Leketøyfabrikken Teddybjørn AS

Dukke fra dukkefabrikken. Foto: Norsk barnemuseum.
Dukke fra dukkefabrikken. Foto: Norsk barnemuseum.

Tekst: Erling Jensen
I 1953 startet Ingvald Heggheim og hans kone Inger Johanne produksjon av teddybjørner og andre dyr i teddystoff i Skudeneshavn. Nest etter Stavangerfirmaet Åsmund S. Lærdal ble Teddybjørn AS en av landets største plastdukke- og teddybjørn-produsenter.

Inger Johanne jobbet ved Den Norske Dukkefabrikk i Drøbak før hun giftet seg med Ingvald og flyttet til Skudeneshavn. Produksjonen foregikk i deres eget kjøkken. Her sydde de teddybjørner til venner og kjente. En grosserer fra Haugesund fikk se teddybjørnene. Han tilbød å skaffe øyne og stoff fra Tyskland til teddybjørnene. Etter hvert ble produksjonen utvidet og flyttet til flere kjellerlokaler.

I 1957 kjøpte brødrene Ingvald og Kasper Heggheim utstyr for produksjon av celluloiddukker av Johannes Rud som drev dukkefabrikk i Oslo. Året etter begynte brødrene å eksperimenterte med produksjon i pvc. 3. juni 1959 ble A/S Brødrene Heggheim Dukkefabrikk anmeldt til handelsregistret. Aksjekapitalen var 25 000 kroner fordelt på 50 aksjer á 500 kroner. Ingvald Heggheim ble valgt til styreformann.

I 1960 ble det kjøpt ovn fra England for rotasjonsstøping av pvc, samtidig skiftet foretaket navn til Teddy Bjørn AS. Teddybjørnene ble stoppet med fin treull og åtte damer kunne lage 100 dyr på én dag. I 1963 ble det eksportert 5000 dukkeansikter til Sverige.

21. februar 1964 ble fabrikken utsatt for brann. Det ble spekulert i om det elektriske anlegget forår-saket brannen. Selvantennelse ble også nevnt som en mulig årsak. Bedriften hadde ikke avbrudds-forsikring og ble påført store tap. Mange dyre maskiner ble ødelagt, og en del varer brant opp. Men brannen stanset ikke pågangsmotet, og etter to måneder var lokalene gjenoppbygd. Produksjonen ble etter hvert ganske stor. Først ekspanderte de til åtte forskjellige kjellerlokaler, og i 1969 tok de i bruk et nytt fabrikklokale på 500 m2. 16 kvinner og menn arbeidet på akkord for å dekke etterspør-selen fra omreisende tivoli og diverse messer. Basso Tivoli var en stor kunde. Det ble også eksportert varer til Tyskland og Sverige.

Da det i 1970-årene ble åpnet for import fra Øst-Tyskland ble det ulønnsomt å drive fabrikken. I 1979 ble produksjonen lagt ned, og bedriften konsentrerte seg om import. Vinylfigurene var i produksjon til 1982.

Kilder: På jakt etter norske dukker. Alleånde 1996. Diverse aviser far Nasjonalbiblioteket.

Til hovedsiden