Om å gi ut bøker
Tekst: Erling Jensen - 2026
Om å gi ut bøker – drømmen, arbeidet og kostnadene
«Du tjener vel grassat med penger på boksalget ditt?»
«Bibliotekene har vel plikt til å kjøpe bøkene dine?»
«Hvor mye får du i støtte for å gi ut bøker?»
Dette er spørsmål jeg stadig får fra venner og bekjente. Det er forståelig, for mange har liten kjennskap til hva som ligger bak en bokutgivelse. Virkeligheten er nok en god del annerledes enn mange forestiller seg.
Jeg har skrevet elleve bøker. Tre av dem er utgitt på etablerte forlag, mens resten er utgitt på eget forlag. Gjennom årene har jeg fått erfare både gledene og utfordringene ved å være forfatter. Her vil jeg dele noen av erfaringene mine med deg som vurderer å gi ut en bok.
Fra idé til ferdig manuskript
Alt begynner med en idé. Kanskje ønsker du å skrive om en historisk begivenhet, et menneske som fortjener å bli husket, eller et tema du selv brenner for. Før du setter i gang, kan det være lurt å lage en plan for hva boken skal handle om, og hvordan historien skal bygges opp.
Deretter kommer skrivearbeidet. Man skriver, stryker, omskriver og skriver litt til. Noen dager flyter ordene lett, mens andre dager kan selv den enkleste setning føles som en uoverstigelig hindring. Skrivesperre er et velkjent fenomen, og det er ikke alltid like enkelt å komme videre.
Men man fortsetter. Side etter side vokser manuskriptet, og før eller siden begynner man å øyne slutten.
Tror man, vel å merke.
For når manuset endelig er ferdig, gjenstår gjerne flere runder med bearbeiding, korrektur og endringer. Det som så ut som et ferdig manuskript, viser seg ofte å bare være begynnelsen på neste arbeidsøkt.
Å sende manuskriptet til et forlag
Når man mener at manuskriptet er klart, begynner jakten på et forlag som vil gi det ut. Man sender inn teksten, venter spent på svar og håper at noen skal se de samme kvalitetene i prosjektet som man selv gjør.
Så venter man.
Og venter litt til.
Forlagene mottar store mengder manuskripter, og konkurransen om å bli antatt kan være hard. Det er derfor ikke uvanlig å få avslag, selv om man har brukt måneder eller år på arbeidet.
Et avslag betyr ikke nødvendigvis at boken er dårlig. Forlaget kan ha andre prioriteringer, begrenset kapasitet eller allerede ha utgivelser som dekker det samme området. Likevel er det lett å bli skuffet når man har lagt så mye arbeid og engasjement i et prosjekt.
Og skulle man være så heldig å få manuskriptet antatt, kan det fortsatt gjenstå betydelig arbeid. Forlaget kan ønske omfattende endringer, omstrukturering eller forkortelser før boken er klar for utgivelse.
Men den store fordelen med et etablert forlag er at forlaget normalt dekker de avtalte produksjonskostnadene. Som forfatter mottar man gjerne royalty, altså en avtalt andel av salget. Hvor mye man får, avhenger av kontrakten og beregningsgrunnlaget. For innbundet papirbok ligger royalties på ca. 15 prosent av utsalgsprisen.
Det er med andre ord ingen automatikk i at en utgitt bok gir store inntekter. Det skal ofte selges mange eksemplarer før honoraret blir særlig merkbart.
Da jeg valgte å gi ut bøkene selv
Jeg har også opplevd baksiden ved å samarbeide med et forlag. Et av forlagene som utga to av bøkene mine, gikk konkurs. Beskjeden fra bobestyreren var at det ikke var midler å hente i boet. Restopplaget og utestående royalty gikk dermed tapt for min del.
Det var en kostbar erfaring, og den bidro til at jeg bestemte meg for å bli indieforfatter.
Indie kommer fra det engelske ordet independent, som betyr uavhengig. En indieforfatter gir ut bøkene sine selv, uten å være avhengig av et tradisjonelt forlag.
Det gir større frihet og kontroll, men også et betydelig større ansvar.
Eget forlag – frihet med en prislapp
Når du gir ut en bok selv, er du ikke bare forfatter. Du må i praksis også være prosjektleder, redaktørbestiller, økonomiansvarlig og markedsfører.
Blant oppgavene som må løses, finner vi:
Redaksjonell gjennomgang og språkvask.
Korrekturlesing.
Ombrekking og sats av boken.
Utforming av omslag og bokdesign.
Klargjøring av bilder og illustrasjoner.
Skriving av presentasjonstekst til omslaget.
Skaffing av ISBN og nødvendige opplysninger.
Kontakt med trykkeri og valg av opplag.
Markedsføring og salg.
Noe kan man gjøre selv, men andre oppgaver krever fagfolk eller spesialiserte tjenester. Uansett går det med både tid og penger.
Prisen avhenger blant annet av sidetall, format, papirtype, antall fotografier, fargebruk og størrelsen på opplaget. Det er derfor vanskelig å gi én pris som passer for alle bokprosjekter.
Fotografier kan bli en stor utgift
I boken Skaal Stavanger! har jeg brukt rundt 90 fotografier. Flere av dem kommer fra Stavanger byarkiv.
For en lokalhistorisk bok er fotografiene ofte en vesentlig del av innholdet. De dokumenterer mennesker, bygninger og miljøer som kanskje ikke lenger eksisterer. Men selv om bildene brukes i en bok med kulturhistorisk verdi, kan det påløpe kostnader for bruk av dem.
Det er viktig å undersøke både pris og bruksrettigheter før man setter i gang. Et bilde som er tilgjengelig i et arkiv, er ikke nødvendigvis fritt å publisere.
Skal man trykke lokalt eller i utlandet?
Jeg har benyttet et lokalt trykkeri til tre av utgivelsene mine. Det er hyggelig å kunne støtte lokale bedrifter, og nærheten kan gjøre samarbeidet enklere.
Men trykking kan utgjøre en betydelig del av budsjettet. Da jeg skulle trykke Skaal Stavanger!, ble kostnadene hos det lokale trykkeriet så høye at jeg valgte å bruke et trykkeri i Latvia.
Det var ikke nødvendigvis det alternativet jeg helst ønsket, men økonomien måtte også tas med i vurderingen. Når man gir ut en bok på eget forlag, er man nødt til å finne en balanse mellom kvalitet, pris og hva man realistisk kan få igjen for investeringen.
Men får man ikke økonomisk støtte?
Det finnes stipend, legater og ulike støtteordninger for forfattere og bokprosjekter. Mulighetene varierer imidlertid med hvem man er, hva man skriver om, og hvilke kriterier som gjelder for den enkelte ordningen.
Man må selv undersøke hvilke ordninger som er aktuelle, sette seg inn i kravene og bruke tid på søknadene. Å søke er ingen garanti for å få støtte.
Da jeg arbeidet med e-boken Dokken, søkte jeg støtte fra Klosters legat. Etter fire måneder fikk jeg følgende svar:
«Vi viser til deres søknad om støtte fra Klosters legat. Det kan opplyses at det totalt kom inn 30 søknader, og at deres søknad ikke ble innvilget.»
Det er selvsagt forståelig at ikke alle søknader kan innvilges. Likevel illustrerer svaret hvordan det kan være å forsøke å finansiere et bokprosjekt gjennom eksterne midler.
Jeg tok også kontakt med Rogaland fylkeskommune for å undersøke muligheten for støtte til en bok med lokalhistorisk innhold fra Rogaland. Svaret jeg fikk, var at fylkeskommunen ikke lenger ga tilskudd til bokutgivelser og prosjekter gjennom ordningen «Tilskudd til allment kulturarbeid».
For meg betydde det at jeg måtte finne andre måter å finansiere arbeidet på.
Bibliotekene kjøper vel bøkene?
Dette er en vanlig misforståelse. Bibliotekene har ikke noen generell plikt til å kjøpe alle bøker som blir utgitt.
Norge har innkjøpsordninger for litteratur, men bøkene må oppfylle bestemte kriterier for å kunne omfattes av disse ordningene. Det er altså ikke slik at en forfatter automatisk får bøkene sine kjøpt inn av bibliotekene.
For en forfatter som gir ut på eget forlag, kan det derfor være nødvendig å kontakte bibliotekene direkte og presentere boken. Om bibliotekene kjøper den inn, vil blant annet avhenge av samlingenes behov, bokens innhold og de økonomiske rammene.
For lokalhistoriske bøker kan bibliotekene være viktige formidlere, men man bør ikke basere finansieringen av et bokprosjekt på at de vil kjøpe et bestemt antall eksemplarer.
Er det verdt alt arbeidet?
Hvorfor fortsetter man da?
For min egen del handler det først og fremst om formidling. Jeg ønsker å dokumentere historier, mennesker og miljøer som fortjener å bli husket. Lokalhistorie er mer enn gamle fotografier og årstall. Det handler om menneskene som levde før oss, arbeidene de utførte, stedene de bodde, og samfunnene de var med på å bygge.
Det er en stor tilfredsstillelse å holde en ferdig bok i hendene og vite at mange timers research, skriving og arbeid endelig har blitt til et fysisk produkt. Når en bok bidrar til at kunnskap blir bevart og gjort tilgjengelig for nye generasjoner, opplever jeg at arbeidet har en verdi som ikke kan måles i kroner og øre.
Men det er viktig å være realistisk. Å gi ut bøker på eget forlag krever tid, utholdenhet og økonomisk risikovilje. Man bør undersøke markedet, innhente pristilbud og lage et budsjett før man setter i gang. Og man må være forberedt på at inntektene kan bli langt mindre enn utgiftene.
Mitt råd til deg som drømmer om å gi ut en bok, er derfor enkelt: Skriv om noe du virkelig brenner for, gjør grundig arbeid med innholdet, og undersøk alle kostnadene før du bestemmer deg for hvordan boken skal utgis.
Gjør det fordi du har noe å fortelle, og fordi du ønsker at historien din skal nå fram til andre. Da har du et godt utgangspunkt.
For drømmen om å gi ut en bok er verdifull. Men det er en fordel å vite hva drømmen koster før man setter den ut i livet.
Erling Jensen – 2026
