Sven Oftedal

Mette og Sven Oftedal.
Mette og Sven Oftedal.

Tekst: Erling Jensen
Sven Oftedal hadde et sterkt sosialt engasjement. I årene før 2. verdenskrig markerte han seg som en klar talsmann mot fascismen. Etter krigens slutt bisto han nødlidende landsmenn og russiske krigsfanger.

Sven Oftedal ble født 3. juni 1905 i Dronningens gate 51 i Stavanger. Han var sønn av redaktør og statsråd Lars Oftedal (1877–1932) og Alice Stephansen (1877–1938). Han var også barnebarn av presten og redaktøren Lars Oftedal (1838–1900). Han ble gift med Laura Philippa Merete (Mette) Ziesler 15. november 1929.

Etter examen artium i 1923 fra Kongsgård skole valgte Sven Oftedal medisin som sitt fag ut fra et sterkt ønske om å hjelpe mennesker. Som ung student i Oslo bodde han en tid sammen med familien mens faren var statsråd, og han fulgte ivrig debattene i Stortinget. I 1927 ble Sven Oftedal medlem i Arbeidernes Ungdomsfylking. Han var en nær venn av Halvard Lange. De var begge pasifister og militærnektere. Som student var han også sekretær i Folkehelseforeningen og redigerte foreningens tidsskrift. Det forebyggende helsearbeidet opptok ham tidlig. Han så det som et kall å rette opp skjevheter i samfunnet, være med på å bryte lenker, som han selv skrev.

Sven Oftedal hadde et stekt sosialt engasjement og kom tidlig med i arbeiderbevegelsen. Han og kona var særlig aktive i Arbeideravholdslaget Frisinn. I 1930 fullførte Sven Oftedal sin legeutdannelse. Etter avsluttet turnustjeneste i 1933 åpnet han allmennpraksis som lege i Stavanger. Han etablerte seg i Opheimsgata 60 på Storhaug. Det var i østre bydel nøden og arbeidsløsheten var størst, og han viste stor omsorg for sine mange pasienter, også økonomisk.

Høsten 1934 ble han valgt inn i Stavanger bystyre med flere velgere bak seg enn noe annet bystyre-medlem. Han var opptatt av sosiale spørsmål som bedre boliger, offentlige bad, frilufts- og ferie-muligheter. Som en konsekvens av sin politiske overbevisning ga han på denne tid avkall på arven etter foreldrene, inklusive interesser i Stavanger Aftenblad.

I årene før 2. verdenskrig markerte Sven Oftedal seg som en klar talsmann mot fascismen og ble leder av den lokale Spaniakomité og formann i Stavangeravdelingen av Norsk Folkehjelp. Under okkupasjonen ble han arrestert første gang våren 1941 og sendt til Grini. Etter noen korte måneder i frihet ble han høsten 1942 arrestert på ny og sendt til Sachsenhausen. Både på Grini og i Sachsen-hausen organiserte Oftedal sykehustjenesten og arbeidet utrettelig for å redde medfangers liv og helse. Innsatsen i fangeleirene brakte ham i forgrunnen av det politiske liv. I Sachsenhausen var han sammen med Einar Gerhardsen, Halvard Lange, G. Natvig-Pedersen og andre politikere. Som lege og medmenneske, var han til god hjelp for mange under de vanskelige forholdene.

Etter krigens slutt reiste Sven Oftedal til Nord-Norge for å bistå nødlidende landsmenn og russiske krigsfanger. Sommeren 1945 ble han kalt til sosialminister i Einar Gerhardsens første regjering mens han var i Nord-Norge på frivillig hjelpearbeid blant russiske og jugoslaviske krigsfanger. Samme år ble han innvalgt på Stortinget, og han fortsatte som sosialminister i Gerhardsens nye regjering. Som statsråd ble han kjent som en pådriver. Oftedals statssekretær Knut Getz Wold sammenlignet sin sjef med Johan Castberg.

Barnetrygden som var utredet før krigen, ble innført i 1946. Ferien ble utvidet til tre uker i 1947. Hans viktigste bidrag var stortingsmeldingen om folketrygden i 1948. Den inneholdt hovedtrekkene i den trygden som ble innført 20 år senere og er blitt karakterisert som et velferdsideologisk byggverk.

Som sjef for helsevesenet var Oftedal ansvarlig for en betydelig utvidelse og modernisering av Riks-hospitalet. Han var også opptatt av forskningen. Da lovforslaget om tipping ble fremmet, gikk han inn for at overskuddet skulle fordeles mellom idrett og forskning.

Oftedal døde av hjerteinfarkt 23. juni 1948, kun 43 år gammel. Han etterlot seg hustru og tre barn. Einar Gerhardsen sa i minnetalen at Sven Oftedal var som skapt til sjef for Sosialdepartementet. Stortinget bevilget kombinert pensjon og æreslønn til de etterlatte. Stillingen i Sosialdepartementet ble overtatt av sandneskvinnen Aaslaug Aasland.

I 1950 ble det reist en byste av Sven Oftedal, lagd av kunstneren Per Palle Storm. Bysten står i park-anlegget på Storhaug som fikk navnet Sven Oftedals plass. På sokkelen står det: Legen, Kameraten, Mennesket.

Til hovedsiden