Stavanger Bliktrykkeri og Maskinværksted A/S

AS Stavanger Bliktrykkeri og Maskinværksted. Foto: Ukjent.
AS Stavanger Bliktrykkeri og Maskinværksted. Foto: Ukjent.

Tekst: Erling Jensen
Stavanger Bliktrykkeri og Maskinværksted A/S ble etablert i 1905 med 30 ansatte. Bedriften holdt til i Ryfylkegata 13. Initiativtakerne var Albert Larsen Barstad (1866–1952), Halfdan Abel Lunde (1864–1950) og Paul Scholz (1869–1956).

Albert Larsen Barstad var forretningsfører og merkantil leder, Halfdan Abel Lunde var leder for verk-stedet og Paul Scholz var leder for blikktrykkeriet. I tillegg til produksjon av blikkemballasje, ble det satset på salg av maskiner og stanseverktøy. Virksomheten var særlig rettet mot hermetikkindustrien. Fagfolk ble hentet fra Tyskland, og allerede fra starten hadde bedriften fulle ordrebøker.

Arbeidsstokken var ett år etter starten kommet opp i 120, i 1908 var antallet 220, og i 1911 hadde bedriften 300 ansatte, med et stort anslag av kvinner. Dette antallet holdt seg inn i 1. verdenskrig. Bedriftens raske ekspansjonsbehov førte til at Stavanger kommune i 1906 så seg nødt til å utarbeide en ny reguleringsplan for området mellom Haugesundsgata og Ryfylkegata.

I 1930 ble det innledet forhandlinger med Vestlandske Bliktrykkeri og Maskinværksted A/S om en sammenslåing. Dette lyktes en å få til, og i neste omgang ble også Stavanger Bliktykkeri medlemmer i det sammenslåtte selskapet som ble etablert i 1932 og fikk navnet A/S Stavanger Bliktykkeri og Maskinværksted. (Legg merke til A/S før, og A/S etter navnet). All produksjon ble samlet i de gamle lokalene til Stavanger Bliktrykkeri og maskinværksted A/S. 

Produksjonen besto av hermetikkbokser, blikkartikler som sildespann, dropsspann, kjeksbokser, skokrembokser, apoteker- og tobakksesker, kakebokser, serveringsbrett og reklameskilt. Det ble også produsert en rekke husholdningsartikler, som melkespann og blikkbokser til kaffe, te, krydder og sukker. Dessuten kom det flere typer leketøy fra fabrikken; barnebøtter, spader, lekekomfyrer, busser og andre leker.

På samme måte som med mange andre gamle selskaper, ble også Stavanger Bliktrykkeri og Maskin-værksted utsatt for tøffere lokale og internasjonale konkurranseforhold. Det franske selskapet Cebal overtok som eneaksjonær i 1973. Det var et stort sprang fra de lokale eierfamiliene som tidligere dominerte bedriften, til den nye eieren. Cebal var datterselskap i et av Frankrikes største indusstri-konsern, Pechiney Ugine Kuhlmann. 

Noen fryktet vel at Blikken ville bli en fjern bagatell i dette selskapet. Men både de ansatte, fagbeveg-elsen og kommunen stilte seg positive til oppkjøpet, og det var et samstemt ønske om at myndighe-tene skulle gi Cebal konsesjon. Det franske selskapet kunne tilføre Blikken nye patenter, ny kapital og kontakt med nye markeder. Franskmennene sa at de hadde som mål å utvikle Blikken til en hjørne-steinsbedrift i Skandinavia innen blikkemballasje. Som et ledd i den internasjonale satsingen, ble nav-net på bedriften endret til Skanem, som er en forkortelse for Skandinavisk Emballasje. Virksomheten gikk bra, og bedriften hadde rundt 115 ansatte.

Høsten 1974 ble det satt i gang bygging av enda en ny fabrikkbygning. Alt det gamle ble revet. Ny-bygget på 3400 kvadratmeter ble oppført på hele området mellom Ryfylkegata og Haugesundsgata.

I 1980-årene valgte imidlertid Cebal å kvitte seg med bedriften i Stavanger. Nye eiere med uklare hensikter overtok i den såkalte jappetiden. I 1986 kom bedriften tilbake på lokale hender, da Stavan-germannen Ole Rugland overtok. Ruglands selskap, Skanem Industrier A/S, hadde to fabrikker i Norge (Stavanger og Moss) og to i Hjallerup og Skive i Danmark. Skanem Stavanger gikk imidlertid gjennom en omstrukturering rundt år 2000. Deler av produksjonen ble overført til Moss og Hjallerup. Det ble deretter vurdert å overføre hele den gjenværende produksjonen til en annen bedrift i Skanemkonsernet, i Skive i Danmark.

I september 2003 ble produksjonen i Stavanger lagt ned og maskinene overført til Gluds anlegg i Skive. Det var nå slutt på over hundre års historie med emballasjeproduksjon i Stavanger. Senere fikk Skanem produksjonslokaler i Norge, Sverige, Danmark, Storbritannia, Tyskland, Polen, Russland og Thailand.

Kilder: Fra ambolt til plattform : jern- og metallarbeiderne i Stavanger, Gunnar Roalkvam, 2002. Gatelangs i hermetikkbyen, fra Møllehaugen til Hillevåg, John G. Johnsen, 2000. Diverse aviser og publikasjoner fra Nasjonalbiblioteket.

Til hovedsiden