Gater i Stavanger

A. Buddes vei
A. Buddes vei ligger i området opp fra den Tekniske fagskolen i Våland bydel. Jan Adolf Budde (1811–1906) var teolog og arbeidet som lærer i Kopervik på Karmøy.

A.B.C.gata
A.B.C. gata går et kort stykke nordover fra Nytorget, deretter et stykke østover, paral-lelt med Nytorget og så opp mot Nytorget igjen. Den består altså av tre deler; A, B og C.

Abelstrappa
Abelstrappa går fra Niels Abels gate og ned til Paradisveien i Paradis. Den er oppkalt etter matematikeren Niels Abel.

Adjunkt Hauglands gate
Gata ligger i Eiganes og Våland bydel. Den går fra Ytre Ringvei Vest i vestlig retning, dreier deretter nord til sammenløpet av av Øvre Stokkavei/Vestre Stokkavei/Christian Skreds-vigs vei.

Admiral Cruys gate
Admiral Cruys gate går fra krysset Hjelmelands-gata og Avaldsnesgata i sørøstlig retning, med et avbrudd, fram til Egersundsgata. Gata er oppkalt etter den russiske admiral Cornelius Cruys, født i Stavanger 1655, død i St. Peters-burg i 1727. Cruys het opprinnelig Nils Olsen, men han forandret navn da han arbeidet som tømmermann i Nederland. Der møtte han tsar Peter den Store som tok ham med til Russland for at han skulle bygge opp den russiske marineflåten.

Admiral Hammerichs vei
Gata ligger like overfor Våland Kolonihager. Carl Hammerich (1888–1945) var dansk sjøoffiser, kontreadmiral og sjef for admiralstaben i 1940. Sammen med sin norske kone, Borghild, og andre norgesvenner utførte han under 2. verdenskrig et storstilt hjelpearbeid for det okkuperte Norge.

Adolph Tidemands vei
Adolph Tidemands vei ligger på Stokka og fikk sitt navn i 1964. 

Advokat Bergs gate
Ligger på Eiganes og fikk sitt navn i 1954. Fikk sitt navn etter advokat Kristoffer Bertram Louis Berg. Han ble høyesterettsadvokat i Stavanger i 1896, og han var byens ordfører i 1910. Gata er bebygd med ene- og tomanns-boliger.

Agathe Backer Grøndahls vei
Gata ligger på Stokka i Eiganes og Våland by-del. Den går fra Ytre Ringvei Vest i nordøstlig retning, og dreier nordvest til Edvard Griegs vei.

Agderveien
Gata ligger i Hinna bydel. Gata går fra Horda-veien i nordvestlig retning til Markveien.

Agent Kiellands gate
Gata ligger på Våland. Den går fra sammen-løpet av Kong Carls gate/Cort Adelers gate/ Rektor Steens gate i sørlig retning til Biskop Njåls gate. Gata er oppkalt etter agent Gabriel Schanche Kielland.

Agnes Mowinckels gate
Gata ligger på Auglend og fikk sitt navn i 1971.

Ajaxparken
Parken ligger i Nykirkebakken i nærheten av St. Petri kirke.

Alexander Kiellands gate
Gata ligger på Eiganes. Den fikk sitt navn i 1934.

Alkeveien
Kvernevik. Sidevei til Kvernevik Ring. Alke, svømmefugl som tilhører alkefamilien. Opp-holder seg for det meste av tiden på sjøen, er bare på land under rugingen. Ruger oftest i kolonier.

Almenningsgata
Almenningsgata går fra A.B.C. gata i nordøstlig retning ned til Rosenkildealmenningen og Verksgata. En allmenning er et sted hvor alle kan ferdes fritt. Ordet ble også brukt om torg og åpne plasser hvor folk møttes.

Almeveien
Byhaugen, Tasta bydel. Boliggate som går fra Furuveien i sørvestlig retning, krysser Linde-veien og ender blindt ved Byhaugen-området.

Alperoseveien

Alsteinsgata

Alvasteinveien
Revheim. Ligger mellom Revheimsveien og Krossbergveien. Alvene var opprinnelig avdøde personer i den norrøne folketroen. De holdt vanligvis til i berg, men kunne også være bosatt under jorden. Før kristen tid ble der ofret til bergfolket (alvene). Alvasteinen som veien har fått navn etter tyder på at denne steinen har vært et offersted.

Alvastien

Amalie Skrams gate
Gata ligger på Hinna. Den fikk sitt navn i 1981.

Amtmannssmauet
I gamle dager var navnet Amtmandssmuget. Det var en sidegate fra Lagårdsveien ved nr. 26 mot jernbanelinjen.

Andasmauet

Anders Bærheims gate

Anders Hovdens vei
Tasta. Boliggate bebygd med eneboliger og tomannsboliger. Gateløpet er fra Høgeveien i sørvestlig retning til Vedeveien.

Andreekroken
Bekkefaret, Hillevåg bydel. Boliggate som går vestover fra Andrees gate og ender opp i Svend Foyns gate.

Andrees gate
Bekkefaret, Hillevåg bydel. Denne gata strek-ker seg sørøstover fra Andreekroken og ender opp som blindvei og går over i en sti. Den sør-ligste delen av gateløpet passerer Jarlabanen.

Andrew Smiths gate

Anne Grimdalens vei
Anne Grimdalens vei ligger på nedre Stokka og går fra Gustav Vigelands vei ved butikken i sør-lig retning. Den fortsetter som en sti over til en gren av Stokkabrautene. Gata er oppkalt etter  skulptøren Anna Maria Grimdalen fra Grimdalen i Telemark og fikk sitt navn i 1968. Et eget Grim-dalen-museum ble åpnet i Telemark i 1973.

Anton Brøggers gate
Anton Brøggers gate i Madlamark har hatt sitt navn siden 1970. Anton Wilhelm Brøgger (1884–1951) var professor i nordisk arkeologi. Han var ansatt som konservator ved Stavanger Museum i årene 1909 til 1913 og gjorde mye for å bygge opp samlingene ved museet. I tillegg har han gitt ut en rekke bøker og skrifter om arkeolog-iske emner. Viking-skipshuset på Bygdøy skyl-des i høy grad hans initiativ.

Arbeidergata
Arbeidergata går fra Kjelvene i nordvestlig ret-ning mot Øvre Banegate. I dette strøket bodde det hovedsaklig arbeidere ved reperbanene, vervene, sjøhusene og dokkene.

Arkeologveien
Gosen. Ligger mellom Sophus Buggesgate og Magnus Olsensgate. Etter de arkeologiske funn, kanskje spesielt jernaldergården.

Arkitekt Eckhoffs gate
Oppkalt etter Hartvig Sverdrup Eckhoff.

Armauer Hansens vei
Gata ligger i Våland bydel. Gerhard Henrik Arm-auer Hansen (1841–1912) var lege og naturfors-ker. Han er mannen som med primitivt mikro-skop og få hjelpemider oppdaget leprabasillen.

Arne Garborgs vei

Arneageren

Arne Rettedals gate
Gata strekker seg fra rundkjøringen ved Haa-kon VII's gate og Hertervigs gate, forbi Folken og opp til Møllegata. Den erstatter tidligere Ny Olavskleiv. Navneskiftet ble iverksatt 4. januar 2014. Gata er oppkalt etter Arne Rettedal (som var sentral i utviklingen av Stavanger. Han var bystyremedlem i over 30 år, ordfører i Madla og Stavanger, samt statsråd i Willoch-regjeringen i 1980-årene. Rettedal var praktisk og løsnings-orientert, og har fått mye av æren for at Stavan-ger ble valgt som Norges oljehovedstad. Han ble også utnevnt til ridder av 1.klasse av St. Olavs orden i 1993.

Asalkroken

Asbjørn Klosters gate 
Ligger i Storhaug bydel.

Asbjørnsens gate

Asjeveien

Askeladdveien

Askelandssmauet

Askildbeen

Aspelundtunet

Asser Jåttens vei

Astraveien

Astrids gate
Madlamark. Sidegate til Kong Haralds gate. Var gift med kong Tryggve Olavson, hun var datter av Eirik Bjodarskalle fra Obrestad. Etter at kong Tryggve falt kom hun seg i hemmelighet unna med alt det løsøre hun fikk med seg. Foster-faren hennes, Torolv Luseskjegg fulgte og støt-tet henne under flukten. Under flukten fødte hun en sønn som hun kalte Olav etter farfaren. Sønnen ble siden Olav Tryggvarson. Astrid ble gift med en rik vikværing som het Lodin etter at han hadde kjøpt henne fri fra fangenskap. Astridsgate kan også være oppkalt etter søster til Olav Tryggvarson som ble gift med Erling Skjalgson fra Sola.

Asylgata
Går fra Pedersbakken i nordlig retning til Hos-pitalgata. Den er oppkalt etter Stavanger Asyl, populært kalt Petri asyl, et daghjem for barn, som ble opprettet av Stavanger Byselskap i 1844. Det første asylet lå i Asylgata 10 fram til 1898. Da endret det navn til St. Petri Børneasyl og flyttet til Lyder Sagens gate 9. I Asylgata lå det for øvrig flere religiøse forsamlingslokaler på 1800-tallet. Disse er senere blitt revet for å gi plass til de nye blokkene mot Klubbgata. Ordet asyl betyr et tilfluktssted, en trygg plass.

Aubehagen
Sunde. Sidegate til Tassabekken. Ifølge Gunnar Skadberg har Aubehagen fått sitt navn etter nedstrandbuen Ola Olsen som via husmanns-plassen Aubøhagen på Aubø i Sjernarøy slo seg ned på Sunde i begynnelsen av 1800-tallet og der fikk navnet Aubøen som siden ble for-kortet til Auben.

Auglendhagen

Auglendsbakken

Auglendsbråtet

Auglendsdalen

Auglendsmyrå

Auglendsveien 

August Jacobsens vei

Auravigå

Aurikkelstien

Austbøgeilen

Austbøjordet

Austbøkroken 

Austbømarka

Austbøsletta

Austbøstien

Austbøsvingene

Austbøveien

Austhallet

Austrevigå

Austrikrossen

Austtunleitet

Austunlia

Austtunsletta

Austtunveien

Avaldsnesgata 
Gata går fra Niels Abels gate ved Paradis i nordøstlig retning til Lervigsveien. Den krysser Erfjordsgata med trappegang. Avaldsnesgata er en av de lengste gatene i Storhaug bydel. Den skjærer Storhaug i to fra Paradis til Lervig. Opp-kalt etter Avaldsnes på Karmøy. Avaldsnes var en gammel kongsgård og var tidligere en egen kommune.

Axel Paulsens gate

B. Christophersens gate
Gata ligger på Eiganes og er en boliggate. Den er oppkalt etter Berdines Christophersen (1851–1917) fra Talgje. Han etablerte sin egen manu-faktur- og fiskegarnsforretning, og kjøpte egen gård i Østervåg 25.

Baades gate
Ligger nordøst for Victoria Hotel.

Badehusgata
Badehusgata går fra Verven, i nordøstlig retning langs Badedammen til Ramslandsberget. Den er oppkalt etter et badehus som lå i Banavigå fram til 1850-årene. Senere ble det satt opp nytt badehus noe lenger øst i Strømsteinen.

Bakgata
Gata går fra Grensesteinsgata/kulverten ved Haugesundsgata i østlig retning mot Arbeider-gata. Navnet har den antakelig fått fordi den er en trang, mindre gate som ligger mellom to breiere, nemlig Pedersgata og Øvre Banegate.

Bakergata
Storhaug bydel, boliggate fra A.B.C. gata i nord-østlig retning til Verksgata. Oppkalt etter de mange bakeriene som lå i gata, blant annet Rosenkildehavens bageri som lå i huset som nå har adresse Bakergata 9. Den gamle bakerov-nen er fortsatt bevart. Et jordstykke som lå i dette området, ble kalt bagerager. Bebyggel-sen er fra 1830-årene.

Bakkebråtet

Bakkegata

Bakkehallet

Bakkesvingen

Balders gate
Boliggate på Våland, fra Johan Thorsens gate i retning oppover mot Vålandstårnet. Flere gater i området har fått navn fra norrøn mytologi. To bygninger i gata er fredet, Balders gate 2 som er i jugendstil, og Balders gate 12 i funksjonal-isme.

Bamsefaret

Banavigå
Ligger mellom Bekhuskaien og Strømsteinen. Navnet kommer av den store reperbanen som lå her på 1800-tallet.

Bandyveien

Baneveien

Banevigsgata
Gata går fra Nedre Banegate i nordlig retning til Badehusgata og Badedammen. I gamle dager ble gata også kalt Breiagadå.

Bangarvågsgate

Banksjef Kleppes gate

Bekhuskaien

Bekkelundsgata

Bendikstien

Bennetters gate

Berberisveien

Berge Odels vei

Bergehaugen

Bergelandsbrua

Bergelandsgata
Gata var kjent for alle bedehusene sine. I en lang periode het den Bergjelandsgata, sann-synligvis på grunn av den lokale dialektvarian-ten bergjet.

Bergelandstunnelen
Går fra Verksgata til Bergelandsbrua, Jernbane-lokket og Kannikgata. Riksvei 509 går gjennom tunnelen.

Berge Odels vei
Husabø, Hundvåg bydel, boliggate i nordøstlig retning fra Hundvåg Ring til Hundvågveien. Gata har navnet sitt fra tankskipet Berge Odel som ble bygd på Rosenberg Mekaniske Verk-sted i 1963 for rederiet Sig. Bergesen d.y & Co. Da dette skipet ble bygd var det Norges største tankskip.

Bergflåtveien

Berggyltstien
Gata ligger på Skeie, Hundvåg.

Bergliveien

Bergljots gate
Madlamark. Sidegate til Bjørnfarmanns gate. Datter av Håkon jarl, gift med Einar Tambar-skjelve. Harald Hardrådes menn tok livet av både Einar og sønnen Eindride ca. 1050. Bir-gitta egget bymennene i Nidaros til hevn og Harald rømte fra byen.

Bergsagelveien
Boliggate i Hillevåg bydel, fra Kvalebergveien til Sjøhagen. Gata er oppkalt etter Daniel Bergsa-gel fra Høle, som drev gårdsbruk i Hillevåg. Han var også en dyktig tømmermann og bygde mange hus i området. Våningshuset til gården har i dag adresse Kvalebergveien 7 mens drifts-bygningen for lengst er revet.

Bergsmauet
Det berget gaten har sitt navn etter, er for en stor del sprengt bort i forbindelse med utretting og utvidelse av Nedre Strandgate. Som det går fram av flg. beskrivelse, har dette berget gjen-nom århundrene vært et atskillig mer fremtred-ende trekk i bybildet enn det er i dag: Fra Nedre Strandgate slynger sig i sydvestlig Ret-ning under mangehaande Forhold en smal Gade, Smug eller Stræde. Den løber nedenfor, ovenfor og ved et stærkt fremtrædende Bjerg-stykke, og sees hidtil opført under det kun lidet bestemmende og i sig selv ubekvemme Navn: Gaden til Bjerget. Et karakteristisk trekk ved berget var det sprøytehus som sto lett synlig oppe på toppen i mange år.

Bergstien

Berings gate

Bernhard Hanssons gate
Gata ligger på Våland, og navnet ble vedtatt i 1909.

Bernhard Hinnas gate

Bernt Støylens vei

Bertha Bergs gate

Betzy Kjelsbergs gate

Beverstien

Bevreveien

Binnekroken

Birgittas gate
Madlamark. Sidegate til Madlamarkveien.

Birkebeinerveien

Birkelands gate
Gata er fortsettelsen av Bergelandsgata i sørøs-tlig retning hvor den smelter sammen med Lyder Sagens gate. Oppkalt etter Peter Hersleb Graah Birkeland (1822–1913) som var prest i Frue menighet i perioden 1848–1858. Han gjorde en betydelig innsats for å få bygget Frue kirke (Hetlandskirken). Birkeland tok også initia-tiv til at Hetlandsmarken, som besto av ukulti-vert lyngmark, ble stykket opp til mindre eien-dommer for nydyrking og boligreisning. Birkel-and ble senere biskop i Bergen.

Biskop Njåls gate

Biskop Reinalds gate

Bispegata

Bispeladegård

Bjaalands gate

Bjergsted

Bjergsted Terrasse

Bjergstedveien

Bjerkreimsgata
Gata går fra Søilandsgata sørover mot koloni-hagene i Rosendal. Oppkalt etter Bjerkreim i Dalane.

Bjødnabeen

Bjørkelunden

Bjørkestien

Bjørkeveien

Bjørn Farmanns gate
Madlamark. Sidegate til Madlamarkveien. Kjøp-mann Bjørn Farmann var sønn av Harald Hår-fagre. Han ble av faren satt til underkonge på østlandet, han residerte på kongsgården Sem i Vestfold. Ifølge historien ble han drept av sin bror, Erik Blodøks etter en krangel der Bjørn nektet å utbetale skatter og avgifter til broren. Han døde omkring år 900, gjennom sin sønn Gudrød ble han stamfar til Olav den hellige.

Bjørnstjerne Bjørnsons gate
Tjensvollskråningen. Gata går fra Henrik Ibsens gate i sørøstlig retning til Ullandhaugveien. Gata fikk navnet i 1954, da også rekkehusene her ble oppført av Stavanger Boligbyggerlag.

Bjørnøygata

Bjørnøygeilen

Bjørnøyhavna

Bjørnøystraen

Bjaalandsgata
Gata går fra Bekkefaret kirke og østover mot Hillevåg. Gaten er kalt opp til minne om polfare-ren Olav Bjaaland (1873–1961) fra Morgedal i Telemark.

Blancas gate
Madlamark. Sidegate til Madlamark-veien. Dron-ning Blanca av Namur (ca. 1315–1363) var gift med kong Magnus Erikson. Sommeren 1334 dro den 18 årige kongen med stort følge på frierferd til Namur i Belgia der hans valg falt på den jevn-aldrene prinsesse Blanca. Han utstyrte henne fyrstelig og året etter kom den unge bruden til Norden, bryllupet sto høsten 1335. I morgen-gave fikk den unge dronningen i Norge store landområder og et slott. Blanca skal ha vært både vakker, klok og elskverdig. I 1339 fikk hun sin første sønn Erik som ble svensk konge, men han døde før faren. Året etter fikk hun sønn nummer to som ble Norges konge Håkon IV. Etter Eriks død bosatte hun seg fast i Norge og residerte på Tønsbergshus der hun døde kort tid etter sønnen Håkons bryllup med Margreta Valdemarsdatter av Danmark.

Blidensolstredet
På flere av tomtene i gata har det stått bolighus siden 1700-tallet. De små bygningene her nede var de ytterste langs Vågens strandside til ut på 1800-tallet. Som forbindelseslinje mellom sjøen og Blidensol (Øvre Strandgate 112) har her vært en vei eller sti allerede på 1600-tallet. Iallfall er forbindelseslinjen tatt med på  Aagaards kart over Stavangers gateløp i 1726. Pga. at det eldre kildematerialet er vanskelig tilgjengelig, er det for tiden ikke mulig å foreta sikre daterin-ger på bolighus på Straen før 1767. Gården Blidensol som gata har navn etter, ble sannsyn-ligvis oppført i perioden 1720–1745. Den tilhørte familien Smith, en av de rikeste og driftigste kjøpmannsfamilier i Stavanger på den tiden. De fleste hus både i Blidensolstredet, Mellom-straen, Klausegaten og ytre del av Øvre Strand-gate er bygd på tomter som først ble leid, og senere kjøpt av Blidensols eiere.

Blokkmakergata

Blomsterveien

Blåfjellveien

Blåklokkestien

Blåkalvveien

Blåskjellveien
Hundvåg bydel. Gata som ligger på Skeie går fra Muslingveien i nordøstlig retning og ender blindt. Gata fikk navnet sitt i 1968 og er bebygd med eneboliger.

Blåtoppveien
Hillevåg bydel. Gata som ligger på Kristianslyst går fra Timoteiveien i nordvestlig retning til Finntoppveien.

Blåfjellveien

Blåklokkestien

Blåtoppveien

Boganeset

Boganesgeilen

Boganeshagen

Boganeskroken

Boganesringen

Boganessletta

Boganesstraen

Boganesveien 

Bokfinkveien

Boknaveien

Boktrykker Dreyers gate
Gata går fra Emmausveien i nordøstlig retning til Søilandsgata. Den er populært kalt Breivigs-veien. Gata ble oppkalt etter boktrykkerfamilien Dreyer som eide et landområde her. Boktrykker Paul T. Dreyer Grafiske Anstalt i 1846. Sønnen Jacob (1861–1952) bygde opp bedriften til å bli en av de ledende grafiske bedrifter i landet. Dreyer holdt til i et stort bedriftsbygg i Berge-landsgata fram til 1970-årene. Da trykkeriet kom i vansker, kjøpte mange vanlige stavangerfolk aksjer for å redde bedriften. Virksomheten ble likevel avviklet i 1982, etter en mislykket nysat-sing på Grødem i Randaberg.

Bolette Wieses gate
Gata går fra Avaldsnesgata i sørøstlig retning, forbi Nylund skole, til Ned-strandsgata. Den er oppkalt etter Bolette Sofie Wiese.

Boregeilen

Boremarkveien

Borgermester Middelthons gate

Borghammers plass

Bosteberget

Botaniker Resvolls gate

Brageveien

Brattåsveien

Brattebakken

Bratteberggata
Gata går fra Øvre Banegate sørover til Høgsfjordgata. Gata stiger oppover på bratt berg, derav navnet. Stykket fra Øvre Banegate til Pedersgata ble kalt Siffersbakken i gamle dager.

Brattestig

Bratthallet

Brattliveien

Brattåsveien

Braudasmauet

Brauta

Breibakken
Gata går fra Kongsgata oppover mot Tårngata ved Frue kirke. Den nye veien opp bakken var forholdsvis brei etter datidens forhold.

Breidablikkveien 

Breiflåtveien 

Breigata
Breigata ble anlagt etter bybrannen i 1860. Nav-net forteller oss at anleggelsen av denne gata var et bevisst forsøk på å unngå en liknende katastrofe som byen nettopp hadde vært gjen-nom. Til daglig skulle gata gi godt rom til en sta-dig travlere ferdsel, men det bakenforliggende motivet, om at gata skulle av-skjære ilden fra å spre seg med samme rasende hastighet som den grusomme natten i mars 1860, var det nok det viktigste ved denne nye anleggelsen.

Breitorget

Breivikveien
Storhaug bydel. Gata som ligger i Lervig går fra Ryfylkegata i sørøstlig retning til Søilands gate. Navnet ble vedtatt i 2002.

Bretlandsgata

Brislingveien

Brosmekroken

Brosmeveien

Bruveien

Bruvikbakken

Bruvikveien

Bryggerikaien

Bryggeriveien
Starter ved Forusbeen og går i en ring rundt Ringnes Tou bryggeri.

Brynhilds gate
Madlamark.

Brødregata 
Gata går fra Asylgata og opp til Kongsteins-gata. Den er oppkalt etter brødrevennene eller Herrnhuterne, en religiøs menighet som vokste fram i byen i 1820-årene. Brødremenighetens forsamlingshus lå i Asylgata 6, populært kalt Duesalen etter forstanderen, Stephan Due.

Brønngata 
Eiganes og Våland bydel. Gata går fra Haug-valdstads gate i sørvestlig retning til Holbergs gate. Navnet som ble vedtatt i 1861 er etter en brannbrønn som lå i gata.

Bråde

Buegata
Gata går fra Fisterveien i nordøstlig retning til Karlsminnegata. Gata går i en bue, noe som sikkert er årsaken til navnet.

Buflåtveien

Buhagen

Bukken Bruseveien

Buseneset
Sunde. Ligger mellom Revheimsveien og Skredbakka. Skjul for folk som ventet på skyss-båt. Kan også komme av den brede båt typen busse som ble benyttet i middelalderen.

Butlers gate

Buøy Ring

Byfjordparken

Byfjordtunet

Byfoged Christensens gate
Ligger på Våland. Tverrgate til Rogalandsgata.

Byfoged Finnes gate

Byggstien
Revheim. Ligger i området som har navn knyttet til jordbruket, i dette tilfelle kornsorten bygg.

Byhaugveien

Bøkelunden

Bøkeveien

Bøkkersmauet

Bømloveien

Børehaugen
En liten gate som går i nordøstlig i retning fra Nordbøgata.

Børeholen

Børekroken

Børeringen

Børesvingen

Bøygen

Baades gate

Båtmannsveien

C. Strøms vei

Calypsoveien

Camilla Colletts gate

Carl Sundt Hansens gate

Castors gate

Cecilie Tvedts gate

Cederberghs gate
Cederberghs gate går fra Asbjørn Klosters gate i sørøstlig retning til Storhaug Allè. Gata er opp-kalt etter malermester og kjøpmann Andreas Cederbergh (1792–1858). Cederbergh var en allsidig herremann. Han var tracteur og drev gjestgiveri og skjenkestue ved Arneageren. Her ble det fremført skuespill og arrangert polit-iske møter. Dessuten overtok Cederbergh den store, rødmalte reperbanen i Strømsteinen. Han var stortingsrepresentant fra Stavanger i 1830-årene, og han var også aktiv i kommunalpoli-tikken. 

Christen Tranes gate 
Ligger i Eiganes og Våland bydel. Gata fikk nav-net sitt i 1920 etter et ønske om å minnes Traneslekten. Det var to generasjoner som gjorde seg bemerket i byen. Christen Trane (1533–1600) var handelspionèr og ølimportør og drev handel med England i stor stil omkring 1590. Han ble fogd på Utstein og siden over hele Stavanger. Sønnen Christen Christensen Trane var toller, drev handel og eide skip. Han ble etter hvert byens største eksportør av tre-last.

Christian August Thorings veg

Christian Bjellands gate

Christian IV's gate

Christian Jacobsens gate

Christian Louis Langes plass
Ligger på plassen mellom Rosenkildetorget og Torget/Tusenårsstedet.

Christian Skredsvigs vei

Clausegata

Cleng Peersons vei
Ligger omtrent midt på Vålandstoppen mot Sentralsykehuset.

Clipperveien
Gata ligger på Buøy og går fra Skipsbygger-gata i nordvestlig retning langs administrasjons-bygningene til Rosenberg. Clipper er en beteg-nelse på en type hurtigseilende fartøy som har et særlig smekkert skrog, en spiss baug og et stort seilareal.

Colin Archers vei

Condeep-veien
Ligger på Jåttå.

Consul Sigval Bergesens vei

Cora Sandels gate

Cort Adelers gate

Dahlalmenningen

Dalabrekkå
Dalabrekkå går fra Østre Ring opp til Dalane-veien. Stigningen er ganske bratt, derav navnet "brekkå". Ei brekka er et dialektuttrykk for en bratt skråning.

Dalasteinveien

Dalaneveien
Går fra Hellandsveien sørover i en bue rundt Varden på Storhaug. Veien er oppkalt etter distriktet Dalane i Sør-Rogaland.

Dalehaugen

Dalsetkroken

Dalsetveien

Diagonalen

Digranesveien
Går fra Rosenli i østlig retning mot Gands-fjorden.

Djubingen

Djupadalshagen

Djupadalskroken

Djupadalstunet
Ligger i byggefeltet vest for Revheimsveien med innkjørsel fra Bråde.

Djupadalsveien
Ligger i byggefeltet vest for Revheimsveien med innkjørsel fra Bråde.

Dokkgata
Gata går fra Pedersgata i nordvestlig retning til sjøen i Svankevigå. Navnet er knyttet til den dokken som ble bygd av Stavanger Støberi & Dok i siste halvdel på 1800-tallet.

Dokksmauet
Går fra Støperigata i nordøstlig retning mot Spilderhaugvigå. Smauet går langs den gamle dokken til Stavanger Støberi & Dok.

Doktor Lassens gate

Domkirkeplassen

Dr. Eyes gate
Gata lå nedenfor St. Petri kirke, der kjøpesenteret Stavanger Storsenter (Arkaden) ligger nå. Doktoren har fått en ny vei på Tjensvoll oppkalt etter seg, -som plaster på såret :-)

Dr. Eyvin Dahls gate

Dr. Græslis vei

Dr. Martha Persens gate
Gata er oppkalt etter Martha Persen og ligger i Hinna bydel.

Donevikstien
Sunde. Sidevei til Kvernevik Ring. Viken der en hører drønnet (doningen) fra havet.

Donevikstraen
Sunde. Ligger mellom Kvernevik Ring og Mjugbakken.

Donevikveien
Sunde, sidevei til Donevikstraen.

Dorybakken
Hundvåg bydel. Gata som ligger på Austbø går fra Hundvåg Ring Øst i østlig retning og ender som tursti mot friområdet ved Dragaberget. Gata fikk navnet i 1970.

Dragabergveien

Gata er en boliggate som går fra Hundvåg Ring til Dorybakken. Navnet fikk gata etter det eldre stedsnavnet Dragaberget som er et høydedrag som ligger sørøst på Austbø, nord for Jadar-holm. Hva Dragaberg betyr er usikkert, men sannsynligvis er det en betegnelse på formen på landskapet eller på seilingsforholdene i sundet mellom Austbø, Roaldsøy og Steinsøy.

Draumkvædestien

Dronning Mauds gate
Madlamark. Ligger mellom Åsta Kongsmorgate og Astridsgate. Charlotte Mary Victoria 1869–1938. Norges Dronning fra 1905. Yngste datter av Edvard VII av Storbritannia og Irland, og Dronning Alexandra av Danmark. I 1896 ble hun gift med Prins Carl av Danmark, som senere ble Kong Håkon VII av Norge. Hun døde i England og båren ble ført til Norge. Det var den første kongelige begravelsen på norsk grunn siden 1380.

Dronning Ragnas gate
Gata ligger på Våland, og går fra Hafrsfjordgata i sørvestlig retning til Johan Thorsens gate.

Dronningens gate

Dronningåsen
Gata ligger i Hinna bydel og er en boliggate som går fra Eikesetveien og i sørlig retning.

Duberget
Gata ligger i Hinna bydel og er en boliggate som går fra Godesetbakken i sørøstlig retning.

Dues Vei 

Dugane
Sunde. Sidevei til Duganeveien. Betyr oppdyr-ket myr.

Duganekroken
Sunde. Sidevei til Duganeveien.

Duganeveien
Sunde. Sidevei til Kvernevik Ring.

Dusavikhagen

Dusavikkroken

Dusavikkrossen

Dusavikmarka

Dusavikstien

Dusaviksvingen

Dusaviktunet

Dusavikveien 

Dykjelbakken

Dykjelsletta

Dykjelveien

Dyretråkket
Gata ligger i Gauselmarka og er en boliggate.

Dyvekes gate
Madlamark. Sidegate til Jernalderveien. Datter av Sigbrit Willumsdatter. Traff Kongen i Bergen ca. 1507 og fulgte ham til Christiania hvor Kon-gen lot bygge et hus til henne. Fulgte siden med til Danmark hvor hun fikk bolig på Hvidøve og siden i en gård på Amager torv. Hun døde etter sigende av forgiftede kirsebær som hun fikk av Torben Oxe. Da Torben tilsto at han hadde strebet etter Dyvekes gunst lot Kongen ham dømmes og henrettes. Dyveke skal være begravd i Helsingør.

Døhringsbakken

Eckmannsbakken

Edvard Griegs vei

Edvard Munchs vei

Eføysvingen

Egelandsveien
Egelandsveien går fra Emmausveien i nordøst-lig retning opp til Egeland, høydedraget over Breivig. Den er oppkalt etter gården Egeland som lå her.

Egersundsgata
Gata går fra Pølsesvingen i Paradis til i østlig retning til Nymansveien. Gata er oppkalt etter Egersund.

Eiganesveien 

Eikåsveien

Eikebergveien

Eikegreina

Eikeset

Eikesetleitet

Eikesetstubben

Eikesetveien

Eikåsveien
Gata ligger i Auglend og er en boliggate som går fra Øveråsveien i sørvestlig retning.

Eilert Sundts gate

Einar Hedéns plass
Oppkalt etter Einar Héden. Den åpne plassen mellom Øvre Strandgate 67 og Andasmauet har fått navnet Einar Hedéns plass.

Einerholen

Einevollveien

Ekofiskbakken
Gata ligger i Tasta bydel og går fra Gjerdeveien til Tasta idrettspark.

Ekrehaugen
Sunde. Ligger mellom Revheimsveien og Ekrehøgda. Eng som tidligere har vært åker.

Ekrehøgda
Sunde. Ligger mellom Sundeveien og Ekrestien.

Ekrestien
Sunde. Ligger mellom Revheimsveien og Ekrehøgda.

Ekrestubben
Sunde. Sidevei til Revheimsveien.

Eldfiskbakken

Elgefaret

Ellisivsgate
Madlamark. Sidevei til Grytingsgate.

Ellsworths gate

Emmausveien
Gata går fra Nymansveien i østlig retning til Rosenli. Veien er oppkalt etter eiendommen Emmaus som presten Lars Oftedal kjøpte til sitt barnehjem.

Endre Dahls gate
Gata går fra Storhaug Allè i østlig retning til Cederberghs gate. Gata er oppkalt etter kjøp-mann og malermester Endre Dahl (1816–1885), en kjent kveker i Stavanger. Dahl var også vei-inspektør, gårdbruker og medlem i bystyret. Han var medstifter i Stavanger Andelsmeieri (1874) og Stavanger Dyrebeskyttelse (1876). I Dahls hus i Hospitalgata 12 hadde kvekerne sin møtesal fra 1852 og helt frem til 1957. Endre Dahl hadde et landsted på eiendommen Myren, hvor Alders Hvile ligger nå. Her hadde han en usedvanlig vakker og velstelt hage.

Engelsminnegata

Engflåtveien

Engveien
Madlamark. Sidevei til Bjørnfarmannsgt.

Erfjordsgata
Gata går fra Taugata i sørøstlig retning, med av-brudd, til Trafikkgata. Oppkalt etter Erfjord i Ryfylke. Endring: Erfjordgata er delt i to. Nordre del omnummereres, og den søndre del får eget navn: Nærbøgata.

Erichstrups gate
Går fra Bergelandsgata østover til krysset Hjelmelandsgata og Saudagata. Gata er opp-kalt etter Jens Erichstrup (1775–1826), amtmann i Stavanger i 1825. Han møtte på riksforsamlin-gen på Eidsvold i 1814 fra Lister amt. Erichstrup var også stortingsrepresentant i 1818, i 1821–22 og i 1824. Erichstrups gate 14 var opprinnelig bolig for soknepresten i St. Petri menighet. Sen-ere kjøpte skipsreder og konsul Sigval Berge-sen bygget. Det ble ominnredet, og ble deret-ter overtatt av sønnen, Sigval Bergesen d.y. Han hadde i mange år stavangerkontoret til rederiet her.

Erik Werenskiolds vei

Erika Nissens vei

Erlands gate

Erling Skjalgssons allé

Erling Skjalgssons gate

Ernst Askildsens gate
Madlamark. Ligger mellom N. Frafjords-gate og Hognesgate. Ernst Askildsen (1921–1945) fra Stavanger var 22 år da han kom med i mot-standsarbeidet under krigen. Han og Magne Bakka satte opp en sender på øya Jerusalem i Lutsivatnet, her sendte og mottok de opplysnin-ger av stor betydning for de allierte. Våren 1945 ble senderen peilet inn av tyskerne og 4. april ble de omringet av 280 mann. Etter intens skuddveksling ble Askildsen skutt mens Bakka ble tatt til fange. Året etter reiste hans kamera-ter en bauta over ham ved Lutsivatnet.

Esbjerggata

Eskelandsgeilen

Eskelandshagen

Eskelandssvingene

Eskelandstunet

Eskelandsveien 

Eskilstunagata

Eventyrbråtet
Ligger mellom Auglendsveien og Ullandhaugveien.

Fabrikkveien

Fagerflåtveien
Ligger på Kristianslyst.

Fagerstølveien

Fartein Valens Vei

Fasanveien
Madlakrossen. Ligger mellom Hubroveien og Stareveien. Fasan er en underfamilie av hønse-fuglene, den hører sammen med kalkuner og påfugler. 

Feisteinveien

Feltspatkroken

Feltspatveien

Figgjogata 
Gata går fra Asbjørn Klosters gate i sørvestlig retning til Hjelmelandsgata. Den er oppkalt etter Figgjo ved Ålgård. Før var det vanlig å si Figgensgate.

Finklasmauet
Finklasmauet åler seg smalt mellom Breigata og Øvre Holmegate, og fikk sitt navn i 1927. Likevel skulle det gå over 75 år før skiltet kom opp. Fin-kel Jakob Tobiassen ble født i 1817 på Egeland i Lyngdal prestegjeld. Han ble sjømann, men kom på et eller annet tidspunkt til Stavanger. I 1821 ble det født ei jente i Stavanger som fikk navnet Kirsten Olene Petersdatter, og hun ble gift med Finkel, trolig første halvdel av 1840-årene. For i 1845 fikk de sitt førte barn, en sønn. De fikk til sammen seks barn. De bodde i et av husene som var bygd opp igjen på Bakken etter den store bybrannen i 1860. Huset rom-met fire husstander med til sammen 19 perso-ner. Navnet Finkel var veldig vanlig i Lyngdal.

Finnåsveien

Finnestadgeilen

Finnestadsvingen

Finnestadveien

Finntoppveien

Fisterveien
Gata går fra Søren Berners vei i sørøstlig ret-ning til Jelsagata. Den er oppkalt etter Fister i Ryfylke.

Fjeldehagen
Sunde. Sidevei til Olsokveien. Navn etter Fjelde som hadde garden sin her.

Fjellbergveien
Ligger ved Bangarvågen på Hundvåg.

Fjellfaret

Fjellsenden

Fjellsmauet
Gata går fra Normannsgata rett inn i en bratt fjellskrent som fører opp til Kyviksmarkå, den gamle klokkergården i Hetland.

Fjellstigen

Fjellstøltunet
Går i en ring mellom Fagerstølveien og Fjell-stølveien.

Fjellstølveien
Går fra Nystølveien og mot vest, svinger sør-over parallelt med Gamle Randabergveien og ender blindt.

Fjøløyveien

Flintegata

Folke Bernadottes vei

Folkeviseveien

Folkvangveien

Foren
Madla. Foren kommer av myr eller våtlendt om-råde, gjerne krysset av et vad eller en sti/vei. Ordet foren kommer av ford som er laget av verbet fera i betydningen føre over, sette over.

Forkleiva
Madlamark. Ligger mellom Madlaveien og Skjalgsgate.

Forsythiakroken

Fortunaveien

Forusbeen

Forushagen

Forusmyra

Forusskogen

Forusstraen

Forusvågen

Forusveien

Frams gate

Fredrik Nannestads vei

Fredrikke Qvams gate

Fredtunveien

Frida Hansens vei

Fridtjof Nansens vei 

Friggs gate

Froastølveien

Frodes gate
Madlamark. Sidegate til Klovsteinsveien. Navn på flere konger i dansk sagnhistorie. Mest kjent er Leirekongene Fred Frode og Frode Frede-gode av Skjoldunge ætten. Frode Fredegode var sløv i ungdommen, men ble vekket til dåd av nordmannen Eirik Målspake.

Frue Terrasse
Frue Terrasse går fra Paradisveien, med et av-brudd, til krysset Hjelmelandsgata og Eger-sundsgata. Den er oppkalt etter Frue sokn, som var det gamle navnet på Hetland sokn. Tidlig-ere var det Mariakirken, som lå ved siden av Stavanger domkirke, som var soknekirke. Derav kommer navnet Vår Frue. Mariakirken ble sen-ere rådstue, men ble revet i 1883.

Frøyas gate

Frøystadveien

Fudasmauet

Furras gate

Furulunden

Furuveien

Fylkeslege Ebbells gate

Færøygata

Gabbroveien

Gamle Dusavikveien
Ligger i Dusavik.

Gamle Eikesetveien

Gamle Forusveien

Gamle Godesetveien

Gamle Grannesveg

Gamle Jåttåvågen

Gamle Madlaveien
Del av Madlaveien.

Gamle Prestveien
Gata starter ved Øvre Sjøveien, svinger rundt seg selv og ender blindt.

Gamle Randabergveien

Gamle rytterstien
Ligger i byggefeltet vest for Revheimsveien med innkjørsel fra Bråde.

Gamlestølen

Gamleveien

Gandsbakken

Gandsveien

Gangarstien

Gangflåtveien

Gartnerveien

Garvesmuget
Det var to Garversmug:
1. Garversmuget gikk fra Øvre Strandgate til Breiavatnet. Mellom garver Gunder Thorsens eiendom og Aleksander L. Kiellands eiendom (tidligere Radesykehuset).

2. Garversmuget gikk mellom Nygata 18 og 20 til Søregata 29 til 31.

Gaupestien

Gauselarmen

Gauselbakken

Gauselgeilen

Gauselhagen

Gauselkneiken

Gauselkroken

Gausellia

Gauselstraen

Gauselstubben

Gauseltunet

Gauselvågen
Gausel, Hinna bydel. Boliggate med offentlig virksomhet fra Boganesveien i østlig retning, før den passerer jernbanelinjen med bru og slyn-ger seg langs jernbanelinjen sørover til sam-menløpet Slettestrandveien og Nedre Gausel-vågen. En liten tarm av Gauselvågen ligger nord for Midtgårdveien og ender blindt. Gata er oppkalt etter Gauselvågen. Sammen med Boganesvika er Gauselvågen Stavangers største gjenværende grunne vannområde. Langs strandsonen ligger brygger og naust, og det er lite igjen av den opprinnelige flora. Men de store mudderflatene som kommer til syne ved lavvann, blir besøkt av sjøfugler vinter, vår og høst. Den store bukta, holmene utenfor og strendene ble i kommuneplanen for 1998–2000 øremerket som friområde.

Gauselveien

Geitaberget

Geitastova

Gerhard Munthes vei

Gitlesmauet
Gitlesmauet går fra Pedersgata 96-98 nedover til Øvre Banegate. Den skal være oppkalt etter Gitle husvasker, en gammel mann som bodde her i 1870-årene.

Gjerdebakken
Ligger på Tasta.

Gjerdeveien
Ligger på Tasta.

Gjesdalsgata
Gata går fra Emmausveien 16 nordover til Kross-gata. Den er oppkalt etter Gjesdal kommune.

Gjøas gate
Bekkefaret, Åsen, Hillevåg bydel. Boliggate som strekker seg i sørvestlig retning fra Svend Foyns gate til hvor Frams gate, Ellsworths gate og Haugåstunet møtes. Gata er bebygd med rekkehus og ligger i et strøk der flere av gate-navnene er oppkalt etter oppdagelsesreisende og polarforskere. Gjøas gate er oppkalt etter en Hardangerjakt, som Roald Amundsen brukte da han seilte gjennom Nordvestpassasjen i 1903–1906.

Glassbegerveien

Glassperleveien

Glimmerveien

Gneisveien

Godalsalléen
Gata går fra Østre Ring sørøstover til Godalen badeplass (Sørnes) og Gandsfjorden. Tidligere het gata Storhagen.

Godalstunet

Godalsveien

Godesetdalen

Godesethagen

Godesetkroken

Godesettunet

Godmyrstien

Gosenbakken
Gosen, Madla bydel. Boliggate som går fra Gosenstien i sørvestlig retning før den danner en vinkel, blindvei. Bebygd med eneboliger.

Gramstadbrekkå

Gramstadveien

Granittveien

Granlibakken

Granlunden

Grannesveien

Grashaugveien

Grasheibakken

Grasholmbryggå
Grasholmen, Hundvåg bydel. Boliggate som går i sirkel fra Grasholmringen. Grasholmbryggå har navn etter Grasholmen og bryggene på vestsiden. Grasholmen er en lav holme som ligger mellom Sølyst og Strømsteinen. Grashol-men og Sølyst het opprinnelig Hvidingsøerne, men endret navn da sorenskriver Eiler Hagerup Schiøtz arvet øyene i 1821. Holmen ble innlem-met i Stavanger kommune ved byutvidelsen i 1866. I 1890-årene ble det drevet med silde-salting på Grasholmen. Senere ble det anlagt slipp for mindre fartøyer og AS Norske Esso drev i en årrekke et oljetankanlegg på vest-siden av øya, der det meste av bebyggelsen var konsentrert. Tankanlegget ble avviklet når boligutbyggingen begynte i 1980-årene. Gras-holmen er i dag bebygd med boliger i sjøhusstil og båthavn. Holmen er knyttet til Sølyst med bru, og ble landfast da Stavanger Bybru ble tatt i bruk i 1978.

Grasmyrveien

Gråsteinveien

Grasvollveien

Grenaderveien
Øvre Madla. Har tilknytting til Madlaleiren. Gre-nader var opprinnelig særlig utvalgte fotfolk som skulle kaste håndgranater, det gikk senere over til å betegne infanterielitesoldater i sin alminnelighet.

Grensegata

Grensesteinsgata
Gata går fra Kjelvene ved Nedre Dalgate i nord-vestlig retning til Pedersgata, hvor den avbrytes av kulverten over Haugesundsgata.

Grevlingstien

Grindagadå
Grindagadå var det gamle navnet til en del av Hospitalgata på 1800-tallet. Det skyldes at det var en grind på ei bru over Skolebekken. Dette var nærmest en "byport" i sin tid. Folk som bodde her, ble omtalt som de som bodde ved grindå.

Grobakken

Grødemsmauet

Grødemtunet

Grødemveien

Grønlandsgata

Grønnegata

Grønnliveien

Grågåsveien
Kvernevik. Sidevei til Lomvikroken. Grågåsa til-hører gåseslekten, den ruger i Norge langs kysten fra Stavanger til Porsangerfjorden. Den holder vesentlig til på øyer og holmer. Vinge-spenn 41-48 cm. Vårtrekket er fra mars til mai, høsttrekket fra september til oktober. Under trekket flyr de i v-formasjon.

Gulaksveien

Gullfakskroken

Gullfaksstien

Gullfaksveien

Gullregnstien

Gullspennetunet

Gunnar Warebergs gate

Gustav Vigelands vei

Gustava Kiellands gate

Gydas gate
Madlamark. Ligger mellom Grytingsgate og Rappveien. Gyda skal i følge sagaen være en datter av kong Eirik på Hordaland. Hun ble opp-fostret hos en mektig bonde i Valdres. Den unge kong Harald (Hårfagre) fridde til henne og hun skal ha svart at hun bare ville gifte seg med ham dersom han la under seg hele Norge. Sag-net sier at det var det som fikk Harald til å samle Norge til et rike.

Hafrsfjordgata

Hagavegen
Ligger på Finnøy.

Hageveien
Gata ligger på Stokka. Gatenavnet ble i 2020 endret til Kirsten Flagstads vei.

Haklangs gate
Madlamark. Tore Haklang var sønn av kong Kjotve den rike fra Agder. Navnet Haklang fikk han da han hadde så lang kjake. Han var en stor berserk, han falt i slaget i Hafrsfjord.

Halfdan Egedius' vei

Halfdan Kjerulfs vei

Hallingstien

Halvdan Svartes gate
Madlamark. Ligger mellom Åsta Kongsmors-gate og Engveien. Den første kongen av den norske Ynglingeætten som kan sies å tilhøre historien. Han må ha vært født i første tredjedel av det 9 århundre. Han utvidet sitt Vestfoldrike langt oppover bygdene på Østlandet. Han var opphavet til Eidsivating loven. I følge sagaen var han far til Harald Hårfagre. Det er mange motstridene opplysninger om Halvdan Svarte, men de fleste er enige i at han kjørte gjennom isen på Randsfjorden og druknet.

Halvsmauet
Halvsmauet gikk fra Nytorget mot brødregata.

Hamarøykroken

Hamneveien

Hamråsveien

Hanna Winsnes gate

Hannasdalsgata

Hans E. Kincks gate

Hans Egedes gate
Hans Egedes gate er en sidegate til Hjalmar Johansens gate, til høyre opp mot Auglend skole. Gata fikk sitt navn i 1957. 

Hans Gudes vei

Harald Hårfagres gate
Gata går fra Kjelvene, skjærer Spilderhauggata og Pedersgata og går ned til Nedre Banegate. Oppkalt etter kongen som samlet Norge til et rike, Harald Hårfagre (ca. 860–940).

Haraldskroken
Madlamark. Sidegate til Kong Haraldsgate.

Harholveien

Harlows gate

Harpunveien
Gata ligger på Husabø i Hundvåg bydel. Gata går fra Ulsnesveien i nordøstlig retning, ender blindt, med gangvei til Vestalis vei.

Harriet Backers vei

Hasivs gate
Hasivs gate går fra Emmausveien og nordover mot Ryfylkegata. Gata er oppkalt etter Halvor Karlo Sivertsen.

Hasseløyveien

Haugabergstien

Haugåsstubben

Haugåstunet

Haugåsveien

Haugesundsgata

Haugliveien

Haugvaldstadminde
Ligger i Hillevåg.

Haugvaldstads gate
Ligger i Gamle-Stavanger.

Haukeligata 
Ligger i Storhaug bydel.

Havneringen

Heddekroken

Heddeveien

Heiamyrå

Heidrunveien

Heimdalskroken

Heimdalsveien

Hellelandsveien

Hellestølveien

Hellesøy

Helmer Hanssens gate

Hemmestveitbakken

Hemmestveittunet

Henrik Ibsens gate
Gata ligger i Tjensvollskråningen. Navnet ble vedtatt i 1954. Henrik Ibsen var født i 1828. Han var en banebryter for det moderne drama. Han hadde en suveren evne til å fange inn en men-neskeskjebne i noen få replikker og gi skikkel-sene liv på scenen. I 1851 ble han ansatt som regissør ved Det norske Theater i Bergen, og fortsatte som teatermann i hovedstaden noen år før han dro utenlands, der han med korte av-brudd bodde de neste 27 år. Blant de første historiske dramaene han skrev var Fru Inger til Østeraad og Hærmenderne paa Helgeland. Siden fulgte det samfunnssatiriske verket Kjær-lighedens Komedie og en lang rekke dramaer. Mange av dem vakte voldsom debatt, blant andre et dukkehjem. Brand og Peer Gynt ble hans største scenesuksesser. Henrik Ibsen døde i 1906.

Henrik Steffens gate

Herlaugsbakken
Madlamark. Sidevei til Madlamarkveien. Nord i Namdalen var der to brødre som var konger, Herlaug og Hrollaug. Da kong Harald kom med en hær mot dem lot kong Herlaug seg begrave i en stor haug. Hrollaug ga seg selv jarlsnavn og møtte kong Harald og ga ham hele sitt rike og gikk i hans tjeneste. Det kan også være en av mågene til Harald Hårfagre, sønn til Håkon Ladejarl som falt i slaget mot kong Solve Klove.

Herman Wedels gate

Hermetikkgata
Gata ligger i østre bydel. Tidligere Hesbygata.

Hertervigs Plass

Hesbygata
Gata ligger i østre bydel. Gatenavnet ble i 2020 endret til Hermetikkgata.

Heskestadveien

Hestnesstranda
Ligger på Hestnes og går fra Hestnesveien ret-ning sørvest mot stranden.

Hetlandsgata 

Hetlandsmarka

Hidlegata

Hillevåg terrasse

Hillevågsveien

Hilmands gate

Himalaya
Et tidligere populær betegnelse på høydedra-get som omsluttes av Jelsagata og Fisterveien.

Hindal gård

Hindalsbakken 

Hindalsveien

Hinnakroken
Boliggate som ligger i Hinna bydel. Gata går fra Hinnavågen i sørlig retning. En avstikker i østlig retning ender blindt.

Hinnali

Hinnasvingene 

Hinnatunet

Hinnavågen

Hitraveien

Hjalmar Johansens gate
Gata går på nord-og nordøst siden for Ulland-haug skole og er oppkalt etter polfareren Fredrik Hjalmar Johansen (1867–1913).

Hjaltlandsgata

Hjelmelandsgata
Gata går fra Erichstrups gate i sørøstlig retning mot Dalaneveien. Den er oppkalt etter Hjelme-land i Ryfylke.

Hjortestien

Hockeysvingen

Hognes gate
Madlamark. Tverrgate til Klovsteinsveien. Oppkalt etter Hogne som var sønn av Øystei-ned den mektige. Han la under seg hele Hed-mark, Toten og Hadeland. Et annet sagn var om kong Hodne, far til Hild som ble bortført av Hedin Hjarrandason. Kong Hodne fulgte etter dem og det kom til kamp som varer evig. Hver dag sloss flokkene og dreper hverandre og hver natt går Hogne på slagmarken og vekker dem til ny strid. Dette kalles Hjardninges kam-pen.

Holbergs gate 

Holmeallmenningen

Holteveien

Hompebakken
Var et folkelig navn på Figgjogata fra krysset ved Admiral Cruys gate og ned til Hjelmelands-gata.

Hordaveien

Horjegata
Går fra Åkragata parallelt nord for Nordre Ram-svigsvei. Den er oppkalt etter den lille øya Horje i Hidlefjorden. Før var det vanlig å skrem-me ungene med at lensmaen på Horje ville komme og ta dem hvis de var ulydige.

Hospitalsgata 
Går ned fra Laugmannsgata, krysser Klubbgata og går opp til krysset mellom Nytorget og Bergelandsgata. Den er oppkalt etter Hospital-et, en sosial institusjon som ble opprettet her i 1270-årene av kong Magnus og biskop Thor-gils. En tidligere betegnelse på deler av gate-løpet var Grindagadå.

Hulda Garborgs vei

Huldrestien

Husabergbakken

Husaberget

Høgebrekka

Høgeveien

Høghallet

Høgsfjordgata
Høgsfjordgata går fra Bratteberggata forbi St. Johannes kirke til Suldalsgata. Gata er oppkalt etter Høgsfjorden.

Høkkergata
Går fra Nedre Dalgate, skjærer Peders-gata og går ned til Verksgata. Den er oppkalt etter høkeryrket, et annet navn for kjøpmann. I Stavanger ble denne betegnelsen uttalt som høkker eller hykkar.

Høleberggata

Høleveien

Høyebakken

Høyehaugen

Høylandsgata

Høystemveien

Håkon Jarls gate

Haakon VII's gate

Håsteinsgata

Håvollveien

Idsegata
Idsegata går i sørlig retning fra Buegata til Ned-strandsgata. Gata er oppkalt etter øya Idse i Strand kommune.

Inger Hagerups gate

Inges gate

Ishallveien

Islandsgata

Ivar Ballangruds gate

Jakob Jåthuns gate

Jammerdalen

Jan Petersens gate
Madlamark. Sidegate til Jernalderveien. 1887–1967. Jan Greve Thaulow født i Trondheim. Direktør for Stavanger museum fra 1923 til 1958. Har gitt ut en rekke betydelige arbeider over arkeologi og historie, bl.a. Gamle gårdsanlegg i Rogaland. Han var også meget opptatt av vikingtiden, skrev doktoravhandling om norske vikingsverd.

Jarleveien

Jasminveien

Jegerveien

Jelsabakken

Jelsagata 
Gata går fra Vår Frues plass i sørøstlig retning til Fisterveien og Nymansveien. Den er oppkalt etter Jelsa i Ryfylke. Jelsagata 49 er et bemerk-elsesverdig murbygg i jugendstil. Det ble opp-ført i 1910 og er tegnet av arkitekt Knud Øgreid.

Jens Otterbechs vei

Jens Tvedts gate

Jens Zetlitz gate 

Jensahagen

Jernbaneveien

Jervestien

Johan Svendsens vei

Johan Thorsens gate

Johanne Dybwads gate

Johannes gate

Johannes Johnsens gate

Jonas Dahls plass

Jonas Lies gate

Jupiterveien

Jærgata 

Jørgen Erichsens gate

Jørgen Moes gate

Jåttåflaten

Jåttåhagen

Jåttåhaugveien

Jåttåvågen

Jåttåvågveien

Jåttåveien 

Kaisegata
Kaisegata går fra Pedersgata til Øvre Banegate. Gata har fått navnet sitt etter skipsbyggermes-ter Knud Johannes Kaisen (1809–1902). Han bygde sin første båt bare 19 år gammel. Kaisen var en særdeles dyktig båtbygger, og han var en velstående mann. Men han var snill og naiv og lot seg utnytte av grådige spekulanter. Han mistet formuen sin og døde på fattigkirkegår-den. Likevel fikk han oppleve å få en gate opp-kalt etter seg mens han levde.

Kalhammaren

Kalhammarkroken

Kalhammarveien
Eiganes og Våland bydel. Boliggate med indu-stri og annen virksomhet fra samløpet Tanan-gergata/Rosenberggata i nordvestlig retning til Stavanger offshore tekniske skole. Gata er opp-kalt etter Kalhammaren som opprinnelig var en husmannsplass under matrikkelgården Tasta.

Kalksteinveien

Kallagbakken

Kallagtunet

Kalvøy

Kampens plass

Kampensgata

Kamskjellveien

Kannikbakken

Kannikgata 

Kapriolkroken

Kaprifolstubben

Kaprifolveien

Kaptein Langes gate 

Kaptein Mejlænders gate

Karelen
Karelen var et navn som i en periode fra slutten av 1930-årene ble brukt om krysset Nymans-veien og Trafikkgata. I hele mellomkrigstiden var dette et vanlig treffsted for ungdommer og arbeidsledige. Karelen er en del av Finland som ble annektert av Sovjetunionen i 1939. Mange kommunister i bydelen kom da i et dilemma; skulle de forsvare nabofolket i Finland eller den nye, "arbeider-staten" Sovjetunionen? Disku-sjonene bølget visstnok særlig sterkt på hjørnet av Nymansveien og Trafikkgata.

Karen A. Sømmes vei

Kari Lofthus gate
Kari Lofthus gate ligger på Hinna. Kari Lofthus ble født i 1868 på Lofthus i Suldal. Det ordet som går på folkemunne, er "snill". Kari var kris-ten og blir ennå betegnet som en god person. Den populære damen var lærerinne på fulltid ved Jåtten skole fra 1907 til 1927. På småskolen underviste hun barn fra 1. til 3. klasse. Før den tid jobbet hun på Kvaleberg skole.

Kari Trestakkveien

Karikroken

Karistø

Karlsminnegata 
Karlsminnegata går fra Frue kirke og Kyviks-marka i sørøstlig retning til Buegata. Gata er oppkalt etter Carls Minde, en eiendom som en av Carl Petter Nymans sønner bygde på vest-siden av Nymansveien, der hvor St. Johannes barnehage ligger i dag.

Karmøyveien

Kasperbakken

Kastrupsmauet

Keramikkveien

Kiellandstien

Kilenotveien

Kirkebakken

Kirkegata

Kirkegårdsveien

Kirkestien 

Kirsten Flagstads vei
Gata ligger på Stokka. Tidligere het gata Hage-veien.

Kisteberglia

Kistebergstien

Kistebergåsen

Kitty Kiellandsgate

Kjeldeberget

Kjell Arholms gate

Kjelvene

Kjeringholmen

Kjerringholmsmauet

Kjotves gate

Kjøpmann Schanche Jonasens gate
Gata ligger i Schancheholen, og har hatt sitt navn siden 1965. Gabriel Schanche Jonasen var født i 1791 på Skeiane i Høyland. Han var kjøpmann i Stavanger og bodde på Skagen. Kona hans, Maria (datter av Ole Gabrielsen) kom fra den store Ullandhauggården, som ved farens død ble delt mellom tre søsken. Marias to brødre fikk hver sin Ullandhauggård, mens hun arvet Holen, som eiendommen het. Schanche Jonasen dyrket opp den store utmar-ken som hørte til Holen, slik at gården til slutt kunne fø om lag 30 kyr og fire hester. Han bygde også et stort vakkert hus ved Mosvatnet, men dette huset brant senere ned. Gården ble solgt og utparsellert, og fra 1934 ble navnet Holen forandret til Schancheholen. Hol var et alminnelig uttrykk på Jæren for en lav haug. Gabriel Schanche Jonasen døde i 1885.

Klappmyssveien

Klasaskjeret

Klausegata

Klebersteinveien

Kleivebakken
Gikk fra Øvre Kleivegate mellom nr. 15 og 25 til Nedre Kleivegate.

Kleivatrappene

Klinken

Klinkenberggata 

Klovsteinbakken

Klovsteinveien

Klubbgata

Klunglandsveien

Knausen

Knivskjellveien

Knud Baades gate

Knud Holms gate

Knud Knudsens vei

Kobbungveien

Kolheihagen

Kolheistubben

Kolheisvingen

Kommandørveien

Kompani Linges vei

Kon Tiki-svingen

Kong Carls gate

Kong Oscars gate

Kongsgata

Kongsgårdbakken

Kongsteinsgata

Kongsteinsmauet

Konservator Helliesens gate

Kontorveien

Konvallstien

Koparviksgata

Kornblomsthagen

Kornblomstsvingen

Kornblomsttunet

Kornblomstveien

Kornstien

Korporalstubben

Kortegata

Kreklingveien

Kringkasterveien

Kringsjåveien

Kringveien

Kristine Bonnevies vei

Kroken

Krokenesveien

Krokhallet

Krokusstien

Kronprinsesse Marthas gate
Gata ligger i Madlamark, og navnet ble vedtatt i 1972. Sidegate til Åsta Kongsmorsgate. Märtha Sofia Lovisa Dagmar Thyra (1901–1954) var opp-rinnelig prinsesse av Sverige. Hun giftet seg i 1929 med sin fetter, daværende kronprins Olav av Norge. I 1940 reiste hun med sine barn til USA, der hun etter invitasjon fra president Roosevelt bodde under hele krigen. I krigsår-ene foretok hun mange reiser og var en utmer-ket talskvinne for Norges sak. I juni 1945 vendte hun tilbake til Oslo sammen med kong Haakon og sine tre barn.

Krossgata

Krosshaughagen

Krosshaugveien

Krykkjeveien

Krysantemumhagen

Kråkebergveien

Kubbeberget

Kuneset

Kunstløpveien

Kvalebergveien

Kvalfangerveien

Kvalrossveien

Kvartsveien

Kvednaberget

Kveinveien

Kvernevikveien 

Kvernhusveien

Kviebakken

Kvieberget

Kviestølen

Kvietunet

Kvitmyrveien

Kvitsøygata

Kvivollstien

Kvivollveien

Kyviks vei

Køhlers vei

L. W. Hansens gate

Laberget

Laberghagen

Lagårdskleivå

Lagårdsveien 

Lagervegen 

Lalla Carlsens gate

Langflåtveien 

Langgata 
Langgata går fra Fisketorget og Fiskepiren opp-over og sørover til Saudagata. Gata var for-holdsvis lang, derfor fikk den dette navnet.

Langøy

Langøyveien

Lars Dahles vei

Lars Hertervigs gate

Lars Utnes vei

Larsokveien
Sør Sunde. Sidevei til Syftesokveien. Har fått navnet etter den katolske helgenen St. Lauren-tius som levde omkring år 250 etter Kristus.

Lassakroken

Lassaveien

Laugmannsgata

Lauritz Bergendahls gate

Lauritz Klosters gate

Lauvastølveien

Ledaalsgata

Leif Dietrichsons gate
Ligger ved høyblokkene på Saksemarka.

Leigvollgata

Leikebakken

Leikvollbakken 

Leirkarveien

Leirkjeldene

Leiteveien

Leiv Eiriksons gate

Leiv Leas vei

Lektor Einar Høigårds gate

Lektor Mosgrens gate

Lensmann Blixvei

Lensmannstunet

Lervig

Lervigbrygga

Lervigsveien

Liang

Liastølveien

Libakken

Liljeveien

Lindahlsbakken

Lindahlssmauet

Lindemann Bulls vei

Lindeveien

Lindøy

Lindøygata
Gata går fra Nymansveien i østlig retning til Hidlegata. Den er oppkalt etter Lindøy, som ligger ute i fjorden mellom Vassøy og Hellesøy.

Litle Skippergate
Går fra Pedersgata ned til Verksgata. Navnet har sitt opphav i skipperyrket. I tidligere tider bodde det både seilskuteskippere og silde-skippere i dette strøket. De som førte skip i utenriksfart hadde særlig høg status. 

Litlegata

Livdestig

Liveien

Losoldermann Natvigs vei

Lupinveien

Lyder Sagens gate

Lyngneskroken

Lyngnesstien

Lyngnesstubben

Lyngnesveien

Lyngveien

Lyngvollveien

Lysebuveien

Lysefjordgata 

Løkkeveien 

Lønningsmauet

Løvdahls gate

Løwolds gate

Madlaforen
Ligger mellom Madlaveien og Stokken. Navne-forsker Magnus Olsen mener at navnet har sin opprinnelse i et indueuropisk språk fra bronse-alderen. Tolkingen er usikker men har trolig med muld/moll å gjøre, kan ha sammenheng med moreneryggen som skjærer gjennom går-den. De eldste skriftformene, Mollum fra 1298, Mallar fra 1347, Malla fra 1355. Malde kom i 1610. Navnet Madla finnes også i India, Bangladesh og i Dhaka

Madlaveien 

Magnus Karlsons gate

Magnus Lagabøters gate

Magnus Vigrestads vei

Maiblombakken

Maiblomsvingen

Maiblomtunet

Maiblomveien

Måltroststien

Måmyrstien

Marcus Thranes gate

Mariabakken

Mariahaugen

Marie Føreids vei

Marieroalleen

Marieroparken

Marierostien

Marieroveien 

Markaholen

Markflåtveien

Markveien

Marmorstien

Marsteinveien

Mårstien

Maskinveien

Mathias Skeibroks vei

Mellomgata

Mellomstraen

Merkurveien

Mester Gottfrieds vei

Mester Jochums vei

Michael Berentsens gate

Michael Sars gate

Midgardtunet

Midjordgata
Gata ligger på Midjord. Tidligere Kross-gata.

Midtbakken

Midtgårdveien

Midtgata

Midthallet

Midtre Base vei

Midtre Dalgate

Midtre Suldalsgate

Midtunveien

Minister Ditleffs vei

Misjonsveien

Mor Åses vei

Morgedalsveien

Mosestien

Mostølveien

Munkehagen

Murgata

Murmesterveien

Musegata 

Myrvangveien

Myrveien

Møllegata

Mølleveien

Måkeberget
Kvernevik. Sidevei til Kvernevik Ring. I Norge er flg. åtte måkearter kjent: Dvergmåke, Hette-måke, Fiskemåke, Gråmåke, Sildemåke, Svart-bakk, Blåmåke og Grønnlandsmåke. Følgende slekter er kjent i Norge: Sabinemåker, Rosen-måker, Måker, Krykkjer og Ismåker. 

Måkeveien
Tverrvei til Svartbakveien.

Nedre Banegate
Nedre Banegate går fra Verksgata sørover mot Vindmøllebakken. Den er oppkalt etter Ceder-berghs store reperbane som lå her tidligere.

Nedre Blåsenborg
Gata går fra Pedersgata ned til Verksgata. Nav-net henger sammen med området Blåsenborg, høydedraget mellom Frue kirke og Pedersgata.

Nedre Dalgate
Gata går østover fra Kongsteingata til Grense-steinsgata.

Nedre Gauselvågen
Gata erstatter den sørligste delen av Gauselvågen. Gateløpet starter ved Midtgårdsveien, går nordover langs jernbanen og ender blindt.

Nedre Holmegate

Nedre Kleivegate
Gaten eksisterer ikke lenger. Straensenteret, tidligere EPA, ligger omtrent der hvor Nedre Kleivegate engang sluttet.

Nedre Lyngnesveien

Nedre Olav Nilssons gate

Nedre Stokkavei

Nedre Storaberget

Nedre Strandgate

Nedre Suldalsgate

Nedre Tastasjøen

Nedre Teinebakken

Nedre Tordenskjolds gate

Nedre Torfæus gate
Gata er oppkalt etter Tormod Torfæus.

Nedreveien

Nedrevollveien

Nedstrandsgata
Gata går fra Sandeidgata i sørøstlig retning til Nymansveien på Midjord. Den er oppkalt etter Nedstrand i Ryfylke. 

Nerliveien

Nesbuveien

Nesflåtveien

Nestunveien

Netlandssmauet

Niels Abels gate
Gata går fra Lyder Sagens gate sørøstover til Hjelmelandsgata. En del boliger her er kultur-historisk verneverdige. Gata er oppkalt etter den kjente matematikeren Niels Henrik Abel (1802–1829). Abel var født på Finnøy i Ryfylke og hadde usedvanlige evner i matematikk. Han gjorde seg svært bemerket internasjonalt, selv om han ikke ble mer enn 27 år.

Niels Juels gate

Nils Kjærs gate

Nilsebuveien

Njordkroken

Njordveien

Nordahl Griegs vei

Nordalssvingene

Nordbøgata
Nordbøgata ligger i Stavanger sentrum og fikk navnet i 1861, et år etter storbrannen som la hele Holmen i ruiner. Gata er blant byens eldste. Mons Ellingsen Nordbøe var født i 1790, og var fra Finnøy. Han reiste tidlig til sjøs. Han ble skipper med borgerbrev bare 19 år gam-mel. Han eide en jakt og hadde et sjøhus på Buøy, der han saltet sild. Han dro i likhet med mange andre på Østersjøen. Her solgte han sild og kjøpte korn med tilbake. Han ble også eier av et lite hus på Holmen, og ble riktig vel-stående da han giftet seg med enkefru Anna Grødeland i nabohuset. Han kullseilte i Øster-sjøen og er gravlagt på Bornholm i Danmark. Mons Ellingsen Nordbøe døde i 1847.

Nordens gate

Nordenskiølds gate

Nordhagen

Nordlia

Nordlysbråtet

Nordre Ramsvigvei

Nordskjeringen

Norheimskneiken

Norheimssvingen

Norheimsveien

Normanns gate 
Går fra Verksgata over Storhaug til Birkelandsgata.

Ny Olavskleiv

Nygata

Nykirkebakken

Nylundsgata

Nymansveien 

Nystølveien

Nytorget 

Nærbøgata

Næringsveien

Nådlandsberget

Nådlandsbråtet

Nådlandsknausene

Nådlandskroken

Nålestien

Obrestadgata
Gata går fra Asbjørn Klosters gate sør-over til Islandsgata. Gata er oppkalt etter Obrestad på Jæren.

Obstfelders vei
Gata ligger på Kampen og er oppkalt etter Sigbjørn Obstfelder.

Oddahagen

Oddmund Viks vei

Odins gate

Ofolskroken

Ogmund Finnsons vei

Ognagata
Gata går fra Karlsminnegata i nordøstlig retning til Erfjordsgata. Den er oppkalt etter Ogna på Jæren.

Oksøyveien

Olaf Paulus vei

Olav Aukrusts gate

Olav Duuns gate

Olav Kyrres gate

Olav Liljekransstien

Olav Nilssons gate

Olav V's gate

Olavskleivå

Olderveien

Oldfunnveien
Madlamark. Sidevei til Arkeologveien. Har nav-net etter oldfunnene ved Ullandhaug.

Ole Blix gate
Gata går østover fra Rosenli. Gata har fått navnet sitt etter cand. theol. Ole Blix.

Ole Bulls Vei

Ole Reistads Gate

Olsokhagen
Sør Sunde. Sidevei til Olsokveien. Olavsdagen den 29. juli var Olav den helliges dødsdag og ble feiret som helgenens hovedfestdag. Afte-nen før var Olavs aften, derav navnet Olsok.

Olsokveien
Sidevei til Syftesokkbakken.

Onaveien

Opheimsgata 
Gata går fra Birkelandsgata nordøstover til Høgsfjordgata. Den er oppkalt etter gården Opheim på Storhaug. Det gamle gårdshuset ligger fortsatt i Opheimsgata, men nå er adres-sen Storhaugveien 20. Navnet ble sannsynlig-vis gitt av den første eieren, kjøpmann og skips-reder Tollak Berentsen (1817–1893). Han dyrket opp dette området. Senere kjøpte Thore Ras-mussen fra Sand i Ryfylke eiendommen Op-heim. Tidligere ble gården også omtalt som Kalvehagen.

Ordfører Askelands gate

Ordfører Tveteraas gate

Organist Svensens gate

Orions gate

Orknøygata

Orrestien

Oscar Mathisens gate
Gata ligger på Tjensvoll og er oppkalt etter skøyteløperen Oscar Mathisen (1888–1954).

Oscar Omdals gate

Oscar Wistings gate
Gata går øst for Bekkefaret kirke, forbi Ulland-haug skole, i tunnel under motorveien og opp til Auglendsveien.

Oscars gate

Osebergstien

Osebergveien

Osmund Revheims vei
Revheim. Osmund Jonson Revheim, 1833–1892 var bonde og eide et gårdsbruk i området der veien går i dag. Han var fra Apalvik i Skjold, sønn av Jon Osmundson og Anna Brynelsdot-ter. Giftet seg i 1866 med Grete Olena Ågesdot-ter, de døde begge samme året. De fikk tre sønner og fire døtre.

Ospeveien

Oterstien

Othilie Tonnings vei

Otto Olsens gate

Overlege Cappelens gate

Paradissvingen
Paradissvingen er bakken opp fra Kirke-gårdsveien fra Lagård gravlund til Lyder Sagens gate.

Paradisveien
Paradisveien går fra Kirkegårdsveien ved La-gård gravlund og ned langs østbredden av Hillevågsvatnet, mot Strømvig. Veien ble delvis anlagt som nødsarbeid i 1880-årene. Oppkalt etter Paradis, en gammel betegnelse på dette området.

Pastor Brekkes vei

Peder Claussøns gate
Gata er oppkalt etter Peder Claussøn Friis (1545–1614). Han var sokneprest i Lister og Kannik i Stavanger. Claussøn Friis gjorde seg fortjent til eget gatenavn også gjennom andre ting enn sitt virke i Stavanger. Han har sin plass i norgeshistorien som oversetter av Snorres Heimskringla og flere av de islandske konge-sagaer. Hans ettermæle forteller også at Claus-søn Friis var en stor humanist og en opplys-ningsmann som var langt forut for sin tid.

Peder Klows gate

Peder Saxes gate

Pedersbakken
Går fra Kongsgata opp til Bergelands-gata.

Pedersgata
Pedersgata går fra Nytorget sørøstover til Møllehaugen. Den er oppkalt etter Peders gjerde, et navn som stammer fra middelalderen. Lenge ble Pedersgata også omtalt som Mølle-veien.

Pederstrappa
Går fra klubbgata og opp til St. Petri kirke.

Peer Gynts vei

Per Sivles vei

Per Spelemanns vei

Persdalen
Tidligere betegnelsen på strøket mellom Nedre og Øvre Dalgate, Kongsteinsgata og Tårngata. Offisielt var betegnelsen St. Peders dal.

Persokkrossen
Sør Sunde. Sidevei til Syftesokbakken. Har nav-net etter apostelen Peter. Petersok eller Peters-messa, egentlig St. Peter og St. Paulsmesse den 29. juni. Merket på primstaven med en blomst fordi legeurter skulle plukkes på denne dagen.

Peter Hærems gate

Peter Krøyers gate

Peter Reimers gate

Petroleumsveien

Plogveien
Revheim. Sidevei til Alvasteiveien.

Plutokroken

Plutosvingen

Plutoveien

Polarveien

Pollux gate

Poppelveien

Porfyrveien

Porsveien

Postveien
Nedre Madla. Sidevei til Madlaveien. Her lå Brevhuset, opprettet 15. mai 1905, som senere ble omgjort til poståpneri, Malle på Jæderen fra 1. januar 1910. Fra 1. januar 1921 ble navnet Malla på Jæren, og fra 1. Januar 1923 ble navnet igjen endret til Hafrsfjord poståpneri.

Prestegårdsbakken

Prestveien

Primstaven
Sunde. Sidegate til Syftesokbakken. Primstaven er en gammel nordisk kalen-der av tre, med streker for dagene i året og særlige tegn for helligdager.

Prinsens gate 

Privatgata

Professor Hansteens gate

Professor Olav M. Hanssens vei
Gata ligger ved Høgskolesenteret på Ulland-haug. Gatenavnet ble vedtatt i 1984. Olav Mikal Hanssen ble født i 1878 og ble professor i indremedisin ved Universitetet i Oslo etter ti år som overlege ved Haukeland sykehus i Ber-gen. Han ble født i Stavanger og tok også eksa-men artium her. Hans vitenskapelige arbeider dreide seg blant annet om blodoverføringer og forskjellige forgiftningsformer. Han skrev en rekke bøker og avhandlinger, og noe av det mest sentrale i hans forfatterskap er arbeidene med blodsykdommer og blodoverføring. Olav Mikal Hanssen døde i 1965.

Prost Kløvstads gate

Prostebakken
Ligger i Stavanger sentrum og går fra Skagen til Kirkegata.

Pølsesvingen
Navnet på bakken fra Paradisveien oppover til Egersundsgata. Navnet var lenge bare i bruk på folkemunne. Det hadde sammenheng med at det bodde en kone som solgte steikte pølser her. Senere ble navnet vedtatt som offisiell betegnelse på gata. Gata ligger i Paradis.

Ragbakken
Madla/Revheim. Sidevei til Revheimsveien. I området ligger også Ragveien og Ragkroken. Dette området ligger ved et lite høydedrag som har hatt navnet Rag så lenge man kan huske.

Ragkroken
Tverrvei til Ragveien.

Ragna Wettergreens gate

Ragnhilds gate
Madlamark. Tverrgate til Nygårdsbakken. Her er flere alternativer. Mest sannsynlig er Ragnhild den mektige, datter av kong Eirik av Jylland. Hun ble gift med kong Harald Hårfagre. De fikk sønnen Erik Blodøks. Folk sier at da kong Harald fikk Ragnhild den mektige, ga han slipp på elleve av sine koner.

Ragnvald Ribskogs gate
Gata ligger i østre del av Solandsbakken. Gate-løpet startet ved Rosenberggata og ender blindt bak Bergjeland videregående skole.

Ragstien
Sidevei til Ragveien.

Ragstubben
Sidevei til Ragbakken.

Ragveien
Sidevei til Ragbakken.

Raklasmauet

Ramslandsbjerget
Gata ligger like ved Badedammen. Navnet ble vedtatt i 1882 og har fått sitt navn etter Peder Endresen Ramsland (1813–1877). Han var en av byens ledende haugianere og i perioder satt han i styret for Det Norske Misjonsselskap.

Ramslandssmauet
Går nordøst fra Badehusgata. Smauet har fått sitt navn etter Peder Endresen Ramsland (1813–1877). Han var en av byens ledende haugianere og i perioder satt han i styret for Det Norske Misjonsselskap.

Ramsvig

Ramsvighagen
En sidevei til Søre Ramsvigsvei.

Ramsvigkroken

Ramsvigstien
Sidevei fra Søre Ramsvigvei. Gateløpet går på baksiden av Ramsvigtunet om-sorgsboliger og ender blindt mot den gamle Bergesen eiendommen.

Randabergveien 

Rappstien
Sidevei til Rappveien.

Rappveien
Madlamark. Sidevei til Madlamarkveien.

Rasmus Lølands vei
Gata ligger i Eiganes og Våland bydel. Den går fra Lars Vaages gate til Nedre Torfæus gate.

Rasmus Risas gate
Sidevei til Rosenli. Den går inn på området til Bethaniastiftelsen i Emmaus, det tidligere Waisenhuset. Rasmus Risa var en av støttespil-lerne til Waisenhuset. Men det er litt uklart hvem dette egentlig var. For det skal ha vært to brødre med samme navn. Den ene var matros og den andre skysskar. Og ikke nok med det; de to giftet seg med hver sin Martha!

Raunebakken

Ravperleveien

Rebakken

Refsnesveien

Regimentveien
Nedre Madla. Ligger mellom Madlaveien og Revheimsveien. Har tilknyting til Madlaleiren. Regiment kalles i de fleste armeer en høyere taktisk enhet, det omfatter tre bataljoner. I Norge brukes kombinert reg., som er sammen-satt av avd. fra forskjellige våpen. En regiment-sjef er vanligvis en oberst.

Reidar Berges gate
Gata er en fortsettelse av Verksgata og ligger like bak hotellet Scandic Stavanger City. Gata er oppkalt etter kunstneren Reidar Berge.

Reidar Kvammens plass
Ligger rett utenfor hovedinngangen til gamle Stavanger stadion. Gatenavnet ble vedtatt i 1999 til minne om fotballspilleren Reidar Kvam-men (1914–1998).

Rektor Berntsens gate

Rektor Erichsens gate

Rektor Hammers gate

Rektor Natvig-Pedersens vei

Rektor Oldens gate

Rektor Steens gate

Rektor Steens plass

Rennebergstien

Rennesøygata
Gata går fra Lervigsveien i sørvestlig retning til Haugesundsgata. Oppkalt etter Rennesøy i Ryfylke.

Revheim
Gården ved revet Hestnes som stikker ut i sjøen, eller gården med moreneryggen.

Revheimsberget
Sidevei til Djupedalskroken.

Revheimsslåttå
Sidevei til Tvarabergkroken.

Revheimstien
Ligger mellom Revheimsveien og Alvastein-veien.

Revheimsveien
Riksvei 509. Går fra Madlakrossen til Tananger-veien.

Richard Johnsens gate

Riddersporen

Rigels gate

Riiser-Larsens gate

Rikard Nordraaks vei

Riksvei 509
Går fra rundkjøringen ved Fiskepiren og gjennom Bergelandstunnelen og ut av Storhaug bydel.

Ringaberget

Ringåsveien

Risasmauet
Går fra Pedersgata til Nedre Dalgate.

Risbakken
Blåsenborg. Gata går fra Tårngata og opp langs Kyviksmarka. Navnet har sammenheng med at det tidligere vokste ris her, altså tett, lav kratt-skog. I 1920-årene drev kunstneren Bjarne Han-sen en malerskole i Risbakken 10. Her utviklet det seg et fargerikt kunstnerliv, og flere av de lokale billedkunstnerne som senere ble land-skjente, vanket der. Tvers over gata bodde i denne perioden også forfatteren og journa-listen Theodor Dahl. Også han hadde en stor omgangskrets av kulturpersonligheter. Gottfred Borghammer bodde i Risbakken 9.

Risberget
Gammelt navn på høyden der hvor Kongsteinen lå tidligere, nær nåværende Sven Oftedals plass.

Riiser Larsens gate
Gata ligger på nedsiden og går parallelt med Auglendsveien i Saksemarkområdet.

Roald Amundsens vei

Robert Scotts gate

Rogalandsgata

Rogstadmyrå

Rokkahaugen

Rollaugs gate
Madlamark. Tverrgate til Klovsteinveien. Rolaug Ragnvaldson var den tredje sønn etter Ragn-vald Mørejarl og hans frille, de to andre var Halland og Einar. Ragnvald Mørelarl var kong Haralds beste venn som han satte meget høyt.

Rosehagen
Ligger på Stokka.

Rosenbergbakken

Rosenberggata

Rosenkildealmenningen
Tidligere navn på den åpne plassen ved inn-gangen til Almenningsgata og Rosenkildegata på Verket.

Rosenkildegata
Gata går fra ABC gata nordøstover til Verks-gata.

Rosenkildehagen
Navnet på det strøket som strakte seg fra sjøen og opp til nåværende Nytorget. Børge Rosen-kilde bygslet i 1772 et jordstykke her som han kalte Steengjærdet. Senere ble Bager ager og noe mer jord lagt til eiendommen. Børge anla et skipsverft og flere sjøhus ved stranden. I 1808 overtok sønnen Peder Valentin Rosenkilde hele eiendommen Rosenkildehaven på arvefeste for 266 riksdaler. Utbyggingen av dette området begynte i 1835. I 1840-årene ble deler av eien-dommen stykket opp og solgt som 46 hustom-ter. En gjennomsnittelig byggegrunn kostet 100 speciedaler.

Rosenkildetorget

Rosenkrantz gate

Rosenli
Rosenli er i tillegg til å være et stedsnavn, også navnet på gata som går fra Sandnesgata opp til Ole Blix gate og Rosenli.

Rosestien

Rosnæssmauet

Rudolf Nilsens gate
Gata ligger i Tjensvollskråningen. Rudolf William Nilsen (1902–1929) var dikter og journalist. Selv om han døde i ung alder fikk han utrettet nok til å erobre en varig plass i norsk arbeiderbeveg-else og norsk diktning. Han regnes for en av de fremste arbeiderlyrikerne i sin tid.

Rugdeveien
Kvernevik. Sidevei til Alkeveien. Rugden er på størrelse med en liten due, den har et langt nebb som den borer med i myr eller løs jord etter mark og insekter. Vingespenn 18–20 cm, utbredd opp til 70` nord. Holder seg helst i skogsområder.

Rundvollen

Rusteveien

Ryfylkegata

Ryfylkekaien

Rygjabøvegen
Ligger på Finnøy.

Rygjaveien

Rødhetteveien

Rødknappbakken

Rødknapplia

Rødknappsvingene

Rødknappveien

Røskvas gate

Røværveien

Salvågergata

Sandal Terrasse

Sandalsbakken

Sandalskrå

Sandalsloen

Sandalssvingen

Sandalsveien

Sandeidgata 
Gata går fra Birkelandsgata til sammenløpet av Nedstrandsgata, Lysefjordgata og Normanns-gata. Gata er oppkalt etter Sandeid i Ryfylke.

Sandholmveien

Sandnesgata
Gata går fra sammenløpet av Ryfylkegata og Søilandsgata i sørlig retning mot Rosendal og Ramsvik kolonihager. Gata er oppkalt etter nabobyen Sandnes.

Sandsgata 
Gata går fra Høgsfjordsgata i sørøstlig retning til Lyder Sagens gate. Den er oppkalt etter Sand i Ryfylke.

Sandsteinveien

Sangesands gate
Gata går fra Nykirkebakken i østlig retning til Almenningsgata og er oppkalt etter Ole Sange-sand. Han er også kjent som Pilt-Ola.

Sandtuene

Sandvigå

Sandvikveien

Sara Berges gate
Gata ligger i Hinna bydel og er en boliggate som går fra Boganesveien i vestlig retning til Vågedalsveien. Gata fikk navnet etter den om-stridte Sara Berge. I 2017 ble det fremmet for-slag om å fjerne gatenavnet. Forslaget ble av-slått av gatenavnutvalget.

Saudagata 
Gata går fra Birkelandsgata i nordøstlig retning til Lysefjordsgata. Gata er oppkalt etter Sauda i Ryfylke.

Schancheholsveien

Schives gate

Schiøtz gate
Schiøtz gate er et sammenhengende gateløp mellom Madlaveien og St. Svithuns gate. Det var sorenskriver Eilert Hagerup Schiøtz (1775–1855) som var den siste som i 1882 ble minnet med eget gatenavn. Han giftet seg i sin tid med Axeliane Christina Kielland, eldste datter til Gabriel Schanche Kielland. Da Schanche Kiel-land døde i 1821, arvet Schiøtz store eiendom-mer, blant annet Kongsgård som han i 1825 overlot til skoleformål. Senere bygget han også Sølyst og Eilertsminde. Schiøtz ble også Stav-angers første Stortingsrepresentant. Han var nemlig varamann for Agent Kielland som egent-lig skulle dra på tinget, men da Kielland ble syk, måtte Schiøtz ta på seg det ærefulle oppdraget.

Seehusens gate

Seljeveien

Sersjantsvingen
Øvre Madla. Sidevei til Madlasandnes. Har til-knytting til Madlaleiren. Sersjant var opprinnelig tjener, rettstjener. I dag militærgrad mellom korporal og fenrik.

Sevjebråtet

Sigbjørn Obstfelders plass
Ligger i begynnelsen av Klubbgata.

Sigbrits gate
Madlamark. Sidevei til Jernalderveien. Sigbrit Willumsdatter kom fra Holland til Bergen sam-men med sin datter Dyveke hvor hun drev en liten handel. Da hun senere ble Christian II frille, fulgte de begge med til Akershus og senere til Danmark. Etter Dyvekes død ca. 1531 fikk Sigbrit stor innflytelse på kongen. Hun ble uoffisielt rentemester (finansminister). Hun skildres som ytterst heslig og var farlig å få til fiende, hun ble også tillagt å ha overnaturlige evner. Hun rømte sammen med kongen, og vi finner henne sen-ere i Nederland. Det var hun som fikk i stand den nederlandske innvandringen til Amager.

Sigrid Undsets gate

Sigurds gate

Simlestien

Siriskjeret

Sirius gate

Sisikveien

Sivaksveien

Sivblomstien

Sivblomveien

Sjøhagen

Sjøhusbakken

Sjøveien 

Skagen

Skagenkaien

Skansegata

Skansekaien

Skiferveien

Skinnveien

Skipper Worses gate

Skittenhål smau

Skitnesmauet

Skjeringen

Skjærabergveien

Skogsbakken

Skogstøbakken

Skogstøstraen

Skogstøveien

Skolegata

Skolevollen

Skreddersmauet

Sletten

Slettestrandveien

Slettmarkveien

Slettmyra

Slettmyrhagen

Småflåtveien
Ligger på Mariero.

Smågamyrtunet

Smågamyrveien

Smalgangen

Småvollen

Smedgata

Smiehagen

Smiestubben

Smietunet

Smølaveien

Smørbukkstien

Snarehaugen

Snarestien

Snarevollen

Snarveien

Snøklokkestien

Solagata

Solandsbakken 

Solandstrappa

Solåsveien

Solbakkeveien

Solbjørgveien

Solborgveien

Solfagerstien

Solheimveien

Solhøgda

Solliveien

Solsletteveien

Soltunveien

Solveig Bergsliens gate

Solåsveien
Ligger på Åsen.

Sommerrostubben

Sonja Henies gate

Sothammargeilen

Sotrabakken

Spilderhauggata

Spilderhaugsmauet

Springarstien
Ligger på Haugtussa, Tjensvold.

Spurvekroken

St. Hans gate
Gata ligger i Storhaug kommunedel og er en boliggate som går fra Nedre Dalgate til Verks-gata. Den har navnet etter St. Hansvollen, et eldre navn på høydedraget mellom Normanns gate og Blåsenborg. I tidligere tider var det vanlig å brenne St. Hans bål oppe på vollen.

St. Olavs gate

St. Svithuns gate 

Stadsfysikus Wyllers gate

Stasjonshagen

Stasjonssvingen

Stasjonsveien

Statfjordringen

Statfjordsvingene

Statfjordtunet

Statfjordveien

Statoil

Steinhagen

Steingata 

Steinkargata

Steinnesvåg
Ligger på Finnøy.

Steinperleveien

Steinstølveien

Steinsøy

Steinsøyveien

Stemholen

Stephan Sindings Vei

Stiftelsesgata

Stokkabrautene

Stokkaeidet

Stokkahagen

Stokkatunet

Stokkaveien

Stolen

Stoltenbergs vei

Stompabakken

Storaberget terrasse

Storden

Store Skippergate

Storebakken

Storeholsveien

Storflåtveien

Storgata

Storhagen
Storhagen går fra Østre Ring sørøstover til Go-dalen badeplass (Sørnes) og Gandsfjorden. Navnet stammer nok fra det omfattende hage-bruket som ble drevet her. Gårdene i Godalen spesialiserte seg på dyrking av blomster og frukt. Gatenavnet ble i 2020 endret til Godals-alleen.

Storhallet

Storhaug allé

Storhaugveien

Stranddalsveien

Strandflåtveien

Strandkaien

Strandsvingen

Strømvig

Stubben

Stølsbrautene

Stølstunet

Støperigata
Østre bydel. Oppkalt etter Stavanger Støberi & Dok.

Sundtagårdsveien

Sundtebakken
Sundtebakken går fra Kirkegata til Skagen. Bak-ken fikk dette navnet i 1968. Navnet fikk gata etter det ærverdige handelshuset Plough & Sundt. Plough & Sundt var ved siden av Jacob Kielland det ledende handelshuset i Stavanger på begynnelsen av 1800-tallet. De to var byens økonomiske grunnpilarer. Firmaet eksisterte i navnet opp til 1920-tallet, og Fred Hansen AS tok over der Plough & Sundt slapp. De drev mest handel med fisk og utrustning og proviant til skipsfarten. På Kjeringholmen hadde de også et av byens største skipsverft med over 50 per-soner i arbeid. I gammel tid kaltes bakken for Toldersmuget, et navn som senere ble endret til Tollaksmauet etter gamle Tollak fisker som i sin tid skal ha bodd der.

Svaberget

Svalbard plass

Svanholmen 

Svend Foyns gate 

Sverdrups gate

Sverre Farstads vei

Sverre Hassels vei

Sverres gate

Sylvelinstien

Symreveien

Syreveien

Syrinveien

Søilands gate

Sølvberggata

Sølvbunkeveien

Sølvperleveien

Sølvspennetunet

Sølvspenneveien

Sømmesmauet

Søre Ramsvigvei

Søregata

Søren Årstads vei

Søren Berners vei

Sørflåtveien

Sørhallet

Sørliveien

Sørmarkbakken

Sørmarkkroken

Sørmarksvingen

Sørmarkveien

Sørnestunet

Talgjegata
Talgjegata går fra Emmausveien nordover til Nærbøgata. Talgjegata 34 er det gamle gårds-huset på gården Krossen. Oppkalt etter Talgje i Ryfylke. Endring: Talgjegata består av to sepa-rate gateløp, som er gjennomskåret av Trafikk-gata. Nordre del av Talgjegata skal få nye hus-nummer. Søndre del får eget navn: Ålgårdsgata. Fellesnemnda vedtok i sitt møte 10. desember 2018 at navnet Talgjegata skulle endres til Steinhagen.

Tanangergata

Tanke Svilands gate
Tanke Svilands gate går fra Løkkeveien til Randabergveien

Tarjei Vesaas vei

Tarjodd Bondes vei 

Tasabekken
Sidevei til Revheimsveien. Bekken der sauene drikker vann.

Tastagata

Tastamyrkroken

Tastarustå

Tastatunet
Ligger på Tasta.

Tastavollen
Ligger på Tasta.

Taugata
Taugata går fra Haugesundsgata i sørøstlig ret-ning opp til sammenløpet av Nedstrandsgata og Avaldsnesgata. Oppkalt etter Tau i Ryfylke.

Teglverksbakken

Teisteveien
Kvernevik. Sidevei til Kvernevik Ring. Teisten er av alkefamilien. Vingespenn 15–17 cm. Fore-kommer langs hele kysten.

Tekniker Reinerts plass

Telegrafdirektør Heftyes vei

Telemarksvingen

Tellusveien

Tennisveien

Terneveien
Kvernevik. Sidevei til Kvernevik Ring. Ternen tilhører måkefamilien. Det er 30 arter i verden, noen av artene i Norge er: Splitterne, Makrell-terne og Rødnebbterne.

Theodor Dahls gate
Gata ligger mellom Henrik Steffens gate og Stokkaveien.

Theodor Kittelsens vei

Thiisabakken

Thomas Snekkers gate

Thore Horves plass

Thorleif Haugs gate

Thorsastraen

Thorsesmauet
Boliggate fra Øvre Kleivegate i sørvestlig ret-ning til Olav Kyrres gate. Gata er oppkalt etter Tobias Thorsen (1826–1894) som drev garveri ved Breiavatnet. Garveriet gikk konkurs og Tobias Thorsen og familien emigrerte til Iowa i 1871.

Tidegeilen

Tidesmauet

Timoteiveien

Tinngata
Gata ligger ved Siriskjeret i Storhaug bydel.

Tiurveien
Madlakrossen. Ligger mellom Revheimsveien og Hubroveien. Tilhører skoghøns-familien, vingespenn 38–41 cm. Skogsfugl holder helst til i nåleskog over hele landet, minst på vestlan-det.

T. J. Storækres gate
Gata ligger i søndre del av Eilert Sundts gate. Gateløpet starter ved Johan Thor-sens gate, går mot nord og krysser Bis-kop Njåls gate og ender blindt øst for Kaptein Langes gate.

Tjeldveien
Kvernevik. Sidevei til Traneveien. Tjeld tilhører vadefuglene, den har et langt rødt nebb. Vinge-spenn 24–26 cm. Finnes langs hele kysten, det hender den overvintrer i Norge.

Tjensvolltorget

Tjensvollveien

Tjodolvs Gate

Tjodveien

Tjønnåsveien

Tollaksmauet

Tonåsveien

Torbjørn Hornkloves gate

Tordenskjolds gate

Torfæus gate 

Torget

Torgny Segerstedts vei

Torgveien

Torkel J. Lendes gate

Torleiv Kvalviks gate

Tors gate

Torvbeen

Trafikkgata
Trafikkgata går fra Haugesundsgata til krysset mellom Karlsminnegata og Asbjørn Klosters-gate. 

Traktebegerveien

Traneveien
Kvernevik. Sidevei til Kvernevikveien. I Norge en slekt og en art. En av våre største fugler. Med lang hals lange ben og en busket hale. Vingespenn 54–62 cm. Holder helst til ved skogsmyrer og fjellmyrer opp til Trøndelag.

Travbaneveien

Treskeveien
Revheimsmyra. Sidevei til Revheimsveien. Lig-ger i området som er knyttet til jordbruket. Tresking (trøssjing) av korn.

Trollstien

Trysil Knuts gate
Gata ligger på Tjensvoll og har hatt sitt navn siden 1974. Trysil Knuts egentlige navn var Knut Skaret. Trysil har fostret mange store skiløpere, men han er uten tvil den største av dem alle. Ingen hadde sett maken til hans suverene ski-teknikk og i 1861 ble det utgitt et dikt om ham med hele 31 vers, der både kjørestil, fart og mot beskrives. På sin vei oppover skibakkene kunne han henge av seg klærne og tok dem på i fart mens snøspruten sto nedover bakkene. Det er blitt skrevet bøker om Trysil-Knut, der han blir framstilt som en helt med nesten over-naturlige evner, både når det gjaldt skiferdighe-ter, skyting, tømmerfløting og mye annet.

Tualeitet
Øvre Madla. Sidevei til Madlasandnes.

Tulipanstien

Tunsøy

Tunveien

Turveien

Tvaraberget
Sidevei til Regimentveien. Det tverrgående berget. Berget som skiller (Madla og Revheim).

Tvarabergkroken
Revheim. Ligger mellom Regimentveien og Revheimslettå.

Tverrbraut

Tverrflåtveien

Tverrveien

Tyrihansveien

Tyriveien

Tårngata
Gata går sørover fra Vinkelgata med et avbrudd fram til sammenløpet av Hjelmelandsgata, Saudagata og Erichstrups gate. Det er to for-skjellige forklaringer til gatenavnet. Den ene er at gata er oppkalt etter et tårn, et seilmerke for skipsfarten, som sto oppe på høydedraget der hvor Frue kirke ligger. En tårnvekter som bodde på Blåsenborg, signaliserte fra tårnet til skip ute i Byfjorden. En mer sannsynlig forklaring er at gata rett og slett har fått navnet etter det store kirketårnet. I protokollen fra møte i Formann-skapet i Stavanger 12. oktober 1861, står det blant annet at Taarngaden gaar fra Vinkelga-den opad langs Blaasenborgbjergets vestre Side til Bygrænsen. I hele Gadens Længde sees Hetlandskirkens Taarn opragende.

Ugleveien
Sandal Vest. Sidevei til Stareveien. Ugla har en ytre likhet med dagrovfuglene men der er ingen slektskap selv om de lever av varmblod-ige byttedyr. I Norge finnes åtte slekter: Snø-ugle, Hubroer, Haukugler, Spurveugler, Perle-ugler, Hornugler, Kattugler og Tårnugler.

Ulakroken

Ulastien

Ulasvingen

Ulaveien

Ullandhaugleitet 

Ullandhaugveien

Ulsbergbakken

Ulsberghagen

Ulsbergkroken

Ulsbergleitet

Ulsbergtunet

Ulsbergveien

Universitetet I Stavanger

Urgata

Urterveien

Utsikten

Utsiraveien

Vaisenhusgata
Vaisenhusgata ble anlagt i 1882. Den går sør-over fra Brødregata til sammenløpet av Lyder Sagens gate og Kortegata. Den er oppkalt etter Bethania Waisenhus.

Valberggata

Valberget

Valbergsmauet

Valkyrjegata

Valmueveien

Varaldsøyveien

Vardeneset

Vardeveien

Vassåsveien

Vassbotnen 

Vassøyveien

Vaulaflåt

Vaulakroken

Vaulenveien

Vedeveien

Veritashammaren

Verksgata

Verven
Verven går på nordvestre side av Badedam-men og føyer seg sammen med Badehusgata i begge ender. Oppkalt etter vervene, -skips-verftene, som lå i Strømsteinen på 1800-tallet. Flere seilskuter ble bygget og utrustet i dette strøket. Fram til 1927 ble gata kalt Verftsgata.

Veslebakken

Veslefrikkveien

Veslemøyveien

Vestliveien

Vestre Stokkavei

Vestre Vågedalsveien

Vestvigveien
Gata er en sidegate som går sørover fra Eger-sundsgata. Den er oppkalt etter gården Vestvig i Hetlandsmarken. Tidligere ble høydedraget Varden kalt Vestvighaugen eller Vestvighøyd-erne.

Vestvollveien

Veumveien

Vibestraen
Kvernevik. Sidevei til Kvernevik Ring. Vipe er i slekt med vadefuglene, den er på størrelse med en due, lett kjennelig på den lange fjærtoppen på hodet. Vingespennet er 14–21 cm. Finnes over hele landet, et typisk vårtegn på Jæren.

Vidars gate

Vierveien

Vikedalsgata
Gata går fra sammenløpet av Langgata og Saudagata i sørøstlig retning til Avaldsnesgata. Gata er oppkalt etter Vikedal i Ryfylke.

Vikingveien
Madlastø/Hestnes. Sidevei til Hestnesveien. Ordet brukt i Nordsjøområdet om sjøkrigere som foretok plyndringstokter mot fremmede kyster. Betegnet også illgjerningsmenn. Opp-rinnelsen til ordet er usikkert.

Vilhelm Bjerknes gate
Gata ligger mellom Auglend skole og Ulland-haug skole. Vilhelm Friman Koren Bjerknes var født i 1862. Han studerte og arbeidet ved flere institusjoner i mange land og hans vitenskape-lige arbeider skaffet han mange medaljer og hedersbevisninger.

Vindmøllebakken
Gata går fra Pedersgata, og så i en rett vinkel til Nedre Banegate. Oppkalt etter vindmøllen som sto her oppe på Møllehaugen.

Vinkelgata
Går nordover fra Pedersgata, og så; i en rett vinkel østover til Nedre Blåsenborg. Dette forklarer også navnet på gata. Andreas Jacob-sen, Ajax, vokste opp her. Mange av historiene hans er hentet fra strøket rundt Vinkelgata.

Vinterveien
Madlamark. Sidevei til Sommerbakken.

Vistafjords vei
Ligger på Hundvåg.

Vistegata

Vivendelstien

Vodlaveien

Vævergaden
Gammel betegnelse på Søregata.

Vølstadveien 
Ligger på Tasta.

Vågedalen

Vågedalskroken

Vågedalsstien

Vågedalsstubben

Vågedalsveien

Vågsmyrgata

Vålandsgata

Vålandsstubben

Vårlibakken

Vårlikroken

Vårliveien

Vårstien
Madlamark. Sidevei til Madlamarkleitet.

Welhavens gate

Wergelands gate

Wessels gate

Westergårdveien

Wildenveystien

Wilhelm Sundts vei

Worsesmauet

Worsetunet

Ytre Eiganesveien

Ytre Ringvei vest

Zetlitzveien
Kristianslyst, Hillevåg bydel. Boliggate med næringsvirksomhet fra krysset Marieroveien/ Hillevågsveien i østlig retning, Ved Skjeringen dreier den østlig og ender i en blindvei. Veien er oppkalt etter Christian Magnus Zetlitz (17541–1825). Han var født i Stavanger, utdannet seg til apoteker, og drev Stavanger Apotek i Kirke-gata. Han var også kjøpmann og prokurator. I 1801 kjøpte han en parsell av matrikkelgården Auglend. Gården hans strakk seg vest for Marieroveien mellom Hinna og Kvaleberg, og han kalte gården for Christianslyst, oppkalt etter ham selv. Bebyggelsen består av eneboliger, horisontaldelte tomannsboliger og nærings-bygg. Navnevedtak: 1954.

Ækreveien

Æfuglveien
Kvernevik. Sidevei til Kvernevik Ring. Er slekt av dykkender. Ærfugl er den største av våre dykk-ender. Vingespenn 28–30 cm. Forekommer langs hele kysten, kanskje mest kjent for eder-dun som sankes fra fuglens rede.

Ørnaberget
Kvernevik. Sidevei til Kvernevik Ring. Berget der ørna satt. Tyskerne hadde en stor stilling her under 2. verdenskrig.

Østbrauta

Østersveien

Østervåg

Østervågkaien

Østre Ring

Øveråskroken

Øveråsveien

Øverliveien

Øvre Banegate 

Øvre Blåsenborg

Øvre Dalgate

Øvre Haukeligate

Øvre Holmegate
Gata fikk sitt navn i 1861 og er oppkalt etter om-rådet Holmen. Gata går fra Skagenkaien i østlig retning til Østervåg. På slutten av 1800-tallet ble mange forretningsforetak etablert her, og det er bebyggelsen preget av. I den østre del av gate-løpet finner man et gateparti hvor husene er malt i utradisjonelle farger. Disse ble malt i 2005, og det var beboere og forretningsdriv-ende med frisør Tom Kjørrsvik i spissen som var iniativtakere.

Øvre Jærgate

Øvre Kleivegate

Øvre Knausen

Øvre Orknøygate

Øvre Sandvikveien

Øvre Sjøveien

Øvre Stokkavei 

Øvre Storaberget

Øvre Strandgate
Gata var den øvre av de to gamle Al-gader. Selve gateløpet finnes inntegnet på U. F. Aa-gaards kart i fra 1726. Men eldre tettbebyggelse var i denne gaten bare frem til eiendommen Bergene der bl.a. lagmannen i Stavanger resi-derte. Nord for Bergene var det spredt bebyg-gelse frem til Andasmauet. Områdene på opp-siden av Nedre Strandgate ble for det meste liggende ubebygd til etter 1820. Områdene mellom Bergene og Torget er sanert og har gitt plass for forretningsgårder. Det er 1800-talls be-byggelse nord for Bergene som er regulert inn i Gamle Stavanger.

Øvre Suldalsgate

Øvre Tastasjøen

Øvre Teinebakken

Øvre Vågen

Øvrebøveien

Øygardsveien

Ådlandsmauet

Ågesenveien
Hillevåg bydel. Går fra Tonåsveien i nordøstlig retning og ender blindt.

Åkragata
Gata går østover fra Krossgata i retning mot Horjegata.

Ålgårdsgata
Lervig, Storhaug bydel, boliggate fra Emmaus-veien i nordlig retning til Trafikkgata. Dette gateløpet var tidligere en del av Talgjegata, men ved en omregulering av gateløp i strøket, fikk denne delen nytt navn. Navnet Ålgårdsgata var i perioden 1903–2002 i bruk om et gateløp mellom Jelsagata og Storhaug allé som ikke hadde noen adresse knyttet til seg.

Åmøydalen
Austre Åmøy, Boliggate som går fra Åmøyveien i nordøstlig retning, danner en sløyfe rundt be-byggelsen, før den fortsetter i sørøstlig retning mot Åmøylia og tilbake til Åmøyveien.

Åmøygata
Åmøygata går østover fra Krossgata i retning mot Horjegata. Åmøygata er oppstykket i flere ledd. Oppkalt etter Åmøy i Ryfylke. Endring: Navnet Åmøygata er erstattet av Åkragata.

Åmøylia
Austre Åmøy, Boliggate som går fra Åmøydalen i østlig retning, dreier nord og deler seg i to løp som begge ender blindt.

Åmøyveien
Austre Åmøy, Boligvei som starter på Vestre Åmøy og fortsetter gjennom jordbruksland-skap på Austre Åmøy i Stavanger kommune. Veien går først i nordøstlig retning, deretter sørøstlig og sørlig retning, før den ender ved den gamle rutebåtkaien i Sjøhagen.

Årdalsgata

Århaugveien

Årholsleitet

Årholsveien

Åroliljastien

Åsmund Vinjes vei

Åsta Kongmors gate
Madlamark. Ligger mellom Snorresgate og Madlamarkveien. Åsta Gudbrands-datter (970–1020) ble i sitt første ekte-skap med Harald Grenske mor til Olav den hellige. I sitt andre ekteskap med Sigurd Syr ble hun mor til bl. a. Harald Hårdråde.

Åsveien
Åsen, Hillevåg bydel. Boliggate som starter ved stien nord for Tjønnåsveien og går sørøstover til Brattåsveien. Gata består av eneboliger og rekkehus og het opprinnelig Hilleråsveien, et navn som den fikk i 1955 sammen med alle de andre åsnavnene på gatene i om-rådet. I 1966 ble den imidlertid omdøpt til Åsveien for å unn-gå forveksling med Hillevågsveien.