Østervåg
Østervåg er nevnt i skriftlige kilder fra 1600-tallet, så området hører til blant de eldste i Stavanger. Navnet kommer av Østre Våg, som var betegnelsen på sjøstrekningen mellom Kjeringholmen og Jorenholmen. I dag går Østervåg fra Lars Oftedals plass i nordlig retning til Nedre Holmegate.
28. mai 1716 la en stor brann nesten hele Østervåg i aske, 89 hus brant ned. Flere av husene hadde torvtak. Etter brannen ble det på bytinget bestemt at visse tiltak skulle settes i verk for skadelig ilde-brand at præcavere, som nu Gud bedre dissverre en part af byen er overgaaen. Et av disse tiltak var å kontrollere skorsteiner og ildsteder, og der det fantes brøstfeldighet, måtte dette utbedres før ildstedet kunne brukes. Også plassene hvor halm, høø, lyng, torf eller andet saadant ble oppbevart, skulle etter-ses.
12 borgere ble utpekt til å foreta denne kontrollen, og de gikk fra hus til hus for å se til at alt var i orden. Der feil og mangler ble funnet, kom de så tilbake etter et par uker for å se om manglene var utbedret. Der ble ført lister over dem som var motvillige. Da gjenoppbyggingen av Østervåg skulle starte, var det ønskelig å foreta en viss regulering, men det ble gjort oppmerksom på at Pladsen i Østervog tillader iche at noget stort skillerom kand være mellem husene. Likevel ble det bestemt å bygge almenninger der det hadde vært ubebygd grunn og der hvor det hadde vært små kornåkre.
13. mars 1860 brant det igjen i Østervåg. Nesten 2000 innbyggere mistet sine hjem i Holmenbrannen. Rundt 250 av byens 1300 bygninger strøk med, og 2000 av de 14 000 menneskene som bodde i byen den gangen, ble husville.
Østervåg var en havn med mye trafikk. Handelen med bøndene var i mange år konsentrert her. Før kai-anlegget ble bygd, lå her tett i tett av fiskebåter, hardangerjekter, losjifartøy og små østersjøfarere. Alt i 1787 var det blitt murt opp steinkar rundt et skjær, senere to, til bruk for akterfortøyning av fartøyer. På Stenkaret lå det støtt og stadig båter til kjølhaling.
Fra båtene var det kort vei opp til skjenkestedene, og dem var det mange av. Rimelig vettuge kom de inn i disse små og mørke lokalene, men gikk dessverre derfra med langt mindre kritisk sans til egne handlinger, og bybildet ble deretter. Skriking og skråling, slossing og truing, blod, tårer og tenders gnid-sel ble ofte det sørgelige resultatet av besøkene i de mange brennevinsjappene. Området fra Holmen til Østervåg var byens innfallsport for handelsreisende som kom sjøveien, særlig fra Ryfylke, men også i økende grad fra utlandet. Derfor var det naturlig at de fleste av byens overnattingssteder og bevert-ningssteder var lokalisert her. Stavanger Brændevinssamlag som ble etablert i 1871 holdt til i Østervåg 19 hvor Joh. Rasmussen & Racine og Hustvedt & Co. holdt til i en periode.
I 1899 ble murbygningen i Østervåg 24 oppført av Adolf Soma. Dette var Stavangers første bygård. I 1921 ble Forbundsheimens kafé etablert i bygget. Bispebrygga ligger også i Østervåg. Statuen av Cornelius Cruys står i dag omtrent der hvor kaikanten på Bispebrygga lå. I 1937–38 ble Marnburgs seks etasjers nybygg oppført i Østervåg 7, og dette var Stavangers første varemagasin av helt moderne type. Bygningen er vernet.
Relatert lenke: På pub i Østervåg