Navnet
Østervåg er nevnt i skriftlige kilder fra 1600-tallet,
så også dette
området hører til blant de eldste i Stavanger. Gata
har navnet sitt etter Østre Våg, som var betegnelsen på sjøstrekningen
mellom Kjeringholmen og
Jorenholmen. I dag går Østervåg fra Lars Oftedals plass i nordlig
retning til Nedre Holmegate.
En
stor brann 28. mai 1716 la nesten hele Østervåg i aske, 89 hus brant
ned. Det kan også nevnes at halvparten eller flere av husene hadde
torvtak. Etter brannen ble det på bytinget bestemt at visse tiltak
skulle settes
i verk for "skadelig ildebrand at præcavere, som nu Gud bedre
dissverre en part af byen er overgaaen". Et av disse tiltak
var å kontrollere skorsteiner og ildsteder, og der det fantes "brøstfeldighet",
måtte dette utbedres før ildstedet kunne brukes. Også plassene hvor "halm,
høø, lyng, torf eller andet saadant" ble oppbevart, skulle
etterses.
12 borgere ble utpekt til å foreta denne kontrollen, og de gikk fra hus
til hus for å se til at alt var i orden. Der feil og mangler ble
funnet,
kom de så tilbake etter et par uker for å se om manglene var utbedret.
Der ble ført lister over dem som var "mutvillige og
forsømmelige i at reparere sine ildsteder". Da
gjenoppbyggingen av Østervåg skulle starte, var det ønskelig å foreta
en viss regulering, men det ble gjort oppmerksom på at "Pladsen
i Østervog tillader iche at noget stort skillerom kand være mellem
husene". Likevel ble det bestemt å bygge almenninger der det
hadde vært ubebygd grunn og der hvor det hadde vært små kornåkre.
13.
mars 1860 brant det igjen i Østervåg. Først etter ca. ni timers
forløp
maktet brannmannskapene å stoppe ildens herjinger. Branngrensen gikk
gjennom Salvagergata, oppover mot Valberget og
endte ved Skagen
38.
Til og med på andre siden av Vågen fikk man føling med gnistregnet.
Rundt 250 av byens 1300 bygninger strøk med, og 2000 av de 14 000
menneskene som bodde i byen den gangen, ble husville.
Østervåg
var en havn med mye trafikk. Handelen med bøndene var i mange år
konsentrert her. Før kaianlegget ble bygd, lå her tett i tett av
fiskebåter, hardangerjekter, losjifartøy og små østersjøfarere. Alt i
1787 var det blitt murt opp steinkar rundt et skjær, senere to, til
bruk for akterfortøyning av fartøyer. På Stenkaret lå det støtt og
stadig båter til kjølhaling.
Fra
båtene
var det kort vei opp til skjenkestedene,
og dem var det ikke få av.
Rimelig vettuge kom de inn i disse små og mørke lokalene, men gikk
dessverre derfra med langt mindre kritisk sans til egne handlinger, og
bybildet ble deretter. Skriking og skråling, slossing og truing, blod,
tårer og "tenders gnidsel" ble ofte det sørgelige
resultatet av besøkene i de mange brennevinsjappene.
Reformasjonsbispenes
(superintendenes) brygge lå også her og het Bispebrygga. Statuen
av Cornelius Cruys står i dag omtrent der hvor kaikanten på Bispebrygga
lå.
I
1937-38 ble Marnburgs seks etasjers nybygg oppført i
Østervåg 7,
og dette var
Stavangers første varemagasin av helt moderne type. Bygningen er vernet.
