Tarzan og havfruene
Tekst: Erling Jensen - juni 2023
Året var 1966 og Stavanger kinematografer hadde Tarzan på plakaten. At filmen ble laget allerede i 1948 betydde ingenting. Johnny Weissmüller var for oss udødelig og den store helten.
Køen var lange men me hadde goe tid, det var ennå ein time te dørene åpna. Skonå skrapte i asfalten, og meter for meter seig me fram mot den store bygningen i den bratte bakken. Forvent-ningane var store, og spenningå steig for kvert minutt. Barnahender knuga seg rundt myntane i bukselommen. Dørene åpna seg, og rykkvis bevegte køen seg mot billettlukå.
Damå i lukå bytta billettar mot myntar i ein rasande fart. Den siste mynten blei brukt te smørbukk-karamellar. Så gjekk turen te vakten i døra som vurderte oss nøye før han tok imot billetten.
Nå starta kappløpet, for addle ville ha plass på gallå eller på bakerste benkerad. Me sprang som galne for å komma fysst. I hallmørknå leida me oss fram te setene og vrengte av oss yttertøyet. Det mørkerøda sceneteppet bevegte seg, det blei bekmørkt, og den fysste reklamefilmen blei vist. Men me ville se Tarzan, ikkje reklame for Ata skurepulver! Med foddle kjeften i karamellar brølte og hylte me som Tarzan. Aaaaiiiaaaaah! Papiret fra karamellane rullde me samen te knallharde kuler og heiv i bakhåvet på di stakkarne som ikkje fekk plass på bakerste rad.
Så starta filmen. Med svære bokstavar sto det "Tarzan and the mermaids". Me visste ikkje ka det betydde, men filmen va heldigvis teksta på norsk, så med små boktavar kunne me lesa "Tarzan og havfruene". Tenk det, både havfruer og Tarzan på ein gang!
Filmen varte i ein time og åtta minutt, men det føltes ut som bare et øyeblikk.
– Hekkan for ein bra film. – Ka tid komme neste Tarzanfilm? – Di va fine di der havfruene... Kommentarane ga ekko i bygningen mens me var på vei ut.
På vei hjem var me addle Tarzan. Og Tarzan-hylet aaaiiiaaaaah ljomet gjennom byens gater.
Relatert lenke: Kinoene i Stavanger.
