Mauritzens Sønner AS

Bedriften ble etablert i Stavanger i 1878 av Svend Mauritzen (1836–1905). På den tiden hadde han tittelen Sæbesyder. Bedriften produserte såpe, stearinlys, krystallsoda, vaske-pulver, glyserin og kosmetikk.

Svend Mauritzen
Svend Mauritzen

De første lokalene lå i Pedersgata 116, som i folketellingen i 1900 står oppført som vånings-hus. August Mauritzen (f. 1866) og Torvald Mauritzen (f. 1871) står begge oppført som såpe-fabrikanter. I 1908 flyttet virksomheten til Harald Hårfagres gate 12. Mauritzen overtok de tid-ligere lokalene til Stavanger Linvarefabrik som ble etablert i 1898.

Sønnen August Mauritzen (f. 1866) begynte å arbeide i fabrikken i 1881. Han overtok driften i 1897 og drev fabrikken frem til 1933. Han var også formann i direksjonen for Hillevåg og Olte Fabrikker. I 1933 overtok sønnene Kjeld (1911–1968) og Svend driften (f. 1905). Firmaet ble i 1928 gjort om til et familie-aksjeselskap.

August Mauritzen
August Mauritzen

Tomten utgjorde et helt kvartal, og dekket 2,5 mål. Av dette var en tredjedel bebygget i tre etasjer, slik at den samlede gulvflate utgjorde 2500 kvadratmeter. I 1979 hadde bedriften 20 ansatte hvor omlag 60 prosent var kvinner. S. Mauritzens Sønner produserte et av landets eldste merkevarer, nemlig Havremarvsåpen. Årlig ble det solgt en halv million slike såpestyk-ker. 

Foto: Norges næringsveier i tekst og billeder, 1933.
Foto: Norges næringsveier i tekst og billeder, 1933.

Fabrikkbygningen gikk opp i flammer om morgenen lørdag 10. februar 1979. Brannvesenet stilte opp med fire biler og fullt mannskap. Etter en time hadde de brannen under kontroll, men da var bygningen utbrent. Etter brannen ble bedriften nedlagt. Senere ble industribyg-get til Stavanger Offset oppført på tomten.

I 1897 startet Svend Mauritzen (1836-1905) Jærens Andels Potetmelfabrik på Klepp. I 1905 oppførte han også Mauritzengården i Stavanger sentrum.

Følgende reportasje sto i VG 7. juli 1951:
Stavangerfabrikken S. Mauritzen & Sønner A/S har av de amerikanske myndigheter i Sør-Korea fått bestilling på 56 000 kilo grønnsåpe og toalettsåpe, som visstnok skal deles ut til sivilbefolkningen og til lasarettene.

Jeg var ansatt som sjåfør ved fabrikken på slutten av 1970-årene. Jeg kjørte en gammel Bed-ford TK lastebil som Mauritzen hadde kjøpt av Banan-Matthiesen. Min sjef var Arthur Ander-sen som bodde på Buøy.

En liten historie fra fabrikken er gjengitt i romanen Charles - Et sjømannsliv.

Til hovedsiden