Tungenes fyr
Tungenes er det nordligste punktet på Jæren og ligger som en sentral utkikkspost ved innseilingen til Stavanger. Allerede på 1500-tallet ble Tungenes markert på sjøkartene. Tungenes fyrstasjon startet som et talglys i et loftvindu hos Eivind Tunge.
Ønsket om et fyrlys ved Tungeneset meldte seg etter en kraftig vekst i sildefisket i begynnelsen av 1800-tallet. For at silda skulle bli fraktet helt inn til Stavanger, også i de mørkeste vintemånedene, var det ikke nok med lyset fra Kvitsøy fyr. Det var også behov for et lys som markerte Jærens nordspiss. Det var privatpersoner i Stavanger som samlet inn penger slik at havnevesenet kunne etablere og drive fyret. På dette tidspunktet var det ingen markering av innseilingen til Stavanger, samtidig som det i lang tid hadde vært fyr både i Karmsund og ved Skudeneshavn. Byborgerne i Stavanger, som levde av fiskehandelen, mente havnevesenet måtte ta ansvaret for en forsvarlig innseiling til byen.
Stavanger havnekommisjon tok kontakt med Eivind Hansson Tunge fra Randaberg, og ba ham sette et lys i loftsvinduet i sitt nye våningshus på Tungenes. Eivind tok oppfordringen, og lot sin 20 år gamle sønn Tore ha ansvaret for "fyret". I 1828 ble altså Tore Tunge fyrvokter på Tungenes. Belysnin-gen var ikke mer avansert enn noen talglys som brant i loftsvinduet i januar og februar. Etter noen sesongers drift ble talglysene byttet ut med en tranlampe, og fra 1835 ble brennetiden utvidet med en måned. Fyret på Tungenes var en forløper til fiskefyrene som det senere skulle komme flere av mellom Stavanger og Bergen. Tungenes fyr var det siste fyret som ble etablert på privat basis før Fyrkommisjonen av 1828 kom med sitt program for bygging av fyr langs kysten.
Stavanger havnekommisjon ytret i 1837 ønske om at staten skulle overta driften av Tungenes fyr. Søknaden ble avslått med den begrunnelse at fyret primært var til nytte for Stavanger by, og dersom Staten tok over ansvaret for slike lokale fyr, ville det for fremtiden komme mange slike krav fra andre byer og handelssteder. Antakelig var søknaden vedrørende Tungenes noen få år for tidlig ute, for da Fyrdirektoratet ble etablert i 1841 satte Staten i gang en offensiv for opprustning og utbygging av fyr- og merkeforholdene langs hele norskekysten.
På midten av 1800-tallet økte befolkningsmengden i Stavanger enormt. Minst like voldsomt økte skipstrafikken i området, og det ble på ny krevd bedre navigasjonshjelpemidler i innseilingen til Sta-vanger. Feistein fyrstasjon stod ferdig i 1859 og Flatholmen fyrstasjon fulgte i 1862. Samme år ble det nye fyret på Tungenes tent. Stasjonen ble oppført noen hundre meter fra det gamle "lysloftet", og Tore Tunge fikk flytte med, for å være fyrvokter på en skikkelig fyrstasjon frem til han døde i 1867. Fyrapparatet var Stavanger Havnevesens eiendom, men da Fyrvesenet overtok driften i 1862 ble fyr-apparatet flyttet til Valbergtårnet. Senere ble det flyttet til Vardeneset, hvor havnevesenet senere etablerte en ny bemannet fyrlykt.
Tungenes fyrstasjon fikk en 5-ordens linse og hadde brennetid fra 15. juli til 15. mai. Fra 1907 ble brennetiden utvidet til hele året. Stasjonen ble modernisert tidlig i 1930-årene. Da ble det installert strøm fra det lokale strømnettet, og i tillegg til en ny og større linse, ble det montert tåkelur på Tungenes.
Bildet under viser fyrvokter Johannes Otterøen som står øverst i fyrtårnet med langkikkerten sin. Han hadde fått som oppgave av handelsstanden i Stavanger å melde fra når båter de ventet på nærmet seg Tungenes. Dermed hadde de god tid til å gjøre seg klar til å ta i mot lasten. Bildet ble tatt rundt 1950. (Bildet er utlånt av fyrvokterens barnebarn, Jostein Kolnes).
Helt fra opprettelsen av fyrstasjonen i 1862 og til den ble nedlagt i 1984 var Tungenes fyr en familie-stasjon. Det vil si at fyrmesteren bodde på fyrstasjonen med sin familie. I instruksen fra fyrdirektøren var fyrvokten med sin husstand ansvarlig for fyrets røkt, uten at husstanden fikk nevneverdig kom-pensasjon for dette arbeidet. Da fyrstasjonen på Tungenes ble nedlagt, satte Kystverket opp en automatisert lykt på skjæret Bragen nordvest for Tungeneset. Fyrstasjonens tid som navigasjons-hjelpemiddel var nå over, men Tungenes fyr har etter nedleggelsen fått nye og spennende roller.
Tungenes fyr under 2. verdsenskrig
Tungenes fyr ble okkupert av tyske styrker 9. april 1940. I første omgang flyttet personell fra marinen ut til fyret for å observere skipstrafikken til og fra Stavanger. Okkupasjonsmakten trengte mest mulig laste- og transportkapasitet, og ville unngå at sivile skip unnslapp kaoset under angrepet. Innen en måned var Tungenes fyr etablert som signalstasjon der alle passerende skip til og fra Stavanger måtte identifisere seg ved hjelp av kodenavn utstedt av marinen. Tungenes fyr ble snart kjent som M.S.S. Tungenes Marinesignalstelle blant sjøfarende, men også det tyske luftvåpenet Luftwaffe fattet sin interesse for Tungenes. Ikke lenge etter marinens inntog på fyret kom også en mindre styrke fra luftforsvaret, en såkalt Flugwache som rapporterte alle observasjoner av fientlige fly til Sola.
Marinens del av anlegget hadde en fast besetning på åtte mann. En norsk 75 mm kanon i fast stilling like nord for fyret skulle brukes mot sjømål. Det øvrige forsvaret av fyret besto av tre maskinværstil-linger. Luftwaffe hadde en fast besetning på seks mann, og holdt hus i bunkeren øst for fyret. I enden av korridoren inn til bunkeren lå observasjonsrommet hvor en aluminiumskuppel med vinduer sørget for at observatørene sto skjermet for vær og vind.
En ny giv startet på Tungenes i 1992 da fyrstasjonen ble avhendet fra Kystverket til Randaberg kom-mune. Kommunen er kjent for sin satsning innen kystkultur, og har gjort den gamle fyrstasjonen om til et attraktivt besøksmål for både lokalbefolkning og tilreisende. Fyret som er en integrert del av den gamle fyrvokterboligen er gjort om til et fyrmuseum, og hele Tungeneset fremstår som et idyllisk utfluktssted. Et steinkast fra selve fyrstasjonen ligger Tungenes småbåthavn, en flott skjermet molo med plass for besøkende båter. Her er restaurerte gamle naust, og den maritime atmosfæren blir komplett med et besøk i båtmuseet som ligger mellom havnen og fyret.
Sjøbruksmuseet ble åpnet i 1990 og viser hvilken betydning fisket og strendene hadde for beboerne langs denne delen av kysten. Særlig sildefisket og hummerfisket var viktig som inntektskilde til gårds-driften. Fisk var i tillegg en viktig matressurs. Dessuten hentet bøndene tang og tare til bruk som gjødsel, og de fant vrakrester som ble brukt til byggemateriale. Sjøbruksmuseet ligger i Tungevågen, bare noen minutters gange fra Tungenes fyr.
Også i dag er Tungevågen intakt som et lite havnemiljø med naust og brygger. Slik danner stedet en fin og autentisk ramme rundt museet. Selve utstillingen domineres av museets båtsamling: En åttring fra 1830/40-årene, en seksæring fra slutten av 1800-tallet, en 27 fots motorbåt fra mellomkrigstiden og en vanlig færing. Dessuten finner vi her en av norges største samlinger av restaurerte båtmotorer fra første verdenskrig og fram til rundt 1950. Endelig består utstillingen av en god del sjøbruksutstyr fra tidligere tider, og som gir et godt tverrsnitt av hverdag og arbeidsliv for dem som hadde sjøen som arbeidssted.
Norges første egentlige fyr kom på Lindesnes i 1655 der talglys var lyskilden. Siden ble også tran-lamper og kullgryter benyttet. Gasslamper ble avløst av elektrisitet, og i vår tid benyttes elektroniske signal fra verdensrommet. For å forsterke lyset ble optiske virkemidler benyttet i form av reflekte-rende messingplater, speil og glasslinser i forskjellige størrelser. Ovennevnte tåkelur, en nautofon, er restaurert og er en spesielle attraksjon i fyrmuseet.
Tungenes, eller "Neset", som var et vanlig navn på området, omfatter hele den nordlige pynten av Jæren. Hele dette området er rikt på kulturminner, som strekker seg over et tidsrom fra eldre stein-alder og til siste verdenskrig. En tur langs strendene fra Viste og ut til Tungenes vil avdekke 7000 års historie - fra steinalderboplassen Svarthola, via noen tusen år yngre gravrøyser og bautasteiner, vel hundre år gamle steinnaust og steingarder og til bunkerser og kanonstillinger fra siste krig. Ved mange av disse kulturminnene vil en finne opplysningsskilt.
Ute ved Tungenes fyr finnes også bevarte kulturminner. I Tungevågen, hvor det til ut på 1900-tallet lå et klyngetun, er det restaurert et steinnaust som den eneste gjenværende bygning fra den tid. Like ved fyret står restene av en kanonstilling fra siste krig. Ellers er en del eldre steingjerder blitt restau-rert. Fyret ble fredet etter lov om kulturminner i 1998. Fredningen omfatter fyrvokterbolig med fyr-lykt, maskinhus, uthus, nyere fyrvokterbolig (bolig for betjening), bolig og adkomstvei til stasjonen. I fredningsområdet er det også sisterne, hage, steingard, tregjerde, og gangvei.
