Smuglerferd til Helgoland
Tekst: Erling Jensen, mai 2023.
Juli 1986 og polstreik i Norge. En liten treskøyte og tre nervøse personer på smuglerferd på vei fra Stavanger til Helgoland i Tyskland.
Der skulle vi kjøpe brennevin, tobakk og sigaretter til eget bruk, pluss litt til. Nervene lå langt utenpå huden, avisene fortalte om en mann fra Sandefjord som hadde seilt samme turen, han ble tatt og fikk en bot på 450 000 kroner.
Jeg hadde seilt samme turen tidligere, og ble med som "erfaren sjømann". Båten gikk 7 knop og avstanden fra Stavanger til Helgoland var ca. 300 nautiske mil. Vi hadde en lang tur foran oss. Da vi passerte Tananger lå jeg over rekken og spydde som en gris. Skipperen ble like blek som meg og vurderte å kaste meg over bord.
Sjøkartet viste at Helgoland lå som en liten prikk i havet. "Navigatøren" var uerfaren og plutselig ble vi usikre på hvor vi var. For sikkerhets skyld hadde vi leid en svær boks av en GPS. Vi la inn koordina-tene og ventet på resultatet. Var vi snart framme på Helgoland? Svaret kom, og GPS'en fortalte at vi var på Hardangervidda. Full forvirring, men vi stolte på kartet og pakket ned GPS'en. Etter noen døgn i åpent hav så vi prikken. Hurra, Helgoland i sikte!
Langs havnen lå det flere boder hvor de solgte brennevin og tobakksvarer. Utvalget var stort, og til latterlig lave priser. Vi handlet, bar varene ombord, og feiret en vellykket tur med en ankerdram. Kvelden avsluttet vi med en ankerdram. Neste dag ble det også en ankerdram. Og neste dag...
Vi var ikke helt i form da vi skulle reise tilbake til Norge. For mye alkohol er ikke bra for nervene. Det fikk vi erfare da vi midt på natten møtte på dårlig vær utenfor Siragrunnen. Plutselig stanset motoren, og båten la seg på tvers av bølgene. Og som vanlig så spydde jeg som en gris.Tett dieselfilter. Skipperen skiftet filter og luftet systemet i tre meter høye bølger. Det knirket i gammelt treverk, og det skranglet i x-antall brennevinsflasker.
Solen steg opp, vi nærmet oss hjemmehavnen, og nervene begynte å roe seg. Plutselig så vi et stort grått skip foran oss. Kystvakten! Vi vurderte å kaste brennevinsflaskene på sjøen. Ingen av oss hadde lyst til å sitte i fengsel. Vi kastet ut dorgesnøret og seilte rolig forbi det store skipet. Med stor anstren-gelse smilte vi og prøvde å oppføre oss som hederlige menn som var ute etter å fange lyr. Det gikk med et nødskrik.
NB! Om noen personer fra myndighetene leser denne artikkelen: Historien er ikke verifisert fra uavhengig hold. :-)
