CHARLES - Et sjømannsliv

16 år gammel søker Charles eventyret og friheten han tror finnes på havet. Men første-reisgutten blir herdet av livets harde realiteter. Etter fem år som sjømann har alkoholen festet grepet. Til slutt går han i land for godt, til et liv som blir utsvevende, rått og ødeleggende.

Vi følger Charles fra hans tid på skoleskipet Christian Radich og videre som sjømann i utenriks fart. Historien starter i 1972 og tar oss med i ungguttens møte med fremmede havner, prostitusjon, nevekamper, og psykiske utfordringer.

ISBN 978-82-92084-02-1. Hard cover. 202 sider. Allmennforlaget 2017. Pris: 200 kroner. Porto kommer i tillegg. Boken kan også kjøpes hos Piren Pub, Verksgata 9, Stavanger.

Et lite utdrag fra boken:
Elevene på Christian Radich var ikke ukjent med prostitusjon. De var ofte i samtale med horene som vandret rundt rådhuset. Gutten fra drabantbyen Lambertseter var voksen for alderen. Han hadde noen skjeggstrå på haken, og ifølge ham selv hadde han en enorm kuk. Han var mer enn villig til å ha en hyrdestund med en erfaren dame. Det ble samlet inn penger, og kristiansanderen med den lyse stemmen solgte til og med kassettspilleren sin for å bidra til felleskassen. Pengene ble donert på betingelse av at gutten fra Lambertseter skulle gi en rik, detaljert beskrivelse av elskovstunden. Omtrent femten av de modigste guttene vandret i flokk opp mot rådhuset. Den utvalgte damen hadde mørkt langt hår som sto i stil til nettingstrømpene som omkranset de lange flotte beina hennes. Men da ungvalp-ene viste fram pengene og fortalte om sine ønsker, brøt hun ut i latter.
– Jeg ligger ikke med barn, og heller ikke med smågutter som dere, sa hun.
Gutten fra Lambertseter ble dødelig fornærmet. Han forklarte at han hadde både kjønnshår og en diger kuk. Damen ble ikke særlig imponert, og ba dem komme tilbake når de var blitt voksne...


Den ellers så hyggelige motormann Sørensen, pumpemann Larsen som aldri sa et ord, og kokken Sørhaug som alltid var så smilende. Samtlige gikk berserk denne julaften. Alkoholen hadde vasket vekk hemningene og løsnet tungebåndene. Elektrikeren var ubehøvlet og uten manerer. Han brydde seg ikke om å bruke kniv og gaffel på vanlig måte. Han skar opp svineribben som en slakter én gang for alle, og gaflet den siden i seg som om det gjaldt livet. Da tallerken var nesten tom rettet han blikket mot kokken og utbrøt at svoren på ribben kunne vært sprøere. Kokken var allerede varm i hodet etter å ha forberedt julemiddagen over gloheite ovner og kjeler. I ren forbannelse kastet han en potet midt i ansiktet til elektrik-eren. Og så brøt helvete løs. Mannskapet begynte å sloss, og slagene haglet. Samtidig tikket telegrammene inn fra hjemlandet. Mens juleklokken kimer sin hilsen over jord i julens stille timer, går tankene ombord. De skulle bare visst der hjemme...

Elektrikeren ville skamslå kokken, men det ville ikke den overvektige matrosen tillate. Han hadde for faen ikke tenkt å spise hermetikk på grunn av at kokken lå i sykelugaren resten av turen. Så istedet for at kokken fikk skambank, røk elektrikeren og matrosen i tottene på hverandre. Elektrikeren fikk inn det første støtet, og blodspruten sto ut av nesen på matro-sen. Men da våknet kaloriene i matrosen, og han skallet elektrikeren så hardt at hovedsikrin-gen røk. Etterpå skrevet han over elektrikeren og ga også pumpemannen en springskalle. Pumpemannen måtte senere sy fire sting over øyet. Han ville aldri bli like pen igjen, men mer interessant. Mens sangen Jeg er så glad hver julekveld, fløt fra høyttalerne, var det full slåss-kamp. Et par av de mindre stridsdyktige søkte tilflukt under bordet, tviholdt i bordbena som var naglet fast i dørken, og nektet å la seg dra fram for å delta i slåssingen...