Østervåg
Tekst: Erling Jensen
Østervåg er omtalt i skriftlige kilder fra 1600-tallet og regnes dermed som en av de eldste bydelene i Stavanger. Navnet stammer fra «Østre Våg», betegnelsen på sjøstrekningen mellom Jorenholmen og Kjeringholmen. Østervåg strekker seg fra Lars Oftedals plass og nordover til Nedre Holmegate.
Den 28. mai 1716 la en voldsom brann nesten hele Østervåg i aske – 89 hus gikk tapt. Flere av bygningene hadde torvtak, noe som bidro til at ilden spredte seg raskt. Etter brannen besluttet bytinget at tiltak måtte iverksettes «for skadelig ildebrand at præcavere, som nu Gud bedre dissverre en part af byen er overgaaen». Ett av tiltakene innebar kontroll av skorsteiner og ildsteder. Der det ble avdekket feil eller svakheter, måtte dette utbedres før ildstedet kunne tas i bruk igjen. Det ble også pålagt kontroll av steder hvor det ble oppbevart halm, høy, lyng, torv og annet brennbart materiale.
Tolv borgere ble utpekt til å gjennomføre kontrollene. De gikk fra hus til hus og inspiserte, og der det ble funnet mangler, kom de tilbake etter noen uker for å sjekke at utbedringene var gjort. Det ble ført lister over dem som viste motvilje mot tiltakene.
Ved gjenoppbyggingen ønsket man å foreta en viss regulering, men det ble påpekt at «Pladsen i Østervog tillader iche at noget stort skillerom kand være mellem husene». Likevel ble det besluttet å anlegge almenninger på ubebygde områder og tidligere små kornåkre.
Den neste store brannen rammet Østervåg 13. mars 1860. Nesten 2 000 innbyggere mistet sine hjem i den såkalte Holmenbrannen. Omtrent 250 av byens 1 300 bygninger ble ødelagt, og 2 000 av de
14 000 innbyggerne i byen sto plutselig uten tak over hodet.
Østervåg var lenge et knutepunkt for sjøtrafikk og handel, særlig med bøndene. Før kaiene ble anlagt, lå fiskebåter, hardangerjekter, losjifartøy og små østersjøfarere tett i tett her. Allerede i 1787 ble det murt steinkar rundt ett – senere to – skjær, som ble brukt til akterfortøyning. På det såkalte Stenkaret lå det ofte båter til kjølhaling.
Fra båtene var det kort vei til de mange skjenkestedene i området. Mange kom vettuge inn, men forlot lokalene med svekket dømmekraft. Resultatet ble ofte bråk: skriking, slåssing, trusler – og ikke sjelden både blod og tårer. Området fra Holmen til Østervåg var byens innfallsport for handels-reisende som kom sjøveien, særlig fra Ryfylke, men etter hvert også fra utlandet. Det var derfor naturlig at byens mange overnattings- og bevertningssteder lå nettopp her.
Stavanger Brændevinssamlag, etablert i 1871, holdt til i Østervåg 19 – i samme bygg som blant annet Joh. Rasmussen & Racine og Hustvedt & Co. hadde hatt tilhold.
I 1899 ble murbygget i Østervåg 24 reist av Adolf Soma – Stavangers første bygård. I 1921 åpnet Forbundsheimens kafé i bygget. I 1905 sto forretningsgården i Østervåg 9–11 ferdig, reist av den tidligere gullgraveren Martin Wølstad. Bygningen fikk i 1923 navnet A/S Strong.
Bispebrygga lå også i Østervåg. Statuen av Cornelius Cruys står i dag omtrent der hvor kaikanten på brygga lå. I 1937–38 ble Marnburgs seks etasjers nybygg reist i Østervåg 7 – Stavangers første varemagasin av moderne type. Bygningen er i dag vernet.
Kilde: Diverse aviser og publikasjoner fra Nasjonalbiblioteket.
Relatert lenke: På pub i Østervåg.
