Kongsteinsgata

Kongsteinsgata i 2012. Foto: Erling Jensen.
Kongsteinsgata i 2012. Foto: Erling Jensen.

Kongsteinsgata ligger i Stavanger og går fra Nytorget i sørlig retning over Bergeland til Lyder Sagens gate. 

På høyden her lå det tidligere en kjempestein som ble kalt Laugmandsstenen eller Lagmannsteinen. Den skal ha vært kulerund og stor som et hus. Men etter at kong Fredrik IV var og så på den i 1704, ble den kalt Kongsteinen. Den ble lenge regnet som Stavangers fremste severdigheter ved siden av Stav-anger domkirke. Det ble fortalt at det var mulig å se merker av en hånd i den.

Sagnet sier at en jutul på Lifjellet kastet tre store steiner mot Stavanger domkirke da den var under byg-ging, men han siktet dårlig. For den ene falt i Gandsfjorden, og den andre havnet rett ved Frue kirke, og den tredje på Bergeland. En annen variant av sagnet forteller at den ene steinen falt dypt ned i jorda rett ved Stavanger domkirke. Dermed ble det et søkk, og Breiavatnet ble dannet. 

Kongsteinen ble minert bort da Kongsteinsgata skulle forlenges vestover i 1864. Steinene ble blant annet brukt til grunnmur til prestegården til St. Petri menighet i Erichstrups gate 14 og til stabbesteiner langs den nye veien rundt Hillevågsvatnet. Erichstrups gate 14 ble opprinnelig bygd for soknepresten i St. Petri menighet; Otto Ludvig Sinding (1809–1881). Bygningen ble i 1890 kjøpt av konsul Sigval Berge-sen, og ble senere overtatt av sønnen Sigval Bergesen d.y.

Kongsteinsgata 56 var opprinnelig prestegården i Hetland. Bygningen sto ferdig i 1855. På gamle bilder og malerier ser vi at denne ruvende bygningen troner i ensom majestet oppe på Bergeland. Senere har andre institusjoner holdt til i huset, blant annet Forsvarets administrasjonskontor.

Til hovedsiden