Ullandhaug

Foto: Jostein Kolnes.
Foto: Jostein Kolnes.


Ullandhaug tilhører Hillevåg bydel. Navnet har muligens sammenheng med ordet utland, som på gammelnorsk brukes om land der en ikke selv har sitt hjem eller land som ligger i utkanten av bebodde strøk.

Ull/Ullin er mer sannsynlig som bakgrunn for navnet på haugen, og det dukker opp flere steder og henspeiler på gamle forestillinger om en guddom Ull fra før vikingetid. I så fall har det trolig vært knyttet en kultus til dette stedet i den perioden. Ullandhaug er i et område med flere andre stedsnavn med svært gammmel og ukjent opprinnelse.

Ullandhaug med sine 138,95 meter er Stavangers høyeste punkt. Jåttånuten med sine 137,87 meter er den nest høyeste. 138 meter over havet imponerer kanskje ikke de fleste, men utsikten på toppen er imponerende. Fra toppen ses store deler av Jæren i sør, Ryfylkes fjell i øst, havet i vest og Skudenesfjorden og Boknafjorden i nord.

Mot vest breier Hafrsfjord seg. Det var her Harald Hårfagre nedkjempet sine siste fiender i sin streben etter å samle Norge til ett rike. Slaget, som ikke kan tidfestes helt nøyaktig (ca. 872-900 e. Kr.), står helt sentralt i historien om den norske rikssamlingen i vikingtiden. I 1896 ble Haraldstårnet bygget til minne om slaget i Hafrsfjord.

På Ullandhaug finner du et gårdsanlegg fra folkevandringstiden (ca. 350–550 e. Kr). Som eneste sted i norge finnes her rekonstruerte bygningene reist direkte på de gamle tuftene. To av husene er over 40 meter lange, og ildstedene er bevart og brukes fremdeles. Forminnefeltet består også av en grav-røys fra bronsealderen og en rekke gravminner fra eldre og yngre jernalder.

Sprengningsulykke - flere drept
16. mai 1945 arbeidet 33 tyske soldater i skogholtet med å ta opp landminer. Minene ble lagt i stabler for videre transport. En av stablene inneholdt 19 miner. Da arbeidet var så godt som avsluttet kom det to engelske soldater og en sivil nordmann til stede. De var alle påvirket av alkohol, og truet tyskerne med skytevåpen samtidig som de forlangte tyskernes verdisaker utlevert. Nordmannen fyrte av et skudd, og prosjektilet traff en mine. Det førte til at alle 19 minene eksploderte. Ni personer ble drept, inkludert nordmannen som fyrte av skuddet.
Kilde: Rapport til politipresidenten i Stavanger, Kriminalpolitiet. 18. mai 1945.

Ifølge Porsgrunns Dagblad 19. mai 1945 ble 13 mennesker drept.


Utsikt fra Ullandhaug mot øst. Foto: Erling Jensen.
Utsikt fra Ullandhaug mot øst. Foto: Erling Jensen.

Det 60 meter høye kommunikasjonstårnet ble bygd i 1964. Like ved tårnet står 13 marmorstøtter til minne om slaget i Hafrsfjord. Marmorstøttene representerer de 13 småkongene som deltok i slaget.

Kommunikasjonstårnet. Foto: Ukjent.
Kommunikasjonstårnet. Foto: Ukjent.

På Ullandhaug kan du oppleve håndverksteknikker og eksperimentelle arkeologiske forskningsforsøk. I 1967 og 1968 ble gårdsanlegget arkeologisk og naturfaglig undersøkt. Det var det største utgrav-ningsprosjektet som var gjennomført i Rogaland. Utgravningene viste at husene egentlig var trehus. Steinveggene hadde ikke noen bærende funksjon, men isolerte og vernet mot vær og vind. Under-søkelsene viste også at husene var bygd som en grindkonstruksjon med to rekker takbærende stol-per, og at veggene var bygd med stående plank. Det ble også funnet never og torv fra taktekkingen. Manglende stolper i endeveggene viste at takene hadde vært valmet.

Kong Olav V foretok den offisielle åpningen av Jernaldergården på Ullandhaug i juni 1972, som et ledd i markeringen av 1100-års minnet for slaget i Hafrsfjord. Bare det minste huset var ferdig ved åpningen, men mot slutten av 1973 sto alle tre husene ferdig. Innredningsarbeidet fortsatte ennå i flere år. På Ullandhaug ligger også Universitetet i Stavanger.

Ullandhaug var minelagt under krigen og hadde i likhet med andre høydedrag blitt utstyrt med antiluftskyts. Etter krigen ble tyskerbrakkene på vestsiden av Ullandhaug brukt som boliger de første årene - før byen fikk nye boligområder fra tidlig av 1950-årene. Brakkene ble revet i 1966.

Foto: Rogalands Avis 12. juli 1963.
Foto: Rogalands Avis 12. juli 1963.

Etter 2. verdenskrig var det ofte hopprenn på sørsiden av Ullandhaug, og hopprennstillaset sto til det ble revet en gang i 1950-årene. Ullandhaug blir også brukt som et treningsområde for terrengløping, og er også et populært turområde.

I 2018 lanserte arkitektfirmaet Helen & Hard ideen om å bygge et jordklode-formet besøkssenter på toppen av Ullandhaugtårnet.

Til hovedsiden