Skudeneshavns historie 1800-tallet

Teksten er utarbeidet av Erling Jensen.

1801
Skudeneshavn hadde to priviligerte gjestgivere; Jonas Kirsebom Pieters og Daniel Woule. De hadde rett til å forsyne reisende med Fornødne Logementer, samt Spise- og Drikkevarer til Nødtørftighed.
Skudeneshavn var et strandsted med 94 innbyggere.

1802
Fredrik Arentz Krog ble utnevnt til prest i Skudenes. Her var han prest til han døde i 1845, 76 år gammel.

1815
Den eldste fyrbygningen ved Skudefyret ble bygget og er en av Norges eldste fyrbygninger.

1818
Den eldste delen av Mælandsgåren ble oppføert som bolig for familien Jonas Kirsebom Petersen..

1825
Skudeneshavn hadde 141 innbyggere.

1835
Skudeneshavn hadde 200 innbyggere. Tre av dem var registrert som fattiglemmer.

1836
Andreas Hansen ble valgt som den første ordfører i Skudenes og Åkra prestegjeld.
Oldermannshuset ble bygget av losoldermann Ole Mikkelsen.

1837
Bondehøvdingen Knut Syre døde.
Andreas Hansen ble ordfører.
Skudenes formannskapsdistrikt ble opprettet.

1839
Høkerbevillinger ble utstedt 10. desember til David Tørresen og Cornelius Corneliussen. Nå fikk den mindre formuende Almue let Adgang til at kunde forsyne sig med de daglige Fornødenhedsvarer.

1840
Derikhuset på Hillesland ble bygd.
Misjonsforeningen ble stiftet 11. juni av det haugianske vennesamfunnet.
Måteholdsforeningen ble stiftet.

1841
Prestekontoret på Falnes brant natten mellom 23. og 24. oktober.

1842
Måteholdslaget ble stiftet.

1843
Mælandsgården ble bygget på med en krambod, og en stor sidefløy som huset bryggerrom, pakkhus, kornloft og pakkloft.

1844
Misjonsforeningen i Falnes ble stiftet.

1845
Christian Severin Bloch Wille ble utnevnt til prest i Skudenes.
Herredsstyret i Skudenes herred slapp å innføre den nye bygningsloven som ble gjort gjeld-ene for bymessige strøk fordi Skudeneshavn ligger saa adskildt paa omflødte holmer og klipper at dette ere til hindringer for nogen orden etter bemeldte lov.
Midbøehuset ble bygget.
Misjonsforeningen av 1845 ble stiftet i mai for Det Norske Misjonsselskap.
Ole Kjeldsen ble ordfører.
Skudeneshavn hadde 491 innbyggere.
Skudenæshavns ældre kvindeforening ble stiftet.

1846
Cornelius Corneliussen og John Conrad Hemsen fikk kongelige landhandlerbevillinger.

1848
Skudeneshavn fikk fast poståpneri. Det lå i Mælandsgården, og J. C. Hansen som eide og drev krambu der var sannsynligvis den første poståpneren. Før 1848 var poståpneriet i drift bare under sildefisket om våren. Posten ble fraktet fra Kopervik til lensmannen i Falnes, der folk måtte hente posten selv.

1849
Skudenes formannskapsdistrikt ble delt i Skudenes og Bokn formannskapsdistrikt.
Vikeholmen fyrstasjon ble opprettet. Den ble nedlagt, avbemannet og solgt til private i 1908. Skudenes Sjømannsforening overtok bygningen i 1965.

Søragadå i Skudeneshavn - Malt av Ole Laurentius Frøvig. På maleriet ser vi Søragadå nordover fra Knutsabakken. Husene her ble oppført omkring midten av 1800-tallet.

1851
Falnes kirke ble innviet 1. oktober av biskop Jacob von der Lippe. Byggherre var Ole Andreas Jacobsen.

1852
Johan Conrad Hemsen ble ordfører.

1853
2. september. Båten The Arnett ankom Skudeneshavn. Ombord var blant andre maleren Lars Hertervig og hans far. I dagboken ble det skrevet: Vi ankom kl. 8 om morgenen til Skudenes-havn, det viktigste sted på denne kyst for sildefisket: Stedet er forunderlig hugget inn i land-skapet midt i klippene, i et terreng som fra sjøsiden ser ut som en eneste lang rekke av nakne, ru svaberg, men som er frodig bevokst med gress og havre.

1854
Det var fire landhandlere og en høker i Skudeneshavn.

1855
Det Stavangerske Dampskibsselskab ble etablert, og satte sitt første skip hjuldamperen Ryfylke i fart til Skudeneshavn, Kopervik og Haugesund.
Skudeneshavn hadde 777 innbyggere fordelt på 147 familier.
Skudeneshavn hadde en flåte på 34 fartøyer på til sammen 200 kommerselester.

1857
Skudeneshavn ble ladested 11. juni.
Skudeneshavn fikk telegrafstasjon.

1858
Skudeneshavn ble skilt ut som egen kommune.

1859
Lars Riisdahl ble ordfører.
Skolehuset sto ferdig bygget.

Lars Riisdahl. Foto: Skudeneshavn Sparebank gjennom 100 år.
Lars Riisdahl. Foto: Skudeneshavn Sparebank gjennom 100 år.

1860
Skudenes ble tollsted 22. september.
Byen hadde en flåte på 77 fartøyer på til sammen 1047 kommerselester.

1861
A. M. Andersen ble ordfører.
Bedehuset sto ferdig bygget. Det kostet omkring 5000 kroner som kom inn ved gaver.

1863
Nærmere 54 000 tønner salt sild med en verdi på 157 000 spesiedaler ble eksportert fra Skudeneshavn.
Skudeneshavn Sparebank ble stiftet. Initiativtaker var Erik Gjessen.

1864
Lars Riisdahl med flere kjøpte barken Dei Gratia. Skipet hadde tidligere seilt i slavefart til de hollandske koloniene.

1865
34 182 tønner sild ble eksportert fra det nye tollstedet i Skudeneshavn.
Byen hadde 1209 innbyggere. 18 var handelsborgere. 31 var bøkkere. Syv var registrert som fattiglemmer.

Dette er et av de eldste fotografier fra Skudeneshavn. Sannsynligvis tatt rundt 1860-årene.
Dette er et av de eldste fotografier fra Skudeneshavn. Sannsynligvis tatt rundt 1860-årene.

1866
Jakob Eliassen Medhaug ble ordfører. Dette vervet hadde han til 1885.
Kikhoste rammet mange av barna, og flere døde.

1867
Jordskjelv 7. mai. I Skudenes havn sled fartøierne løs sine fortøininger og drev frem og tilbage.
Skudeneshavn fikk midlertidig sykehus. Det var plass til tolv pasienter.

1868
540 personer arbeidet på salteriene i og ved Skudeneshavn.
Byen hadde 1357 innbyggere.
Sauebestanden ble rammet av skabb. Mesteparten av sauene var av en forkrøblet og for-kuet race, som fornemmelig kommer af dyrenes mislige underholdning hele aaret rundt, mangel paa ordentlig hudpleie og den skadelige vandsot, hvoraf en mængde faar krepere paa mange steder. Sauetilsynet vedtok å slakte ned hele besetningen.

1869
Skudeneshavn hadde en flåte på 77 fartøyer på til sammen 1047 kommerselester.

1870
Byen hadde 1283 innbyggere. 13 var handelsborgere.

1871
Otto Nicolai August Aamodt ble ansatt som kommunelege

1873
Badehuset ble tatt i bruk 14. august 1873.
Byen fikk veisamband med riksvei fram til Haugesund.

1874
Søndagsskolen ble etablert.

1875
Byen hadde 1317 innbyggere. 19 var bøkkere. 13 var registrert som fattiglemmer.

1875
Fyret på Vikeholmen ble bygd.
PrestoSkudeneshavn SkibsværftJekten Presto ble bygd ved Skudeneshavn Skibsværft.

1876
Adolf Johnsen startet en privat styrmannsskole. Den ble nedlagt i 1896.
Barken Skudenæs ble bygget ved Skudenes skipsverft for reder Lars Riisdahl.
Skudenes og Åkra sparebank ble etablert.

1877
Jacob A. Melhus etablerte manufakturforretning, skipshandel og kolonial.

1879
Peder Marius Drejer ble ansatt som midlertidig kommunelege.

1880
Ole Christian Hansen oppfant en hånddrevet tåkelur til bruk på skip. Denne ble kjent verden over som Hansaluren eller også Skudeluren. Les historien her.
Skudeneshavn Skibsværft ble nedlagt.

1883
Skudenes meieri ble stiftet 16. mars og var det første meieriet på Karmøy.

1885
Lars Johannessen Falnes ble ordfører. Dette vervet hadde han til 1904.

1887
Skudenes herred hadde 13 landhandlerier.

1888
Nikolai Lima ble lensmann i Skudenes.
Skipperforeningen ble stiftet.

1889
Vaholmens kvinneforening ble startet av Ane Jørgine Hansen.

1890
D/S Elsebeth var det første dampskipet som ble kjøpt inn til Skudeneshavn. Det var 222 bruttotonn og ble kjøpt av Sigvart Wåge med flere.

1891
Den frisinnede ungdomsforening ble stiftet av Nikolai Lima.

1893
Skudenes Sjømannsforening ble stiftet 13. februar.

1895
Forsamlingshuset Ebeneser ble bygd.
Sangkoret Vårblomst ble stiftet med lærer Berge som første dirigent.
Skudenes mekansike verksted og slip ble startet av smedmester H. O. Håkonsen. Det ble utvidet i 1916 og 1935. I 1927 gikk firmaet over til aksjeselskap med H. Håkonsen som disponent.

1896
Eyvind Jensen kom til byen som kommunelege.

1898
Jacob Thorsens bakeri og konditoriforretning ble startet. I 1921 gikk forretningen over til elektrisk drift med moderne utstyr i bakeriet.

1899
Mælandsgården fikk sin nåværende form, og blant annet tollkontoret fikk plass i den søre enden av huset.
Skudeneshavn Parkforening ble stiftet.

Se også Skudeneshavns historie 1900-tallet.

Til hovedsiden