Mauritz Kartevold

Tekst: Erling Jensen.
Mauritz Tollefsen Kartevold ble født 17. januar 1833 på gården Kartevold i Time kommune på Jæren. Han ble kalt Jærens Sokrates. Noen ukers omgangsskole var alt han fikk med seg av formell utdann-else, men livet hans ble likevel fylt med bøker og kunnskap av alle slag.

Forfatter og journalist Theodor Dahl skrev at Mauritz Kartevold var en av de betydeligste menn som er født i Rogaland.

Ordfører i Sandnes
Kartevold leste sent og tidlig lovbøker, legebøker, naturhistorie, geologi, religionshistorie og statsøko-nomi. Fattiggutten fra Jæren ble etter hvert en meget kunnskapsrik mann som Sandnes fikk stor nytte av. Kartevold var medlem av formannskapet i 16 år, og i seks av disse årene var han byens ordfører. Han beholdt vervet som forlikskommissær i 24 år. Han startet mangfoldige virksomheter og var med i styret av banker og industribedrifter. Han var medlem av sunnhetskommisjonen og ble veiinspektør. Han hadde også stor innsikt i lov og rett. Som 16-åring kunne han Norges samtlige 500 lover utenat. Dette førte han også inn i rollen som delegert politimyndighet.

Den Gyldne Regel
Mauritz Kartevolds liv var fylt av bøker som ga ham kunnskaper på så mange områder. Han hevdet off-entlig at evig straff i helvete var i strid med Jesus lære. Han påpekte også at Den Gyldne Regel, Gjør mot andre det du vil at andre skal gjøre mot deg, ikke bare kom fra Jesus, men at den fantes i forskjel-lige formuleringer i de fleste religiøse skrifter.

Vigsnes kobberverk
I begynnelsen av 1860-årene oppdaget Kartevold og fiskeren Torbjørn Brualand fra Sandnes kobber-malm på Karmøy. Vigsnes kobberverk var i sin tid det største og mest moderne i Nord-Europa. De fikk imidlertid ikke være med på industrieventyret da det ble uenighet mellom partene, og Kartevold og Brualand ble kjøpt ut av Antwerpen Gruveselskap.

Symbolske Uhr
Som urmaker laget Kartevold det berømte verdensuret, Symbolske Uhr. Dette var et mekanisk under som ble omtalt i flere av landets aviser og som senere kom på to verdensutstillinger, Chicago i 1893 og Paris, trolig i 1900. Ryktene spredte seg og folk kom langveis fra for å se på ur-fenomenet. Hans Sym-bolske Uhr forsøkte å anskueliggjøre etikken som en syntese av religion, vitenskap og filosofi. Etikken - å gjøre det gode - ble essensen av hans livssyn. Det ble også hans varemerke, som han levde etter og som han ble mobbet for i sine siste 30–40 leveår. Han mente at etikken var selve kjernen i og hoved-meningen med alle verdensreligioner.

Fred på jorden
Mauritz Kartevold var overbevist om at så snart religiøse ledere begynte å samtale, ville de forstå sitt et-iske fellesskap og ikke lenger finne det nødvendig å fortsatt bekjempe hverandre med krig og misjons-virksomhet. Det skulle ta hundre år før deler av verden kom til den samme erkjennelse som Mauritz Kartevold forsto allerede i 1880- og 90-årene, nemlig at en forutsetning for fred på jorden var at det ble fred mellom religioner.

Mauritz Kartevold døde 26. januar 1922. Han etterlot seg hustruen Berta og syv barn. Ved åpningen av Kulturhuset i Sandnes i 1999 fikk plassen foran huset navnet Mauritz Kartevolds-plass. 

Kilde: Det skal komme en tid. Anne Lofthus Solheim, Rolf Erik Solheim. Wigestrand forlag 1999.

Til hovedsiden