Rennesøy

Hodnefjellvika. Foto: Erling Jensen.
Hodnefjellvika. Foto: Erling Jensen.

Rennesøy er en del av det unike øyriket i Ryfylke. De åtte bebodde øyene ligger i grenselandet mellom Nordsjøen og det fjordrike indre Ryfylke. 1. januar 2020 ble Rennesøy slått sammen med Stavanger kommune.

Navnet er ikke sikkert tolket, kan ha sammenheng med norrønt rani, 'tryne' eller 'pynt', om det mar-kerte Hodnefjellet lengst sørøst på Rennesøy.

Rennesøy (40,7 km2), Mosterøy (12,0 km2), Bru (3,0 km2), Fjøløy (2,1 km2), Klosterøy (1,7 km2), Sokn (1,5 km2) Brimse (1,2 km2) og vestre del av Åmøy (1,9 km2) er på totalt 64,1 km2. Disse er dominert av kaledonske bergarter. Etter at Rennfast åpnet i 1992, er alle øyene unntatt Brimse knyttet sam-men med bruer og undersjøiske tunneler. Åmøy er delt i to, Vestre Åmøy og Austre Åmøy. Befolk-ningen pr. 2017 var 2824 innbyggere. 

Tidligere Rennesøy kommune fikk sine grenser i 1965 da de tidligere kommunene Mosterøy og Rennesøy ble slått sammen. Det største tettstedet er Vikevåg som i 2019 hadde 1001 innbyggere. I Vikevåg ligger også kommuneadministrasjonen. Næringslivet består av servicenæringer, landbruk og havbruk. 62 % av landarealet er jordbruksareal.

Rennesøy har mange fornminner. Noen er datert til eldre steinalder. I kommunen ligger Utstein Kloster som har en lang og spennende historie som kongsgård, kloster, herregård og nasjonal kul-turminneskatt. Galta som ligger nord på øya, er kjent for funnet av steinalderboplasser fra rundt
10 000 år f. Kr. Av kulturminner kan nevnes gamle bosettinger, gravhauger, helleristninger, bygde-borger, steinkors, bautasteiner, rester etter vikingnaust og klebersteinsbrudd. Sørbø kirke og Ut-stein kloster er nok de mest kjente. Klosteret ble egentlig etablert som kongsgård for Harald Hår-fagre på slutten av det 9. århundre. Kommunen har lange tradisjoner i bruk av stein som bygge-materiale. Alle steinkonstruksjonene er noe som særpreger kommunen.

Kulturlandskapet på Rennesøy er formet gjennom mange tusen år. Klimaet er maritimt, mildt og fuktig. Det gunstige klimaet og mangfoldet av naturtyper gir variasjon i dyre- og plantelivet. Øyene i dette området er grønne mesteparten av året. Derfor kalles de ofte de grønne øyene. Dyrelivet er rikt både når det gjelder dyregrupper og antall.

Motivet til det tidligere kommunevåpenet i Rennesøy er to sølvfargete krumstaver på blå bak-grunn. Kunstneren Svein Magnus Håvarstein hentet motivet fra Utstein Kloster som ligger på Klos-terøy. Abbeden var den øverste lederen ved klosteret, og krumstaven var et symbol på embets-makten hans. Kulturstyret i Rennesøy ønsket å bruke et motiv fra Utstein Kloster i kommunevåpe-net, og Riksantikvaren foreslo da å velge krumstaven. Kommunevåpenet ble godkjent i Kgl. Stats-råd i 1981.

Brimse
Brimse ligger sørøst av Rennesøy. Øya er en av de minste som er bebodd i Ryfylke. Navnet Brimse kommer av betydningen sjø som bryter mot land. Det er funnet redskaper og rester av tun som viser bosetninger fra vikingtiden. På nordre del er det steinformasjoner fra et gammelt naust. Også gravplasser fra middelalderen er lokalisert. I en periode på 1600 og 1700-tallet var det mun-ker fra Utstein Kloster som drev gården på Brimse. De drev med kyr, geiter og hogde ved. 

Brimse. Foto: Erling Jensen.
Brimse. Foto: Erling Jensen.

Bru
Den østlige delen av Bru er veldyrket med fruktbar jord, mens den vestlige delen består av lyng-heier. Bosetningen er konsentrert til østsiden av øya. Det finnes mange gravhauger her, og det fin-nes også rester etter en gammel kirke. Navnet Bru kommer av norrønt brún, 'kant' og sikter til at øya ender bratt mot vest. Øyas høyeste punkt er Brufjellet (92 moh.). På Bru finnes en kultursti som gir opplevelser både når det gjelder kunst og natur.

De fleste bøndene på Bru driver med sauehold og dyrking av mark, ellers så er det lite nærings-virksomhet. Bru har egen barnehage, et skolekorps og et bedehus som fungerer som øyas for-samlingshus. Etter at bomstasjonen på Sokn ble nedlagt har Bru blitt et ettertraktet boligområde, dette har ført til kraftig utbygging og en stor økning i folketallet