Dansehus-madammene

Foto: Maleri av Joachim Beuckelaer.
Foto: Maleri av Joachim Beuckelaer.

På midten av 1800-tallet var det flere dansehus-madammer som leide ut stuene sine som danselokaler til festglade mennesker.

I Søregata lå et lite lavt rødtjæret hus hvor enkefru Berthe Torgersen bodde. Hun ble født i Hjelmeland i 1831. Berthe ble populært kalt for Britta Guri, og drev hjemmet sitt som et privat-hotell av tredje rang. Her holdt sjøfolk til, og man kunne høre sang og skråling på mange ulike språk. Når gjestene sloss, kastet Britta Guri dem på dør med krefter som politiet misunte henne. I boken Stavanger i svundne dage av Christian Henriksen kan man lese: Politiet, Vestlye, eller "manden med kirsebærskrinet", som han kaldtes, holdt sig smukt hjemme og var ikke at se paa dansehusene. Han vidste, hvilken risiko han løb, da det var en yndet sport at kaste ham noget over øinene og i vild latter løbe udover Ladegaardsveien med den arme mand, som man saa lod ligge der næsten halvdød af træthed. - Ja man øvede endog samme sport nogle gange med den brutale krigskommisær Dietrichsen. Sandt at sige var her dengang en smule lovløst i vor by, og adskillig lurveleven fandt sted, men det meste havde dog et vist anstrøg af harmløs lystighed. Sloges man, og det gjorde folk ofte, var det altid reelt.


Den myndige Karen Hellestøe var født i Håland prestegjeld i 1801. Hun holdt hus i Søregata 7. Dette var et av byens "hotteste" dansesteder med piker, vin og sang. Mens andre dansehus-madammer ble sett ned på, klatret Karen oppover den sosiale rangstigen og endte som vertshusholder. I en alder av 74 år står hun oppført i næringsskatteprotokollen som spise-vertinde som lever af sine Midler. Hun døde som en forholdsvis velstående enke. 


Også Madam Reiersen drev et dansehus. I en rettsprotokoll fra 1854 i forbindelse med dra-pet på Jens Byberg inne på hans egen låve i Bjergsted, står det at en av tjenestepikene hans samt tre av hennes venninner hadde vært på dans hos madam Reiersen samme dag som drapet ble begått. Madam Reiersen og ektemannen Ole hadde store økonomiske pro-blemer. De måtte pantsette huset sitt i Søregata 4. Da Ole døde i 1849, så madam Reiersen ingen annen løsning enn å åpne dørene for dansevirksomhet.


I Nygata 11 bodde Madam Lende som ble enke i ung alder. Også hun prøvde å livnære seg som dansehus-madam, men det meste kom ut av kontroll. I dansens hete ble de fleste vindusrutene knust. Videre finner vi dansemadam Asgjerd Liland i Pedersgata. Dansemadam Nilsen finner vi i det da beryktede Klingsheihuset i Nedre Kleivegate 19, hvor det stadig var et renn av fulle menn og kvinnfolk. I Rosenberggata 18 drev Jørgine Gjesdal sitt dansehus. Madam Butler drev dansehus og hotell for fremmede kapteiner fra havarerte skuter. Dansehus-madammene hadde også en mannlig konkurrent. Det var hattemaker Møller som drev sitt lystige dansehus i Steinkargata 8; De mange sjøgutter og piger strøg rundt gulvet, mens Abraham Konsmo sveddryppende gned felen.

Artikkelen er hentet fra boken Skaal Stavanger.

Til hovedsiden