Bekhuskaien

Bekhuset. Foto: Erling Jensen.
Bekhuset. Foto: Erling Jensen.

Bekhuskaien ligger i Stavanger mellom Fiskepiren og Verksalmenningen. Bekhuset ble bygd omkring 1860 på Indre steinkar ved Banavigå.

I bekhuset kokte man tjære som ble brukt til å impregnerte skutene med. Tjære ble produsert i tidlig middelalder og sannsynligvis også før den tid. Magnus Lagabøters Landslov fra 1276 og Gulatingsloven fastslår begrensninger for leilendingers rett til å brenne tjære. Tiende i form av tjære omtales også. Av disse eldste norske lovene går det fram at tjæreproduksjonene var omfat-tende i Norge i tidlig middelalder, og tjæring av både skuter og kirker var lovregulert.

Man kjølhalte skutene for å stoffe og tette bordkledningen med drev og bek, såkalt kalfatring. Arbeidet foregikk ved at skutene ble krenget over ved hjelp av kraftige taljer, tauverk og gang-spill, slik at bunn og kjøl kom over vannlinjen.

Bekhusene var små bygninger som oftest lå i god avstand fra de andre havnebygningene på grunn av brannfaren. Det var ofte forbudt med åpen ild ombord i skutene, særlig når de lå i havn, side ved side. I enkelte havner ble bekhuset derfor også brukt av skipskokkene til koking av mat, mens det i andre havner ble satt opp egne kokehus for dette formålet.

Bekhuset i Stavanger ble bygd omkring 1860 på Indre steinkar ved Banavigå. Indre Steinkar ble anlagt av noen av byens redere og opprinnelig kalt Nyland, bygget på et grunt skjær. I 1975 lå Indre Steinkar som en holme for lagring av skrot og feste for lektere. Steindekket som var 69 me-ter langt og 11 meter bredt, var noenlunde intakt, og det var også pollertene og bekhuset. Planer for rasering og innebygging i havneanlegget for østre havn var godkjent, og utfylling var allerede igang, da det ble fremmet forslag om bevaring av dette sjeldne minne fra seilskutetiden.

Havnevesenet var fra første stund positive, og pengene til restaureringsarbeidet ble bevilget. Kul-turrådet støttet også tiltaket økonomisk og den gamle kjølhalingsplassen med fem store pollerter i stein og det gamle bekhuset ble restaurert. Anlegget fungerer i dag som småbåthavn. I 1978 ble det kunngjort i avisene at den nye kaien fra Fiskepiren til Verksalmenningen skulle få navnet Bek-huskaien.

I 2018 kjempet ulike krefter for å få bygge på den attraktive tomten ved Bekhuskaien. Både Lervig Aktiebryggeri, Rogaland Teater og det nye tinghuset ble nevnt i kampen om sjøutsikten.