Fiskepiren

Fiskedokken i 1968. Foto: Ommund Lunde/Stavanger Byarkiv.
Fiskedokken i 1968. Foto: Ommund Lunde/Stavanger Byarkiv.

Fiskepiren er et kaiområde som ligger ved Verksgata i Stavanger. Fiskepiren ble tidligere kalt Nye Fisketorv, et navn som ble brukt allerede i 1880-årene.

I 1890-årene kjøpte Stavanger kommune det tidligere verftsområdet til Peder Valentin Rosenkilde og etablerte kaier og en liten båthavn her. Verftet ble etablert i 1840, og fram til 1875 ble det bygd 14 skip. Verftet hadde to store sjøhus og bedding.

Tidligere var Fiskepiren et torg for all slags fiskehandel. I 1889 ble det bygd et kommunalt slakte-anlegg på Fiskepiren som var i bruk til 1900. Da ble nytt slakthus bygd på Kjeringholmen. Det gamle bygget ble revet i 1913 da den nye Fiskepiren skulle anlegges.

Slakthuset er murbygget til høyre. Foto: Ukjent.
Slakthuset er murbygget til høyre. Foto: Ukjent.

I 1913 ble bryggen bygd inn i en større pir som ble mottakssted for råstoff til hermetikkindustrien. Herfra ble fangsten fraktet til de små hermetikkfabrikkene som ikke lå til sjøen. I sesongene var det en sydende aktivitet når fiskebåtene kom med skjeppekassene sine fulle av brisling.

Under 2. verdenskrig ble Fiskepiren brukt som sjøflyhavn av tyskerne. Området ble avsperret og strengt bevoktet.

Båthavnen var i bruk fram til 1971, da den ytre piren ble anlagt. Da ble det etablert ny ferjeterminal for ferjene til Tau og Finnøy-Nedstrand-sambandet. Terminalen fikk tre moderne ferjeleier, oppstillings- og parkeringsplasser for biler og venterom for passasjerer.

I 2000 ble passasjertrafikken med hurtigbåter til Bergen, Haugesund og Ryfylke samlokalisert med ferjetrafikken til Tau og Lysefjorden. Piren ble videre utbygd for den nye hurtigbåtterminalen, også kalt Fiskepirterminalen.

Høsten 2016 ble boken Verket- Fra seil til presse gitt ut av Piren Forlag. Den gir et innblikk i hvordan forholdene var på Verket fra slutten av 1800-tallet og frem til i dag. Les mer om boken her.

Kilde: Diverse aviser og publikasjoner hos Nasjonalbiblioteket.

Til hovedsiden