbråtet ligger mellom Auglendsveien og
Ullandhaugveien.
FASANVEIEN
Madlakrossen. Ligger mellom Hubroveien og Stareveien.
Fasan er en underfamilie av hønsefuglene, den hører sammen med Kalkuner
og påfugler. Fasaner utmerker seg ved den lange kileformede halen.
FIGGJOGATA
(1903)
Figgjogata går fra Asbjørn Klosters gate i
sørvestlig retning til Hjelmelandsgata. Den er oppkalt etter Figgjo ved
Ålgård. Før var det vanlig å si "Figgensgate".
FINKLASMAUET
(1927)
Finklasmauet åler seg smalt mellom Breigata og Øvre Holmegate, og fikk
sitt navn i 1927. Likevel skulle det gå over 75 år før skiltet kom opp.
Finkel Jakob Tobiassen ble født i 1817 på Egeland i Lyngdal
prestegjeld. Han ble sjømann, men kom på et eller annet tidspunkt til
Stavanger. I 1821 ble det født ei jente i Stavanger som fikk navnet
Kirsten Olene
Petersdatter, og hun ble gift med Finkel, trolig første halvdel av
1840-årene. For i 1845 fikk de sitt førte barn, en sønn. De fikk til
sammen seks barn. De bodde i et av husene som var bygd opp igjen på
Bakken etter den store bybrannen i 1860. Huset rommet fire husstander
med til sammen 19 personer. Navnet Finkel var veldig vanlig i Lyngdal.
FISTERVEIEN
(1934)
går fra Søren Berners vei i sørøstlig retning til
Jelsagata. Den er oppkalt etter Fister i Ryfylke.
FJELDEHAGEN
Sunde. Sidevei til Olsokveien. Navn etter Fjelde som
hadde garden sin her.
FJELLSMAUET
(1893)
går fra Normannsgata rett inn i en bratt fjellskrent
som fører opp til Kyviksmarkå, den gamle klokkergården i Hetland.
FJELLSTØLTUNET
Fjellstøltunet går i en ring mellom Fagerstølveien og
Fjellstølveien.
FJELLSTØLVEIEN
Fjellstølveien går fra Nystølveien og mot vest,
svinger sørover parallelt med Gamle Randabergveien og ender blindt.
FOREN
Madla. Foren kommer av myr eller våtlendt område,
gjerne krysset av et vad eller en sti/vei. Ordet foren kommer av ford
som er laget av verbet fera i betydningen føre over, sette over.
FORKLEIVA
Madlamark. Ligger mellom Madlaveien og Skjalgsgate.
FRIHEIM
Krossberg.
FRODES GATE
Madlamark. Sidegate til Klovsteinsveien. Navn på
flere konger i dansk sagnhistorie. Mest kjent er Leirekongene Fred
Frode og Frode Fredegode av Skjoldunge ætten. Frode Fredegode var sløv
i ungdommen, men ble vekket til dåd av nordmannen Eirik Målspake.
FRUE TERASSE (1918)
Frue Terrasse går fra Paradisveien, med et avbrudd,
til krysset
Hjelmelandsgata og Egersundsgata. Den er oppkalt etter Frue sokn, som
var det gamle navnet på Hetland sokn. Tidligere var det Mariakirken,
som lå ved siden av Stavanger Domkirke, som var soknekirke. Derav
kommer navnet Vår Frue. Mariakirken ble senere rådstue, men ble revet i
1883.
GAMLE DUSAVIKVEIEN
Ligger i Dusavik.
GAMLE MADLAVEIEN (2010)
Del av Madlaveien.
GAMLE PRESTEVEIEN (2004)
Gamle Prestveien starter ved Øvre Sjøveien, svinger
rundt seg selv og ender blindt.
GAMLE RYTTERSTIEN (2004)
Ligger i byggefeltet vest for Revheimsveien med
innkjørsel fra Bråde.
GITLESMAUET (1882)
Gitlesmauet går fra Pedersgata 96-98 nedover til
Øvre Banegate. Den skal være oppkalt etter Gitle husvasker, en gammel
mann som bodde her i 1870-årene.
GJERDEBAKKEN (2008)
Ligger på Tasta.
GJERDESBERGET
Øvre Madla. Tverrvei til Madlatuå. Inngjerdet berg.
GJERDESTIEN
Madlasandnes. Sidevei til Madlasandnes.
GJERDETUNET (2008)
Går parallelt med Gjerdeveien på Tasta.
GJERDEVEIEN
Ligger på Tasta.
GJERDESVOLLEN
Madlasandnes. Sidevei til Madlasandnes.
GJESDALSGATA
(1909)
går fra Emmausveien 16 nordover til Krossgata. Gata
er oppkalt etter Gjesdal kommune.
Gjesdalsgata
GJØSTEINS GATE
(2004)
Gaten ligger mellom Eiganesveien og Klinkenberggata
og var tidligere en del av Oscars gate.
GODALSTUNET
(1994)
ligger mellom Dalaneveien og Østre Ring.
GODALSVEIEN
(1937)
går fra Østre Ring i sørøstlig retning, skjærer
Dalaneveien og ender opp mot Varden.
GOSENBAKKEN
Gosen. Sidevei til Gosenstien. Navn etter boplassen
Jakob og hans familie fikk tildelt ved Nilen i Egypt, ifølge
bibelhistorien.
GOSENHAUGEN
Gosen.
GOSENKROKEN
Gosen. Sidevei til Kristine Bonneviesvei.
GOSENLUND
Sidevei til Madlamarkveien.
GOSENMYRÅ
Ligger mellom Kristine Bonneviesvei og
Madlamarkveien.
GOSENSTIEN
Ligger mellom Madlamarkveien og Grannes Terrasse.
GOSENSTUBBEN
Sidevei til Madlamarkveien.
GRENADERVEIEN
Øvre Madla. Har tilknytting til Madlaleiren. Grenader
var opprinnelig særlig utvalgte fotfolk som skulle kaste håndgranater,
det gikk senere over til å betegne infanteri-elitesoldater i sin
alminnelighet.
GRENSESTEINSGATA (1861)
går fra
Kjelvene ved Nedre Dalgate i nordvestlig retning til Pedersgata, hvor
den avbrytes av kulverten over Haugesundsgata.
GRINDAGADÅ
var det gamle navnet til en del av Hospitalgata på
1800-tallet. Det skyldes at det var en grind på ei bru over
Skolebekken. Dette var nærmest en "byport" i sin tid. Folk som bodde
her, ble omtalt som "de som bodde ved grindå".
GRYTINGSGATE
Madlakrossen. Sidevei til Madlaveien. Kong Grytting
kjempet mot Kong Harald og Guttorm i Orkdal og tapte. Kong Grytting ble
tatt til fange og det meste av hans hær ble drept. Han gikk da i
Haralds tjeneste og svor ham troskaps eden. Hele Orkdøla fylket ble
lagt under kong Harald.
GRYTINGSKROKEN
Madlamark. Sidevei til Grytingsgate.
GRYTINGSTIEN
Madlamark Ligger mellom Grytingsgate og Rappveien.
GRÅGÅSVEIEN
Kvernevik. Sidevei til Lomvikroken. Grågåsa tilhører
gåseslekten, den ruger i Norge langs kysten fra Stavanger til
Porsangerfjorden. Den holder vesentlig til på øyer og holmer.
Vingespenn 41-48 cm. Vårtrekket er fra mars til mai, høsttrekket fra
september til oktober. Under trekket flyr de i v-formasjon.
GUDRØDS GATE
Madlamark. Navn på to av Harald Hårfagres sønner. Den
ene sønn av Harald Hårfagre og Dronning Gyda. Den andre sønn av Harald
Hårfagre og finnekvinnen Snefrid, som ble oppfostret av skalden Tjodolf
av Kvin. Han druknet utenfor Jæren.
GULNEBBVEIEN
Kvernevik. Ligger mellom Alkeveien og Isfuglveien.
GUNNHILDS GATE
Madlamark. Ligger mellom Madlaveien og
Bjørnfarmannsgate.
GYDAS GATE
Madlamark. Ligger mellom Grytingsgate og Rappveien.
Gyda skal i følge sagaen være en datter av kong Eirik på Hordaland. Hun
ble oppfostret hos en mektig bonde i Valdres. Den unge kong Harald
(Hårfagre) fridde til henne og hun skal ha svart at hun bare ville
gifte seg med ham dersom han la under seg hele Norge. Sagnet sier at
det var det som fikk Harald til å samle Norge til et rike.
HAKLANGS GATE
Madlamark. Tore Haklang var sønn av kong Kjotve den
rike fra Agder. Navnet Haklang fikk han da han hadde så lang kjake. Han
var en stor berserk, han falt i slaget i Hafrsfjord.
HALVDAN SVARTES GATE
Madlamark. Ligger mellom Åsta Kongsmorsgate og
Engveien. Den første kongen av den norske Ynglingeætten som kan sies å
tilhøre historien. Han må ha vært født i første tredjedel av det 9
århundre. Han utvidet sitt Vestfoldrike langt oppover bygdene på
Østlandet. Han var opphavet til Eidsivating loven. I følge sagaen var
han far til Harald Hårfagre. Det er mange motstridene opplysninger om
Halvdan Svarte, men de fleste er enige i at han kjørte gjennom isen på
Randsfjorden og druknet.
HALVSMAUET
Halvsmauet gikk fra Nytorget mot brødregata.
HANS
EGEDES GATE (1957)
Hans Egedes gate er en sidegate til Hjalmar Johansens
gate, til høyre opp mot Auglend skole. Gaten fikk sitt navn i 1957.
HARALD HÅRFAGRES GATE (1882)
går fra Kjelvene, skjærer Spilderhauggata og
Pedersgata og går ned til Nedre Banegate. Oppkalt etter kongen som
samlet Norge til et rike, Harald Hårfagre (ca.
860 - 940).
HARALDSKROKEN
Madlamark. Sidegate til Kong Haraldsgate.
HARPUNVEIEN (1980)
ligger på Husabø i Hundvåg bydel. Gata går fra Ulsnesveien i nordøstlig
retning, ender blindt, med gangvei til Vestalis vei.
HAUGESUNDSGATA
(1909)
går fra Verven i sørøstlig retning mot Steinhagen og
Trafikkgata. Deler av Haugesundsgata ble opparbeidet av folk som ble
sysselsatt gjennom det såkalte "Borgerlånet" i 1935. Gata er oppkalt
etter Haugesund.
HAUGVALDSTADS
GATE (1882)
går fra Tidegeielen i nordvestlig retning til Rosenberggata. Gaten er
oppkalt etter haugianeren John Rasmussen Haugvaldstad (1770-1850).
HAUKELIGATA (1898)
går fra Støperigata til Lyder Sagens gate.
Haukeligata er avbrutt ved Ryfylkegata og Haugesundsgata, og mellom
Nedstrandsgata og Storhaugveien. Den er oppkalt etter Haukelifjell som
ligger mellom Røldal og Telemark.
HAVNERINGEN (1970)
Gateløpet går fra rundkjøringen ved Bergelandstunnelen i
østlig
retning til tunnelen under Pedersgata. Navnet Havneringen ble slettet
av gatenavnutvalget i 2009.
HAVRESTIEN
Revheim. Ligger mellom Ragbakken og Ragveien. Ligger i området som har
navn i forbindelse med jordbruket, i dette tilfelle etter kornsorten
havre.
HAVØRNBRAUTENE
Kvernevik. Sidevei til Ørnaberget. Havørn kan oppnå et vingespenn på
2,4 m. Den er nesten utryddet over store deler av Europa og finnes bare
i større antall på den skandinaviske halvøy, i Finland og Russland.
HEGREVEIEN
Kvernevik. Sidevei til Alkeveien. Tilhører
storkefamiliens orden. Den holder til ved myrlendt terreng ved vann og
sjø. Største utbredelse i Norge er på vestlandet. Er funnet rugende opp
til Tjøtta.
HEILOVEIEN
Kvernevik. Sidevei til Alkeveien. Heiloen er på
størrelse med en liten due og tilhører vaderne. Ruger på fjellet i
Sør-Norge og på lavlandet fra Trøndelag og nordover. På Jæren har eller
hadde vi jærheiloen som var til forveksling lik den vanlige heiloen.
HELLELANDSVEIEN
(1937)
går fra Egersundsgata sørover til Dalaneveien. Veien
er oppkalt etter Helleland i Ryfylke.
HELMER HANSSENS
GATE (1951)
Helmer Hansen er den siste av mennene i Roald
Amundsens følge til Sydpolen. Gata ligger på høyde med Ullandhaug
skole, men ikke på samme side av
motorveien som skolen.
HENRIK IBSENS
GATE (1954)
Henrik Ibsens gate ligger i
Tjensvollskråningen. Navnet ble vedtatt i 1954. Henrik Ibsen var født i
1828. Han var en banebryter for det moderne
drama. Han hadde en suveren evne til å fange inn en menneskeskjebne i
noen få replikker og gi skikkelsene liv på scenen. I 1851 ble han
ansatt som regissør ved Det norske Theater i Bergen, og
fortsatte som teatermann i hovedstaden noen år før han dro utenlands,
der han med korte avbrudd bodde de neste 27 år. Blant de første
historiske dramaene han skrev var ”Fru Inger til
Østeraad” og ”Hærmenderne paa Helgeland”. Siden fulgte det
samfunnssatiriske verket ”Kjærlighedens Komedie” og en lang rekke
dramaer. Mange av dem vakte voldsom debatt, blant andre "et dukkehjem".
”Brand” og Peer Gynt” ble hans største scenesuksesser. Henrik Ibsen
døde i 1906.
HERLAUGSBAKKEN
Madlamark. Sidevei til Madlamarkveien. Nord i
Namdalen var der to brødre som var konger, Herlaug og Hrollaug. Da kong
Harald kom med en hær mot dem lot kong Herlaug seg begrave i en stor
haug , Hrollaug ga seg selv jarlsnavn og møtte kong Harald og ga ham
hele sitt rike og gikk i hans tjeneste. Det kan også være en av mågene
til Harald Hårfagre, sønn til Håkon Ladejarl som falt i slaget mot kong
Solve Klove.
HESTNESSTRANDA
Hestnesstranda ligger på Hestnes og går fra
Hestnesveien retning sørvest mot stranden.
HETLANDSGATA (1861)
HESKESTADVEIEN (1941/1947)
går fra Dalaneveien i sørlig retning. Veien er
oppkalt etter Heskestad i Dalane.
HESTAMARKÅ
er et gammelt navn på det som nå er Sven Oftedals
plass. Her kunne tilreisende sette hestene sine fra seg i forbindelse
med besøk på Hetland prestegård eller ved torghandel og markeder i byen.
HESTNESSTRANDA
(2004)
Veien ligger
på Hestnes og går fra Hestnesveien retning sørvest mot stranden.
HESTNESVEIEN
Revheim. Sidevei til Regimentveien. Neset der hestene
beitet.
HIDLEGATA (1925)
Går fra Emmausveien sørover mot Åkragata. Oppkalt etter øya Hidle i
Ryfylke.
HIMALAYA
Himalaya var tidligere en populær betegnelse på
høydedraget som omsluttes av Jelsagata og Fisterveien.
HJALMAR JOHANSENS
GATE (1954)
Hjalmar Johansens gate går på nord-og nordøst siden
for Ullandhaug skole og er oppkalt etter polfareren Fredrik Hjalmar
Johansen (1867-1913).
HJELMELANDSGATA
(1937)
Går fra Erichstrups gate i sørøstlig retning mot
Dalaneveien. Den er oppkalt etter Hjelmeland i Ryfylke.
HOGNES GATE
Madlamark. Tverrgate til Klovsteinsveien. Hogne var sønn av Øysteined
den mektige. Han la under seg hele Hedmark Toten og Hadeland. Et annet
sagn var om kong Hodne, far til Hild som ble bortført av Hedin
Hjarrandason. Kong Hodne fulgte etter dem og det kom til kamp som varer
evig. Hver dag sloss flokkene og dreper hverandre og hver natt går
Hogne på slagmarken og vekker dem til ny strid. Dette kalles
Hjardninges kampen.
HOMPEBAKKEN
Var et folkelig navn på Figgjogata fra krysset ved
Admiral Cruys gate og ned til Hjelmelandsgata.
HORJEGATA (1957)
Går fra Åkragata parallelt nord for Nordre
Ramsvigsvei. Den er oppkalt etter den lille, ubebodde øya Horje i
Hidlefjorden. Før var det vanlig å skremme ungene med at "lensmaen på
Horje" ville komme og ta dem hvis de var ulydige.
HOSPITALGATA
(1950)
Går ned fra Laugmannsgata, krysser Klubbgata og går
opp til krysset mellom Nytorget og Bergelandsgata. Den er
oppkalt etter
Hospitalet, en sosial institusjon som ble opprettet her i 1270-årene av
kong Magnus og biskop Thorgils. En tidligere betegnelse på deler av
gateløpet var Grindagadå.
HOTTAVIKHAGEN
Sunde. Sidevei til Hottavikstraen. Der en ropte (hotta) til hverandre
etter båtskyss.
HOTTAVIKSTRAEN
Sunde. Sidevei til Buseneset.
HUBROVEIEN
Madlakrossen. Sidegate til Revheimsveien. Hubro er av
ugleslekten, kalles også Bergugle. Vingespenn på 42-50 cm. Lever mest
av smågnagere og ekorn.
HUSTUFTENE
Madlamark. Sidegate til Jernalderveien.
HØGSFJORDGATA (1909)
Høgsfjordgata
går fra Bratteberggata forbi St. Johannes kirke til
Suldalsgata. Gata er
oppkalt etter Høgsfjorden.
HØKKERGATA
(1861)
Går fra Nedre Dalgate, skjærer Pedersgata og går ned
til Verksgata.
Den er oppkalt etter høkeryrket, et annet navn for
kjøpmann. I Stavanger ble denne betegnelsen uttalt som høkker eller
hykkar.
HØLEVEIEN
(1937)
Går fra sammenløpet av Admiral Cruys gate og
Egersundsgata i nordøstlig retning mot Jelsagata. Den er oppkalt etter
Høle ved Høgsfjorden.
HÅBAKKEN
Madlamark. Ligger
mellom Kong Haraldsgate og
Skjalgsgate.
HAAKON SHETELIGS GATE
Madlamark. Sidegate til
Sophus Buggesgate. 1877-1955.
Norsk arkeolog og museumsmann født i Oslo. Utga sammen med andre
diverse historiske tidsskrifter og bøker om norsk arkeologi, historie
og kulturhistorie. Ble i 1952 utnevnt til æres doktor ved universitetet
i Reykjavik.
HÅHAMMARBRAUTENE
Madlasandnes. Sidevei
til Madlasandnes. Den høge
hammaren, det høge berget.
HÅHAMMERLEITE
Sidevei til
Madlasandnes.
IDSEGATA (1925)
Idsegata går i sørlig retning fra Buegata til
Nedstrandsgata. Gata er oppkalt etter øya Idse i Strand kommune.
ISFUGLVEIEN
Kvernevik. Sidevei til Alkeveien. Isfugl er en egen
familie av råkefugler, har reir som regel i huler i steile
jordskråninger. Er litt større enn en spurv. Lever av småfisk som den
stupdykker etter. Forekommer i perioder på sørlandet og vestlandet.
ISLANDSGATA (1925)
Islandsgata går fra Krossgata vestover til
Obrestadgata. Gata er oppkalt etter Island.
JAN
PETERSENS GATE
Madlamark. Sidegate til Jernalderveien. 1887-1967.
Jan Greve Thaulow født i Trondheim. Direktør for Stavanger museum fra
1923 til1958. Har gitt ut en rekke betydelige arbeider over arkeologi
og historie, bl.a. Gamle gårdsanlegg i Rogaland. Han var også meget
opptatt av vikingtiden, skrev doktoravhandling om norske vikingsverd.
JELSAGATA (1898)
går fra Vår Frues plass i sørøstlig retning til
Fisterveien og Nymansveien. Den er oppkalt etter Jelsa i Ryfylke.
Jelsagata 49 er et bemerkelsesverdig murbygg i jugendstil. Det ble
oppført i 1910 og er tegnet av arkitekt Knud Øgreid.
Jelsagata
JERNALDERVEIEN
Madlamark. Sidevei til Madlamarkveien. Navn etter
jernalderfunnene i nærheten.
JOHANNESGATA
(1909)
går fra Suldalsgata til Erfjordsgata. I 1884 ble
Petri menighet delt i to, og Johannes menighet ble opprettet. Fra gammelt av hadde vi
navnene St. Hans volden og St. Hans bekken i dette området. St.
Hans er
en variant av Johannes. Dermed var det naturlig å kalle den nye
menigheten opp etter apostelen Johannes. Berentsens
reperbane lå kloss
inntil dette gateløpet helt fram til slutten av første verdenskrig.
JONSOKVEIEN
Sør Sunde. Sidevei til Olsokveien. Kirkelig høytids
dag den 24. juni til minne om Johannes døpers fødsel, nattegudstjeneste
før jonsok dag.
JORENHOLMSGATA
(1861)
lå ved Jorenholmen.
JÆRGATA (1898)
Jærgata går fra Vikedalsgata i nordøstlig
retning, med et avbrudd mellom Jelsagata og Storhaugveien, til
Høgsfjordgata. Den er oppkalt etter Jæren.
JØTULVEIEN
Madlastø/Hestnes. Sidevei til Vikingveien. Jøtul
eller Jutul er i nordisk folketro og mytologi et vesen med
menneskeskikkelse, men med overmenneskelig størrelse og kraft. De
kvinnelige jøtuler kaltes gyger. Jøtulene tålte ikke dagslys og ble til
stein hvis solen skinte på dem.
KAISEGATA (1861)
Kaisegata går fra Pedersgata til Øvre Banegate.
Gata har fått navnet sitt etter skipsbyggermester Knud Johannes Kaisen
(1809-1902). Han bygde sin første båt bare 19 år gammel. Kaisen var en
særdeles dyktig båtbygger, og han var en velstående mann. Men han var
snill og naiv og lot seg utnytte av grådige spekulanter. Han mistet
formuen sin og døde på fattigkirkegården.
Likevel fikk han oppleve å få en
gate oppkalt etter seg mens han levde.
KARELEN
Karelen var et navn som i en periode fra slutten av
1930-årene ble brukt om krysset Nymansveien og Trafikkgata. I hele
mellomkrigstiden var dette et vanlig treffsted for ungdommer og
arbeidsledige. Karelen er en del av Finland som ble annektert av
Sovjetunionen i 1939. Mange kommunister i bydelen kom da i et dilemma;
- skulle de forsvare nabofolket i Finland eller den nye,
"arbeiderstaten" Sovjetunionen? Diskusjonene bølget visstnok særlig
sterkt på hjørnet av Nymansveien og Trafikkgata.
KARI LOFTHUS GATE
Kari Lofthus gate
ligger på Hinna. Kari Lofthus ble født i 1868 på Lofthus i Suldal. Det
ordet som går på folkemunne, er ”snill”. Kari var kristen og blir
ennå betegnet som en god person. Den populære damen var lærerinne på
fulltid ved Jåtten skole fra 1907
til 1927. På småskolen underviste hun barn fra 1. til 3. klasse. Før
den tid jobbet hun på Kvaleberg skole.
KARIKROKEN
Sidevei til Madlasandnes.
KARISTØ
Sidevei til Madlasandnes.
KARLSMINNEGATA
(1893)
Karlsminnegata går fra Hetlandskirken og
Kyviksmarka
i sørøstlig retning til Buegata. Gata er oppkalt etter Carls Minde, en
eiendom som en av Carl Petter Nymans sønner bygde
på vestsiden av
Nymansveien, der hvor St. Johannes barnehage ligger i dag.
KIELLANDSTIEN
Hafrsfjord. Sidevei til Skytterlagsveien. Etter
Alexander Kielland som en tid drev Malde Teglverk (var kanskje mest
kjent for sitt forfatterskap).
KIRKEBAKKEN
(1882)
går fra Bergelandsgata til Hetlandskirken. Det er
trappeoppgang til Kongsteinsgata. Navnet er satt fordi
bakken fører opp
til kirken.
KIRKEGÅRDSVEIEN
(1908)
går fra Lagårdsveien til Paradisveien, tvers gjennom
Lagård gravlund.
KIRKESTIEN
(1964)
går fra Kongsteinsgata til Langgata. Navnet har
tilknytning til at dette var en ferdselsvei opp til Vår Frues kirke
(Hetland kirke). I dag kan vi si at den også leder til tre andre
kirker, nemlig Metodistkirken, Domkirken og St.
Petri kirke.
KJELVENE er også navnet på en gate som går fra
Bratteberggata/Høgsfjordgata.
KJOTVES GATE
Madlamark. Sidevei til Sulkesgate. Kjotve den rike,
konge på Agder, far til Tore Haklang. I det store slaget i Hafrsfjord
der kong Harald seiret og kong Eirik, kong Sulke og broren Sote jarl
falt ble også Kong Kjotve slått. Han klarte å flykte opp på en holme,
der det var lettere å forsvare seg, derfra flyktet han med resten av
hæren, noen med skip, resten over Jæren.
KJØPMANN
SCHANCHE JONASENS GATE (1965)
Kjøpmann Schanche Jonasens gate ligger i
Schancheholen, og har hatt sitt navn siden 1965. Gabriel Schanche
Jonasen var født i 1791 på Skeiane i Høyland. Han var
kjøpmann i Stavanger og bodde på Skagen. Kona hans, Maria (datter av Ole
Gabrielsen) kom fra den store
Ullandhauggården, som ved farens død ble delt mellom tre søsken. Marias
to brødre fikk hver sin Ullandhauggård, mens hun arvet Holen, som
eiendommen het. Schanche Jonasen dyrket opp den store utmarken som
hørte til Holen,
slik at gården til slutt kunne fø om lag 30 kyr og fire hester. Han
bygde også et stort vakkert hus ved Mosvatnet, men dette huset brant
senere ned. Gården ble solgt og utparsellert, og fra 1934 ble navnet
Holen
forandret til Schancheholen. Hol var et alminnelig uttrykk på Jæren for
en lav haug. Gabriel Schanche Jonasen døde i 1885.
KLAUSEGATEN
Før 1830-årene var det ikke noe gateløp her. Men på
få år skjøt nye boliger opp i skråningen fra sjøen og på Blidensols
marker, først på festetomter, siden som frikjøpt grunn. Gaten ble på 1800-tallet
kalt Blidensolgaden, men pga.
forvekslingen med Blidensolstredet fikk den i 1861 offisielt sitt
nåværende navn "efter et Personnavn fra Stedet". Det var skipper og
handelsborger Hans Christian Clausen fra
Schlesvig-Holstein, som eide og bodde i Klausegaten 1 fra 1809 til
1843, som ga gaten navn.
KLOVSTEINVEIEN
Madlamark. Sidevei til Madlamarkveien. Har antakelig
navnet etter en stor kløyvd stein som ifølge Arne Birkedal lå omkring
der Hognesgata krysser Klovsteinveien. Steinen ble ifølge Rasmus Madla
sprengt da noen ungdommer hadde fått "utlevert" noe sprengstoff etter
tyskerne, Jonas Birkedal var en av dem som var med.
KLUBBGATA
(1918)
Klubbgata går fra Kongsgata til Verksgata. Den
ble anlagt så sent som i 1914. Men det siste stykket fram til
Jorenholmen ble regulert på slutten av 1950-årene. Det eldste stykket
ble også omtalt som "Klubbhavegaten". Gata er oppkalt etter "Det
Stavangerske Klubselskab" som holdt til i et stort trehus her fram til
1915.
KLUNGLANDSVEIEN
(1961)
Klunglandsveien er en liten sidegate nord for
Egersundsgata.
KNUD HOLMS GATE
(1882)
Knud Holms gate går inn av Olavskleiven ved Atlantic
Hall. Navnet har
gata hatt siden 1882. Knud Knudsen Holm var født i 1728. Han var fra
Stavanger og var
skipstømmermann av yrke. Han bodde på Valberget, i den tiden en uveisom
klippe. Han sprengte seg en trygg vei gjennom denne klippen på egen
bekostning. I 1771 festet han to løkker av den store Egenesmarken. Den
ene av disse lå i området der Stavanger Klubselskabs hus ligger i dag.
KNUD KNUDSENS VEI (1987)
Knud Knudsens vei ligger på Mariero. Den går fra Nesflåtvveien i
nordlig retning tilBreiflåtveien. Les mer om Knud Knudsen her.
KNUD SØRNES VEI
(1985)
går fra enden av Nymansveien østover mot sjøen. Den
er oppkalt etter Knud Sørnes (1835-1918). Han het egentlig Knud
Steinskog og kom fra Dirdalstraktene. I 1861 kjøpte han den nordlige
delen av gården Asser stykket. Dette området ble kalt Sørnes, og
familien tok gårdsnavnet som familienavn. På Sørnes ble det særlig
satset på blomster og grønnsaker. Knud fikk kallenavnet "Nebe-Knud".
Det er fortsatt gartnerivirksomhet her.
KOMPANI
LINGES VEI
Nedre Madla. Ligger mellom Regimentveien og
Revheimsveien. Martin Jensen Linge 1894-1941 født i Nordal var
skuespiller og offiser. Befalskolen i 1915, fenrik i 1918, ulønnet
løytnant i 1925, kaptein i 1940. Deltok som kompanisjef i krigen i
Norge, ble såret og evakuert fra Åndalsnes sammen med britiske tropper.
Organiserte i England en spesialavdeling, "Norwegian Independent
Company" populært kaldt Kompani Linge. Han falt i et tokt mot Måløy i
desember 1941.
KONG HARALDS
GATE
Madlamark. Tverrgate til Madlamarkveien. Kong Harald
(Hårfagre) ca. 860-940, sønn av Halvdan Svarte og Ragnhild
(Sigurdsdatter). Kong Harald blir regnet som grunnleggeren av
Kongeriket Norge etter slaget i Hafrsfjord.
KONG OSCARS
GATE (2004)
Gaten ligger mellom Henrik Steffens gate og
Stokkaveien og var tidligere en del av Oscars gate.
KONGSGATA
(1861)
går fra Klubbgata til Lagårdsveien. Før i tiden var
dette en del av Lagårdsveien. Carl Lous sier i sin "Cicerone" fra 1868
at -"dens nye Navn, Kongsgaden, kommer neppe nogensinde i Hævd".
KONGSTEINSGATA
(1861)
KONGSTEINSSMAUET
(1882)
går fra Kongsteingata 15-17 i vestlig retning.
Kongsteinssmauet
KOPARVIKSGATA
(1909)
går sørover fra Søilandsgata til Emmausveien. Den er
oppkalt etter Kopervik på Karmøy.
KORNSTIEN
Revheim. Sidevei til Plogveien. Ligger i området som
har navn etter jordbruket.
KORPORALSTUBBEN
Øvre Madla. Sidevei til Sersjantsvingen. Har fått navnet i tilknytting
til militærleiren på Madla. Korporal er den laveste befalsgrad i hær og
flyvåpen.
KORTEGATA
(1898)
går fra Lyder Sagens gate til Birkelandsgata. Det
overrasker vel ingen at gata er forholdsvis kort.
KRISTINE
BONNEVIES VEI
Ligger i Gosen. Sidevei til Madlamarkveien. Kristine
Elisabeth Heuch 1872-1948. hun ble professor i zoologi i 1912 som
landets først kvinnelige professor. I 1946 ble hun Ridder av St. Olavs
orden.
KRONPRINSESSE
MARTHAS GATE (1972)
Ligger i Madlamark, og dette navnet ble vedtatt i
1972. Sidegate til Åsta
Kongsmorsgate. Märtha Sofia Lovisa Dagmar Thyra
(1901-1954) var opprinnelig prinsesse
av Sverige. Hun giftet seg i 1929 med sin fetter, daværende kronprins
Olav av Norge. I 1940 reiste hun med sine barn til USA, der hun etter
invitasjon fra president Roosevelt bodde under hele krigen. I
krigsårene foretok hun mange reiser og var en utmerket talskvinne for
Norges sak. Som dronning Sonja var også kronprinsesse Märtha sosialt
interessert. I juni 1945 vendte hun tilbake til Oslo sammen med kong
Haakon og sine
tre barn.
KROSSBERGVEIEN
Krossberg/Sunde. Ligger mellom Revheimsveien og Friheim. Har navnet
etter et gammelt kors fra vikingtiden som sto på en høyde ikke langt
fra Hålandsvatnet. Korset er ødelagt og fjernet, noen rester skal være
på Stavanger museum. Madla historielag sto bak reisningen av et nytt
kors som ble reist der en antok at det gamle sto.
KROSSBERGKROKEN
Sidevei til Krossbergveien.
KROSSGATA
(1909)
Krossgata går fra Midjord stadion med enkelte avbrudd
fram til Ryfylkegata.
Den har et buktet løp, og mange har trodd at gata
fikk navnet fordi den går i -"kross og kragje". Men det er mer
sannsynlig at gata er oppkalt etter det gamle gårdsbruket, Krossen, som
tidligere lå i dette området. Gårdshuset har i dag adressen Taljegata
34. Endring: Krossgata er delt i tre separate
løp, som nå får flg. navn: Krossgata, Islandsgata og Midjordgata.
KRYKKJEVEIEN
Kvernevik tverrvei til Svartbakveien. Krykkja er av
måkeslekten på størrelse med en due. Vingespenn 30-33 cm. Holder mest
til i nordlige enger, lever av fisk og andre små
sjødyr som krill. Ruger i fuglefjell ut mot havet. Den største kolonien
var i Porsangerfjorden.
KVERNEVIK
Kvernevik. Har navnet etter
kverna som stod ved bekken som kom fra
Hålandsvatnet.
KVERNEVIK RING
Ligger mellom Revheimsveien
og Kverneviksveien.
KVERNEVIKSVEIEN
Ligger mellom Revheimsveien
og Randaberg.
KVITSØYGATA
(1903)
Kvitsøygata går fra Johannesgata i nordøstlig retning mot Lervigsveien.
Den er oppkalt etter Kvitsøy.
KYVIKSVEIEN
(1941/47)
går fra toppen av Store Skippergate til
Karlsminnegata. Oppkalt etter Knud Kyvik (1828-1916) som virket som
lærer ved Hetland skole og klokker i Hetland kirke i mange år,
fram
til 1908. Han var visstnok også en fremragende kirkesanger.
LANGGATA
Langgata går fra Fisketorget og Fiskepiren
oppover og
sørover til Saudagata. Gata var forholdsvis lang, derfor fikk den dette
navnet.
LARSOKVEIEN
Sør Sunde. Sidevei til Syftesokveien. Har fått navnet
etter den katolske helgenen St. Laurentius som levde omkring år 250
etter Kristus.
LAUGMANNSGATA
LEIF DIETRICHSONS
GATE (1956)
Leif Dietrichsonsgate ligger ved høyblokkene på
Saksemarka.
LERVIG
er en liten vestvendt sidegate til Lervigsveien.
LERVIGSTUNET
er parken som ligger mellom Avaldsnesgata,
Kvitsøygata og Ryfylkegata.
LERVIGSVEIEN
(1903)
går fra Avaldsnesgata til Ryfylkegata.
LINDØYGATA (1925)
Lindøygata går fra Nymansveien
i østlig retning til Hidlegata. Gata er oppkalt etter Lindøy, som
ligger ute i fjorden mellom Vassøy og Hellesøy.
LITLE
SKIPPERGATE (1861)
går
fra Pedersgata ned til Verksgata. Navnet har sitt opphav i
skipperyrket. I tidligere tider bodde det både seilskuteskippere og
sildeskippere i dette strøket. De som førte skip i utenriksfart hadde
særlig høg status. De markerte gjerne sin posisjon i forhold til
sildeskippere med å gå i flosshatt og med silkeskjerf.
LOMVIVEIEN
Kvernevik. Sidevei til Lomvikroken. Lomvi er av
alkefamilien, litt større enn en alke. Vingespenn ca 20 cm. Ruger i
store kolonier i fuglefjell, lever av fisk, krepsdyr og muslinger.
LOMVIKROKEN
Sidevei til Kvernevik Ring.
LONGEBAKKE
Gimle. Sidevei til Ragbakken.
LUNDEBAKKEN (2004)
Lundebakken.
Gaten ligger på Lundsneset, Hundvåg
LUNDESVINGENE
(2004)
Gaten ligger på Lundsneset, Hundvåg.
LYDER
SAGENS GATE (1903)
går fra Vaisenhusgata i sørlig retning til
Avaldsnesgata. Den er oppkalt etter Lyder Christian Sagen (1777-1850),
forfatter og skolemann fra Bergen. Lyder Sagen kom til å spille en
betydelig rolle i Bergens kulturliv. Rektor Mandius Berntsen skriver at-"denne
meget skattede
ungdommens opdrager - gjorde sig fortjent som støtte og forsyn for alle
unge menn som i en eller annen retning røbet talent".
LYSEFJORDGATA (1898)
går fra den nordøstlige enden av Saudagata sørøstover
til Buegata. Den er oppkalt etter Lysefjorden.
LØVDAHLS GATE
Løvdahls gate har sitt navn etter tollkasserer Ole
Løvdahl (1782-1851). Å være tollkasserer kvalifiserte ikke i seg selv
til å få en gate oppkalt etter seg, men Ole Løvdahl etterlot seg et
høyt antall legater og det var dette som gjorde at man fant det riktig
å kalle en av Vestre platås sentrale gateløp opp etter tollkassereren.
Løvdahl som var fra Lyngdal, var nemlig en meget rik mann. Han giftet
seg aldri, men bodde sammen med sin husholderske på eiendommen Nedre
Strandgate 25 som mange i dag forbinder med tidligere
”Skjenkestuen” (I dag heter stedet Gnu). Da Løvdahl
døde i 1851 ble han begravet på Lagård gravlund sammen
med sin kjære
husholderske.
LØWOLDS GATE
Oluf Andres Løwold (1747-1836) er opphavsmannen til
Løwolds gate. Løwold var byfogd i Stavanger fra 1792-1828. I tillegg
til å være byfogd var han også dommer, notarius
publicus, politimester og skifteforvalter. I sin tid var Løwold den
udiskutable ledende utøver av den lokale administrasjonen.
MADLAFOREN
Ligger mellom Madlaveien og Stokken. Navneforsker
Magnus Olsen mener at navnet har sin opprinnelse i et indueuropisk
språk fra bronsealderen. Tolkingen er usikker men har trolig med
muld/moll å gjøre, kan ha sammenheng med moreneryggen som skjærer
gjennom gården. De eldste skriftformene, Mollum fra 1298, Mallar fra
1347, Malla fra 1355. Malde kom i 1610. Navnet Madla finnes også i
India, Bangladesh og i Dhaka.
MADLAFORKROKEN
Sidevei til Madlaforen.
MADLALIA
Sidevei til Madlaveien.
MADLALIA TERRASSE
Sidevei til Madlalia.
MADLALIBRÅTET
Sidevei til Madlamarkleitet.
MADLAMARKLEITET
Sidevei til Madlamarkveien.
MADLAMARKVEIEN
Madlamark. Ligger mellom Madlaveien og Gosen.
MADLASTØ
Øvre Madla. Sidevei til Regimentveien. Madlastønå er
et tradisjonsrikt navn som er knyttet til ferdselen som her gikk ned
til stønå hvor en kunne få skyss over Hafrsfjord.
MADLASANDNES
Ligger mellom Regimentveien og Madlasandnes.
MADLASTOKKEN
Ligger mellom Madlaveien og Madlaforen.
MADLATUÅ
Ligger mellom Madlasandnes og Gjerdesberget.
MADLAVEIEN
Går fra Stavanger til Grannes.
MADLAVOLLKROKEN
Sidevei til Madlavollveien.
MADLAVOLLVEIEN
Ligger mellom Jernalderveien og Skjalgsgata.
MAGNUS OLSENS GATE
Madlamark. Tverrgate til Arkeologveien. Magnus
Bernhard 1878-1963, norsk filolog født i Arendal. Amanuensis ved
Universitetsbiblioteket 1899, cand. mag. med innstilling 1903,
universitetsstipendiat 1904. Professor i gammelnorsk og islandsk språk
og litteratur. Var elev av Sophus Bugge. Oversetter av gamle og nye
runer.
MALTHAUGBRAUTENE
Sør Sunde. Sidevei til Syftesokkbakken. Navnet tyder
på at der har vært dyrket malt eller korn der.
MALTHAUGKROKEN
Sidevei til Syftesokkbakken.
MALTHAUGSTUBBEN
Sidevei til Malthaugsvingen.
MALTHAUGSVINGEN
Ligger mellom Tasabekken og Syftesokkbakken.
MARGRETES GATE
Margretes gate ligger i Madlamark, og dette
gatenavnet ble vedtatt i 1972. Sidegate
til Rappveien. Margrete
Valdemarsdatter (1353-1412) var dronning av Norge, Sverige og Danmark
og grunnlegger av Kalmarunionen. Hun
ble senere kalt Fredkolla (fredskvinne).
MELLOMGATA
(1882)
Mellomgata går fra St. Hansgata til Bøkkersmauet,
parallelt mellom de to hovedgatene Pedersgata og Verksgata.
MELLOMSTRAEN
Gaten fikk sitt navn i 1861. Den ender i
Blidensolstredet i nord og Bergsmauet i sør. Tidligere gikk den under
"det ubekvemme navn: Øvre Strandens Nygade". Før 1831 var her åpen
mark, men så skjøt det på 5-6 år nye boliger i
været på de ledige arealer, og et nytt gateløp ble dannet. Mellomstraen
representerer med sin brolegning og sine "gasslykter" og
flere restaurerte boliger 1960-årenes første fase i utviklingen av
konkrete rehabiliteringsarbeider i Stavanger.
Mellomstraen
MICHAEL
BERENTSENS GATE (1918)
går fra Asbjørn Klosters gate til
Avaldsnesgata. Gata
er oppkalt etter skipsreder Michael Berentsen (1812-1903), som også
hadde store eiendommer på Storhaug. Berentsen
opprettet i 1904 et legat
for "verdig trengende". Boligen hans, "Michael Berentsens Minde", har
nå adresse Asbjørn
Klosters gate 15.
MIDTRE
DALGATE (1861)
går fra Kongsteinsgata i østlig retning til
Tårngata.
Alle de tre dalgatene har sammenheng med den gamle "St. Pedersdalen"
eller "Persdalen".
Midtre Dalgate
MIKKELSMESSVEIEN (1966)
Sør Sunde/Revheim. Sidevei til Djupedalskroken. Har
navnet etter erkeengelen Mikael, Han var en av de fremste av den
katolske kirkens himmelske åndevesener.
MIMARUDLÅ
Sør Sunde. Sidevei til Revheimsveien. "Midmorgen",
når sola står over denne rullesteinshaugen var det tid for frokost.
MISJONSMARKA (2008)
Området hvor Misjonshøgskolen ligger.
MISJONSVEIEN (1925)
Går fra Stokkaveien til sammenløpet av Solandsbakken og Randabergveien.
MJUGBAKKEN
Nord Sunde. Sidevei til Mjughøyden. Avledet av "njug", fjelltopp.
MJUGHAUG TERRASSE
Sidevei til Donevikstraen.
MJUGHAUGKROKEN
Sidevei til Kvernevik Ring.
MJUGHAUGLIA
Sidevei til Mjughaug Terrasse.
MJUGHØYDEN
Ligger mellom Kvernevikveien og Traneveien.
MOLKEHOLEN
Madlakrossen. Sidevei til Madlamarkveien. Holen gl.
n. en rund høyde. Amdal hadde gård der og de melket kyrne på en liten
forhøyning bak fjøset, derav navnet Molkeholen.
MØLDALSVEIEN
Madla. Ligger mellom Revheimsveien og Ragbakken. Navn
etter kvernene som sto her.
MÅKEBERGET
Kvernevik.
Sidevei til Kvernevik Ring. I Norge er følgende åtte måkearter kjent:
Dvergmåke, Hettemåke, Fiskemåke, Gråmåke, Sildemåke, Svartbakk, Blåmåke
og Grønnlandsmåke. Følgende slekter er kjent i Norge: Sabinemåker,
Rosenmåker, Måker, Krykkjer og Ismåker.
MÅKEVEIEN
Tverrvei til Svartbakveien.
2011©Erling Jensen
Kilder:
John G. Johnsen og
Gunnar M. Roalkvam: Storhaug Bydelsleksikon, Mesi Forlag as 2001.
Hans Eyvind Næss: Gamle Stavanger, Foreningen Gamle Stavanger 1998.
Stavanger
byleksikon. 2008. Wigerstrand Forlag, Stavanger.
Stavanger
kommune - gatenavnutvalget.
Madla historielag.
Gatenavn
N - Å
Innholdet
og designet på disse sidene er beskyttet i henhold til norsk
lov om opphavsrett.
E-post:
erlingpost@gmail.com
W e b d e s i g n: E r l i n
g J e n s e n
