Gater i Stavanger

A. Buddes vei
A. Buddes vei ligger i området opp fra den Tekniske fagskolen i Våland bydel. Jan Adolf Budde (1811–1906) var teolog og arbeidet som lærer i Kopervik på Karmøy.

A.B.C.gata
A.B.C. gata går et kort stykke nordover fra Nytorget, deretter et stykke østover, paral-lelt med Nytorget og så opp mot Nytorget igjen. Den består altså av tre deler; A, B og C.

Abelstrappa
Abelstrappa går fra Niels Abels gate og ned til Paradisveien i Paradis. Den er oppkalt etter matematikeren Niels Abel.

Adjunkt Hauglands gate
Gata ligger i Eiganes og Våland bydel. Den går fra Ytre Ringvei Vest i vestlig ret-ning, dreier deretter nord til sam-menløpet av av Øvre Stokka-vei/Vestre Stokkavei/Christian Skredsvigs vei.

Admiral Cruys gate
Admiral Cruys gate går fra krysset Hjelme-landsgata og Avaldsnesgata i sørøstlig ret-ning, med et avbrudd, fram til Egersunds-gata. Gata er oppkalt etter den russiske admiral Cornelius Cruys, født i Stavanger 1655, død i St. Peters-burg i 1727. Cruys het opprinnelig Nils Olsen, men han for-andret navn da han arbeidet som tømmer-mann i Nederland. Der møtte han tsar Peter den Store som tok ham med til Russ-land for at han skulle bygge opp den russiske marineflåten.

Admiral Hammerichs vei
Gata ligger like overfor Våland Koloni-hager. Carl Hammerich (1888–1945) var dansk sjøoffiser, kontreadmiral og sjef for admiralstaben i 1940. Sammen med sin norske kone, Borghild, og andre norgesvenner utførte han under 2. verdenskrig et storstilt hjelpearbeid for det okkuperte Norge.

Adolph Tidemands vei
Adolph Tidemands vei ligger på Stokka og fikk sitt navn i 1964. 

Advokat Bergs gate
Gata ligger på Eiganes og fikk sitt navn i 1954. Den fikk sitt navn etter advokat Kristoffer Bertram Louis Berg. Han ble høyesterettsadvokat i Stavan-ger i 1896, og han var byens ordfører i 1910. Gata er bebygd med ene- og tomannsboliger.

Agathe Backer Grøndahls vei
Gata ligger på Stokka i Eiganes og Våland bydel. Den går fra Ytre Ringvei Vest i nordøstlig retning, og dreier nord-vest til Edvard Griegs vei.

Agderveien
Gata ligger i Hinna bydel. Gata går fra Hordaveien i nordvestlig retning til Mark-veien.

Agent Kiellands gate
Gata ligger på Våland. Den går fra sam-menløpet av Kong Carls gate/Cort Adelers gate/Rektor Steens gate i sørlig retning til Biskop Njåls gate. Gata er oppkalt etter agent Gabriel Schanche Kielland.

Agnes Mowinckels gate
Gata ligger på Auglend og fikk sitt navn i 1971.

Ajaxparken
Parken ligger i Nykirkebakken i nærhe-ten av St. Petri kirke.

Alexander Kiellands gate
Gata ligger på Eiganes. Den fikk sitt navn i 1934.

Alkeveien
Kvernevik. Sidevei til Kvernevik Ring. Alke, svømmefugl som tilhører alke-familien. Oppholder seg for det meste av tiden på sjøen, er bare på land under rugingen. Ruger oftest i kolonier.

Almenningsgata
Almenningsgata går fra A.B.C. gata i nordøstlig retning ned til Rosenkilde-almenningen og Verksgata. En allmen-ning er et sted hvor alle kan ferdes fritt. Ordet ble også brukt om torg og åpne plasser hvor folk møttes.

Almeveien
Byhaugen, Tasta bydel. Boliggate som går fra Furuveien i sørvestlig retning, krysser Lindeveien og ender blindt ved Byhau-gen-området.

Alperoseveien

Alsteinsgata

Alvasteinveien
Revheim. Ligger mellom Revheimsveien og Krossbergveien. Alvene var opprin-nelig avdøde personer i den norrøne folketroen. De holdt vanligvis til i berg, men kunne også være bosatt under jor-den. Før kristen tid ble der ofret til berg-folket (alvene). Alvasteinen som veien har fått navn etter tyder på at denne steinen har vært et offersted.

Alvastien

Amalie Skrams gate
Gata ligger på Hinna. Den fikk sitt navn i 1981.

Amtmannssmauet
I gamle dager var navnet Amtmands-smuget. Det var en sidegate fra Lagårds-veien ved nr. 26 mot jernbanelinjen.

Andasmauet

Anders Bærheims gate

Anders Hovdens vei
Tasta. Boliggate bebygd med eneboli-ger og tomannsboliger. Gateløpet er fra Høgeveien i sørvestlig retning til Vede-veien.

Andreekroken
Bekkefaret, Hillevåg bydel. Boliggate som går vestover fra Andrees gate og ender opp i Svend Foyns gate.

Andrees gate
Bekkefaret, Hillevåg bydel. Denne gata strekker seg sørøstover fra Andreekro-ken og ender opp som blindvei og går over i en sti. Den sørligste delen av gateløpet passerer Jarlabanen.

Andrew Smiths gate

Anne Grimdalens vei
Anne Grimdalens vei ligger på nedre Stokka og går fra Gustav Vigelands vei ved butikken i sørlig retning. Den fort-setter som en sti over til en gren av Stokkabrautene. Gata er oppkalt etter  skulptøren Anna Maria Grimdalen fra Grimdalen i Telemark og fikk sitt navn i 1968. Et eget Grimdalen-museum ble åpnet i Telemark i 1973.

Anton Brøggers gate
Anton Brøggers gate i Madlamark har hatt sitt navn siden 1970. Anton Wilhelm Brøgger (1884–1951) var professor i nordisk arkeologi. Han var ansatt som konservator ved Stavanger Museum i årene 1909 til 1913 og gjorde mye for å bygge opp samlingene ved museet. I tillegg har han gitt ut en rekke bøker og skrifter om arkeologiske emner. Viking-skipshuset på Bygdøy skyldes i høy grad hans initiativ.

Arbeidergata
Arbeidergata går fra Kjelvene i nordvest-lig retning mot Øvre Banegate. I dette strøket bodde det hovedsaklig arbeid-ere ved reperbanene, vervene, sjøhus-ene og dokkene.

Arkeologveien
Gosen. Ligger mellom Sophus Bugges-gate og Magnus Olsensgate. Etter de arkeologiske funn, kanskje spesielt jern-aldergården.

Arkitekt Eckhoffs gate
Oppkalt etter Hartvig Sverdrup Eckhoff.

Armauer Hansens vei
Gata ligger i Våland bydel. Gerhard Henrik Armauer Hansen (1841–1912) var lege og naturforsker. Han er mannen som med primitivt mikroskop og få hjelpemider oppdaget leprabasillen.

Arne Garborgs vei

Arneageren

Arne Rettedals gate
Gata strekker seg fra rundkjøringen ved Haakon VII's gate og Hertervigs gate, forbi Folken og opp til Møllegata. Den erstatter tidligere Ny Olavskleiv. Navne-skiftet blir iverksatt fra 4. januar 2014. Gata er oppkalt etter Arne Rettedal (1926–2001) som var sentral i utviklin-gen av Stavanger. Han var bystyremed-lem i over 30 år, ordfører i Madla og Stavanger, samt statsråd i Willoch-regjeringen i 1980-årene. Rettedal var praktisk og løsningsorientert, og har fått mye av æren for at Stavanger ble valgt som Norges oljehovedstad. Han ble også utnevnt til ridder av 1.klasse av St. Olavs orden i 1993.

Asalkroken

Asbjørn Klosters gate 
Ligger i Storhaug bydel.

Asbjørnsens gate

Asjeveien

Askeladdveien

Askelandssmauet

Askildbeen

Aspelundtunet

Asser Jåttens vei

Astraveien

Astrids gate
Madlamark. Sidegate til Kong Haralds-gate. Var gift med kong Tryggve Olav-son, hun var datter av Eirik Bjodarskalle fra Obrestad. Etter at kong Tryggve falt kom hun seg i hemmelighet unna med alt det løsøre hun fikk med seg. Foster-faren hennes, Torolv Luseskjegg fulgte og støttet henne under flukten. Under flukten fødte hun en sønn som hun kalte Olav etter farfaren. Sønnen ble siden Olav Tryggvarson. Astrid ble gift med en rik vikværing som het Lodin etter at han hadde kjøpt henne fri fra fangenskap. Astridsgate kan også være oppkalt etter søster til Olav Tryggvarson som ble gift med Erling Skjalgson fra Sola.

Asylgata
Gata går fra Pedersbakken i nordlig ret-ning til Hospitalgata. Den er oppkalt etter Stavanger Asyl, populært kalt Petri asyl, et daghjem for barn, som ble opp-rettet av Stavanger Byselskap i 1844. Det første asylet lå i Asylgata 10 fram til 1898. Da endret det navn til St. Petri Børneasyl og flyttet til Lyder Sagens gate 9. I Asyl-gata lå det for øvrig flere religiøse for-samlingslokaler på 1800-tallet. Disse er senere blitt revet for å gi plass til de nye blokkene mot Klubbgata. Ordet asyl betyr et tilfluktssted, en trygg plass.

Aubehagen
Sunde. Sidegate til Tassabekken. Ifølge Gunnar Skadberg har Aubehagen fått sitt navn etter nedstrandbuen Ola Olsen som via husmannsplassen Aubøhagen på Aubø i Sjernarøy slo seg ned på Sunde i begynnelsen av 1800-tallet og der fikk navnet Aubøen som siden ble forkortet til Auben.

Auglendhagen

Auglendsbakken

Auglendsbråtet

Auglendsdalen

Auglendsmyrå

Auglendsveien 

August Jacobsens vei

Auravigå

Aurikkelstien

Austbøgeilen

Austbøjordet

Austbøkroken 

Austbømarka

Austbøsletta

Austbøstien

Austbøsvingene

Austbøveien

Austhallet

Austrevigå

Austrikrossen

Austtunleitet

Austunlia

Austtunsletta

Austtunveien

Avaldsnesgata 
Avaldsnesgata går fra Niels Abels gate ved Paradis i nordøstlig retning til Ler-vigsveien. Den krysser Erfjordsgata med trappegang. Avaldsnesgata er en av de lengste gatene i Storhaug bydel. Den skjærer Storhaug i to fra Paradis til Ler-vig. Oppkalt etter Avaldsnes på Karmøy. Avaldsnes var en gammel kongsgård og var tidligere en egen kommune.

Axel Paulsens gate

B. Christophersens gate
Gata ligger på Eiganes og er en bolig-gate. Den er oppkalt etter Berdines Christophersen (1851–1917) fra Talgje. Han etablerte sin egen manufaktur- og fiskegarnsforretning, og kjøpte egen gård i Østervåg 25.

Baades gate

Badehusgata
Badehusgata går fra Verven, i nordøstlig retning langs Badedammen til Rams-landsberget. Den er oppkalt etter et badehus som lå i Banavigå fram til 1850-årene. Senere ble det satt opp nytt badehus noe lenger øst i Strømsteinen.

Bakgata
Gata går fra Grensesteinsgata/kulverten ved Haugesundsgata i østlig retning mot Arbeidergata. Navnet har den antakelig fått fordi den er en trang, mindre gate som ligger mellom to breiere, nemlig Pedersgata og Øvre Banegate.

Bakergata
Storhaug bydel, boliggate fra A.B.C. gata i nordøstlig retning til Verksgata. Oppkalt etter de mange bakeriene som lå i gata, blant annet Rosenkildehavens bageri som lå i huset som nå har adresse Bakergata 9. Den gamle bakerovnen er fortsatt bevart. Et jordstykke som lå i dette området, ble kalt bagerager. Bebyggelsen er fra 1830-årene.

Bakkebråtet

Bakkegata

Bakkehallet

Bakkesvingen

Balders gate
Boliggate på Våland, fra Johan Thorsens gate i retning oppover mot Vålandstår-net. Flere gater i området har fått navn fra norrøn mytologi. To bygninger i gata er fredet, Balders gate 2 som er i jug-endstil, og Balders gate 12 i funksjo-nalisme.

Bamsefaret

Banavigå
Ligger mellom Bekhuskaien og Strøm-steinen. Navnet kommer av den store reperbanen som lå her på 1800-tallet.

Bandyveien

Baneveien

Banevigsgata
Gata går fra Nedre Banegate i nordlig retning til Badehusgata og Badedam-men. I gamle dager ble gata også kalt Breiagadå.

Bangarvågsgate

Banksjef Kleppes gate

Bekhuskaien

Bekkelundsgata

Bendikstien

Bennetters gate

Berberisveien

Berge Odels vei

Bergehaugen

Bergelandsbrua

Bergelandsgata
Gata var kjent for alle bedehusene sine. I en lang periode het den Bergjelands-gata, sannsynligvis på grunn av den lokale dialektvarianten bergjet.

Bergelandstunnelen
Den går fra Verksgata til Bergelands-brua, Jernbanelokket og Kannikgata. Riksvei 509 går gjennom tunnelen.

Berge Odels vei
Husabø, Hundvåg bydel, boliggate i nordøstlig retning fra Hundvåg Ring til Hundvågveien. Gaten har navnet sitt fra tankskipet Berge Odel som ble bygd på Rosenberg Mekaniske Verksted i 1963 for rederiet Sig. Bergesen d.y & Co. Da dette skipet ble bygd var det Norges største tankskip.

Bergflåtveien

Berggyltstien
Gata ligger på Skeie, Hundvåg.

Bergliveien

Bergljots gate
Madlamark. Sidegate til Bjørnfarmanns-gate. Datter av Håkon jarl, gift med Einar Tambarskjelve. Harald Hardrådes menn tok livet av både Einar og sønnen Ein-dride ca. 1050. Birgitta egget bymenn-ene i Nidaros til hevn og Harald rømte fra byen.

Bergsagelveien
Boliggate i Hillevåg bydel, fra Kvaleberg-veien til Sjøhagen. Gata er oppkalt etter Daniel Bergsagel fra Høle, som drev gårdsbruk i Hillevåg. Han var også en dyktig tømmermann og bygde mange hus i området. Våningshuset til gården har i dag adresse Kvalebergveien 7 mens driftsbygningen for lengst er revet.

Bergsmauet
Det berget gaten har sitt navn etter, er for en stor del sprengt bort i forbindelse med utretting og utvidelse av Nedre Strandgate. Som det går fram av følg-ende beskrivelse, har dette berget gjennom århundrene vært et atskillig mer fremtredende trekk i bybildet enn det er i dag: Fra Nedre Strandgate slynger sig i sydvestlig Retning under mangehaande Forhold en smal Gade, Smug eller Stræde. Den løber nedenfor, ovenfor og ved et stærkt fremtræd-ende Bjergstykke, og sees hidtil opført under det kun lidet bestemmende og i sig selv ubekvemme Navn: Gaden til Bjerget. Et karakteristisk trekk ved berget var det sprøytehus som sto lett synlig oppe på toppen i mange år.

Bergstien

Berings gate

Bernhard Hanssons gate
Gata ligger på Våland, og navnet ble vedtatt i 1909.

Bernhard Hinnas gate

Bernt Støylens vei

Bertha Bergs gate

Betzy Kjelsbergs gate

Beverstien

Bevreveien

Binnekroken

Birgittas gate
Madlamark. Sidegate til Madlamark-veien.

Birkebeinerveien

Birkelands gate
Gata er fortsettelsen av Bergelandsgata i sørøstlig retning hvor den smelter sam-men med Lyder Sagens gate. Oppkalt etter Peter Hersleb Graah Birkeland (1822–1913) som var prest i Frue menig-het i perioden 1848–1858. Han gjorde en betydelig innsats for å få bygget Frue kirke (Hetlandskirken). Birkeland tok også initiativ til at Hetlandsmarken, som besto av ukultivert lyngmark, ble stykket opp til mindre eiendommer for nydyrk-ing og boligreisning. Birkeland ble senere biskop i Bergen.

Biskop Njåls gate

Biskop Reinalds gate

Bispegata

Bispeladegård

Bjaalands gate

Bjergsted

Bjergsted Terrasse

Bjergstedveien

Bjerkreimsgata
Gata går fra Søilandsgata sørover mot kolonihagene i Rosendal. Oppkalt etter Bjerkreim i Dalane.

Bjødnabeen

Bjørkelunden

Bjørkestien

Bjørkeveien

Bjørn Farmanns gate
Madlamark. Sidegate til Madlamark-veien. Kjøpmann Bjørn Farmann var sønn av Harald Hårfagre. Han ble av faren satt til underkonge på østlandet, han residerte på kongsgården Sem i Vestfold. Ifølge historien ble han drept av sin bror, Erik Blodøks etter en krangel der Bjørn nektet å utbetale skatter og avgifter til broren. Han døde omkring år 900, gjennom sin sønn Gudrød ble han stamfar til Olav den hellige.

Bjørnstjerne Bjørnsons gate
Tjensvollskråningen. Gata går fra Henrik Ibsens gate i sørøstlig retning til Ulland-haugveien. Gata fikk navnet i 1954, da også rekkehusene her ble oppført av Stavanger Boligbyggerlag.

Bjørnøygata

Bjørnøygeilen

Bjørnøyhavna

Bjørnøystraen

Bjaalandsgata
Gata går fra Bekkefaret kirke og østover mot Hillevåg. Gaten er kalt opp til minne om polfareren Olav Bjaaland (1873–1961) fra Morgedal i Telemark.

Blancas gate
Madlamark. Sidegate til Madlamark-veien. Dronning Blanca av Namur (ca. 1315–1363) var gift med kong Magnus Erikson. Sommeren 1334 dro den 18 årige kongen med stort følge på frierferd til Namur i Belgia der hans valg falt på den jevnaldrene prinsesse Blanca. Han utstyrte henne fyrstelig og året etter kom den unge bruden til Norden, bryllupet sto høsten 1335. I morgengave fikk den unge dronningen i Norge store landom-råder og et slott. Blanca skal ha vært både vakker, klok og elskverdig. I 1339 fikk hun sin første sønn Erik som ble svensk konge, men han døde før faren. Året etter fikk hun sønn nummer to som ble Norges konge Håkon IV. Etter Eriks død bosatte hun seg fast i Norge og residerte på Tønsbergshus der hun døde kort tid etter sønnen Håkons bryllup med Margreta Valdemarsdatter av Danmark.

Blidensolstredet
På flere av tomtene i gata har det stått bolighus siden 1700-tallet. De små byg-ningene her nede var de ytterste langs Vågens strandside til ut på 1800-tallet. Som forbindelseslinje mellom sjøen og Blidensol (Øvre Strandgate 112) har her vært en vei eller sti allerede på 1600-tallet. Iallfall er forbindelseslinjen tatt med på  Aagaards kart over Stavangers gateløp i 1726. Pga. at det eldre kilde-materialet er vanskelig tilgjengelig, er det for tiden ikke mulig å foreta sikre dateringer på bolighus på Straen før 1767. Gården Blidensol som gata har navn etter, ble sannsynligvis oppført i perioden 1720–1745. Den tilhørte familien Smith, en av de rikeste og drift-igste kjøpmannsfamilier i Stavanger på den tiden. De fleste hus både i Bliden-solstredet, Mellomstraen, Klausegaten og ytre del av Øvre Strandgate er byg-get på tomter som først ble leiet, og senere kjøpt av Blidensols eiere.

Blokkmakergata

Blomsterveien

Blåfjellveien

Blåklokkestien

Blåkalvveien

Blåskjellveien
Hundvåg bydel. Gata som ligger på Skeie går fra Muslingveien i nordøstlig retning og ender blindt. Gata fikk navnet sitt i 1968 og er bebygd med eneboliger.

Blåtoppveien
Hillevåg bydel. Gata som ligger på Krist-ianslyst går fra Timoteiveien i nordvestlig retning til Finntoppveien.

Blåfjellveien

Blåklokkestien

Blåtoppveien

Boganeset

Boganesgeilen

Boganeshagen

Boganeskroken

Boganesringen

Boganessletta

Boganesstraen

Boganesveien 

Bokfinkveien

Boknaveien

Boktrykker Dreyers gate
Gata går fra Emmausveien i nordøstlig retning til Søilandsgata. Den er populært kalt Breivigsveien. Gata ble oppkalt etter boktrykkerfamilien Dreyer som eide et landområde her. Boktrykker Paul T. Dreyer Grafiske Anstalt i 1846. Sønnen Jacob (1861–1952) bygde opp bedriften til å bli en av de ledende grafiske bedrif-ter i landet. Dreyer holdt til i et stort bedriftsbygg i Bergelandsgata fram til 1970-årene. Da trykkeriet kom i vansker, kjøpte mange vanlige stavangerfolk aksjer for å redde bedriften. Virksomhe-ten ble likevel avviklet i 1982, etter en mislykket nysatsing på Grødem i Randa-berg.

Bolette Wieses gate
Gata går fra Avaldsnesgata i sørøstlig retning, forbi Nylund skole, til Ned-strandsgata. Den er oppkalt etter Bolette Sofie Wiese.

Boregeilen

Boremarkveien

Borgermester Middelthons gate

Borghammers plass

Bosteberget

Botaniker Resvolls gate

Brageveien

Brattåsveien

Brattebakken

Bratteberggata
Gata går fra Øvre Banegate sørover til Høgsfjordgata. Gata stiger oppover på bratt berg, derav navnet. Stykket fra Øvre Banegate til Pedersgata ble kalt Siffersbakken i gamle dager.

Brattestig

Bratthallet

Brattliveien

Brattåsveien

Braudasmauet

Brauta

Breibakken
Gata går fra Kongsgata oppover mot Tårngata ved Frue kirke. Den nye veien opp bakken var forholdsvis brei etter datidens forhold.

Breidablikkveien 

Breiflåtveien 

Breigata
Breigata ble anlagt etter bybrannen i 1860. Navnet forteller oss at anleggel-sen av denne gata var et bevisst forsøk på å unngå en liknende katastrofe som byen nettopp hadde vært gjennom. Til daglig skulle gata gi godt rom til en sta-dig travlere ferdsel, men det bakenfor-liggende motivet, om at gata skulle av-skjære ilden fra å spre seg med samme rasende hastighet som den grusomme natten i mars 1860, var det nok det vik-tigste ved denne nye anleggelsen.

Breitorget

Breivikveien
Storhaug bydel. Gata som ligger i Lervig går fra Ryfylkegata i sørøstlig retning til Søilands gate. Navnet ble vedtatt i 2002.

Bretlandsgata

Brislingveien

Brosmekroken

Brosmeveien

Bruveien

Bruvikbakken

Bruvikveien

Bryggerikaien

Bryggeriveien
Starter ved Forusbeen og går i en ring rundt Ringnes Tou bryggeri.

Brynhilds gate
Madlamark.

Brødregata 
Gata går fra Asylgata og opp til Kong-steinsgata. Den er oppkalt etter brødre-vennene eller Herrnhuterne, en religiøs menighet som vokste fram i byen i 1820-årene. Brødremenighetens forsamlings-hus lå i Asylgata 6, populært kalt Duesa-len etter forstanderen, Stephan Due.

Brønngata 
Eiganes og Våland bydel. Gata går fra Haugvaldstads gate i sørvestlig retning til Holbergs gate. Navnet som ble ved-tatt i 1861 er etter en brannbrønn som lå i gata.

Bråde

Buegata
Gata går fra Fisterveien i nordøstlig ret-ning til Karlsminnegata. Gata går i en bue, noe som sikkert er årsaken til navnet.

Buflåtveien

Buhagen

Bukken Bruseveien

Buseneset
Sunde. Ligger mellom Revheimsveien og Skredbakka. Skjul for folk som ventet på skyssbåt. Kan også komme av den brede båt typen busse som ble benyttet i middelalderen.

Butlers gate

Buøy Ring

Byfjordparken

Byfjordtunet

Byfoged Christensens gate
Ligger på Våland. Tverrgate til Roga-landsgata,

Byfoged Finnes gate

Byggstien
Revheim. Ligger i området som har navn knyttet til jordbruket, i dette tilfelle korn-sorten bygg.

Byhaugveien

Bøkelunden

Bøkeveien

Bøkkersmauet

Bømloveien

Børehaugen
En liten gate som går i nord-østlig i retning fra Nordbøgata.

Børeholen

Børekroken

Børeringen

Børesvingen

Bøygen

Baades gate

Båtmannsveien

C. Strøms vei

Calypsoveien

Camilla Colletts gate

Carl Sundt Hansens gate

Castors gate

Cecilie Tvedts gate

Cederberghs gate
Cederberghs gate går fra Asbjørn Klos-ters gate i sørøstlig retning til Storhaug Allè. Gata er oppkalt etter malermester og kjøpmann Andreas Cederbergh (1792–1858). Cederbergh var en allsidig herremann. Han var tracteur og drev gjestgiveri og skjenkestue ved Arneage-ren. Her ble det fremført skuespill og arrangert politiske møter. Dessuten over-tok Cederbergh den store, rødmalte reperbanen i Strømsteinen. Han var stor-tingsrepresentant fra Stavanger i 1830-årene, og han var også aktiv i kommu-nalpolitikken. Les mer om ham i boken Skaal Stavanger!

Christen Tranes gate 
Ligger i Eiganes og Våland bydel. Gata fikk navnet sitt i 1920 etter et ønske om å minnes Trane-slekten. Det var to gene-rasjoner som gjorde seg bemerket i byen. Christen Trane (1533–1600) var handelspionèr og ølimportør og drev handel med England i stor stil omkring 1590. Han ble fogd på Utstein og siden over hele Stavanger. Sønnen Christen Christensen Trane var toller, drev handel og eide skip. Han ble etter hvert byens største eksportør av trelast.

Christian August Thorings veg

Christian Bjellands gate

Christian IV's gate

Christian Jacobsens gate

Christian Louis Langes plass
Ligger på plassen mellom Rosenkilde-torget og Torget/Tusenårsstedet.

Christian Skredsvigs vei

Clausegata

Cleng Peersons vei
Ligger omtrent midt på Vålandstoppen mot Sentralsykehuset.

Clipperveien
Gata ligger på Buøy og går fra Skipsbyg-gergata i nordvestlig retning langs admi-nistrasjonsbygningene til Rosenberg. Clipper er en betegnelse på en type hurtigseilende fartøy som har et særlig smekkert skrog, en spiss baug og et stort seilareal.

Colin Archers vei

Consul Sigval Bergesens vei

Cora Sandels gate

Cort Adelers gate

Dahlalmenningen

Dalabrekkå
Dalabrekkå går fra Østre Ring opp til Dalaneveien. Stigningen er ganske bratt, derav navnet "brekkå". Ei brekka er et dialektuttrykk for en bratt skråning.

Dalasteinveien

Dalaneveien
Går fra Hellandsveien sørover i en bue rundt Varden på Storhaug. Veien er opp-kalt etter distriktet Dalane i Sør-Roga-land.

Dalehaugen

Dalsetkroken

Dalsetveien

Diagonalen

Digranesveien
Går fra Rosenli i østlig retning mot Gandsfjorden.

Djubingen

Djupadalshagen

Djupadalskroken

Djupadalstunet
Ligger i byggefeltet vest for Revheims-veien med innkjørsel fra Bråde.

Djupadalsveien
Ligger i byggefeltet vest for Revheims-veien med innkjørsel fra Bråde.

Dokkgata
Gata går fra Pedersgata i nordvestlig retning til sjøen i Svankevigå. Navnet er knyttet til den dokken som ble bygd av Stavanger Støberi & Dok i siste halvdel på 1800-tallet.

Dokksmauet
Går fra Støperigata i nordøstlig retning mot Spilderhaugvigå. Smauet går langs den gamle dokken til Stavanger Støberi & Dok.

Doktor Lassens gate

Domkirkeplassen

Dr. Eyes gate
Gata lå nedenfor St. Petri kirke, der kjøpesenteret Stavanger Storsenter (Arkaden) ligger nå. Doktoren har fått en ny vei på Tjensvoll oppkalt etter seg, -som plaster på såret :-)

Dr. Eyvin Dahls gate

Dr. Græslis vei

Dr. Martha Persens gate
Gata er oppkalt etter Martha Persen og ligger i Hinna bydel.

Donevikstien
Sunde. Sidevei til Kvernevik Ring. Viken der en hører drønnet (doningen) fra havet.

Donevikstraen
Sunde. Ligger mellom Kvernevik Ring og Mjugbakken.

Donevikveien
Sunde, sidevei til Donevikstraen.

Dorybakken
Hundvåg bydel. Gata som ligger på Austbø går fra Hundvåg Ring Øst i østlig retning og ender som tursti mot friområ-det ved Dragaberget. Gata fikk navnet i 1970.

Dragabergveien

Gata er en boliggate som går fra Hund-våg Ring til Dorybakken. Navnet fikk gata etter det eldre stedsnavnet Draga-berget som er et høydedrag som ligger sørøst på Austbø, nord for Jadarholm. Hva Dragaberg betyr er usikkert, men sannsynligvis er det en betegnelse på formen på landskapet eller på seilings-forholdene i sundet mellom Austbø, Roaldsøy og Steinsøy.

Draumkvædestien

Dronning Mauds gate
Madlamark. Ligger mellom Åsta Kongs-morgate og Astridsgate. Charlotte Mary Victoria 1869–1938. Norges Dronning fra 1905. Yngste datter av Edvard VII av Storbritannia og Irland, og Dronning Alexandra av Danmark. I 1896 ble hun gift med Prins Carl av Danmark, som senere ble Kong Håkon VII av Norge. Hun døde i England og båren ble ført til Norge. Det var den første kongelige begravelsen på norsk grunn siden 1380.

Dronning Ragnas gate
Gata ligger på Våland, og går fra Hafrs-fjordgata i sørvestlig retning til Johan Thorsens gate.

Dronningens gate

Dronningåsen
Gata ligger i Hinna bydel og er en bolig-gate som går fra Eikesetveien og i sørlig retning.

Duberget
Gata ligger i Hinna bydel og er en bolig-gate som går fra Godesetbakken i sør-østlig retning.

Dues Vei 

Dugane
Sunde. Sidevei til Duganeveien. Betyr oppdyrket myr.

Duganekroken
Sunde. Sidevei til Duganeveien.

Duganeveien
Sunde. Sidevei til Kvernevik Ring.

Dusavikhagen

Dusavikkroken

Dusavikkrossen

Dusavikmarka

Dusavikstien

Dusaviksvingen

Dusaviktunet

Dusavikveien 

Dykjelbakken

Dykjelsletta

Dykjelveien

Dyretråkket
Gata ligger i Gauselmarka og er en boliggate.

Dyvekes gate
Madlamark. Sidegate til Jernalderveien. Datter av Sigbrit Willumsdatter. Traff Kon-gen i Bergen ca. 1507 og fulgte ham til Christiania hvor Kongen lot bygge et hus til henne. Fulgte siden med til Danmark hvor hun fikk bolig på Hvidøve og siden i en gård på Amager torv. Hun døde etter sigende av forgiftede kirsebær som hun fikk av Torben Oxe. Da Torben tilsto at han hadde strebet etter Dyvekes gunst lot Kongen ham dømmes og hen-rettes. Dyveke skal være begravd i Helsingør.

Døhringsbakken

Eckmannsbakken

Edvard Griegs vei

Edvard Munchs vei

Eføysvingen

Egelandsveien
Egelandsveien går fra Emmausveien i nordøstlig retning opp til Egeland, høydedraget over Breivig. Den er opp-kalt etter gården Egeland som lå her.

Egersundsgata
Gata går fra Pølsesvingen i Paradis til i østlig retning til Nymansveien. Gata er oppkalt etter Egersund.

Eiganesveien 

Eikåsveien

Eikebergveien

Eikegreina

Eikeset

Eikesetleitet

Eikesetstubben

Eikesetveien

Eikåsveien
Gata ligger i Auglend og er en boliggate som går fra Øveråsveien i sørvestlig retning.

Eilert Sundts gate

Einar Hedéns plass
Oppkalt etter Einar Héden. Den åpne plassen mellom Øvre Strandgate 67 og Andasmauet har fått navnet Einar Hedéns plass.

Einerholen

Einevollveien

Ekofiskbakken
Gata ligger i Tasta bydel og går fra Gjerdeveien til Tasta idrettspark.

Ekrehaugen
Sunde. Ligger mellom Revheimsveien og Ekrehøgda. Eng som tidligere har vært åker.

Ekrehøgda
Sunde. Ligger mellom Sundeveien og Ekrestien.

Ekrestien
Sunde. Ligger mellom Revheimsveien og Ekrehøgda.

Ekrestubben
Sunde. Sidevei til Revheimsveien.

Eldfiskbakken

Elgefaret

Ellisivsgate
Madlamark. Sidevei til Grytingsgate.

Ellsworths gate

Emmausveien
Gata går fra Nymansveien i østlig retning til Rosenli. Veien er oppkalt etter eien-dommen Emmaus som presten Lars Oftedal kjøpte til sitt barnehjem.

Endre Dahls gate
Gata går fra Storhaug Allè i østlig retning til Cederberghs gate. Gata er oppkalt et-ter kjøpmann og malermester Endre Dahl (1816–1885), en kjent kveker i Stav-anger. Dahl var også veiinspektør, gård-bruker og medlem i bystyret. Han var medstifter i Stavanger Andelsmeieri (1874) og Stavanger Dyrebeskyttelse (1876). I Dahls hus i Hospitalgata 12 hadde kvekerne sin møtesal fra 1852 og helt frem til 1957. Endre Dahl hadde et landsted på eiendommen Myren, hvor Alders Hvile ligger nå. Her hadde han en usedvanlig vakker og velstelt hage.

Engelsminnegata

Engflåtveien

Engveien
Madlamark. Sidevei til Bjørnfarmannsgt.

Erfjordsgata
Gata går fra Taugata i sørøstlig retning, med avbrudd, til Trafikkgata. Oppkalt et-ter Erfjord i Ryfylke. Endring: Erfjordgata er delt i to. Nordre del omnummereres, og den søndre del får eget navn: Nærbøgata.

Erichstrups gate
Går fra Bergelandsgata østover til krys-set Hjelmelandsgata og Saudagata. Gata er oppkalt etter Jens Erichstrup (1775–1826), amtmann i Stavanger i 1825. Han møtte på riksforsamlingen på Eids-vold i 1814 fra Lister amt. Erichstrup var også stortingsrepresentant i 1818, i 1821–22 og i 1824. Erichstrups gate 14 var opprinnelig bolig for soknepresten i St. Petri menighet. Senere kjøpte skipsre-der og konsul Sigval Bergesen bygget. Det ble påbegynt og ominnredet, og det ble deretter overtatt av sønnen, Sigval Bergesen d.y. Han hadde i mange år stavangerkontoret til rederiet her.

Erik Werenskiolds vei

Erika Nissens vei

Erlands gate

Erling Skjalgssons allé

Erling Skjalgssons gate

Ernst Askildsens gate
Madlamark. Ligger mellom N. Frafjords-gate og Hognesgate. Ernst Askildsen (1921–1945) fra Stavanger var 22 år da han kom med i motstandsarbeidet under krigen. Han og Magne Bakka satte opp en sender på øya Jerusalem i Lutsivat-net, her sendte og mottok de opplysnin-ger av stor betydning for de allierte. Våren 1945 ble senderen peilet inn av tyskerne og 4. april ble de omringet av 280 mann. Etter intens skuddveksling ble Askildsen skutt mens Bakka ble tatt til fange. Året etter reiste hans kamera-ter en bauta over ham ved Lutsivatnet.

Esbjerggata

Eskelandsgeilen

Eskelandshagen

Eskelandssvingene

Eskelandstunet

Eskelandsveien 

Eskilstunagata

Eventyrbråtet
Ligger mellom Auglendsveien og Ullandhaugveien.

Fabrikkveien

Fagerflåtveien

Fagerstølveien

Fartein Valens Vei

Fasanveien
Madlakrossen. Ligger mellom Hubro-veien og Stareveien. Fasan er en under-familie av hønsefuglene, den hører sam-men med kalkuner og påfugler. 

Feisteinveien

Feltspatkroken

Feltspatveien

Figgjogata 
Gata går fra Asbjørn Klosters gate i sør-vestlig retning til Hjelmelandsgata. Den er oppkalt etter Figgjo ved Ålgård. Før var det vanlig å si Figgensgate.

Finklasmauet
Finklasmauet åler seg smalt mellom Breigata og Øvre Holmegate, og fikk sitt navn i 1927. Likevel skulle det gå over 75 år før skiltet kom opp. Finkel Jakob Tobiassen ble født i 1817 på Egeland i Lyngdal prestegjeld. Han ble sjømann, men kom på et eller annet tidspunkt til Stavanger. I 1821 ble det født ei jente i Stavanger som fikk navnet Kirsten Olene Petersdatter, og hun ble gift med Finkel, trolig første halvdel av 1840-årene. For i 1845 fikk de sitt førte barn, en sønn. De fikk til sammen seks barn. De bodde i et av husene som var bygd opp igjen på Bakken etter den store bybrannen i 1860. Huset rommet fire husstander med til sammen 19 personer. Navnet Finkel var veldig vanlig i Lyngdal.

Finnåsveien

Finnestadgeilen

Finnestadsvingen

Finnestadveien

Finntoppveien

Fisterveien
Gata går fra Søren Berners vei i sørøstlig retning til Jelsagata. Den er oppkalt etter Fister i Ryfylke.

Fjeldehagen
Sunde. Sidevei til Olsokveien. Navn etter Fjelde som hadde garden sin her.

Fjellbergveien
Ligger ved Bangarvågen på Hundvåg.

Fjellfaret

Fjellsenden

Fjellsmauet
Gata går fra Normannsgata rett inn i en bratt fjellskrent som fører opp til Kyviks-markå, den gamle klokkergården i Het-land.

Fjellstigen

Fjellstøltunet
Går i en ring mellom Fagerstølveien og Fjellstølveien.

Fjellstølveien
Går fra Nystølveien og mot vest, svinger sørover parallelt med Gamle Randaberg-veien og ender blindt.

Fjøløyveien

Flintegata

Folke Bernadottes vei

Folkeviseveien

Folkvangveien

Foren
Madla. Foren kommer av myr eller våtlendt område, gjerne krysset av et vad eller en sti/vei. Ordet foren kommer av ford som er laget av verbet fera i betydningen føre over, sette over.

Forkleiva
Madlamark. Ligger mellom Madlaveien og Skjalgsgate.

Forsythiakroken

Fortunaveien

Forusbeen

Forushagen

Forusmyra

Forusskogen

Forusstraen

Forusvågen

Forusveien

Frams gate

Fredrik Nannestads vei

Fredrikke Qvams gate

Fredtunveien

Frida Hansens vei

Fridtjof Nansens vei 

Friggs gate

Froastølveien

Frodes gate
Madlamark. Sidegate til Klovsteinsveien. Navn på flere konger i dansk sagnhisto-rie. Mest kjent er Leirekongene Fred Frode og Frode Fredegode av Skjold-unge ætten. Frode Fredegode var sløv i ungdommen, men ble vekket til dåd av nordmannen Eirik Målspake.

Frue Terrasse
Frue Terrasse går fra Paradisveien, med et avbrudd, til krysset Hjelmelandsgata og Egersundsgata. Den er oppkalt etter Frue sokn, som var det gamle navnet på Hetland sokn. Tidligere var det Mariakir-ken, som lå ved siden av Stavanger domkirke, som var soknekirke. Derav kommer navnet Vår Frue. Mariakirken ble senere rådstue, men ble revet i 1883.

Frøyas gate

Frøystadveien

Fudasmauet

Furras gate

Furulunden

Furuveien

Fylkeslege Ebbells gate

Færøygata

Gabbroveien

Gamle Dusavikveien
Ligger i Dusavik.

Gamle Eikesetveien

Gamle Forusveien

Gamle Godesetveien

Gamle Grannesveg 

Gamle Jåttåvågen

Gamle Madlaveien
Del av Madlaveien.

Gamle Prestveien
Gata starter ved Øvre Sjøveien, svinger rundt seg selv og ender blindt.

Gamle Randabergveien

Gamle rytterstien
Ligger i byggefeltet vest for Revheims-veien med innkjørsel fra Bråde.

Gamlestølen

Gamleveien

Gandsbakken

Gandsveien

Gangarstien

Gangflåtveien

Gartnerveien

Garvesmuget
Det var to Garversmug:
1. Garversmuget gikk fra Øvre Strand-gate til Breiavatnet. Mellom garver Gun-der Thorsens eiendom og Aleksander L. Kiellands eiendom (tidligere Radesyke-huset).

2. Garversmuget gikk mellom Nygata 18 og 20 til Søregata 29 til 31.

Gaupestien

Gauselarmen

Gauselbakken

Gauselgeilen

Gauselhagen

Gauselkneiken

Gauselkroken

Gausellia

Gauselstraen

Gauselstubben

Gauseltunet

Gauselvågen
Gausel, Hinna bydel. Boliggate med off-entlig virksomhet fra Boganesveien i øst-lig retning, før den passerer jernbane-linjen med bru og slynger seg langs jernbanelinjen sørover til sammenløpet Slettestrandveien og Nedre Gauselvå-gen. En liten tarm av Gauselvågen ligger nord for Midtgårdveien og ender blindt. Gata er oppkalt etter Gauselvågen. Sam-men med Boganesvika er Gauselvågen Stavangers største gjenværende grunne vannområde. Langs strandsonen ligger brygger og naust, og det er lite igjen av den opprinnelige flora. Men de store mudderflatene som kommer til syne ved lavvann, blir besøkt av sjøfugler vinter, vår og høst. Den store bukta, holmene utenfor og strendene ble i kommune-planen for 1998–2000 øremerket som friområde.

Gauselveien

Geitaberget

Geitastova

Gerhard Munthes vei

Gitlesmauet
Gitlesmauet går fra Pedersgata 96-98 nedover til Øvre Banegate. Den skal være oppkalt etter Gitle husvasker, en gammel mann som bodde her i 1870-årene.

Gjerdebakken
Ligger på Tasta.

Gjerdeveien
Ligger på Tasta.

Gjesdalsgata
Gata går fra Emmausveien 16 nordover til Krossgata. Den er oppkalt etter Gjes-dal kommune.

Gjøas gate
Bekkefaret, Åsen, Hillevåg bydel. Bolig-gate som strekker seg i sørvestlig ret-ning fra Svend Foyns gate til hvor Frams gate, Ellsworths gate og Haugåstunet møtes. Gata er bebygget med rekkehus og ligger i et strøk der flere av gate-navnene er oppkalt etter oppdagelses-reisende og polarforskere. Gjøas gate er oppkalt etter en Hardangerjakt, som Roald Amundsen brukte da han seilte gjennom Nordvest-passasjen i 1903–1906.

Glassbegerveien

Glassperleveien

Glimmerveien

Gneisveien

Godalsalléen
Gata går fra Østre Ring sørøstover til Go-dalen badeplass (Sørnes) og Gandsfjor-den. Tidligere het gata Storhagen.

Godalstunet

Godalsveien

Godesetdalen

Godesethagen

Godesetkroken

Godesettunet

Godmyrstien

Gosenbakken
Gosen, Madla bydel. Boliggate som går fra Gosenstien i sørvestlig retning før den danner en vinkel, blindvei. Bebygd med eneboliger.

Gramstadbrekkå

Gramstadveien

Granittveien

Granlibakken

Granlunden

Grannesveien

Grashaugveien

Grasheibakken

Grasholmbryggå
Grasholmen, Hundvåg bydel. Boliggate som går i sirkel fra Grasholmringen. Grasholmbryggå har navn etter Grashol-men og bryggene på vestsiden. Gras-holmen er en lav holme som ligger mel-lom Sølyst og Strømsteinen. Grasholmen og Sølyst het opprinnelig Hvidings-øerne, men endret navn da sorenskriver Eiler Hagerup Schiøtz arvet øyene i 1821. Holmen ble innlemmet i Stavanger kom-mune ved byutvidelsen i 1866. I 1890-årene ble det drevet med sildesalting på Grasholmen. Senere ble det anlagt slipp for mindre fartøyer og AS Norske Esso drev i en årrekke et oljetankanlegg på vestsiden av øya, der det meste av be-byggelsen var konsentrert. Tankanleg-get ble avviklet når boligutbyggingen begynte i 1980-årene. Grasholmen er i dag bebygd med boliger i sjøhusstil og båthavn. Holmen er knyttet til Sølyst med bru, og ble landfast da Stavanger Bybru ble tatt i bruk i 1978.

Grasmyrveien

Gråsteinveien

Grasvollveien

Grenaderveien
Øvre Madla. Har tilknytting til Madlalei-ren. Grenader var opprinnelig særlig ut-valgte fotfolk som skulle kaste håndgra-nater, det gikk senere over til å betegne infanterielitesoldater i sin alminnelighet.

Grensegata

Grensesteinsgata
Gata går fra Kjelvene ved Nedre Dalgate i nordvestlig retning til Pedersgata, hvor den avbrytes av kulverten over Hauge-sundsgata.

Grevlingstien

Grindagadå
Grindagadå var det gamle navnet til en del av Hospitalgata på 1800-tallet. Det skyldes at det var en grind på ei bru over Skolebekken. Dette var nærmest en "byport" i sin tid. Folk som bodde her, ble omtalt som de som bodde ved grindå.

Grobakken

Grødemsmauet

Grødemtunet

Grødemveien

Grønlandsgata

Grønnegata

Grønnliveien

Grågåsveien
Kvernevik. Sidevei til Lomvikroken. Grå-gåsa tilhører gåseslekten, den ruger i Norge langs kysten fra Stavanger til Por-sangerfjorden. Den holder vesentlig til på øyer og holmer. Vingespenn 41-48 cm. Vårtrekket er fra mars til mai, høst-trekket fra september til oktober. Under trekket flyr de i v-formasjon.

Gulaksveien

Gullfakskroken

Gullfaksstien

Gullfaksveien

Gullregnstien

Gullspennetunet

Gunnar Warebergs gate

Gustav Vigelands vei

Gustava Kiellands gate

Gydas gate
Madlamark. Ligger mellom Grytingsgate og Rappveien. Gyda skal i følge sagaen være en datter av kong Eirik på Horda-land. Hun ble oppfostret hos en mektig bonde i Valdres. Den unge kong Harald (Hårfagre) fridde til henne og hun skal ha svart at hun bare ville gifte seg med ham dersom han la under seg hele Norge. Sagnet sier at det var det som fikk Harald til å samle Norge til et rike.

Hafrsfjordgata

Hageveien
Gata ligger på Stokka. Gatenavnet ble i 2020 endret til Kirsten Flagstads vei.

Haklangs gate
Madlamark. Tore Haklang var sønn av kong Kjotve den rike fra Agder. Navnet Haklang fikk han da han hadde så lang kjake. Han var en stor berserk, han falt i slaget i Hafrsfjord.

Halfdan Egedius' vei

Halfdan Kjerulfs vei

Hallingstien

Halvdan Svartes gate
Madlamark. Ligger mellom Åsta Kongs-morsgate og Engveien. Den første kon-gen av den norske Ynglinge-ætten som kan sies å tilhøre historien. Han må ha vært født i første tredjedel av det 9 århundre. Han utvidet sitt Vestfoldrike langt oppover bygdene på Østlandet. Han var opphavet til Eidsivating loven. I følge sagaen var han far til Harald Hår-fagre. Det er mange motstridene opp-lysninger om Halvdan Svarte, men de fleste er enige i at han kjørte gjennom isen på Randsfjorden og druknet.

Halvsmauet
Halvsmauet gikk fra Nytorget mot brødregata.

Hamarøykroken

Hamneveien

Hamråsveien

Hanna Winsnes gate

Hannasdalsgata

Hans E. Kincks gate

Hans Egedes gate
Hans Egedes gate er en sidegate til Hjalmar Johansens gate, til høyre opp mot Auglend skole. Gata fikk sitt navn i 1957. 

Hans Gudes vei

Harald Hårfagres gate
Gata går fra Kjelvene, skjærer Spilder-hauggata og Pedersgata og går ned til Nedre Banegate. Oppkalt etter kongen som samlet Norge til et rike, Harald Hårfagre (ca. 860–940).

Haraldskroken
Madlamark. Sidegate til Kong Haralds-gate.

Harholveien

Harlows gate

Harpunveien
Gata ligger på Husabø i Hundvåg bydel. Gata går fra Ulsnesveien i nordøstlig ret-ning, ender blindt, med gangvei til Vestalis vei.

Harriet Backers vei

Hasivs gate
Hasivs gate går fra Emmausveien og nordover mot Ryfylkegata. Gata er opp-kalt etter Halvor Karlo Sivertsen.

Hasseløyveien

Haugabergstien

Haugåsstubben

Haugåstunet

Haugåsveien

Haugesundsgata

Haugliveien

Haugvaldstadminde
Ligger i Hillevåg.

Haugvaldstads gate
Ligger i Gamle-Stavanger.

Haukeligata 
Ligger i Storhaug bydel.

Havneringen

Heddekroken

Heddeveien

Heiamyrå

Heidrunveien

Heimdalskroken

Heimdalsveien

Hellelandsveien

Hellestølveien

Hellesøy

Helmer Hanssens gate

Hemmestveitbakken

Hemmestveittunet

Henrik Ibsens gate
Gata ligger i Tjensvollskråningen. Nav-net ble vedtatt i 1954. Henrik Ibsen var født i 1828. Han var en banebryter for det moderne drama. Han hadde en suveren evne til å fange inn en men-neskeskjebne i noen få replikker og gi skikkelsene liv på scenen. I 1851 ble han ansatt som regissør ved Det norske Theater i Bergen, og fortsatte som teatermann i hovedstaden noen år før han dro utenlands, der han med korte avbrudd bodde de neste 27 år. Blant de første historiske dramaene han skrev var Fru Inger til Østeraad og Hærmenderne paa Helgeland. Siden fulgte det sam-funnssatiriske verket Kjærlighedens Komedie og en lang rekke dramaer. Mange av dem vakte voldsom debatt, blant andre et dukkehjem. Brand og Peer Gynt ble hans største scenesuk-sesser. Henrik Ibsen døde i 1906.

Henrik Steffens gate

Herlaugsbakken
Madlamark. Sidevei til Madlamarkveien. Nord i Namdalen var der to brødre som var konger, Herlaug og Hrollaug. Da kong Harald kom med en hær mot dem lot kong Herlaug seg begrave i en stor haug. Hrollaug ga seg selv jarlsnavn og møtte kong Harald og ga ham hele sitt rike og gikk i hans tjeneste. Det kan også være en av mågene til Harald Hårfagre, sønn til Håkon Ladejarl som falt i slaget mot kong Solve Klove.

Herman Wedels gate

Hermetikkgata
Gata ligger i østre bydel. Tidligere Hesbygata.

Hertervigs Plass

Hesbygata
Gata ligger i østre bydel. Gatenavnet ble i 2020 endret til Hermetikkgata.

Heskestadveien

Hestnesstranda
Ligger på Hestnes og går fra Hestnes-veien retning sørvest mot stranden.

Hetlandsgata 

Hetlandsmarka

Hidlegata

Hillevåg terrasse

Hillevågsveien

Hilmands gate

Himalaya
Et tidligere populær betegnelse på høydedraget som omsluttes av Jelsa-gata og Fisterveien.

Hindal gård

Hindalsbakken 

Hindalsveien

Hinnakroken
Boliggate som ligger i Hinna bydel. Gata går fra Hinnavågen i sørlig retning. En avstikker i østlig retning ender blindt.

Hinnali

Hinnasvingene 

Hinnatunet

Hinnavågen

Hitraveien

Hjalmar Johansens gate
Gata går på nord-og nordøst siden for Ullandhaug skole og er oppkalt etter polfareren Fredrik Hjalmar Johansen (1867–1913).

Hjaltlandsgata

Hjelmelandsgata
Gata går fra Erichstrups gate i sørøstlig retning mot Dalaneveien. Den er oppkalt etter Hjelmeland i Ryfylke.

Hjortestien

Hockeysvingen

Hognes gate
Madlamark. Tverrgate til Klovsteinsveien. Hogne var sønn av Øysteined den mekt-ige. Han la under seg hele Hedmark, Toten og Hadeland. Et annet sagn var om kong Hodne, far til Hild som ble bortført av Hedin Hjarrandason. Kong Hodne fulgte etter dem og det kom til kamp som varer evig. Hver dag sloss flokkene og dreper hverandre og hver natt går Hogne på slagmarken og vek-ker dem til ny strid. Dette kalles Hjard-ninges kampen.

Holbergs gate 

Holmeallmenningen

Holteveien

Hompebakken
Var et folkelig navn på Figgjogata fra krysset ved Admiral Cruys gate og ned til Hjelmelandsgata.

Hordaveien

Horjegata
Går fra Åkragata parallelt nord for Nordre Ramsvigsvei. Den er oppkalt etter den lille øya Horje i Hidlefjorden. Før var det vanlig å skremme ungene med at lensmaen på Horje ville komme og ta dem hvis de var ulydige.

Hospitalsgata 
Går ned fra Laugmannsgata, krysser Klubbgata og går opp til krysset mellom Nytorget og Bergelandsgata. Den er oppkalt etter Hospitalet, en sosial institusjon som ble opprettet her i 1270-årene av kong Magnus og biskop Thor-gils. En tidligere betegnelse på deler av gateløpet var Grindagadå.

Hulda Garborgs vei

Huldrestien

Husabergbakken

Husaberget

Høgebrekka

Høgeveien

Høghallet

Høgsfjordgata
Høgsfjordgata går fra Bratteberggata forbi St. Johannes kirke til Suldalsgata. Gata er oppkalt etter Høgsfjorden.

Høkkergata
Går fra Nedre Dalgate, skjærer Peders-gata og går ned til Verksgata. Den er oppkalt etter høkeryrket, et annet navn for kjøpmann. I Stavanger ble denne be-tegnelsen uttalt som høkker eller hykkar.

Høleberggata

Høleveien

Høyebakken

Høyehaugen

Høylandsgata

Høystemveien

Håkon Jarls gate

Haakon VII's gate

Håsteinsgata

Håvollveien

Idsegata
Idsegata går i sørlig retning fra Buegata til Nedstrandsgata. Gata er oppkalt etter øya Idse i Strand kommune.

Inger Hagerups gate

Inges gate

Ishallveien

Islandsgata

Ivar Ballangruds gate

Jakob Jåthuns gate

Jammerdalen

Jan Petersens gate
Madlamark. Sidegate til Jernalderveien. 1887–1967. Jan Greve Thaulow født i Trondheim. Direktør for Stavanger museum fra 1923 til 1958. Har gitt ut en rekke betydelige arbeider over arkeo-logi og historie, bl.a. Gamle gårdsanlegg i Rogaland. Han var også meget opptatt av vikingtiden, skrev doktoravhandling om norske vikingsverd.

Jarleveien

Jasminveien

Jegerveien

Jelsabakken

Jelsagata 
Gata går fra Vår Frues plass i sørøstlig retning til Fisterveien og Nymansveien. Den er oppkalt etter Jelsa i Ryfylke. Jelsagata 49 er et bemerkelsesverdig murbygg i jugendstil. Det ble oppført i 1910 og er tegnet av arkitekt Knud Øgreid.

Jens Otterbechs vei

Jens Tvedts gate

Jens Zetlitz gate 

Jensahagen

Jernbaneveien

Jervestien

Johan Svendsens vei

Johan Thorsens gate

Johanne Dybwads gate

Johannes gate

Johannes Johnsens gate

Jonas Dahls plass

Jonas Lies gate

Jupiterveien

Jærgata 

Jørgen Erichsens gate

Jørgen Moes gate

Jåttåflaten

Jåttåhagen

Jåttåhaugveien

Jåttåvågen

Jåttåvågveien

Jåttåveien 

Kaisegata
Kaisegata går fra Pedersgata til Øvre Banegate. Gata har fått navnet sitt etter skipsbyggermester Knud Johannes Kaisen (1809–1902). Han bygde sin første båt bare 19 år gammel. Kaisen var en særdeles dyktig båtbygger, og han var en velstående mann. Men han var snill og naiv og lot seg utnytte av grå-dige spekulanter. Han mistet formuen sin og døde på fattigkirkegården. Likevel fikk han oppleve å få en gate oppkalt etter seg mens han levde.

Kalhammaren

Kalhammarkroken

Kalhammarveien

Kalksteinveien

Kallagbakken

Kallagtunet

Kalvøy

Kampens plass

Kampensgata

Kamskjellveien

Kannikbakken

Kannikgata 

Kapriolkroken

Kaprifolstubben

Kaprifolveien

Kaptein Langes gate 

Kaptein Mejlænders gate

Karelen
Karelen var et navn som i en periode fra slutten av 1930-årene ble brukt om krys-set Nymansveien og Trafikkgata. I hele mellomkrigstiden var dette et vanlig treffsted for ungdommer og arbeids-ledige. Karelen er en del av Finland som ble annektert av Sovjetunionen i 1939. Mange kommunister i bydelen kom da i et dilemma; skulle de forsvare nabo-folket i Finland eller den nye, "arbeider-staten" Sovjetunionen? Diskusjonene bølget visstnok særlig sterkt på hjørnet av Nymansveien og Trafikkgata.

Karen A. Sømmes vei

Kari Lofthus gate
Kari Lofthus gate ligger på Hinna. Kari Lofthus ble født i 1868 på Lofthus i Sul-dal. Det ordet som går på folkemunne, er "snill". Kari var kristen og blir ennå betegnet som en god person. Den populære damen var lærerinne på fulltid ved Jåtten skole fra 1907 til 1927. På småskolen underviste hun barn fra 1. til 3. klasse. Før den tid jobbet hun på Kvaleberg skole.

Kari Trestakkveien

Karikroken

Karistø

Karlsminnegata 
Karlsminnegata går fra Frue kirke og Kyviksmarka i sørøstlig retning til Bue-gata. Gata er oppkalt etter Carls Minde, en eiendom som en av Carl Petter Ny-mans sønner bygde på vestsiden av Nymansveien, der hvor St. Johannes barnehage ligger i dag.

Karmøyveien

Kasperbakken

Kastrupsmauet

Keramikkveien

Kiellandstien

Kilenotveien

Kirkebakken

Kirkegata

Kirkegårdsveien

Kirkestien 

Kirsten Flagstads vei
Gata ligger på Stokka. Tidligere het gata Hageveien.

Kisteberglia

Kistebergstien

Kistebergåsen

Kitty Kiellandsgate

Kjeldeberget

Kjell Arholms gate

Kjelvene

Kjeringholmen

Kjerringholmsmauet

Kjotves gate

Kjøpmann Schanche Jonasens gate
Gata ligger i Schancheholen, og har hatt sitt navn siden 1965. Gabriel Schanche Jonasen var født i 1791 på Skeiane i Høy-land. Han var kjøpmann i Stavanger og bodde på Skagen. Kona hans, Maria (datter av Ole Gabrielsen) kom fra den store Ullandhauggården, som ved farens død ble delt mellom tre søsken. Marias to brødre fikk hver sin Ulland-hauggård, mens hun arvet Holen, som eiendommen het. Schanche Jonasen dyrket opp den store utmarken som hørte til Holen, slik at gården til slutt kunne fø om lag 30 kyr og fire hester. Han bygde også et stort vakkert hus ved Mosvatnet, men dette huset brant sen-ere ned. Gården ble solgt og utparsel-lert, og fra 1934 ble navnet Holen for-andret til Schancheholen. Hol var et alminnelig uttrykk på Jæren for en lav haug. Gabriel Schanche Jonasen døde i 1885.

Klappmyssveien

Klasaskjeret

Klausegata

Klebersteinveien

Kleivebakken
Gikk fra Øvre Kleivegate mellom nr. 15 og 25 til Nedre Kleivegate.

Kleivatrappene

Klinken

Klinkenberggata 

Klovsteinbakken

Klovsteinveien

Klubbgata

Klunglandsveien

Knausen

Knivskjellveien

Knud Baades gate

Knud Holms gate

Knud Knudsens vei

Kobbungveien

Kolheihagen

Kolheistubben

Kolheisvingen

Kommandørveien

Kompani Linges vei

Kon Tiki-svingen

Kong Carls gate

Kong Oscars gate

Kongsgata

Kongsgårdbakken

Kongsteinsgata

Kongsteinsmauet

Konservator Helliesens gate

Kontorveien

Konvallstien

Koparviksgata

Kornblomsthagen

Kornblomstsvingen

Kornblomsttunet

Kornblomstveien

Kornstien

Korporalstubben

Kortegata

Kreklingveien

Kringkasterveien

Kringsjåveien

Kringveien

Kristine Bonnevies vei

Kroken

Krokenesveien

Krokhallet

Krokusstien

Kronprinsesse Marthas gate
Gata ligger i Madlamark, og navnet ble vedtatt i 1972. Sidegate til Åsta Kongs-morsgate. Märtha Sofia Lovisa Dagmar Thyra (1901–1954) var opprinnelig prin-sesse av Sverige. Hun giftet seg i 1929 med sin fetter, daværende kronprins Olav av Norge. I 1940 reiste hun med sine barn til USA, der hun etter invita-sjon fra president Roosevelt bodde under hele krigen. I krigsårene foretok hun mange reiser og var en utmerket talskvinne for Norges sak. I juni 1945 vendte hun tilbake til Oslo sammen med kong Haakon og sine tre barn.

Krossgata

Krosshaughagen

Krosshaugveien

Krykkjeveien

Krysantemumhagen

Kråkebergveien

Kubbeberget

Kuneset

Kunstløpveien

Kvalebergveien

Kvalfangerveien

Kvalrossveien

Kvartsveien

Kvednaberget

Kveinveien

Kvernevikveien 

Kvernhusveien

Kviebakken

Kvieberget

Kviestølen

Kvietunet

Kvitmyrveien

Kvitsøygata

Kvivollstien

Kvivollveien

Kyviks vei

Køhlers vei

L. W. Hansens gate

Laberget

Laberghagen

Lagårdskleivå

Lagårdsveien 

Lagervegen 

Lalla Carlsens gate

Langflåtveien 

Langgata 
Langgata går fra Fisketorget og Fiske-piren oppover og sørover til Saudagata. Gata var forholdsvis lang, derfor fikk den dette navnet.

Langøy

Langøyveien

Lars Dahles vei

Lars Hertervigs gate

Lars Utnes vei

Larsokveien
Sør Sunde. Sidevei til Syftesokveien. Har fått navnet etter den katolske helgenen St. Laurentius som levde omkring år 250 etter Kristus.

Lassakroken

Lassaveien

Laugmannsgata

Lauritz Bergendahls gate

Lauritz Klosters gate

Lauvastølveien

Ledaalsgata

Leif Dietrichsons gate
Ligger ved høyblokkene på Sakse-marka.

Leigvollgata

Leikebakken

Leikvollbakken 

Leirkarveien

Leirkjeldene

Leiteveien

Leiv Eiriksons gate

Leiv Leas vei

Lektor Einar Høigårds gate

Lektor Mosgrens gate

Lensmann Blixvei

Lensmannstunet

Lervig

Lervigbrygga

Lervigsveien

Liang

Liastølveien

Libakken

Liljeveien

Lindahlsbakken

Lindahlssmauet

Lindemann Bulls vei

Lindeveien

Lindøy

Lindøygata
Gata går fra Nymansveien i østlig retning til Hidlegata. Den er oppkalt etter Lind-øy, som ligger ute i fjorden mellom Vassøy og Hellesøy.

Litle Skippergate
Går fra Pedersgata ned til Verksgata. Navnet har sitt opphav i skipperyrket. I tidligere tider bodde det både seilskute-skippere og sildeskippere i dette strø-ket. De som førte skip i utenriksfart hadde særlig høg status. De markerte gjerne sin posisjon i forhold til silde-skippere med å gå i flosshatt og med silkeskjerf.

Litlegata

Livdestig

Liveien

Losoldermann Natvigs vei

Lupinveien

Lyder Sagens gate

Lyngneskroken

Lyngnesstien

Lyngnesstubben

Lyngnesveien

Lyngveien

Lyngvollveien

Lysebuveien

Lysefjordgata 

Løkkeveien 

Lønningsmauet

Løvdahls gate

Løwolds gate

Madlaforen
Ligger mellom Madlaveien og Stokken. Navneforsker Magnus Olsen mener at navnet har sin opprinnelse i et indueur-opisk språk fra bronsealderen. Tolkingen er usikker men har trolig med muld/moll å gjøre, kan ha sammenheng med moreneryggen som skjærer gjennom gården. De eldste skriftformene, Mollum fra 1298, Mallar fra 1347, Malla fra 1355. Malde kom i 1610. Navnet Madla finnes også i India, Bangladesh og i Dhaka

Madlaveien 

Magnus Karlsons gate

Magnus Lagabøters gate

Magnus Vigrestads vei

Maiblombakken

Maiblomsvingen

Maiblomtunet

Maiblomveien

Måltroststien

Måmyrstien

Marcus Thranes gate

Mariabakken

Mariahaugen

Marie Føreids vei

Marieroalleen

Marieroparken

Marierostien

Marieroveien 

Markaholen

Markflåtveien

Markveien

Marmorstien

Marsteinveien

Mårstien

Maskinveien

Mathias Skeibroks vei

Mellomgata

Mellomstraen

Merkurveien

Mester Gottfrieds vei

Mester Jochums vei

Michael Berentsens gate

Michael Sars gate

Midgardtunet

Midjordgata
Gata ligger på Midjord. Tidligere Kross-gata.

Midtbakken

Midtgårdveien

Midtgata

Midthallet

Midtre Base vei

Midtre Dalgate

Midtre Suldalsgate

Midtunveien

Minister Ditleffs vei

Misjonsveien

Mor Åses vei

Morgedalsveien

Mosestien

Mostølveien

Munkehagen

Murgata

Murmesterveien

Musegata 

Myrvangveien

Myrveien

Møllegata

Mølleveien

Måkeberget
Kvernevik. Sidevei til Kvernevik Ring. I Norge er følgende åtte måkearter kjent: Dvergmåke, Hettemåke, Fiskemåke, Gråmåke, Sildemåke, Svartbakk, Blå-måke og Grønnlandsmåke. Følgende slekter er kjent i Norge: Sabinemåker, Rosenmåker, Måker, Krykkjer og Is-måker. 

Måkeveien
Tverrvei til Svartbakveien.

Nedre Banegate
Nedre Banegate går fra Verksgata sør-over mot Vindmøllebakken. Den er opp-kalt etter Cederberghs store reperbane som lå her tidligere.

Nedre Blåsenborg
Gata går fra Pedersgata ned til Verks-gata. Navnet henger sammen med om-rådet Blåsenborg, høydedraget mellom Frue kirke og Pedersgata.

Nedre Dalgate
Gata går østover fra Kongsteingata til Grensesteinsgata.

Nedre Gauselvågen
Gata erstatter den sørligste delen av Gauselvågen. Gateløpet starter ved Midtgårdsveien, går nordover langs jernbanen og ender blindt.

Nedre Holmegate

Nedre Kleivegate
Gaten eksisterer ikke lenger. Straen-senteret, tidligere EPA, ligger omtrent der hvor Nedre Kleivegate engang sluttet.

Nedre Lyngnesveien

Nedre Olav Nilssons gate

Nedre Stokkavei

Nedre Storaberget

Nedre Strandgate

Nedre Suldalsgate

Nedre Tastasjøen

Nedre Teinebakken

Nedre Tordenskjolds gate

Nedre Torfæus gate
Gata er oppkalt etter Tormod Torfæus.

Nedreveien

Nedrevollveien

Nedstrandsgata
Gata går fra Sandeidgata i sørøstlig ret-ning til Nymansveien på Midjord. Den er oppkalt etter Nedstrand i Ryfylke. 

Nerliveien

Nesbuveien

Nesflåtveien

Nestunveien

Netlandssmauet

Niels Abels gate
Gata går fra Lyder Sagens gate sørøst-over til Hjelmelandsgata. En del boliger her er kulturhistorisk verneverdige. Gata er oppkalt etter den kjente matematike-ren Niels Henrik Abel (1802–1829). Abel var født på Finnøy i Ryfylke og hadde usedvanlige evner i matematikk. Han gjorde seg svært bemerket internasjo-nalt, selv om han ikke ble mer enn 27 år.

Niels Juels gate

Nils Kjærs gate

Nilsebuveien

Njordkroken

Njordveien

Nordahl Griegs vei

Nordalssvingene

Nordbøgata
Nordbøgata ligger i Stavanger sentrum og fikk navnet i 1861, et år etter stor-brannen som la hele Holmen i ruiner. Gata er blant byens eldste. Mons Elling-sen Nordbøe var født i 1790, og var fra Finnøy. Han reiste tidlig til sjøs. Han ble skipper med borgerbrev bare 19 år gam-mel. Han eide en jakt og hadde et sjø-hus på Buøy, der han saltet sild. Han dro i likhet med mange andre på Øster-sjøen. Her solgte han sild og kjøpte korn med tilbake. Han ble også eier av et lite hus på Holmen, og ble riktig velstående da han giftet seg med enkefru Anna Grødeland i nabohuset. Han kullseilte i Østersjøen og er gravlagt på Bornholm i Danmark. Mons Ellingsen Nordbøe døde i 1847.

Nordens gate

Nordenskiølds gate

Nordhagen

Nordlia

Nordlysbråtet

Nordre Ramsvigvei

Nordskjeringen

Norheimskneiken

Norheimssvingen

Norheimsveien

Normanns gate 
Går fra Verksgata over Storhaug til Birkelandsgata.

Ny Olavskleiv

Nygata

Nykirkebakken

Nylundsgata

Nymansveien 

Nystølveien

Nytorget 

Nærbøgata

Næringsveien

Nådlandsberget

Nådlandsbråtet

Nådlandsknausene

Nådlandskroken

Nålestien

Obrestadgata
Gata går fra Asbjørn Klosters gate sør-over til Islandsgata. Gata er oppkalt etter Obrestad på Jæren.

Obstfelders vei
Gata ligger på Kampen og er oppkalt etter Sigbjørn Obstfelder.

Oddahagen

Oddmund Viks vei

Odins gate

Ofolskroken

Ogmund Finnsons vei

Ognagata
Gata går fra Karlsminnegata i nordøstlig retning til Erfjordsgata. Den er oppkalt etter Ogna på Jæren.

Oksøyveien

Olaf Paulus vei

Olav Aukrusts gate

Olav Duuns gate

Olav Kyrres gate

Olav Liljekransstien

Olav Nilssons gate

Olav V's gate

Olavskleivå

Olderveien

Oldfunnveien
Madlamark. Sidevei til Arkeologveien. Har navnet etter oldfunnene ved Ulland-haug.

Ole Blix gate
Gata går østover fra Rosenli. Gata har fått navnet sitt etter cand. theol. Ole Blix.

Ole Bulls Vei

Ole Reistads Gate

Olsokhagen
Sør Sunde. Sidevei til Olsokveien. Olavs-dagen den 29. juli var Olav den helliges dødsdag og ble feiret som helgenens hovedfestdag. Aftenen før var Olavs aften, derav navnet Olsok.

Olsokveien
Sidevei til Syftesokkbakken.

Onaveien

Opheimsgata 
Gata går fra Birkelandsgata nordøstover til Høgsfjordgata. Den er oppkalt etter gården Opheim på Storhaug. Det gamle gårdshuset ligger fortsatt i Opheimsgata, men nå er adressen Storhaugveien 20. Navnet ble sannsynligvis gitt av den første eieren, kjøpmann og skipsreder Tollak Berentsen (1817–1893). Han dyrket opp dette området. Senere kjøpte Thore Rasmussen fra Sand i Ryfylke eiendom-men Opheim. Tidligere ble gården også omtalt som Kalvehagen.

Ordfører Askelands gate

Ordfører Tveteraas gate

Organist Svensens gate

Orions gate

Orknøygata

Orrestien

Oscar Mathisens gate
Gata ligger på Tjensvoll. Oscar Mathisen (1888–1954) er regnet som den fremste blant våre skøyteløpere. Allerede som 17-åring slo han gjennom som storløper og var i mange år verdens ubestridt beste og mest populære hurtigløper. 

Oscar Omdals gate

Oscar Wistings gate
Gata går øst for Bekkefaret kirke, forbi Ullandhaug skole, i tunnel under motor-veien og opp til Auglendsveien.

Oscars gate

Osebergstien

Osebergveien

Osmund Revheims vei
Revheim. Osmund Jonson Revheim, 1833–1892 var bonde og eide et gårds-bruk i området der veien går i dag. Han var fra Apalvik i Skjold, sønn av Jon Os-mundson og Anna Brynelsdotter. Giftet seg i 1866 med Grete Olena Ågesdotter, de døde begge samme året. De fikk tre sønner og fire døtre.

Ospeveien

Oterstien

Othilie Tonnings vei

Otto Olsens gate

Overlege Cappelens gate

Paradissvingen
Paradissvingen er bakken opp fra Kirke-gårdsveien fra Lagård gravlund til Lyder Sagens gate.

Paradisveien
Paradisveien går fra Kirkegårdsveien ved Lagård gravlund og ned langs øst-bredden av Hillevågsvatnet, mot Strøm-vig. Veien ble delvis anlagt som nøds-arbeid i 1880-årene. Oppkalt etter Paradis, en gammel betegnelse på dette området.

Pastor Brekkes vei

Peder Claussøns gate
Gata er oppkalt etter Peder Claussøn Friis (1545–1614). Han var sokneprest i Lister og Kannik i Stavanger. Claussøn Friis gjorde seg fortjent til eget gatenavn også gjennom andre ting enn sitt virke i Stavanger. Han har sin plass i norges-historien som oversetter av Snorres Heimskringla og flere av de islandske kongesagaer. Hans ettermæle forteller også at Claussøn Friis var en stor humanist og en opplysningsmann som var langt forut for sin tid.

Peder Klows gate

Peder Saxes gate

Pedersbakken
Går fra Kongsgata opp til Bergelands-gata.

Pedersgata
Pedersgata går fra Nytorget sørøstover til Møllehaugen. Den er oppkalt etter Peders gjerde, et navn som stammer fra middelalderen. Lenge ble Pedersgata også omtalt som Mølleveien.

Pederstrappa
Går fra klubbgata og opp til St. Petri kirke.

Peer Gynts vei

Per Sivles vei

Per Spelemanns vei

Persdalen
Tidligere betegnelsen på strøket mellom Nedre og Øvre Dalgate, Kongsteinsgata og Tårngata. Offisielt var betegnelsen St. Peders dal.

Persokkrossen
Sør Sunde. Sidevei til Syftesokbakken. Har navnet etter apostelen Peter. Petersok eller Petersmessa, egentlig St. Peter og St. Paulsmesse den 29. juni. Merket på primstaven med en blomst fordi legeurter skulle plukkes på denne dagen.

Peter Hærems gate

Peter Krøyers gate

Peter Reimers gate

Petroleumsveien

Plogveien
Revheim. Sidevei til Alvasteiveien.

Plutokroken

Plutosvingen

Plutoveien

Polarveien

Pollux gate

Poppelveien

Porfyrveien

Porsveien

Postveien
Nedre Madla. Sidevei til Madlaveien. Her lå Brevhuset, opprettet 15. mai 1905, som senere ble omgjort til poståpneri, Malle på Jæderen fra 1. januar 1910. Fra 1. jan-uar 1921 ble navnet Malla på Jæren, og fra 1. Januar 1923 ble navnet igjen endret til Hafrsfjord poståpneri.

Prestegårdsbakken

Prestveien

Primstaven
Sunde. Sidegate til Syftesokbakken. Primstaven er en gammel nordisk kalen-der av tre, med streker for dagene i året og særlige tegn for helligdager.

Prinsens gate 

Privatgata

Professor Hansteens gate

Professor Olav M. Hanssens vei
Gata ligger ved Høgskolesenteret på Ullandhaug. Gatenavnet ble vedtatt i 1984. Olav Mikal Hanssen ble født i 1878 og ble professor i indremedisin ved Universitetet i Oslo etter ti år som over-lege ved Haukeland sykehus i Bergen. Han ble født i Stavanger og tok også eksamen artium her. Hans vitenskape-lige arbeider dreide seg blant annet om blodoverføringer og forskjellige forgift-ningsformer. Han skrev en rekke bøker og avhandlinger, og noe av det mest sentrale i hans forfatterskap er arbeid-ene med blodsykdommer og blodover-føring. Olav Mikal Hanssen døde i 1965.

Prost Kløvstads gate

Prostebakken
Ligger i Stavanger sentrum og går fra Skagen til Kirkegata.

Pølsesvingen
Navnet på bakken fra Paradisveien opp-over til Egersundsgata. Navnet var lenge bare i bruk på folkemunne. Det hadde sammenheng med at det bodde en kone som solgte steikte pølser her. Senere ble navnet vedtatt som offisiell betegnelse på gata. Gata ligger i Paradis.

Ragbakken
Madla/Revheim. Sidevei til Revheims-veien. I området ligger også Ragveien og Ragkroken. Dette området ligger ved et lite høydedrag som har hatt navnet Rag så lenge man kan huske.

Ragkroken
Tverrvei til Ragveien.

Ragna Wettergreens gate

Ragnhilds gate
Madlamark. Tverrgate til Nygårdsbak-ken. Her er flere alternativer. Mest sann-synlig er Ragnhild den mektige, datter av kong Eirik av Jylland. Hun ble gift med kong Harald Hårfagre. De fikk sønnen Erik Blodøks. Folk sier at da kong Harald fikk Ragnhild den mektige, ga han slipp på elleve av sine koner.

Ragnvald Ribskogs gate
Gata ligger i østre del av Solandsbak-ken. Gateløpet startet ved Rosenberg-gata og ender blindt bak Bergjeland videregående skole.

Ragstien
Sidevei til Ragveien.

Ragstubben
Sidevei til Ragbakken.

Ragveien
Sidevei til Ragbakken.

Raklasmauet

Ramslandsbjerget
Gata ligger like ved Badedammen. Nav-net ble vedtatt i 1882 og har fått sitt navn etter Peder Endresen Ramsland (1813–1877). Han var en av byens ledende hau-gianere og i perioder satt han i styret for Det Norske Misjonsselskap.

Ramslandssmauet
Går nordøst fra Badehusgata. Smauet har fått sitt navn etter Peder Endresen Ramsland (1813–1877). Han var en av byens ledende haugianere og i perioder satt han i styret for Det Norske Misjons-selskap.

Ramsvig

Ramsvighagen
En sidevei til Søre Ramsvigsvei.

Ramsvigkroken

Ramsvigstien
Sidevei fra Søre Ramsvigvei. Gateløpet går på baksiden av Ramsvigtunet om-sorgsboliger og ender blindt mot den gamle Bergesen eiendommen.

Randabergveien 

Rappstien
Sidevei til Rappveien.

Rappveien
Madlamark. Sidevei til Madlamarkveien.

Rasmus Lølands vei
Gata ligger i Eiganes og Våland bydel. Den går fra Lars Vaages gate til Nedre Torfæus gate.

Rasmus Risas gate
Sidevei til Rosenli. Den går inn på områ-det til Bethaniastiftelsen i Emmaus, det tidligere Waisenhuset. Rasmus Risa var en av støttespillerne til Waisenhuset. Men det er litt uklart hvem dette egentlig var. For det skal ha vært to brødre med samme navn. Den ene var matros og den andre skysskar. Og ikke nok med det; de to giftet seg med hver sin Martha!

Raunebakken

Ravperleveien

Rebakken

Refsnesveien

Regimentveien
Nedre Madla. Ligger mellom Madlaveien og Revheimsveien. Har tilknyting til Madlaleiren. Regiment kalles i de fleste armeer en høyere taktisk enhet, det omfatter tre bataljoner. I Norge brukes kombinert reg., som er sammensatt av avd. fra forskjellige våpen. En regiment-sjef er vanligvis en oberst.

Reidar Berges gate
Gata er en fortsettelse av Verksgata og ligger like bak hotellet Scandic Stavanger City. Gata er oppkalt etter kunstneren Reidar Berge.

Reidar Kvammens plass
Ligger rett utenfor hovedinngangen til gamle Stavanger stadion. Gatenavnet ble vedtatt i 1999 til minne om fotball-spilleren Reidar Kvammen (1914–1998).

Rektor Berntsens gate

Rektor Erichsens gate

Rektor Hammers gate

Rektor Natvig-Pedersens vei

Rektor Oldens gate

Rektor Steens gate

Rektor Steens plass

Rennebergstien

Rennesøygata
Gata går fra Lervigsveien i sørvestlig ret-ning til Haugesundsgata. Oppkalt etter Rennesøy i Ryfylke.

Revheim
Gården ved revet Hestnes som stikker ut i sjøen, eller gården med morene-ryggen.

Revheimsberget
Sidevei til Djupedalskroken.

Revheimsslåttå
Sidevei til Tvarabergkroken.

Revheimstien
Ligger mellom Revheimsveien og Alva-steinveien.

Revheimsveien
Riksvei 509. Går fra Madlakrossen til Tanangerveien.

Richard Johnsens gate

Riddersporen

Rigels gate

Riiser-Larsens gate

Rikard Nordraaks vei

Riksvei 509
Går fra rundkjøringen ved Fiskepiren og gjennom Bergelandstunnelen og ut av Storhaug bydel.

Ringaberget

Ringåsveien

Risasmauet
Går fra Pedersgata til Nedre Dalgate.

Risbakken
Blåsenborg. Gata går fra Tårngata og opp langs Kyviksmarka. Navnet har sammenheng med at det tidligere vokste ris her, altså tett, lav krattskog. I 1920-årene drev kunstneren Bjarne Hansen en malerskole i Risbakken 10. Her utviklet det seg et fargerikt kunst-nerliv, og flere av de lokale billedkunst-nerne som senere ble landskjente, vanket der. Tvers over gata bodde i denne perioden også forfatteren og journalisten Theodor Dahl. Også han hadde en stor omgangskrets av kultur-personligheter. Gottfred Borghammer bodde i Risbakken 9.

Risberget
Gammelt navn på høyden der hvor Kongsteinen lå tidligere, nær nåvær-ende Sven Oftedals plass.

Riiser Larsens gate
Gata ligger på nedsiden og går parallelt med Auglendsveien i Saksemark-
området.

Roald Amundsens vei

Robert Scotts gate

Rogalandsgata

Rogstadmyrå

Rokkahaugen

Rollaugs gate
Madlamark. Tverrgate til Klovsteinveien. Rolaug Ragnvaldson var den tredje sønn etter Ragnvald Mørejarl og hans frille, de to andre var Halland og Einar. Ragnvald Mørelarl var kong Haralds beste venn som han satte meget høyt.

Rosehagen
Ligger på Stokka.

Rosenbergbakken

Rosenberggata

Rosenkildealmenningen
Tidligere navn på den åpne plassen ved inngangen til Almenningsgata og Rosen-kildegata på Verket.

Rosenkildegata
Gata går fra ABC gata nordøstover til Verksgata.

Rosenkildehagen
Navnet på det strøket som strakte seg fra sjøen og opp til nåværende Nytorget. Børge Rosenkilde bygslet i 1772 et jord-stykke her som han kalte Steengjærdet. Senere ble Bager ager og noe mer jord lagt til eiendommen. Børge anla et skipsverft og flere sjøhus ved stranden. I 1808 overtok sønnen Peder Valentin Rosenkilde hele eiendommen Rosen-kildehaven på arvefeste for 266 riks-daler. Utbyggingen av dette området begynte i 1835. I 1840-årene ble deler av eiendommen stykket opp og solgt som 46 hustomter. En gjennomsnittelig byggegrunn kostet 100 speciedaler.

Rosenkildetorget

Rosenkrantz gate

Rosenli
Rosenli er i tillegg til å være et steds-navn, også navnet på gata som går fra Sandnesgata opp til Ole Blix gate og Rosenli.

Rosestien

Rosnæssmauet

Rudolf Nilsens gate
Gata ligger i Tjensvollskråningen. Rudolf William Nilsen (1902–1929) var dikter og journalist. Selv om han døde i ung alder fikk han utrettet nok til å erobre en varig plass i norsk arbeiderbevegelse og norsk diktning. Han regnes for en av de fremste arbeiderlyrikerne i sin tid.

Rugdeveien
Kvernevik. Sidevei til Alkeveien. Rugden er på størrelse med en liten due, den har et langt nebb som den borer med i myr eller løs jord etter mark og insekter. Vingespenn 18–20 cm, utbredd opp til 70` nord. Holder seg helst i skogs-områder.

Rundvollen

Rusteveien

Ryfylkegata

Ryfylkekaien

Rygjaveien

Rødhetteveien

Rødknappbakken

Rødknapplia

Rødknappsvingene

Rødknappveien

Røskvas gate

Røværveien

Salvågergata

Sandal Terrasse

Sandalsbakken

Sandalskrå

Sandalsloen

Sandalssvingen

Sandalsveien

Sandeidgata 
Gata går fra Birkelandsgata til sammen-løpet av Nedstrandsgata, Lysefjordgata og Normannsgata. Gata er oppkalt etter Sandeid i Ryfylke.

Sandholmveien

Sandnesgata
Gata går fra sammenløpet av Ryfylke-gata og Søilandsgata i sørlig retning mot Rosendal og Ramsvik kolonihager. Gata er oppkalt etter nabobyen Sandnes.

Sandsgata 
Gata går fra Høgsfjordsgata i sørøstlig retning til Lyder Sagens gate. Den er oppkalt etter Sand i Ryfylke.

Sandsteinveien

Sangesands gate
Gata går fra Nykirkebakken i østlig ret-ning til Almenningsgata og er oppkalt etter Ole Sangesand. Han er også kjent som Pilt-Ola.

Sandtuene

Sandvigå

Sandvikveien

Sara Berges gate
Gata ligger i Hinna bydel og er en bolig-gate som går fra Boganesveien i vestlig retning til Vågedalsveien. Gata fikk nav-net etter den omstridte Sara Berge. I 2017 ble det fremmet forslag om å fjerne gatenavnet. Forslaget ble avslått av gatenavnutvalget.

Saudagata 
Gata går fra Birkelandsgata i nordøstlig retning til Lysefjordsgata. Gata er opp-kalt etter Sauda i Ryfylke.

Schancheholsveien

Schives gate

Schiøtz gate
Schiøtz gate er et sammenhengende gateløp mellom Madlaveien og St. Svit-huns gate. Det var sorenskriver Eilert Hagerup Schiøtz (1775–1855) som var den siste som i 1882 ble minnet med eget gatenavn. Han giftet seg i sin tid med Axeliane Christina Kielland, eldste datter til Gabriel Schanche Kielland. Da Schanche Kielland døde i 1821, arvet Schiøtz store eiendommer, blant annet Kongsgård som han i 1825 overlot til skoleformål. Senere bygget han også Sølyst og Eilertsminde. Schiøtz ble også Stavangers første Stortingsrepresentant. Han var nemlig varamann for Agent Kiel-land som egentlig skulle dra på tinget, men da Kielland ble syk, måtte Schiøtz ta på seg det ærefulle oppdraget.

Seehusens gate

Seljeveien

Sersjantsvingen
Øvre Madla. Sidevei til Madlasandnes. Har tilknytting til Madlaleiren. Sersjant var opprinnelig tjener, rettstjener. I dag militærgrad mellom korporal og fenrik.

Sevjebråtet

Sigbjørn Obstfelders plass
Ligger i begynnelsen av Klubbgata.

Sigbrits gate
Madlamark. Sidevei til Jernalderveien. Sigbrit Willumsdatter kom fra Holland til Bergen sammen med sin datter Dyveke hvor hun drev en liten handel. Da hun senere ble Christian II frille, fulgte de begge med til Akershus og senere til Danmark. Etter Dyvekes død ca. 1531 fikk Sigbrit stor innflytelse på kongen. Hun ble uoffisielt rentemester (finans-minister). Hun skildres som ytterst heslig og var farlig å få til fiende, hun ble også tillagt å ha overnaturlige evner. Hun rømte sammen med kongen, og vi finner henne senere i Nederland. Det var hun som fikk i stand den nederlandske inn-vandringen til Amager.

Sigrid Undsets gate

Sigurds gate

Simlestien

Siriskjeret

Sirius gate

Sisikveien

Sivaksveien

Sivblomstien

Sivblomveien

Sjøhagen

Sjøhusbakken

Sjøveien 

Skagen

Skagenkaien

Skansegata

Skansekaien

Skiferveien

Skinnveien

Skipper Worses gate

Skittenhål smau

Skitnesmauet

Skjeringen

Skjærabergveien

Skogsbakken

Skogstøbakken

Skogstøstraen

Skogstøveien

Skolegata

Skolevollen

Skreddersmauet

Sletten

Slettestrandveien

Slettmarkveien

Slettmyra

Slettmyrhagen

Småflåtveien
Ligger på Mariero.

Smågamyrtunet

Smågamyrveien

Smalgangen

Småvollen

Smedgata

Smiehagen

Smiestubben

Smietunet

Smølaveien

Smørbukkstien

Snarehaugen

Snarestien

Snarevollen

Snarveien

Snøklokkestien

Solagata

Solandsbakken 

Solandstrappa

Solåsveien

Solbakkeveien

Solbjørgveien

Solborgveien

Solfagerstien

Solheimveien

Solhøgda

Solliveien

Solsletteveien

Soltunveien

Solveig Bergsliens gate

Solåsveien
Ligger på Åsen.

Sommerrostubben

Sonja Henies gate

Sothammargeilen

Sotrabakken

Spilderhauggata

Spilderhaugsmauet

Springarstien
Ligger på Haugtussa, Tjensvold.

Spurvekroken

St. Hans gate
Gata ligger i Storhaug kommunedel og er en boliggate som går fra Nedre Dal-gate til Verksgata. Den har navnet etter St. Hansvollen, et eldre navn på høyde-draget mellom Normanns gate og Blåsenborg. I tidligere tider var det vanlig å brenne St. Hans bål oppe på vollen.

St. Olavs gate

St. Svithuns gate 

Stadsfysikus Wyllers gate

Stasjonshagen

Stasjonssvingen

Stasjonsveien

Statfjordringen

Statfjordsvingene

Statfjordtunet

Statfjordveien

Statoil

Steinhagen

Steingata 

Steinkargata

Steinperleveien

Steinstølveien

Steinsøy

Steinsøyveien

Stemholen

Stephan Sindings Vei

Stiftelsesgata

Stokkabrautene

Stokkaeidet

Stokkahagen

Stokkatunet

Stokkaveien

Stolen

Stoltenbergs vei

Stompabakken

Storaberget terrasse

Storden

Store Skippergate

Storebakken

Storeholsveien

Storflåtveien

Storgata

Storhagen
Storhagen går fra Østre Ring sørøstover til Godalen badeplass (Sørnes) og Gandsfjorden. Navnet stammer nok fra det omfattende hagebruket som ble drevet her. Gårdene i Godalen spesial-iserte seg på dyrking av blomster og frukt. Gatenavnet ble i 2020 endret til Godalsalleen.

Storhallet

Storhaug allé

Storhaugveien

Stranddalsveien

Strandflåtveien

Strandkaien

Strandsvingen

Strømvig

Stubben

Stølsbrautene

Stølstunet

Støperigata
Østre bydel. Oppkalt etter Stavanger Støberi & Dok.

Sundtagårdsveien

Sundtebakken
Sundtebakken går fra Kirkegata til Ska-gen. Bakken fikk dette navnet i 1968. Navnet fikk gata etter det ærverdige handelshuset Plough & Sundt. Plough & Sundt var ved siden av Jacob Kielland det ledende handelshuset i Stavanger på begynnelsen av 1800-tallet. De to var byens økonomiske grunnpilarer. Firmaet eksisterte i navnet opp til 1920-tallet, og Fred Hansen AS tok over der Plough & Sundt slapp. De drev mest handel med fisk og utrustning og proviant til skips-farten. På Kjeringholmen hadde de også et av byens største skipsverft med over 50 personer i arbeid. I gammel tid kaltes bakken for Toldersmuget, et navn som senere ble endret til Tollaksmauet etter gamle Tollak fisker som i sin tid skal ha bodd der.

Svaberget

Svalbard plass

Svanholmen 

Svend Foyns gate 

Sverdrups gate

Sverre Farstads vei

Sverre Hassels vei

Sverres gate

Sylvelinstien

Symreveien

Syreveien

Syrinveien

Søilands gate

Sølvberggata

Sølvbunkeveien

Sølvperleveien

Sølvspennetunet

Sølvspenneveien

Sømmesmauet

Søre Ramsvigvei

Søregata

Søren Årstads vei

Søren Berners vei

Sørflåtveien

Sørhallet

Sørliveien

Sørmarkbakken

Sørmarkkroken

Sørmarksvingen

Sørmarkveien

Sørnestunet

Talgjegata
Talgjegata går fra Emmausveien nord-over til Nærbøgata. Talgjegata 34 er det gamle gårdshuset på gården Krossen. Oppkalt etter Talje i Ryfylke. Endring: Taljegata består av to separate gateløp, som er gjennomskåret av Trafikkgata. Nordre del av Taljegata skal få nye hus-nummer. Søndre del får eget navn: Ålgårdsgata. Fellesnemnda vedtok i sitt møte 10. desember 2018 at navnet Talgjegata skulle endres til Steinhagen.

Tanangergata

Tanke Svilands gate
Tanke Svilands gate går fra Løkkeveien til Randabergveien

Tarjei Vesaas vei

Tarjodd Bondes vei 

Tasabekken
Sidevei til Revheimsveien. Bekken der sauene drikker vann.

Tastagata

Tastamyrkroken

Tastarustå

Tastatunet
Ligger på Tasta.

Tastavollen
Ligger på Tasta.

Taugata
Taugata går fra Haugesundsgata i sør-østlig retning opp til sammenløpet av Nedstrandsgata og Avaldsnesgata. Oppkalt etter Tau i Ryfylke.

Teglverksbakken

Teisteveien
Kvernevik. Sidevei til Kvernevik Ring. Teisten er av alkefamilien. Vingespenn 15–17 cm. Forekommer langs hele kysten.

Tekniker Reinerts plass

Telegrafdirektør Heftyes vei

Telemarksvingen

Tellusveien

Tennisveien

Terneveien
Kvernevik. Sidevei til Kvernevik Ring. Ternen tilhører måkefamilien. Det er 30 arter i verden, noen av artene i Norge er: Splitterne, Makrellterne og Rød-nebbterne.

Theodor Dahls gate
Gata ligger mellom Henrik Steffens gate og Stokkaveien.

Theodor Kittelsens vei

Thiisabakken

Thomas Snekkers gate

Thore Horves plass

Thorleif Haugs gate

Thorsastraen

Thorsesmauet
Boliggate fra Øvre Kleivegate i sørvest-lig retning til Olav Kyrres gate. Gata er oppkalt etter Tobias Thorsen (1826–1894) som drev garveri ved Breiavatnet. Garveriet gikk konkurs og Tobias Thorsen og familien emigrerte til Iowa i 1871.

Tidegeilen

Tidesmauet

Timoteiveien

Tinngata
Gata ligger ved Siriskjeret i Storhaug bydel.

Tiurveien
Madlakrossen. Ligger mellom Revheims-veien og Hubroveien. Tilhører skog-høns-familien, vingespenn 38–41 cm. Skogsfugl holder helst til i nåleskog over hele landet, minst på vestlandet.

T. J. Storækres gate
Gata ligger i søndre del av Eilert Sundts gate. Gateløpet starter ved Johan Thor-sens gate, går mot nord og krysser Bis-kop Njåls gate og ender blindt øst for Kaptein Langes gate.

Tjeldveien
Kvernevik. Sidevei til Traneveien. Tjeld tilhører vadefuglene, den har et langt rødt nebb. Vingespenn 24–26 cm. Finnes langs hele kysten, det hender den overvintrer i Norge.

Tjensvolltorget

Tjensvollveien

Tjodolvs Gate

Tjodveien

Tjønnåsveien

Tollaksmauet

Tonåsveien

Torbjørn Hornkloves gate

Tordenskjolds gate

Torfæus gate 

Torget

Torgny Segerstedts vei

Torgveien

Torkel J. Lendes gate

Torleiv Kvalviks gate

Tors gate

Torvbeen

Trafikkgata
Trafikkgata går fra Haugesundsgata til krysset mellom Karlsminnegata og Asbjørn Klostersgate. 

Traktebegerveien

Traneveien
Kvernevik. Sidevei til Kvernevikveien. I Norge en slekt og en art. En av våre største fugler. Med lang hals lange ben og en busket hale. Vingespenn 54–62 cm. Holder helst til ved skogsmyrer og fjellmyrer opp til Trøndelag.

Travbaneveien

Treskeveien
Revheimsmyra. Sidevei til Revheims-veien. Ligger i området som er knyttet til jordbruket. Tresking (trøssjing) av korn.

Trollstien

Trysil Knuts gate
Gata ligger på Tjensvoll og har hatt sitt navn siden 1974. Trysil Knuts egentlige navn var Knut Skaret. Trysil har fostret mange store skiløpere, men han er uten tvil den største av dem alle. Ingen hadde sett maken til hans suverene skiteknikk og i 1861 ble det utgitt et dikt om ham med hele 31 vers, der både kjørestil, fart og mot beskrives. På sin vei oppover skibakkene kunne han henge av seg klærne og tok dem på i fart mens snø-spruten sto nedover bakkene. Det er blitt skrevet bøker om Trysil-Knut, der han blir framstilt som en helt med nesten overnaturlige evner, både når det gjaldt skiferdigheter, skyting, tømmerfløting og mye annet.

Tualeitet
Øvre Madla. Sidevei til Madlasandnes.

Tulipanstien

Tunsøy

Tunveien

Turveien

Tvaraberget
Sidevei til Regimentveien. Det tverrgå-ende berget. Berget som skiller (Madla og Revheim).

Tvarabergkroken
Revheim. Ligger mellom Regimentveien og Revheimslettå.

Tverrbraut

Tverrflåtveien

Tverrveien

Tyrihansveien

Tyriveien

Tårngata
Gata går sørover fra Vinkelgata med et avbrudd fram til sammenløpet av Hjelmelandsgata, Saudagata og Erich-strups gate. Det er to forskjellige for-klaringer til gatenavnet. Den ene er at gata er oppkalt etter et tårn, et seilmerke for skipsfarten, som sto oppe på høyde-draget der hvor Frue kirke ligger. En tårnvekter som bodde på Blåsenborg, signaliserte fra tårnet til skip ute i By-fjorden. En mer sannsynlig forklaring er at gata rett og slett har fått navnet etter det store kirketårnet. I protokollen fra møte i Formannskapet i Stavanger 12. oktober 1861, står det blant annet at Taarngaden gaar fra Vinkelgaden opad langs Blaasenborgbjergets vestre Side til Bygrænsen. I hele Gadens Længde sees Hetlandskirkens Taarn opragende.

Ugleveien
Sandal Vest. Sidevei til Stareveien. Ugla har en ytre likhet med dagrovfuglene men der er ingen slektskap selv om de lever av varmblodige byttedyr. I Norge finnes åtte slekter: Snøugle, Hubroer, Haukugler, Spurveugler, Perleugler, Hornugler, Kattugler og Tårnugler.

Ulakroken

Ulastien

Ulasvingen

Ulaveien

Ullandhaugleitet 

Ullandhaugveien

Ulsbergbakken

Ulsberghagen

Ulsbergkroken

Ulsbergleitet

Ulsbergtunet

Ulsbergveien

Universitetet I Stavanger

Urgata

Urterveien

Utsikten

Utsiraveien

Vaisenhusgata
Vaisenhusgata ble anlagt i 1882. Den går sørover fra Brødregata til sammenløpet av Lyder Sagens gate og Kortegata. Den er oppkalt etter Bethania Waisenhus.

Valberggata

Valberget

Valbergsmauet

Valkyrjegata

Valmueveien

Varaldsøyveien

Vardeneset

Vardeveien

Vassåsveien

Vassbotnen 

Vassøyveien

Vaulaflåt

Vaulakroken

Vaulenveien

Vedeveien

Veritashammaren

Verksgata

Verven
Verven går på nordvestre side av Bade-dammen og føyer seg sammen med Badehusgata i begge ender. Oppkalt etter vervene, -skipsverftene, som lå i Strømsteinen på 1800-tallet. Flere seil-skuter ble bygget og utrustet i dette strøket. Fram til 1927 ble gata kalt Verftsgata.

Veslebakken

Veslefrikkveien

Veslemøyveien

Vestliveien

Vestre Stokkavei

Vestre Vågedalsveien

Vestvigveien
Gata er en sidegate som går sørover fra Egersundsgata. Den er oppkalt etter gården Vestvig i Hetlandsmarken. Tid-ligere ble høydedraget Varden kalt Vestvighaugen eller Vestvighøyderne.

Vestvollveien

Veumveien

Vibestraen
Kvernevik. Sidevei til Kvernevik Ring. Vipe er i slekt med vadefuglene, den er på størrelse med en due, lett kjennelig på den lange fjærtoppen på hodet. Vingespennet er 14–21 cm. Finnes over hele landet, et typisk vårtegn på Jæren.

Vidars gate

Vierveien

Vikedalsgata
Gata går fra sammenløpet av Langgata og Saudagata i sørøstlig retning til Avaldsnesgata. Gata er oppkalt etter Vikedal i Ryfylke.

Vikingveien
Madlastø/Hestnes. Sidevei til Hestnes-veien. Ordet brukt i Nordsjøområdet om sjøkrigere som foretok plyndringstokter mot fremmede kyster. Betegnet også illgjerningsmenn. Opprinnelsen til ordet er usikkert.

Vilhelm Bjerknes gate
Gata ligger mellom Auglend skole og Ullandhaug skole. Vilhelm Friman Koren Bjerknes var født i 1862. Han studerte og arbeidet ved mange institusjoner i mange land og hans vitenskapelige arbeider skaffet han mange medaljer og hedersbevisninger.

Vindmøllebakken
Gata går fra Pedersgata, og så i en rett vinkel til Nedre Banegate. Oppkalt etter vindmøllen som sto her oppe på Mølle-haugen.

Vinkelgata
Gata går nordover fra Pedersgata, og så; i en rett vinkel østover til Nedre Blåsen-borg. Dette forklarer også navnet på gata. Andreas Jacobsen, Ajax, vokste opp her. Mange av historiene hans er hentet fra strøket rundt Vinkelgata.

Vinterveien
Madlamark. Sidevei til Sommerbakken.

Vistegata

Vivendelstien

Vodlaveien

Vævergaden
Gammel betegnelse på Søregata.

Vølstadveien 
Ligger på Tasta.

Vågedalen

Vågedalskroken

Vågedalsstien

Vågedalsstubben

Vågedalsveien

Vågsmyrgata

Vålandsgata

Vålandsstubben

Vårlibakken

Vårlikroken

Vårliveien

Vårstien
Madlamark. Sidevei til Madlamarkleitet.

Welhavens gate

Wergelands gate

Wessels gate

Westergårdveien

Wildenveystien

Wilhelm Sundts vei

Worsesmauet

Worsetunet

Ytre Eiganesveien

Ytre Ringvei vest

Zetlitzveien
Kristianslyst, Hillevåg bydel. Boliggate med næringsvirksomhet fra krysset Marieroveien/Hillevågsveien i østlig retning, Ved Skjeringen dreier den østlig og ender i en blindvei. Veien er oppkalt etter Christian Magnus Zetlitz (17541–1825). Han var født i Stavanger, utdannet seg til apoteker, og drev Stavanger Apotek i Kirkegata. Han var også kjøp-mann og prokurator. I 1801 kjøpte han en parsell av matrikkelgården Auglend. Gården hans strakk seg vest for Marieroveien mellom Hinna og Kvale-berg, og han kalte gården for Christians-lyst, oppkalt etter ham selv. Bebyggel-sen består av eneboliger, horisontal-delte tomannsboliger og næringsbygg. Navnevedtak: 1954.

Ækreveien

Æfuglveien
Kvernevik. Sidevei til Kvernevik Ring. Er slekt av dykkender. Ærfugl er den største av våre dykkender. Vingespenn 28–30 cm. Forekommer langs hele kysten, kanskje mest kjent for ederdun som sankes fra fuglens rede.

Ørnaberget
Kvernevik. Sidevei til Kvernevik Ring. Berget der ørna satt. Tyskerne hadde en stor stilling her under 2. verdenskrig.

Østbrauta

Østersveien

Østervåg

Østervågkaien

Østre Ring

Øveråskroken

Øveråsveien

Øverliveien

Øvre Banegate 

Øvre Blåsenborg

Øvre Dalgate

Øvre Haukeligate

Øvre Holmegate
Gata fikk sitt navn i 1861 og er oppkalt etter området Holmen. Gata går fra Skagenkaien i østlig retning til Østervåg. På slutten av 1800-tallet ble mange forretningsforetak etablert her, og det er bebyggelsen preget av. I den østre del av gateløpet finner man et gateparti hvor husene er malt i utradisjonelle farger. Disse ble malt i 2005, og det var beboere og forretningsdrivende med frisør Tom Kjørrsvik i spissen som var iniativtakere.

Øvre Jærgate

Øvre Kleivegate

Øvre Knausen

Øvre Orknøygate

Øvre Sandvikveien

Øvre Sjøveien

Øvre Stokkavei 

Øvre Storaberget

Øvre Strandgate
Gata var den øvre av de to gamle Al-gader. Selve gateløpet finnes inntegnet på U. F. Aagaards kart i fra 1726. Men eldre tettbebyggelse var i denne gaten bare frem til eiendommen Bergene der bl.a. lagmannen i Stavanger residerte. Nord for Bergene var det spredt be-byggelse frem til Andasmauet. Områd-ene på oppsiden av Nedre Strandgate ble for det meste liggende ubebygd til etter 1820. Områdene mellom Bergene og Torget er sanert og har gitt plass for forretningsgårder. Det er 1800-talls be-byggelse nord for Bergene som er regu-lert inn i Gamle Stavanger.

Øvre Suldalsgate

Øvre Tastasjøen

Øvre Teinebakken

Øvre Vågen

Øvrebøveien

Øygardsveien

Ådlandsmauet

Ågesenveien
Hillevåg bydel. Går fra Tonåsveien i nord-østlig retning og ender blindt.

Åkragata
Gata går østover fra Krossgata i retning mot Horjegata.

Ålgårdsgata
Lervig, Storhaug bydel, boliggate fra Em-mausveien i nordlig retning til Trafikk-gata. Dette gateløpet var tidligere en del av Talgjegata, men ved en omregulering av gateløp i strøket, fikk denne delen nytt navn. Navnet Ålgårdsgata var i perioden 1903–2002 i bruk om et gate-løp mellom Jelsagata og Storhaug allé som ikke hadde noen adresse knyttet til seg.

Åmøydalen
Austre Åmøy, Boliggate som går fra Åmøyveien i nordøstlig retning, danner en sløyfe rundt bebyggelsen, før den fortsetter i sør-østlig retning mot Åmøylia og tilbake til Åmøyveien.

Åmøygata
Åmøygata går østover fra Krossgata i retning mot Horjegata. Åmøygata er oppstykket i flere ledd. Oppkalt etter Åmøy i Ryfylke. Endring: Navnet Åmøygata er erstattet av Åkragata.

Åmøylia
Austre Åmøy, Boliggate som går fra Åmøydalen i østlig retning, dreier nord og deler seg i to løp som begge ender blindt.

Åmøyveien
Austre Åmøy, Boligvei som starter på Vestre Åmøy og fortsetter gjennom jord-brukslandskap på Austre Åmøy i Stavan-ger kommune. Veien går først i nordøst-lig retning, deretter sørøstlig og sørlig retning, før den ender ved den gamle rutebåtkaien i Sjøhagen.

Årdalsgata

Århaugveien

Årholsleitet

Årholsveien

Åroliljastien

Åsmund Vinjes vei

Åsta Kongmors gate
Madlamark. Ligger mellom Snorresgate og Madlamarkveien. Åsta Gudbrands-datter (970–1020) ble i sitt første ekte-skap med Harald Grenske mor til Olav den hellige. I sitt andre ekteskap med Sigurd Syr ble hun mor til bl. a. Harald Hårdråde.

Åsveien
Åsen, Hillevåg bydel. Boliggate som starter ved stien nord for Tjønnåsveien og går sørøstover til Brattåsveien. Gata består av eneboliger og rekkehus og het opprinnelig Hilleråsveien, et navn som den fikk i 1955 sammen med alle de andre åsnavnene på gatene i om-rådet. I 1966 ble den imidlertid omdøpt til Åsveien for å unngå forveksling med Hillevågsveien.