Stavanger Brændevinssamlag

Illustrasjonsfoto. Maleri av Hermann von Kern.
Illustrasjonsfoto. Maleri av Hermann von Kern.

Tekst: Erling Jensen
Samlaget i Stavanger ble etablert i 1875 for å få bukt med de store alkoholproblemene i byen. Det ble ofte omtalt som Bolaget eller Brændevinssamlaget. Også navnet Stavanger Samlag for Brændevinshandel ble brukt. 

I 1871 vedtok Stortinget en lov som ga bystyrene muligheten til å gi retten til salg av brennevin til samlag. Tanken var å få offentlig kontroll over alkoholomsetningen. For at aksjonærene ikke skulle ha noe vinningsmotiv skulle de bare ha avkastning av innskutt kapital, og eventuelt overskudd av virk-somheten skulle gå til allmennyttige formål. De kommunale samlagene hadde også rett til å skjenke og selge øl og vin, og til å selge brennevin og vin i større kvanta enn 40 potter. I 1875 ble den norske potten satt til å være 0,965 liter.

Samlaget var en slags forløper til Vinmonopolet. Overskuddet gikk til allmennyttige formål. Pengene fra brennevinet finansierte blant andre museumsbygget, Stavanger faste galleri og Kunstforeningen. Samlaget ga også pengegaver til Den private Fattigpleie, Foreningen for trængende Søgutter, Kom-munebiblioteket, Pleiestiftelsen for Smaabørn, Dyrenes Beskyttelse og mange andre.

Samlagets Formaal er at indskrænke Misbrugen af berusende Drikke. Det søger at naa dettte Maal ved i Stavanger By, saafremt det dertil maatte gives Adgang, at overtage al Udskjænkning af Brændevin eller dermed tillavet Drik og Udsalg deraf i mindre Partier end 40 Potter, i Forening med Udskjænkning af Øl, Vin, Mjød og Cider. Virksomhedens mulige Overskud bliver at anvende til almennyttige Øiemed for Stavanger By.

I 1867 var det blitt satt rekord i innførsel av brennevin med 394 752 potter. Byen hadde ti skjenkeste-der for brennevin og 39 for vin og øl. Fra 1873 overtok samlaget all handel med brennevin og tallet på skjenkesteder for brennevin ble redusert til fire. I 1883 hadde Stavanger Brændevinssamlag en om-setning av 83 812 liter brennevin og 133 277 flasker øl.

I 1895 stemte Stavangers befolkning nei til fortsatt brennevinssamlag. Siden ble bedriftens store bidrag til kunst og kultur glemt. Brennevinssamlagets midler gikk over til Legatet til Stavanger bys vel da samlaget ble nedlagt i 1896. I løpet av de årene samlaget var i virksomhet, ga de 657 000 kroner til veldedige formål.

I juli 1901 fikk formannskapet en underskriftskampanje hvor 1000 menn og kvinner hadde ført seg opp. Kravet var å gjenopprette Brennevinssamlaget. Under ledelse av Sigval Bergesen gikk flere av byens kjente borgere inn for at samlaget måtte gjenopprettes. Kort tid før folkeavstemningen agi-terte de for sitt syn gjennom et opprop i byens aviser.

Avisen Stavanger Amtstidende hevdet at forskjellen mellem Brændevinstrafikken før og nu er at med et Samlag foregaar Trafiken i lovlige Former. Nu, da vi ikke har Samlag, foregaar den samme Handel i høist uregelmæssige Former, med Lovomgaaelser og Lovovertrædelser. - Der drikkes like saa meget, kanske heller mere Brændevin i Stavanger nu end før. Men nu gaar Pengene ud av Byen eller i Privatmands Lomme. Faar vi derimod Samlag, gaar en Del av Pengene i Statskassen, en Del i Kom-munekassen og en Del til forskjellige almennyttige øiemed, og det kan sandelig ogsaa komme vel med i disse Tider. Da stemmene ble talt opp manglet det 148 stemmer på at samlaget igjen ble en realitet.

Et av samlagets utsalg lå i Østervåg 19. Her hadde de skjenkebod, utsalg og lager. Det var også ut-salgssteder i Øvre Holmegate 21 og Søregata 11. Det gikk ikke alltid like fredelig for seg i utsalgsste-dene, så politibetjenter holdt oppsyn. Disse ble kalt for samlagsbetjenter. 

Kilde: Skaal Stavanger! Erling Jensen, Allmennforlaget 2019.

Til hovedsiden