Jordmødre i gamle dager

Illustrasjonsfoto.
Illustrasjonsfoto.

Tekst: Erling Jensen
Jordmødrene måtte være forstandige, lærevillige og kunne lese og skrive. Videre måtte de ha medlidenhet, god oppdragelse, og være stille og modige. De måtte ikke være kranglete, drikke alkohol, drive med kvakksalveri eller baktale noen. Til slutt skulle de også være sunne, muntre og velskapte, og ha små hender og lange fingre.

I middelalderen mente man at barselkvinnen var uren i en periode på 40 dager etter en fødsel. Både moren og barnet var i barselperioden utsatt for onde makter. Fordi kvinnen var uren måtte hun ikke ta i andres redskaper, da hun kunne forurense både disse og maten. Etter fødselen var det vanlig med et barselgilde. Disse festlighetene var oftest forbeholdt kvinner som brakte med seg barselgrøt til barselkvinnen. Grøten skulle hjelpe den nybakte moren til å komme til hektene igjen. Barselgilde var en eldgammel skikk i Norden som også eksisterte noen steder på 1900-tallet.

I et gammelt skriv kan man lese følgende:
Under fødsel og barselseng var hvilken som helst kone jordmor. Så snart barnet var født, ga man moren mest mulig smeltet smør, deretter øl som det var kokt smør og gammelost inn i. Antagelig skjedde det for at hun skulle få rikelig avføring. Det var i gamle dager. Nå derimot, på slutten av det 18. århundre, er dansk brennevin - også kalt jydevre - blitt hennes styrkende drikk.

Ved barseltidens slutt ble barselkvinnen renset og tatt til nåde igjen ved en kirkelig seremoni. Mødres kirkegang som dette kirkelige ritualet ble kalt, forekom i enkelte strøk helt frem til 1930-årene. Inntil dette ble gjennomført var moren en hedning, slik som barnet var det før det ble døpt. Det var ikke uvanlig at mannen hjalp til under fødselen. På enkelte steder i Norge var det skikk at mannen var til stede for å vise at han delte alt, ondt og godt, med sin hustru. Mannen ble sett på som et utskudd av menneskeheten og ansett som et dyr om han ikke oppfylte denne plikten overfor sin hustru.

Faglærte jordmødre var ikke vanlig på landsbygda før sent på 1800-tallet. Jordmorvesenet anses å være opprettet i Norge i 1810 for Gjordemodervæsenets Indførelse og Bestyrelse for begge Riger, Kjøbenhavn undtagen. Reglementet inneholdt detaljerte bestemmelser om fødselshjelperes utdann-else, autorisasjon og ansettelse. Da 1810-reglementet kom, var det omtrent 50 utdannede jordmødre i Norge. De hadde sin utdannelse fra Fødselsstiftelsen i København, som hadde tatt opp norske ele-ver fra 1766. I Danmark hadde man allerede i 1714 fått en regel om at jordmødre skulle ha utdannelse fra jordmorkommisjonen ved det medisinske fakultet i København, og dette ble etter hvert også regelen i Norge.

I 1789 ble den første jordmoren utdannet i Norge. Lærer var landfysikus Matthias Joachim Goldt, og han noterte dette som krav til de som skulle bli jordmødre: De måtte være forstandige, lærevillige og kunne lese og skrive. Videre måtte de ha medlidenhet, ha god oppdragelse, være stille og modige. De måtte ikke være kranglete, drikke alkohol, drive med kvakksalveri eller baktale noen. Til slutt skulle de også være sunne, muntre og velskapte, og ha små hender og lange fingre.

Den første jordmorskolen i Norge ble etablert i 1818 i Christiania, og jordmoryrket var den første yrkesutdannelsen som var tilgjengelig for kvinner. Etter hvert ble det flere jordmødre også i distrik-tene. I Karmøy fikk man sin første examinerede, privatpraktiserende jordmor i 1845. Det var Madam Lunde som i Skudeneshavn drev som jordmor i en årrekke uten å være ansatt av det offentlige. Det ble i mange år benyttet såkalte hjelpekoner ved fødslene, og mange mente at jordmødrene ikke var annet enn unge uerfarne jenter, selv om de hadde jordmorutdannelse. Men i 1860-årene endret dette seg og folk fikk mer tillit til jordmødrene. Haugesund fikk sin første jordmor i 1865. Det var Knutiane Hagland som hadde sin utdannelse fra Bergen. Men ennå var jordmødrene et byfenomen, på byg-dene benyttet man seg fremdeles av vanlige hjelpekoner.

Folketellingen for Haugesund i 1875 viser at byen hadde to jordmødre, Johanne Tvedt og Oline Eide. I 1900 var det tre registrerte jordmødre i byen. I 1930 var det registrert åtte jordmødre i Haugesund, ti i Karmøy, tre i Skudenes og seks i Skåre.

Det katolske sykehuset St. Franciskus hospital i Haugesund ble etablert i 1926 og tok imot fødende kvinner. I 1950 valgte 28 prosent av alle fødende kvinner i Haugesund å benytte seg av dette sykehu-set. Men det ble slutt da Røde Kors Fødehjem ble innviet 21. mai 1958. Det kommunale sykehuset var allerede overbelastet, så Røde Kors Fødehjem ble en viktig avlastning for sykehusets fødeavdeling. Fødehjemmet som holdt til i en eldre ombygd villa, tok i mot kvinner fra både Haugesund og distrik-tet. St. Franciskus hospitalet ble avviklet i 1968, og Røde Kors Fødehjem var i drift til 1977 da den nye fødeavdelingen ved Fylkessjukehuset ble åpnet.

I 1950-årene og frem til 1970-årene var det sjelden at barnefaren var tilstede under fødselen. Som regel satt han i et rom ved siden av fødestuen og enten leste avisen eller trippet nervøst frem og tilbake over gulvet. Heldigvis for far var fødestuen lydisolert. Da fødehjemmet ble innviet skrev Haugesunds Avis blant annet følgende:
Like ved hovedinngangen finner en resepsjonen og et lite værelse hvor nervøse fedre kan tilbringe den spennende ventetiden. Like innenfor ligger en fødestue, lydisolert og med helt moderne utstyr.

Som en slags motpol til enkelte menn som ikke takler en fødende kvinne, har vi noen få mannlige jordmødre. Boorzoo Haddadi som er bosatt i Odda er mannlig jordmor, og er en av de fem menn blant 4000 jordmødre i Norge. Det var også en mannlig jordmor som deltok under trillingfødselen ved Haugesund sykehus i 1981. Moren som kom fra Sauda var kun 19 år gammel og landets yngste trillingmor. Den mannlige jordmoren Birger Håvik kunne konstatere at både mor og barn hadde det bra etter fødselen.

20. mai 1993 var det litt av en sensasjon da tvillingene Magne og Sigmund ble født på sykehuset i Haugesund. Magne fikk mørk hud, mørkt krøllete hår og brune øyne, mens tvillingbroren Sigmund fikk lys hud, lyst glatt hår og blå øyne. Barna ble forløst ved keisersnitt og moren lå på sykehuset i ni dager. Moren som er født i Stavanger er lys, mens faren fra Haugesund er mørk. Årsaken til dette sjeldne fenomenet er at farens gener stammer fra tippoldefaren som kom fra øystaten Barbados som ligger øst i det karibiske havet. Den medisinske forklaringen er at dette dreier seg om to toeg-gede tvillinger. Det vil si at det er to spermier med forskjellige arveegenskaper som har vært i aksjon. Slike egenskaper kan ligge lagret i genene våre i hundrevis av år. Den fargerike familien fra Veavågen i Karmøy er visstnok den første i Norge med tvillinger av ulik hudfarge.

Denne artikkelen skrev jeg for Gatemagasinet Asfalt i 2011.

Til hovedsiden