Lars Hertervig

Lars Hertervig utdannet seg som bildekunstner i Kristiania og Düsseldorf i årene 1850–1854. Hans landskapsmalerier vakte raskt oppmerksomhet, og han regnes som en av våre aller største romantikere.

Han var plaget av tungsinn og forfølgelsesforestillinger, og reiste hjem fra Düsseldorf i 1854. Under oppholdet på Gaustad asyl fikk han diagnosene melancholia og dementia. Han ble utskrevet som uhelbredet i 1858 etter halvannet års behandling. Etter det levde han stort sett isolert fra det profe-sjonelle kunstnermiljøet, og fant frem til en helt personlig stil som maler. Lyset var det sentrale temaet i hans særegne kunst. Som kunstner fortsatte han å utvikle seg helt frem til sine siste leveår.

1830–1858
Lars Larsen Hertervig ble født 16. februar 1830 på Borgøya i Tysvær. De første barneårene tilbrakte han på foreldrenes småbruk innerst i Hattavågen. Foreldrene var Lars Larsen Hertervig (1799–1885) og Jorund Larsdatter Tøge (1804–1858). Tilknytningen til kvekermiljøet førte til at familien flyttet til Stavanger rundt 1837. Gutten skal tidlig ha vist interesse for tegning, og etter hvert kom han i malerlære hos kvekerlederen Endre Dahl. I 1849 begynte han i Bernhard Hanssons tegneklasse for lærlinger og svenner.

Året etter ble han oppdaget av skipsreder og kjøpmann Hans G. B. Sundt, som samlet inn midler slik at Hertervig skulle få en skikkelig utdannelse som kunstmaler. Hans kvekerfamilie var lite glad for at han valgte kunstnerbanen, men de stoppet ham ikke. På Den Kongelige Tegneskolen i Kristiania, 1850–1851, fikk han lærere som Johannes Flintoe og Joachim Frich. Johan F. Ecersberg skal også ha veiledet ham, og det var han som anbefalte ham å reise til Hans F. Gude i Düsseldorf. Der var Herter-vig Gudes privatelev i årene 1852–1853.

Hertervig utviklet seg raskt som landskapsmaler. Gude skrev at han ventet seg mer av ham enn av de andre elevene han hadde. Det finnes flere landskapsmalerier fra dette året som viser at han var den mest følsomme tolkeren av Rhin-landskapene rundt Düsseldorf på den tiden, og han fikk solgt to malerier til norske kunstforeninger. Det så med andre ord lovende ut sommeren 1853, da han var hjemme for å gjøre studier som for eksempel Fra strilalandet, som finnes både som akvarell og i noe mer dramatisert utgave i olje. Han bodde dels hos sin familie i Stavanger, dels i Skånevik i Sunnhord-land den sommeren.

Tilbake i Düsseldorf fikk han ny lærer, Erik Bodom (Gude ble hjemme i Norge denne høsten) og både lærer og hans venner der nede mente at Hertervig forandret seg i løpet av høsten. Etter en ulykkelig kjærlighetshistorie, ble humøret hans svært skiftende, og hans malerkolleger utnyttet situasjonen til å drive gjøn med ham. Han ble mistenksom overfor sine kunstnervenner og fikk tegn på forstyrret atferd, blant annet med hallusinasjoner. Han utviklet etter hvert paranoide trekk, og ba om å få reise hjem våren 1854.

Hertervig ble forsøkt hjulpet ut av den melankolske tilstanden, blant annet ved at han fikk bli med et av Sundts skip på en sjøreise til England og Malaga, i håp om at en slik reise ville bringe ham vekk fra de plagsomme tankene. Hjemme igjen arbeidet han som malersvenn for sitt gamle firma, brødrene Aanensen. Hans forvirrede snakk og hans mistenksomhet, særlig overfor sine velgjørere (Hans G. B. Sundt, Jens Z. Kielland m. fl.) fortsatte. Da situasjonen ikke bedret seg gikk han med på å bli innlagt på det nyopprettede Gaustad asyl utenfor Kristiania, hvor han ankom oktober 1856.

Gaustad asyl skulle ta imot helbredelige tilfeller. Ved ankomsten forklarte han (ifølge sykejournalen) om sin melankoli at den var fremkomet ved stirrende iagtagelse af landskaperne i solskinn. Han opp-ga dette, og mangel på gode farger som grunnen til at han stadig holdt på med ufullendte verk. Fordi tilstanden ikke endret seg, ble diagnosen forandret fra melancholia til dementia (schizofreni) året etter, blant annet fordi det ble observert at han onanerte. Den gangen mente man at det hadde skadelig innflytelse på hjernen. De hadde ikke noe behandlingsopplegg for ham, og han ble utskrevet og sendt hjem våren 1858. Fattigkassen måtte bidra til hans livsopphold i lange perioder i årene som fulgte.

Det er flere psykiatere som har diskutert diagnosen etter Hertervigs død, og det finnes de som mener at han neppe kan ha lidd av en form for schizofreni. Hans velgjører, Sundt, mente etter hjem-komsten til Stavanger at han i beste fall kunne bli malersvenn igjen, i og med at hans "ånd" var øde-lagt. Isolasjonen kan ha vært medvirkende til utviklingen av hans kunst i en selvstendig retning.

1858–1868
Året 1858 er et viktig år i Hertervigs produksjon. Det er bare bevart tegninger og akvareller fra dette året. Grunnen var kanskje at Sundt hadde beholdt malersakene hans, og at han selv bare hadde skissebøker og papir for hånden. Både skissebok en og to er svært personlige kunstneriske doku-menter. Den lille skissebok en (de fleste er i Nasjonalgalleriets og Rogaland Kunstmuseums eie) inneholder en rekke byscener fra Stavanger og en hel serie skylandskaper fra Jæren, malt rett etter hjemkomsten fra Gau-stad, våren 1858.

Ved tilbakekomsten til Stavanger i 1865 satte Aanensen ham til å male bilder når det ikke var annet for ham å gjøre på verkstedet. Han skal blant annet ha dekorert en rekke møbler, hvor et skap fra 1866 er bevart (Rogaland Kunstmuseum).

1868-1902
Etter 1868 er det sparsomt med opplysninger om Hertervig. Fra 1870 var det Fattigkassen som bidro til hans kost og losji. Fattigkassen utbetalte kr. 1,75 til Tegnesager så sent som 1894, og han byttet bilder mot varer han trengte. Han bodde hos familien eller bekjente ute på Straen i Stavanger frem til sin død. Han tok tilfeldige jobber for folk i området, og ble noen ganger brukt av Aanensen og andre malermestre til finere arbeid på verkstedene. Etter at faren døde i 1885 var det meningen at Lars Hertervig skulle bo på hos søsteren Cecilie Ommundsen. Hun bodde i Valberggata 18 hvor hun drev Cecilie Ommundsens privathotel. Men noen av beboerne protesterte, de ville absolutt ikke bo sammen med en "gal mann".

I 1893 skrev Alexander L. Kielland en artikkel om ham i Dagbladet, En efterglemt, etter å ha samlet inn materiale om ham blant annet fra malerkolleger i Düsseldorf. Kielland ville slå et slag for den ulykke-lige og "gale" malers arbeid fra tiden før sinnsformørkelsen satte inn. De sene arbeidene hans hadde han ingen forståelse for. Kielland interesse forandret neppe hverdagen for Hertervig i særlig grad. Kielland skrev at det var mange som ville hjelpe Hertervig, men han var fast bestemt på å stå på egne ben og ville ikke ta imot gaver. Resultatet er blitt en produksjon helt utenom det vanlige i norsk kunst. Den er personlig, og kunstnerisk annerledes og interessant. Hertervig var blant de første som åpnet opp for de indre bilder - drømmer, visjoner og fantasier.

Mange av hans produksjoner er gått tapt, men det finnes tilstrekkelig til å sikre hans plass som en av våre aller største og mest originale romantikere. Han ble gjenoppdaget på jubileumsutstillingen på Frogner i 1914. Lenge var han en slags kunstnernes kunstner, men det har også i de senere årene vært en stadig økende interesse for hans liv og kunst.

14. mai 2008 ble maleriet Kveld solgt for 3,8 millioner kroner. Kveld er malt i perioden 1855 til 1856 og skildrer Skånevik i Sunnhordland.

Lars Hertervig døde 6. januar i 1902, angivelig av magekreft. Han døde i annen etasje i den bygningen nederst i Bergsmauet i Gamle Stavanger som har adresse Nedre Strandgate 62. Han er gravlagt på Lagård gravlund i Stavanger.

Barndomshjemmet til Lars Hertervig har i dag adressen Rosenberggata 38. Huset ble flyttet fra slektsgården Hertervig på Borgøy i Tysvær til Stavanger i 1839.

Rosenberggata 38. Foto: Erling Jensen.
Rosenberggata 38. Foto: Erling Jensen.

Lars Hertervigs plass ligger mellom Tanke Svilands gate og Løkkeveien i Stavanger. Statuen av Lars Hertervig ble laget av Stinius Fredriksen i 1948.

Lars Hertervigs plass. Foto: Wikipedia.
Lars Hertervigs plass. Foto: Wikipedia.

Foto av maleriene under tok jeg inne i Skånevik Fjordhotell i 2021.

Musikken laget jeg i februar 2024. Den er inspirert av historien om kunstmaleren Lars Hertervig.