Nygata

Foto: Fra boken Kjære sentrum. Hafrsfjord Forlag.
Foto: Fra boken Kjære sentrum. Hafrsfjord Forlag.

Nygata ligger midt i Stavanger sentrum og er i dag en gågate. Gata ble bebygd med småhus i tre som lå tett i tett, de fleste med gavl til gata. Her holdt kjøpmenn og håndverkere til, mange av dem haugianere og brødrevenner.

Gata går fra Laugmannsgata i sørøstlig retning til Lars Oftedals plass ved Østervåg. Gjennom år-ene har butikker og eiendommer skiftet eiere, og mange og populære forretninger lå her. Den største eiendommen er Myhregården som ble oppført på slutten av 1800-tallet. Nygata er en del av gågatesystemet i sentrum og forbinder Østervåg med Domkirkeplassen og Arneageren. Før de store bysaneringene i 1950-årene strakte Nygata seg over nåværende Klubbgata og fortsatte til Verksgata, tvers gjennom kvartalet hvor Aftenbladets bygg og Vestagården ble reist i 1960-årene. Ved Bakerbrygga skiftet gateløpet navn til Verksgata.

Før byens gater ble anlagt, hadde hvert område et eget navn, eller kanskje flere. Disse navnene døde som regel ut etter hvert som gatenavnene overtok. Pralehaven var for eksempel et av navn-ene på området som senere ble Nygata. Det var grunneieren, kjøpmann Johan Prael som hadde landstedet sitt her, som ga navn til området. Myren var også et gammelt navn på området som da besto av åker og eng.

Nygaden, som den het tidligere, ble anlagt på privat initiativ av haugianerne Asser Tollaksen (kardemaker) og Helge H. Myhre (farger) med støtte av John Haugvaldstad som i 1838 hadde kjøpt den store eiendommen Praelhaven mellom Søregata, Skolebekken og Fredrik Petersens have (som vendte mot Hospitalgata). Formannskapet hadde ingen innvendinger så fremt gata fikk en bredde på minst 10 alen (6,3 meter), at den straks, før byggevirksomheten startet, ble utstukket som åpent gateløp "fra ende til ende", og at den ble brolagt etter hvert som det ble reist hus på begge sider. Alle utgifter måtte bekostes av grunneierne.

Den vestlige, eldste delen av gata ble anlagt i 1842–1843. Gata fikk navnet Nygata fordi den var ny. Da gata skulle få offisielt navn i 1861 mente imidlertid gatenavnkomiteen at den kanskje ikke var så ny lenger, men den fikk beholde navnet. Da gata ble anlagt kom det et par iltre innlegg i Stavanger Amtstidende og Adresseavis. Man mente det var meningsløst å bruke så mye av byens grunn til en så bred gate.

Annonse publisert i 1903.
Annonse publisert i 1903.

I Nygata 11 ligger Nygatens Forsamlingshus som er landets eldste aktive bedehus. 21. april 1846 fikk haugianerne og Brødremenigheten i Stavanger reist dette huset som da bar navnet Nygad-ens Opbyggelseshus. I en periode på midten av 1870-årene drev Lars Oftedal skole for voksne i dette huset. En annen skole som har holdt til i Nygata var Søstrenes Schomraghs pikeskole som leide lokaler i huset til kardemaker og haugianer Asser Tollaksen i Nygata 15.

Kilder: John G. Johnsen og Gunnar M. Roalkvam: Storhaug Bydelsleksikon. Mesi Forlag as 2001.
           Stavanger byleksikon. 2008. Wigerstrand Forlag, Stavanger.

Til hovedsiden