Kongsteinsgata

Kongsteinsgata i 2012. Foto: Erling Jensen.
Kongsteinsgata i 2012. Foto: Erling Jensen.

Kongsteinsgata ligger i Stavanger og går fra Nytorget i sørlig retning over Bergeland til Lyder Sagens gate. 

På høyden her lå det tidligere en kjempestein som ble kalt Laugmandsstenen eller Lagmannstei-nen. Den skal ha vært kulerund og stor som et hus. Men etter at kong Fredrik IV var og så på den i 1704, ble den kalt Kongsteinen. Den ble lenge regnet som Stavangers fremste severdigheter ved siden av Stavanger domkirke. Det ble fortalt at det var mulig å se merker av en hånd i den.

Sagnet sier at en jutul på Lifjellet kastet tre store steiner mot Stavanger domkirke da den var under bygging, men han siktet dårlig. For den ene falt i Gannsfjorden, og den andre havnet rett ved Frue kirke, og den tredje på Bergeland. En annen variant av sagnet forteller at den ene stei-nen falt dypt ned i jorda rett ved Stavanger domkirke. Dermed ble det et søkk, og Breiavatnet ble dannet. 

Kongsteinen ble minert bort da Kongsteinsgata skulle forlenges vestover i 1864. Steinene ble blant annet brukt til grunnmur til prestegården til St. Petri menighet i Erichstrups gate 14 og til stabbesteiner langs den nye veien rundt Hillevågsvatnet. Erichstrups gate 14 ble opprinnelig bygd for soknepresten i St. Petri menighet; Otto Ludvig Sinding (1809–1881). Bygningen ble i 1890 kjøpt av konsul Sigval Bergesen. Den ble senere overtatt av sønnen Sigval Bergesen d.y.

Kongsteinsgata 56 var opprinnelig prestegården i Hetland. Bygningen sto ferdig i 1855. På gamle bilder og malerier ser vi at denne ruvende bygningen troner i ensom majestet oppe på Berge-land. Senere har andre institusjoner holdt til i huset, blant annet Forsvarets administrasjonskontor.

Til hovedsiden