Den Kombinerede Indretning
Tekst: Erling Jensen
Den Kombinerede Indretning i Stavanger ble åpnet i 1845 og besto av sykehus, sinnsykeasyl, tvangsarbeidsanstalt, fattighus, vaskehus og vaktmesterbolig. I tillegg var det et likhus samt
forvaringsavdeling for et stort antall prostituerte.
Anstalten var plassert like ved St. Petri kirke, der hvor det gamle hospitalet fra 1272 lå. Her var
plassert syke og gamle fattige, småforbrytere, prostituerte, tiggere, alkoholikere og sinnsyke.
Den Kombinerede Indretning hadde lange røtter. Det startet i 1270–1271 da biskop Torgils forela for Kong Magnus Lagabøter en plan om å bygge et almissehus (et hospital) øst ved St. Peters kirke for å kunne legge inn fattige syke heller enn at de som skulle bæres syke og elendige, til dels nesten døde, på legd fra gård til gård i byen. Dette forteller oss at det fantes et system for å ta vare på syke og fattige allerede tidligere - et legdsystem som vi har hatt her i landet til inn i vårt århundre. Kong
Magnus la husene til sin odelskirke, St. Peters kirke, og biskopen overførte jordegods til opprettholdelse av stiftelsen. Dette var begynnelsen til hospitalet i byen, som lå der hvor Stavanger Storsenter ligger i dag, avgrenset mot syd av Hospitalgata. De noenlunde velbeslåtte syke ble den gang behandlet og pleiet hjemme.
Hele artikkelen kan leses i e-boken Helter i hvitt som ble utgitt i 2024.
