Kirkegata

Bildet ble tatt ca. 1900. Foto: Stavanger byarkiv.
Bildet ble tatt ca. 1900. Foto: Stavanger byarkiv.

Tekst: Erling Jensen
Kirkegata i Stavanger går fra Domkirkeplassen og Kongsgata ned til Havneringen. Den ble regnet som byens hovedgate fra 1870-årene og fram til bysaneringen i 1950-årene.

Før 1800-tallet var bebyggelsen mest konsentrert i hver ende av gateløpet. Det var ganske spredt på midten i det ulendte området rundt Bakken og Valberget. Her var det også et landlig preg, og langt inn på 1800-tallet ble det holdt husdyr her. I området rundt Holmen, Bakken og skråningen ned mot Østervåg bodde det mest småkårsfolk og håndverkere, mens det lå terrassehager i vestskråningen av Kirkegata, ned mot de mer velstående handelshusene ved Skagen.

Gatas bebyggelse avspeiler ulike epoker i arkitekthistorien og inneholder hovedsaklig butikker, virk-somheter i servicenæringen og kontorer. Gata var også lenge byens "promenadegate". Fram til 1930-årene samlet byens ungdommer seg fast i her kl. 19:00 og 21:00. Hendelsene ble kalt syv-strøket og ni-strøket. Særlig folksomt var det på onsdagskveldene da tjenestepikene i byen hadde fri. Mange gikk arm i arm i rekke og brukte hele gatebredden. Promenaden gikk videre foran Domkirken, Kongs-gård og langs vestsiden av Breiavatnet.

Kirkegata hadde på 1800-tallet brostein i selve gata og skiferheller på fortauene. I 1905 ble brostei-nene skiftet ut med nye. Senere er skiferhellene blitt borte. Gata er en viktig handlegate i sentrum, men har stadig tapt i konkurransen med alle kjøpesenterne.

Gamle gatenavn
I middelalderens Stavanger var det to hovedgater, begge beliggende på den østre siden av Vågen. Dette var Nedregaten og Øvregaten som følger gateløpet til den nåværende Kirkegata. Fra Kirke-gata 2 er det datert et brannlag som kan være fra et hus. Det er omtrent 50 % sjanse for at dette er fra før år 1100, som etter.

Fra 1770-årene og til 1861 ble gata fra Domkirkeplassen til Steinkargata kalt for Uhrens gate eller Urgata. Videre fra Steinkargata til Timianstorget ble den kalt for Gaten til Holmen, og fra Timianstor-get til Pottemakerstraen for Gaten til Pottemakerstraen. Pottemakerstraen var et tidligere navn på området på sørsiden av Børevika, vest for Kjeringholmen. Navnet gikk ut av bruk på 1800-tallet og ble erstattet av Zetlitzalmenningen. Almenningen var en åpen plass mellom bebyggelsen langs sjø-kanten, mellom eiendommene som hadde adresse Nedre Holmegate 26 og Kirkegata 48.

Timianstorget
Timianstorget lå omtrent der Kirkegata og Øvre Holmegate krysser hverandre i dag, på eiendommen til nåværende Øvre Holmegate 20. Plassen hadde navn etter krydderveksten timian, som var det mest brukte suppekrydderet, og som bøndene i distriktet blant annet solgte når de kom til byen med varene sine. På Timianstorget foregikk det hver høst stor handel med timian. Det kom båtlaster med timian fra Ryfylke, særlig Nedstrand. Båtene kom til Pottemakerstraen der det var båtstøer. Bøndene stilte seg opp med stabler med timian og det luktet timian over hele byen. Her var det også en dyp brønn hvor husmødrene i nærheten hentet vann til husbruk. Timianstorget ble også kalt Grunden, senere Sømmegrunden, fordi brønnen lå nær kjøpmann Andreas Sømmes sin husvegg. Fra Timians-torget gikk det en sti til nederste del av Valberget, der Valbergsprøyta var. Før 1860 var skrenten fra den høyeste flaten ved Valberget en populær akebakke for ungene, og denne ferden kunne fort-sette helt ned til Timianstorget. Ved omreguleringen i 1860 ble Timianstorget tatt bort. I årene etter var det fortsatt salg av timian i gatene omkring det tidligere Timianstorget, men det forsvant etter hvert til fordel for handelen på Torget.

Domkirkeplassen til Steinkargata - Uhrens gate
Arne Kvitrud mener at denne delen av Kirkegata var anlagt i middelalderen i grensen mellom Arne-gård og gården som omfattet Skagen (Kriken). Denne delen av gata var stort sett uberørt av Holmenbrannen i 1860, og er trolig bygd opp etter bybrannen i 1684. En del hus her er revet og andre er bygd opp, men mange av husene har nok fortsatt grunnmurer og en del trematerialer fra slutten av 1600-tallet. Denne delen av Kirkegata er nå gågate. At gateløpet er smalt, skyldtes også alle terrassehagene som strakte seg fra Skagen opp til Kirkegata. De rike handelsmennene på Skagen hadde hager som strakte seg helt opp til Kirkegata.

I Kirkegata 2 eksisterte byens realskole i perioden 1802–1818. På slutten av 1800-tallet startet Sylvia Krag Cigar & Vinforretning her. Den ble nedlagt i oktober 1902. Nr. 2, 4 og 6 ble revet for å gi plass til Torgterrassen. Her var det fram til slutten av 1960-årene en bratt bakke som het Brattegata. Gata var hovedveien for dem som kom fra Kongsgata og skulle til Torget.

Foran Domkirken var det kirkegård, så en kom ikke fram den veien. Lønninghuset i tre etasjer lå også mot Brattegata. Navnet hadde sitt navn etter Wilhelm Coucheron Lønning. Huset ble revet i 1967. De hadde hage ned til Laugmannsgata, og adressen var Kirkegata 3.

I Kirkegata 6 holdt Børsen til. Bygget ble laget i tysk pseudorenessanse. Det ble oppført i 1878, og revet i 1967.

I Kirkegata 15 lå Stavanger Colonialforretning fram til 1972. Butikken solgte det en kalte "finere colonialvarer", som eksotiske krydder. Enda tidligere var Aanesens manufakturforretning i bygget. Bygget ble oppført i 1857. Huset og nabohuset ble tegnet av Conrad Fredrik von der Lippe.

Mauritzengården fra 1905, som har adressen Kirkegata 12 skiller seg ut i gatebildet. Den er meget spesiell og hjørnegården regnes som en av byens fineste murbygninger i jugendstil. Mauritzengården er tre etasjer høy, og er bygget i rød tegl. Det markante hjørnetårnet er én etasje høyere enn resten av bygningen. Det er bekronet med et spir. Bygget hadde opprinnelig jugendvinduer, men disse er skiftet ut. Tidligere var det hotell her - Jespersens Hotel og senere Wesnes Hotel. Rett over gata for Mauritzengården hadde firmaet S. Leversen butikk fra 1878 til 1973. Siden har det vært en lang rekke butikker her som urmaker, gullsmed og veskebutikk.

I Kirkegata 19 lå Stavanger apotek fra 1650 til 1866. Hygea apotek var her i perioden 1866 til 1997. I bakgården hadde apotekerne en urtehage, der de dyrket urter som ble brukt i apoteket. I en periode leide Det Stavangerske Klubselskab lokaler her, og det har også vært vertshus i bygget.

I Kirkegata 20 lå Promenadekafeeen. Selskapet ble stiftet 27. mai 1909. Forretningsgården ble opp-ført i 1875 for Thomas Haarr. Man kan lese mer om kafeen i boken Skaal Stavanger!

Norem Baade holdt til i Kirkegata 22 fra 1843 til 2012. 

Alle husene på begge sider av Kirkegata fra Steinkargata og til sjøen brant ned i bybrannen i 1860. Så de eldste husene her er fra omkring 1860. En del hus er også revet og bygget opp på ny senere. Breigata ble anlagt i 1860 som en følge av brannen. Fram til da var Steinkargata hovedtrafikkåren fra Kirkegata og ned til Østervåg. Som en følge av brannen er også Kirkegata bredere i denne delen.

På hjørnet ved Breigata, Kirkegata 33, lå Industrikafeen. Den åpnet i 1922 og ble drevet av Johan Fosse. Senere åpnet Stavangers største platebutikk i to etasjer her. Den har nå blitt en del av et større kjøpesenter som nesten omfatter hele kvartalet.

Foto: Stavanger Byarkiv.
Foto: Stavanger Byarkiv.

I Kirkegata 36 lå Café International. Den ble åpnet 17. april 1917 av Samvirkende Fagforeninger som avholdskafé og biljardsalong. Det er fremdeles restaurantdrift i huset.

Gaten til Pottemakerstraen
Murbygningen på hjørnet ved Øvre Holmegate ble reist i 1865. Her lå lokalene til Bondeungdomslaget fra 1911 til 1996. I 1. etasje var Matstova, i 2. etasje storesalen, og i 3. etasje litlesalen og kontoret. Det var et samlingssted for ungdom som kom til byen, spesielt fra Ryfylke. Søndag kveld var det dans, og mange fant seg livspartnere her. Stavanger Kredittbank startet her i 1865, men gikk konkurs i 1889. Lokalene ble overtatt av Posten i 1891. De holdt til her til 1911, med telegrafkontoret i 2. etasje. Siden mai 2000 har huset vært drevet av Gaffel & Karaffel.

På det andre hjørnet hadde Jenssen i mange år sin herrekonfeksjonsbutikk, med spesialitet på store størrelser. Nede i bakken hadde Folke Hermansen sitt Elektrosenter, som nå er overtatt av Elkjøp.

Kirkegata 46 ble bygd i 1861. Her var seilmakerverksted. Fra 1925 til 1988 hadde Dagbladet Rogaland kontorer her. Tidligere holdt Holmen bingo og Gatemagasinet Asfalt til i bygget.

Kirkegata endte i Børevika hvor man gikk i land på Pottemakerstraen.

Til hovedsiden