Gater i Stavanger
Den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves. Det arbeides iherdig for å få denne siden ferdig. Jeg har også tatt med noen navn som er i vanlig bruk, men som ikke formelt er vedtatt i kommunale organer. En del gamle gatenavn som ikke lenger eksisterer, er også tatt med.
Sist oppdatert: 13. april 2022.

A. Buddes vei
A. Buddes vei ligger i området opp fra den Tekniske fagskolen i Våland bydel. Jan Adolf Budde (1811–1906) var teolog og arbeidet som lærer i Kopervik på Karmøy.
A.B.C.gata
A.B.C. gata går et kort stykke nordover fra Nytorget, deretter et stykke østover, paral-lelt med Nytorget og så opp mot Nytorget igjen. Den består altså av tre deler; A, B og C.
Abelstrappa
Abelstrappa går fra Niels Abels gate og ned til Paradisveien i Paradis. Den er oppkalt etter matematikeren Niels Abel.

Adjunkt Hauglands gate
Gata ligger i Eiganes og Våland bydel. Den går fra Ytre Ringvei Vest i vestlig ret-ning, dreier deretter nord til sam-menløpet av av Øvre Stokka-vei/Vestre Stokkavei/Christian Skredsvigs vei.
Admiral Cruys gate
Admiral Cruys gate går fra krysset Hjelme-landsgata og Avaldsnesgata i sørøstlig ret-ning, med et avbrudd, fram til Egersunds-gata. Gata er oppkalt etter den russiske admiral Cornelius Cruys, født i Stavanger 1655, død i St. Peters-burg i 1727. Cruys het opprinnelig Nils Olsen, men han for-andret navn da han arbeidet som tømmer-mann i Nederland. Der møtte han tsar Peter den Store som tok ham med til Russ-land for at han skulle bygge opp den russiske marineflåten.
Admiral Hammerichs vei
Gata ligger like overfor Våland Koloni-hager. Carl Hammerich (1888–1945) var dansk sjøoffiser, kontreadmiral og sjef for admiralstaben i 1940. Sammen med sin norske kone, Borghild, og andre norgesvenner utførte han under 2. verdenskrig et storstilt hjelpearbeid for det okkuperte Norge.
Adolph Tidemands vei
Adolph Tidemands vei ligger på Stokka og fikk sitt navn i 1964.
Advokat Bergs gate
Gata ligger på Eiganes og fikk sitt navn i 1954. Den fikk sitt navn etter advokat Kristoffer Bertram Louis Berg. Han ble høyesterettsadvokat i Stavan-ger i 1896, og han var byens ordfører i 1910. Gata er bebygd med ene- og tomannsboliger.
Agathe Backer Grøndahls vei
Gata ligger på Stokka i Eiganes og Våland bydel. Den går fra Ytre Ringvei Vest i nordøstlig retning, og dreier nord-vest til Edvard Griegs vei.
Agderveien
Gata ligger i Hinna bydel. Gata går fra Hordaveien i nordvestlig retning til Mark-veien.
Agent Kiellands gate
Gata ligger på Våland. Den går fra sam-menløpet av Kong Carls gate/Cort Adelers gate/Rektor Steens gate i sørlig retning til Biskop Njåls gate. Gata er oppkalt etter agent Gabriel Schanche Kielland.
Agnes Mowinckels gate
Gata ligger på Auglend og fikk sitt navn i 1971.
Ajaxparken
Parken ligger i Nykirkebakken i nærhe-ten av St. Petri kirke.
Alexander Kiellands gate
Gata ligger på Eiganes. Den fikk sitt navn i 1934.
Alkeveien
Kvernevik. Sidevei til Kvernevik Ring. Alke, svømmefugl som tilhører alke-familien. Oppholder seg for det meste av tiden på sjøen, er bare på land under rugingen. Ruger oftest i kolonier.
Almenningsgata
Almenningsgata går fra A.B.C. gata i nordøstlig retning ned til Rosenkilde-almenningen og Verksgata. En allmen-ning er et sted hvor alle kan ferdes fritt. Ordet ble også brukt om torg og åpne plasser hvor folk møttes.

Almeveien
Byhaugen, Tasta bydel. Boliggate som går fra Furuveien i sørvestlig retning, krysser Lindeveien og ender blindt ved Byhau-gen-området.
Alperoseveien
Alsteinsgata
Alvasteinveien
Revheim. Ligger mellom Revheimsveien og Krossbergveien. Alvene var opprin-nelig avdøde personer i den norrøne folketroen. De holdt vanligvis til i berg, men kunne også være bosatt under jor-den. Før kristen tid ble der ofret til berg-folket (alvene). Alvasteinen som veien har fått navn etter tyder på at denne steinen har vært et offersted.
Alvastien
Amalie Skrams gate
Gata ligger på Hinna. Den fikk sitt navn i 1981.
Amtmannssmauet
I gamle dager var navnet Amtmands-smuget. Det var en sidegate fra Lagårds-veien ved nr. 26 mot jernbanelinjen.
Andasmauet

Anders Bærheims gate
Anders Hovdens vei
Tasta. Boliggate bebygd med eneboli-ger og tomannsboliger. Gateløpet er fra Høgeveien i sørvestlig retning til Vede-veien.
Andreekroken
Bekkefaret, Hillevåg bydel. Boliggate som går vestover fra Andrees gate og ender opp i Svend Foyns gate.
Andrees gate
Bekkefaret, Hillevåg bydel. Denne gata strekker seg sørøstover fra Andreekro-ken og ender opp som blindvei og går over i en sti. Den sørligste delen av gateløpet passerer Jarlabanen.
Andrew Smiths gate
Anne Grimdalens vei
Anne Grimdalens vei ligger på nedre Stokka og går fra Gustav Vigelands vei ved butikken i sørlig retning. Den fort-setter som en sti over til en gren av Stokkabrautene. Gata er oppkalt etter skulptøren Anna Maria Grimdalen fra Grimdalen i Telemark og fikk sitt navn i 1968. Et eget Grimdalen-museum ble åpnet i Telemark i 1973.
Anton Brøggers gate
Anton Brøggers gate i Madlamark har hatt sitt navn siden 1970. Anton Wilhelm Brøgger (1884–1951) var professor i nordisk arkeologi. Han var ansatt som konservator ved Stavanger Museum i årene 1909 til 1913 og gjorde mye for å bygge opp samlingene ved museet. I tillegg har han gitt ut en rekke bøker og skrifter om arkeologiske emner. Viking-skipshuset på Bygdøy skyldes i høy grad hans initiativ.
Arbeidergata
Arbeidergata går fra Kjelvene i nordvest-lig retning mot Øvre Banegate. I dette strøket bodde det hovedsaklig arbeid-ere ved reperbanene, vervene, sjøhus-ene og dokkene.
Arkeologveien
Gosen. Ligger mellom Sophus Bugges-gate og Magnus Olsensgate. Etter de arkeologiske funn, kanskje spesielt jern-aldergården.
Arkitekt Eckhoffs gate
Oppkalt etter Hartvig Sverdrup Eckhoff.
Armauer Hansens vei
Gata ligger i Våland bydel. Gerhard Henrik Armauer Hansen (1841–1912) var lege og naturforsker. Han er mannen som med primitivt mikroskop og få hjelpemider oppdaget leprabasillen.
Arne Garborgs vei
Arneageren
Arne Rettedals gate
Gata strekker seg fra rundkjøringen ved Haakon VII's gate og Hertervigs gate, forbi Folken og opp til Møllegata. Den erstatter tidligere Ny Olavskleiv. Navne-skiftet blir iverksatt fra 4. januar 2014. Gata er oppkalt etter Arne Rettedal (1926–2001) som var sentral i utviklin-gen av Stavanger. Han var bystyremed-lem i over 30 år, ordfører i Madla og Stavanger, samt statsråd i Willoch-regjeringen i 1980-årene. Rettedal var praktisk og løsningsorientert, og har fått mye av æren for at Stavanger ble valgt som Norges oljehovedstad. Han ble også utnevnt til ridder av 1.klasse av St. Olavs orden i 1993.
Asalkroken
Asbjørn Klosters gate
Ligger i Storhaug bydel.
Asbjørnsens gate
Asjeveien
Askeladdveien
Askelandssmauet
Askildbeen
Aspelundtunet
Asser Jåttens vei
Astraveien
Astrids gate
Madlamark. Sidegate til Kong Haralds-gate. Var gift med kong Tryggve Olav-son, hun var datter av Eirik Bjodarskalle fra Obrestad. Etter at kong Tryggve falt kom hun seg i hemmelighet unna med alt det løsøre hun fikk med seg. Foster-faren hennes, Torolv Luseskjegg fulgte og støttet henne under flukten. Under flukten fødte hun en sønn som hun kalte Olav etter farfaren. Sønnen ble siden Olav Tryggvarson. Astrid ble gift med en rik vikværing som het Lodin etter at han hadde kjøpt henne fri fra fangenskap. Astridsgate kan også være oppkalt etter søster til Olav Tryggvarson som ble gift med Erling Skjalgson fra Sola.
Asylgata
Gata går fra Pedersbakken i nordlig ret-ning til Hospitalgata. Den er oppkalt etter Stavanger Asyl, populært kalt Petri asyl, et daghjem for barn, som ble opp-rettet av Stavanger Byselskap i 1844. Det første asylet lå i Asylgata 10 fram til 1898. Da endret det navn til St. Petri Børneasyl og flyttet til Lyder Sagens gate 9. I Asyl-gata lå det for øvrig flere religiøse for-samlingslokaler på 1800-tallet. Disse er senere blitt revet for å gi plass til de nye blokkene mot Klubbgata. Ordet asyl betyr et tilfluktssted, en trygg plass.
Aubehagen
Sunde. Sidegate til Tassabekken. Ifølge Gunnar Skadberg har Aubehagen fått sitt navn etter nedstrandbuen Ola Olsen som via husmannsplassen Aubøhagen på Aubø i Sjernarøy slo seg ned på Sunde i begynnelsen av 1800-tallet og der fikk navnet Aubøen som siden ble forkortet til Auben.
Auglendhagen
Auglendsbakken
Auglendsbråtet
Auglendsdalen
Auglendsmyrå
Auglendsveien
August Jacobsens vei
Auravigå
Aurikkelstien
Austbøgeilen
Austbøjordet
Austbøkroken
Austbømarka
Austbøsletta
Austbøstien
Austbøsvingene
Austbøveien
Austhallet
Austrevigå
Austrikrossen
Austtunleitet
Austunlia
Austtunsletta
Austtunveien
Avaldsnesgata
Avaldsnesgata går fra Niels Abels gate ved Paradis i nordøstlig retning til Ler-vigsveien. Den krysser Erfjordsgata med trappegang. Avaldsnesgata er en av de lengste gatene i Storhaug bydel. Den skjærer Storhaug i to fra Paradis til Ler-vig. Oppkalt etter Avaldsnes på Karmøy. Avaldsnes var en gammel kongsgård og var tidligere en egen kommune.
Axel Paulsens gate
B. Christophersens gate
Gata ligger på Eiganes og er en bolig-gate. Den er oppkalt etter Berdines Christophersen (1851–1917) fra Talgje. Han etablerte sin egen manufaktur- og fiskegarnsforretning, og kjøpte egen gård i Østervåg 25.
Baades gate
Badehusgata
Badehusgata går fra Verven, i nordøstlig retning langs Badedammen til Rams-landsberget. Den er oppkalt etter et badehus som lå i Banavigå fram til 1850-årene. Senere ble det satt opp nytt badehus noe lenger øst i Strømsteinen.
Bakgata
Gata går fra Grensesteinsgata/kulverten ved Haugesundsgata i østlig retning mot Arbeidergata. Navnet har den antakelig fått fordi den er en trang, mindre gate som ligger mellom to breiere, nemlig Pedersgata og Øvre Banegate.
Bakergata
Storhaug bydel, boliggate fra A.B.C. gata i nordøstlig retning til Verksgata. Oppkalt etter de mange bakeriene som lå i gata, blant annet Rosenkildehavens bageri som lå i huset som nå har adresse Bakergata 9. Den gamle bakerovnen er fortsatt bevart. Et jordstykke som lå i dette området, ble kalt bagerager. Bebyggelsen er fra 1830-årene.

Bakkebråtet
Bakkehallet
Bakkesvingen
Balders gate
Boliggate på Våland, fra Johan Thorsens gate i retning oppover mot Vålandstår-net. Flere gater i området har fått navn fra norrøn mytologi. To bygninger i gata er fredet, Balders gate 2 som er i jug-endstil, og Balders gate 12 i funksjo-nalisme.
Bamsefaret
Banavigå
Ligger mellom Bekhuskaien og Strøm-steinen. Navnet kommer av den store reperbanen som lå her på 1800-tallet.
Bandyveien
Baneveien
Banevigsgata
Gata går fra Nedre Banegate i nordlig retning til Badehusgata og Badedam-men. I gamle dager ble gata også kalt Breiagadå.
Bangarvågsgate
Banksjef Kleppes gate
Bekkelundsgata
Bendikstien
Bennetters gate
Berberisveien
Berge Odels vei
Bergehaugen
Bergelandsbrua
Bergelandsgata
Gata var kjent for alle bedehusene sine. I en lang periode het den Bergjelands-gata, sannsynligvis på grunn av den lokale dialektvarianten bergjet.
Bergelandstunnelen
Den går fra Verksgata til Bergelands-brua, Jernbanelokket og Kannikgata. Riksvei 509 går gjennom tunnelen.
Berge Odels vei
Husabø, Hundvåg bydel, boliggate i nordøstlig retning fra Hundvåg Ring til Hundvågveien. Gaten har navnet sitt fra tankskipet Berge Odel som ble bygd på Rosenberg Mekaniske Verksted i 1963 for rederiet Sig. Bergesen d.y & Co. Da dette skipet ble bygd var det Norges største tankskip.
Bergflåtveien
Berggyltstien
Gata ligger på Skeie, Hundvåg.
Bergliveien
Bergljots gate
Madlamark. Sidegate til Bjørnfarmanns-gate. Datter av Håkon jarl, gift med Einar Tambarskjelve. Harald Hardrådes menn tok livet av både Einar og sønnen Ein-dride ca. 1050. Birgitta egget bymenn-ene i Nidaros til hevn og Harald rømte fra byen.
Bergsagelveien
Boliggate i Hillevåg bydel, fra Kvaleberg-veien til Sjøhagen. Gata er oppkalt etter Daniel Bergsagel fra Høle, som drev gårdsbruk i Hillevåg. Han var også en dyktig tømmermann og bygde mange hus i området. Våningshuset til gården har i dag adresse Kvalebergveien 7 mens driftsbygningen for lengst er revet.
Bergsmauet
Det berget gaten har sitt navn etter, er for en stor del sprengt bort i forbindelse med utretting og utvidelse av Nedre Strandgate. Som det går fram av følg-ende beskrivelse, har dette berget gjennom århundrene vært et atskillig mer fremtredende trekk i bybildet enn det er i dag: Fra Nedre Strandgate slynger sig i sydvestlig Retning under mangehaande Forhold en smal Gade, Smug eller Stræde. Den løber nedenfor, ovenfor og ved et stærkt fremtræd-ende Bjergstykke, og sees hidtil opført under det kun lidet bestemmende og i sig selv ubekvemme Navn: Gaden til Bjerget. Et karakteristisk trekk ved berget var det sprøytehus som sto lett synlig oppe på toppen i mange år.
Bergstien
Berings gate
Bernhard Hanssons gate
Gata ligger på Våland, og navnet ble vedtatt i 1909.
Bernhard Hinnas gate
Bernt Støylens vei
Bertha Bergs gate
Betzy Kjelsbergs gate
Beverstien
Bevreveien
Binnekroken
Birgittas gate
Madlamark. Sidegate til Madlamark-veien.
Birkebeinerveien
Birkelands gate
Gata er fortsettelsen av Bergelandsgata i sørøstlig retning hvor den smelter sam-men med Lyder Sagens gate. Oppkalt etter Peter Hersleb Graah Birkeland (1822–1913) som var prest i Frue menig-het i perioden 1848–1858. Han gjorde en betydelig innsats for å få bygget Frue kirke (Hetlandskirken). Birkeland tok også initiativ til at Hetlandsmarken, som besto av ukultivert lyngmark, ble stykket opp til mindre eiendommer for nydyrk-ing og boligreisning. Birkeland ble senere biskop i Bergen.
Biskop Njåls gate
Biskop Reinalds gate
Bispegata
Bispeladegård
Bjaalands gate
Bjergsted
Bjergsted Terrasse
Bjergstedveien
Bjerkreimsgata
Gata går fra Søilandsgata sørover mot kolonihagene i Rosendal. Oppkalt etter Bjerkreim i Dalane.
Bjødnabeen
Bjørkelunden
Bjørkestien
Bjørkeveien
Bjørn Farmanns gate
Madlamark. Sidegate til Madlamark-veien. Kjøpmann Bjørn Farmann var sønn av Harald Hårfagre. Han ble av faren satt til underkonge på østlandet, han residerte på kongsgården Sem i Vestfold. Ifølge historien ble han drept av sin bror, Erik Blodøks etter en krangel der Bjørn nektet å utbetale skatter og avgifter til broren. Han døde omkring år 900, gjennom sin sønn Gudrød ble han stamfar til Olav den hellige.
Bjørnstjerne Bjørnsons gate
Tjensvollskråningen. Gata går fra Henrik Ibsens gate i sørøstlig retning til Ulland-haugveien. Gata fikk navnet i 1954, da også rekkehusene her ble oppført av Stavanger Boligbyggerlag.
Bjørnøygata
Bjørnøygeilen
Bjørnøyhavna
Bjørnøystraen
Bjaalandsgata
Gata går fra Bekkefaret kirke og østover mot Hillevåg. Gaten er kalt opp til minne om polfareren Olav Bjaaland (1873–1961) fra Morgedal i Telemark.
Blancas gate
Madlamark. Sidegate til Madlamark-veien. Dronning Blanca av Namur (ca. 1315–1363) var gift med kong Magnus Erikson. Sommeren 1334 dro den 18 årige kongen med stort følge på frierferd til Namur i Belgia der hans valg falt på den jevnaldrene prinsesse Blanca. Han utstyrte henne fyrstelig og året etter kom den unge bruden til Norden, bryllupet sto høsten 1335. I morgengave fikk den unge dronningen i Norge store landom-råder og et slott. Blanca skal ha vært både vakker, klok og elskverdig. I 1339 fikk hun sin første sønn Erik som ble svensk konge, men han døde før faren. Året etter fikk hun sønn nummer to som ble Norges konge Håkon IV. Etter Eriks død bosatte hun seg fast i Norge og residerte på Tønsbergshus der hun døde kort tid etter sønnen Håkons bryllup med Margreta Valdemarsdatter av Danmark.
Blidensolstredet
På flere av tomtene i gata har det stått bolighus siden 1700-tallet. De små byg-ningene her nede var de ytterste langs Vågens strandside til ut på 1800-tallet. Som forbindelseslinje mellom sjøen og Blidensol (Øvre Strandgate 112) har her vært en vei eller sti allerede på 1600-tallet. Iallfall er forbindelseslinjen tatt med på Aagaards kart over Stavangers gateløp i 1726. Pga. at det eldre kilde-materialet er vanskelig tilgjengelig, er det for tiden ikke mulig å foreta sikre dateringer på bolighus på Straen før 1767. Gården Blidensol som gata har navn etter, ble sannsynligvis oppført i perioden 1720–1745. Den tilhørte familien Smith, en av de rikeste og drift-igste kjøpmannsfamilier i Stavanger på den tiden. De fleste hus både i Bliden-solstredet, Mellomstraen, Klausegaten og ytre del av Øvre Strandgate er byg-get på tomter som først ble leiet, og senere kjøpt av Blidensols eiere.
Blokkmakergata
Blomsterveien
Blåfjellveien
Blåklokkestien
Blåkalvveien
Blåskjellveien
Hundvåg bydel. Gata som ligger på Skeie går fra Muslingveien i nordøstlig retning og ender blindt. Gata fikk navnet sitt i 1968 og er bebygd med eneboliger.
Blåtoppveien
Hillevåg bydel. Gata som ligger på Krist-ianslyst går fra Timoteiveien i nordvestlig retning til Finntoppveien.
Blåfjellveien
Blåklokkestien
Blåtoppveien
Boganeset
Boganesgeilen
Boganeshagen
Boganeskroken
Boganesringen
Boganessletta
Boganesstraen
Boganesveien
Bokfinkveien
Boknaveien
Boktrykker Dreyers gate
Gata går fra Emmausveien i nordøstlig retning til Søilandsgata. Den er populært kalt Breivigsveien. Gata ble oppkalt etter boktrykkerfamilien Dreyer som eide et landområde her. Boktrykker Paul T. Dreyer Grafiske Anstalt i 1846. Sønnen Jacob (1861–1952) bygde opp bedriften til å bli en av de ledende grafiske bedrif-ter i landet. Dreyer holdt til i et stort bedriftsbygg i Bergelandsgata fram til 1970-årene. Da trykkeriet kom i vansker, kjøpte mange vanlige stavangerfolk aksjer for å redde bedriften. Virksomhe-ten ble likevel avviklet i 1982, etter en mislykket nysatsing på Grødem i Randa-berg.
Bolette Wieses gate
Gata går fra Avaldsnesgata i sørøstlig retning, forbi Nylund skole, til Ned-strandsgata. Den er oppkalt etter Bolette Sofie Wiese.
Boregeilen
Boremarkveien
Borgermester Middelthons gate
Borghammers plass
Bosteberget
Botaniker Resvolls gate
Brageveien
Brattåsveien
Brattebakken
Bratteberggata
Gata går fra Øvre Banegate sørover til Høgsfjordgata. Gata stiger oppover på bratt berg, derav navnet. Stykket fra Øvre Banegate til Pedersgata ble kalt Siffersbakken i gamle dager.

Brattestig
Bratthallet
Brattliveien
Brattåsveien
Braudasmauet
Brauta
Breibakken
Gata går fra Kongsgata oppover mot Tårngata ved Frue kirke. Den nye veien opp bakken var forholdsvis brei etter datidens forhold.
Breidablikkveien
Breiflåtveien
Breigata
Breigata ble anlagt etter bybrannen i 1860. Navnet forteller oss at anleggel-sen av denne gata var et bevisst forsøk på å unngå en liknende katastrofe som byen nettopp hadde vært gjennom. Til daglig skulle gata gi godt rom til en sta-dig travlere ferdsel, men det bakenfor-liggende motivet, om at gata skulle av-skjære ilden fra å spre seg med samme rasende hastighet som den grusomme natten i mars 1860, var det nok det vik-tigste ved denne nye anleggelsen.
Breitorget
Breivikveien
Storhaug bydel. Gata som ligger i Lervig går fra Ryfylkegata i sørøstlig retning til Søilands gate. Navnet ble vedtatt i 2002.
Bretlandsgata
Brislingveien
Brosmekroken
Brosmeveien
Bruveien
Bruvikbakken
Bruvikveien
Bryggerikaien
Bryggeriveien
Starter ved Forusbeen og går i en ring rundt Ringnes Tou bryggeri.
Brynhilds gate
Madlamark.
Brødregata
Gata går fra Asylgata og opp til Kong-steinsgata. Den er oppkalt etter brødre-vennene eller Herrnhuterne, en religiøs menighet som vokste fram i byen i 1820-årene. Brødremenighetens forsamlings-hus lå i Asylgata 6, populært kalt Duesa-len etter forstanderen, Stephan Due.
Brønngata
Eiganes og Våland bydel. Gata går fra Haugvaldstads gate i sørvestlig retning til Holbergs gate. Navnet som ble ved-tatt i 1861 er etter en brannbrønn som lå i gata.
Bråde
Buegata
Gata går fra Fisterveien i nordøstlig ret-ning til Karlsminnegata. Gata går i en bue, noe som sikkert er årsaken til navnet.
Buflåtveien
Buhagen
Bukken Bruseveien
Buseneset
Sunde. Ligger mellom Revheimsveien og Skredbakka. Skjul for folk som ventet på skyssbåt. Kan også komme av den brede båt typen busse som ble benyttet i middelalderen.
Butlers gate
Buøy Ring
Byfjordparken
Byfjordtunet
Byfoged Christensens gate
Ligger på Våland. Tverrgate til Roga-landsgata,
Byfoged Finnes gate
Byggstien
Revheim. Ligger i området som har navn knyttet til jordbruket, i dette tilfelle korn-sorten bygg.
Byhaugveien
Bøkelunden
Bøkeveien

Bømloveien
Børehaugen
En liten gate som går i nord-østlig i retning fra Nordbøgata.

Børeholen
Børekroken
Børeringen
Børesvingen
Bøygen
Baades gate
Båtmannsveien

C. Strøms vei
Calypsoveien
Camilla Colletts gate
Carl Sundt Hansens gate
Castors gate
Cecilie Tvedts gate
Cederberghs gate
Cederberghs gate går fra Asbjørn Klos-ters gate i sørøstlig retning til Storhaug Allè. Gata er oppkalt etter malermester og kjøpmann Andreas Cederbergh (1792–1858). Cederbergh var en allsidig herremann. Han var tracteur og drev gjestgiveri og skjenkestue ved Arneage-ren. Her ble det fremført skuespill og arrangert politiske møter. Dessuten over-tok Cederbergh den store, rødmalte reperbanen i Strømsteinen. Han var stor-tingsrepresentant fra Stavanger i 1830-årene, og han var også aktiv i kommu-nalpolitikken. Les mer om ham i boken Skaal Stavanger!
Christen Tranes gate
Ligger i Eiganes og Våland bydel. Gata fikk navnet sitt i 1920 etter et ønske om å minnes Trane-slekten. Det var to gene-rasjoner som gjorde seg bemerket i byen. Christen Trane (1533–1600) var handelspionèr og ølimportør og drev handel med England i stor stil omkring 1590. Han ble fogd på Utstein og siden over hele Stavanger. Sønnen Christen Christensen Trane var toller, drev handel og eide skip. Han ble etter hvert byens største eksportør av trelast.
Christian August Thorings veg
Christian Bjellands gate
Christian IV's gate
Christian Jacobsens gate
Christian Louis Langes plass
Ligger på plassen mellom Rosenkilde-torget og Torget/Tusenårsstedet.
Christian Skredsvigs vei
Clausegata
Cleng Peersons vei
Ligger omtrent midt på Vålandstoppen mot Sentralsykehuset.
Clipperveien
Gata ligger på Buøy og går fra Skipsbyg-gergata i nordvestlig retning langs admi-nistrasjonsbygningene til Rosenberg. Clipper er en betegnelse på en type hurtigseilende fartøy som har et særlig smekkert skrog, en spiss baug og et stort seilareal.
Colin Archers vei
Consul Sigval Bergesens vei
Cora Sandels gate
Cort Adelers gate
Dahlalmenningen
Dalabrekkå
Dalabrekkå går fra Østre Ring opp til Dalaneveien. Stigningen er ganske bratt, derav navnet "brekkå". Ei brekka er et dialektuttrykk for en bratt skråning.
Dalasteinveien
Dalaneveien
Går fra Hellandsveien sørover i en bue rundt Varden på Storhaug. Veien er opp-kalt etter distriktet Dalane i Sør-Roga-land.
Dalehaugen
Dalsetkroken
Dalsetveien
Diagonalen
Digranesveien
Går fra Rosenli i østlig retning mot Gandsfjorden.
Djubingen
Djupadalshagen
Djupadalskroken
Djupadalstunet
Ligger i byggefeltet vest for Revheims-veien med innkjørsel fra Bråde.
Djupadalsveien
Ligger i byggefeltet vest for Revheims-veien med innkjørsel fra Bråde.
Dokkgata
Gata går fra Pedersgata i nordvestlig retning til sjøen i Svankevigå. Navnet er knyttet til den dokken som ble bygd av Stavanger Støberi & Dok i siste halvdel på 1800-tallet.
Dokksmauet
Går fra Støperigata i nordøstlig retning mot Spilderhaugvigå. Smauet går langs den gamle dokken til Stavanger Støberi & Dok.
Doktor Lassens gate
Domkirkeplassen
Dr. Eyes gate
Gata lå nedenfor St. Petri kirke, der kjøpesenteret Stavanger Storsenter (Arkaden) ligger nå. Doktoren har fått en ny vei på Tjensvoll oppkalt etter seg, -som plaster på såret :-)
Dr. Eyvin Dahls gate
Dr. Græslis vei
Dr. Martha Persens gate
Gata er oppkalt etter Martha Persen og ligger i Hinna bydel.
Donevikstien
Sunde. Sidevei til Kvernevik Ring. Viken der en hører drønnet (doningen) fra havet.
Donevikstraen
Sunde. Ligger mellom Kvernevik Ring og Mjugbakken.
Donevikveien
Sunde, sidevei til Donevikstraen.
Dorybakken
Hundvåg bydel. Gata som ligger på Austbø går fra Hundvåg Ring Øst i østlig retning og ender som tursti mot friområ-det ved Dragaberget. Gata fikk navnet i 1970.
Dragabergveien
Gata er en boliggate som går fra Hund-våg Ring til Dorybakken. Navnet fikk gata etter det eldre stedsnavnet Draga-berget som er et høydedrag som ligger sørøst på Austbø, nord for Jadarholm. Hva Dragaberg betyr er usikkert, men sannsynligvis er det en betegnelse på formen på landskapet eller på seilings-forholdene i sundet mellom Austbø, Roaldsøy og Steinsøy.
Draumkvædestien
Dronning Mauds gate
Madlamark. Ligger mellom Åsta Kongs-morgate og Astridsgate. Charlotte Mary Victoria 1869–1938. Norges Dronning fra 1905. Yngste datter av Edvard VII av Storbritannia og Irland, og Dronning Alexandra av Danmark. I 1896 ble hun gift med Prins Carl av Danmark, som senere ble Kong Håkon VII av Norge. Hun døde i England og båren ble ført til Norge. Det var den første kongelige begravelsen på norsk grunn siden 1380.
Dronning Ragnas gate
Gata ligger på Våland, og går fra Hafrs-fjordgata i sørvestlig retning til Johan Thorsens gate.
Dronningens gate
Dronningåsen
Gata ligger i Hinna bydel og er en bolig-gate som går fra Eikesetveien og i sørlig retning.
Duberget
Gata ligger i Hinna bydel og er en bolig-gate som går fra Godesetbakken i sør-østlig retning.
Dues Vei
Dugane
Sunde. Sidevei til Duganeveien. Betyr oppdyrket myr.
Duganekroken
Sunde. Sidevei til Duganeveien.
Duganeveien
Sunde. Sidevei til Kvernevik Ring.
Dusavikhagen
Dusavikkroken
Dusavikkrossen
Dusavikmarka
Dusavikstien
Dusaviksvingen
Dusaviktunet
Dusavikveien
Dykjelbakken
Dykjelsletta
Dykjelveien
Dyretråkket
Gata ligger i Gauselmarka og er en boliggate.
Dyvekes gate
Madlamark. Sidegate til Jernalderveien. Datter av Sigbrit Willumsdatter. Traff Kon-gen i Bergen ca. 1507 og fulgte ham til Christiania hvor Kongen lot bygge et hus til henne. Fulgte siden med til Danmark hvor hun fikk bolig på Hvidøve og siden i en gård på Amager torv. Hun døde etter sigende av forgiftede kirsebær som hun fikk av Torben Oxe. Da Torben tilsto at han hadde strebet etter Dyvekes gunst lot Kongen ham dømmes og hen-rettes. Dyveke skal være begravd i Helsingør.
Døhringsbakken
Eckmannsbakken
Edvard Griegs vei
Edvard Munchs vei
Eføysvingen
Egelandsveien
Egelandsveien går fra Emmausveien i nordøstlig retning opp til Egeland, høydedraget over Breivig. Den er opp-kalt etter gården Egeland som lå her.
Egersundsgata
Gata går fra Pølsesvingen i Paradis til i østlig retning til Nymansveien. Gata er oppkalt etter Egersund.
Eiganesveien
Eikåsveien
Eikebergveien
Eikegreina
Eikeset
Eikesetleitet
Eikesetstubben
Eikesetveien
Eikåsveien
Gata ligger i Auglend og er en boliggate som går fra Øveråsveien i sørvestlig retning.
Eilert Sundts gate
Einar Hedéns plass
Oppkalt etter Einar Héden. Den åpne plassen mellom Øvre Strandgate 67 og Andasmauet har fått navnet Einar Hedéns plass.
Einerholen
Einevollveien
Ekofiskbakken
Gata ligger i Tasta bydel og går fra Gjerdeveien til Tasta idrettspark.
Ekrehaugen
Sunde. Ligger mellom Revheimsveien og Ekrehøgda. Eng som tidligere har vært åker.
Ekrehøgda
Sunde. Ligger mellom Sundeveien og Ekrestien.
Ekrestien
Sunde. Ligger mellom Revheimsveien og Ekrehøgda.
Ekrestubben
Sunde. Sidevei til Revheimsveien.
Eldfiskbakken
Elgefaret
Ellisivsgate
Madlamark. Sidevei til Grytingsgate.
Ellsworths gate
Emmausveien
Gata går fra Nymansveien i østlig retning til Rosenli. Veien er oppkalt etter eien-dommen Emmaus som presten Lars Oftedal kjøpte til sitt barnehjem.
Endre Dahls gate
Gata går fra Storhaug Allè i østlig retning til Cederberghs gate. Gata er oppkalt et-ter kjøpmann og malermester Endre Dahl (1816–1885), en kjent kveker i Stav-anger. Dahl var også veiinspektør, gård-bruker og medlem i bystyret. Han var medstifter i Stavanger Andelsmeieri (1874) og Stavanger Dyrebeskyttelse (1876). I Dahls hus i Hospitalgata 12 hadde kvekerne sin møtesal fra 1852 og helt frem til 1957. Endre Dahl hadde et landsted på eiendommen Myren, hvor Alders Hvile ligger nå. Her hadde han en usedvanlig vakker og velstelt hage.
Engelsminnegata
Engflåtveien
Engveien
Madlamark. Sidevei til Bjørnfarmannsgt.
Erfjordsgata
Gata går fra Taugata i sørøstlig retning, med avbrudd, til Trafikkgata. Oppkalt et-ter Erfjord i Ryfylke. Endring: Erfjordgata er delt i to. Nordre del omnummereres, og den søndre del får eget navn: Nærbøgata.
Erichstrups gate
Går fra Bergelandsgata østover til krys-set Hjelmelandsgata og Saudagata. Gata er oppkalt etter Jens Erichstrup (1775–1826), amtmann i Stavanger i 1825. Han møtte på riksforsamlingen på Eids-vold i 1814 fra Lister amt. Erichstrup var også stortingsrepresentant i 1818, i 1821–22 og i 1824. Erichstrups gate 14 var opprinnelig bolig for soknepresten i St. Petri menighet. Senere kjøpte skipsre-der og konsul Sigval Bergesen bygget. Det ble påbegynt og ominnredet, og det ble deretter overtatt av sønnen, Sigval Bergesen d.y. Han hadde i mange år stavangerkontoret til rederiet her.
Erik Werenskiolds vei
Erika Nissens vei
Erlands gate
Erling Skjalgssons allé
Erling Skjalgssons gate
Ernst Askildsens gate
Madlamark. Ligger mellom N. Frafjords-gate og Hognesgate. Ernst Askildsen (1921–1945) fra Stavanger var 22 år da han kom med i motstandsarbeidet under krigen. Han og Magne Bakka satte opp en sender på øya Jerusalem i Lutsivat-net, her sendte og mottok de opplysnin-ger av stor betydning for de allierte. Våren 1945 ble senderen peilet inn av tyskerne og 4. april ble de omringet av 280 mann. Etter intens skuddveksling ble Askildsen skutt mens Bakka ble tatt til fange. Året etter reiste hans kamera-ter en bauta over ham ved Lutsivatnet.
Esbjerggata
Eskelandsgeilen
Eskelandshagen
Eskelandssvingene
Eskelandstunet
Eskelandsveien
Eskilstunagata
Eventyrbråtet
Ligger mellom Auglendsveien og Ullandhaugveien.
Fabrikkveien
Fagerflåtveien
Fagerstølveien
Fartein Valens Vei
Fasanveien
Madlakrossen. Ligger mellom Hubro-veien og Stareveien. Fasan er en under-familie av hønsefuglene, den hører sam-men med kalkuner og påfugler.
Feisteinveien
Feltspatkroken
Feltspatveien
Figgjogata
Gata går fra Asbjørn Klosters gate i sør-vestlig retning til Hjelmelandsgata. Den er oppkalt etter Figgjo ved Ålgård. Før var det vanlig å si Figgensgate.
Finklasmauet
Finklasmauet åler seg smalt mellom Breigata og Øvre Holmegate, og fikk sitt navn i 1927. Likevel skulle det gå over 75 år før skiltet kom opp. Finkel Jakob Tobiassen ble født i 1817 på Egeland i Lyngdal prestegjeld. Han ble sjømann, men kom på et eller annet tidspunkt til Stavanger. I 1821 ble det født ei jente i Stavanger som fikk navnet Kirsten Olene Petersdatter, og hun ble gift med Finkel, trolig første halvdel av 1840-årene. For i 1845 fikk de sitt førte barn, en sønn. De fikk til sammen seks barn. De bodde i et av husene som var bygd opp igjen på Bakken etter den store bybrannen i 1860. Huset rommet fire husstander med til sammen 19 personer. Navnet Finkel var veldig vanlig i Lyngdal.
Finnåsveien
Finnestadgeilen
Finnestadsvingen
Finnestadveien
Finntoppveien
Fisterveien
Gata går fra Søren Berners vei i sørøstlig retning til Jelsagata. Den er oppkalt etter Fister i Ryfylke.
Fjeldehagen
Sunde. Sidevei til Olsokveien. Navn etter Fjelde som hadde garden sin her.
Fjellbergveien
Ligger ved Bangarvågen på Hundvåg.
Fjellfaret
Fjellsenden
Fjellsmauet
Gata går fra Normannsgata rett inn i en bratt fjellskrent som fører opp til Kyviks-markå, den gamle klokkergården i Het-land.
Fjellstigen
Fjellstøltunet
Går i en ring mellom Fagerstølveien og Fjellstølveien.
Fjellstølveien
Går fra Nystølveien og mot vest, svinger sørover parallelt med Gamle Randaberg-veien og ender blindt.
Fjøløyveien
Flintegata
Folke Bernadottes vei
Folkeviseveien
Folkvangveien
Foren
Madla. Foren kommer av myr eller våtlendt område, gjerne krysset av et vad eller en sti/vei. Ordet foren kommer av ford som er laget av verbet fera i betydningen føre over, sette over.
Forkleiva
Madlamark. Ligger mellom Madlaveien og Skjalgsgate.
Forsythiakroken
Fortunaveien
Forusbeen
Forushagen
Forusmyra
Forusskogen
Forusstraen
Forusvågen
Forusveien
Frams gate
Fredrik Nannestads vei
Fredrikke Qvams gate
Fredtunveien
Frida Hansens vei
Fridtjof Nansens vei
Friggs gate
Froastølveien
Frodes gate
Madlamark. Sidegate til Klovsteinsveien. Navn på flere konger i dansk sagnhisto-rie. Mest kjent er Leirekongene Fred Frode og Frode Fredegode av Skjold-unge ætten. Frode Fredegode var sløv i ungdommen, men ble vekket til dåd av nordmannen Eirik Målspake.
Frue Terrasse
Frue Terrasse går fra Paradisveien, med et avbrudd, til krysset Hjelmelandsgata og Egersundsgata. Den er oppkalt etter Frue sokn, som var det gamle navnet på Hetland sokn. Tidligere var det Mariakir-ken, som lå ved siden av Stavanger domkirke, som var soknekirke. Derav kommer navnet Vår Frue. Mariakirken ble senere rådstue, men ble revet i 1883.
Frøyas gate
Frøystadveien
Fudasmauet
Furras gate
Furulunden
Furuveien
Fylkeslege Ebbells gate
Færøygata
Gabbroveien
Gamle Dusavikveien
Ligger i Dusavik.
Gamle Eikesetveien
Gamle Forusveien
Gamle Godesetveien
Gamle Grannesveg
Gamle Jåttåvågen
Gamle Madlaveien
Del av Madlaveien.
Gamle Prestveien
Gata starter ved Øvre Sjøveien, svinger rundt seg selv og ender blindt.
Gamle Randabergveien
Gamle rytterstien
Ligger i byggefeltet vest for Revheims-veien med innkjørsel fra Bråde.
Gamlestølen
Gamleveien
Gandsbakken
Gandsveien
Gangarstien
Gangflåtveien
Gartnerveien
Garvesmuget
Det var to Garversmug:
1. Garversmuget gikk fra Øvre Strand-gate til Breiavatnet. Mellom garver Gun-der Thorsens eiendom og Aleksander L. Kiellands eiendom (tidligere Radesyke-huset).
2. Garversmuget gikk mellom Nygata 18 og 20 til Søregata 29 til 31.

Gaupestien
Gauselarmen
Gauselbakken
Gauselgeilen
Gauselhagen
Gauselkneiken
Gauselkroken
Gausellia
Gauselstraen
Gauselstubben
Gauseltunet
Gauselvågen
Gausel, Hinna bydel. Boliggate med off-entlig virksomhet fra Boganesveien i øst-lig retning, før den passerer jernbane-linjen med bru og slynger seg langs jernbanelinjen sørover til sammenløpet Slettestrandveien og Nedre Gauselvå-gen. En liten tarm av Gauselvågen ligger nord for Midtgårdveien og ender blindt. Gata er oppkalt etter Gauselvågen. Sam-men med Boganesvika er Gauselvågen Stavangers største gjenværende grunne vannområde. Langs strandsonen ligger brygger og naust, og det er lite igjen av den opprinnelige flora. Men de store mudderflatene som kommer til syne ved lavvann, blir besøkt av sjøfugler vinter, vår og høst. Den store bukta, holmene utenfor og strendene ble i kommune-planen for 1998–2000 øremerket som friområde.
Gauselveien
Geitaberget
Geitastova
Gerhard Munthes vei
Gitlesmauet
Gitlesmauet går fra Pedersgata 96-98 nedover til Øvre Banegate. Den skal være oppkalt etter Gitle husvasker, en gammel mann som bodde her i 1870-årene.
Gjerdebakken
Ligger på Tasta.
Gjerdeveien
Ligger på Tasta.
Gjesdalsgata
Gata går fra Emmausveien 16 nordover til Krossgata. Den er oppkalt etter Gjes-dal kommune.
Gjøas gate
Bekkefaret, Åsen, Hillevåg bydel. Bolig-gate som strekker seg i sørvestlig ret-ning fra Svend Foyns gate til hvor Frams gate, Ellsworths gate og Haugåstunet møtes. Gata er bebygget med rekkehus og ligger i et strøk der flere av gate-navnene er oppkalt etter oppdagelses-reisende og polarforskere. Gjøas gate er oppkalt etter en Hardangerjakt, som Roald Amundsen brukte da han seilte gjennom Nordvest-passasjen i 1903–1906.
Glassbegerveien
Glassperleveien
Glimmerveien
Gneisveien
Godalsalléen
Gata går fra Østre Ring sørøstover til Go-dalen badeplass (Sørnes) og Gandsfjor-den. Tidligere het gata Storhagen.
Godalstunet
Godalsveien
Godesetdalen
Godesethagen
Godesetkroken
Godesettunet
Godmyrstien
Gosenbakken
Gosen, Madla bydel. Boliggate som går fra Gosenstien i sørvestlig retning før den danner en vinkel, blindvei. Bebygd med eneboliger.
Gramstadbrekkå
Gramstadveien
Granittveien
Granlibakken
Granlunden
Grannesveien
Grashaugveien
Grasheibakken
Grasholmbryggå
Grasholmen, Hundvåg bydel. Boliggate som går i sirkel fra Grasholmringen. Grasholmbryggå har navn etter Grashol-men og bryggene på vestsiden. Gras-holmen er en lav holme som ligger mel-lom Sølyst og Strømsteinen. Grasholmen og Sølyst het opprinnelig Hvidings-øerne, men endret navn da sorenskriver Eiler Hagerup Schiøtz arvet øyene i 1821. Holmen ble innlemmet i Stavanger kom-mune ved byutvidelsen i 1866. I 1890-årene ble det drevet med sildesalting på Grasholmen. Senere ble det anlagt slipp for mindre fartøyer og AS Norske Esso drev i en årrekke et oljetankanlegg på vestsiden av øya, der det meste av be-byggelsen var konsentrert. Tankanleg-get ble avviklet når boligutbyggingen begynte i 1980-årene. Grasholmen er i dag bebygd med boliger i sjøhusstil og båthavn. Holmen er knyttet til Sølyst med bru, og ble landfast da Stavanger Bybru ble tatt i bruk i 1978.
Grasmyrveien
Gråsteinveien
Grasvollveien
Grenaderveien
Øvre Madla. Har tilknytting til Madlalei-ren. Grenader var opprinnelig særlig ut-valgte fotfolk som skulle kaste håndgra-nater, det gikk senere over til å betegne infanterielitesoldater i sin alminnelighet.
Grensegata
Grensesteinsgata
Gata går fra Kjelvene ved Nedre Dalgate i nordvestlig retning til Pedersgata, hvor den avbrytes av kulverten over Hauge-sundsgata.
Grevlingstien
Grindagadå
Grindagadå var det gamle navnet til en del av Hospitalgata på 1800-tallet. Det skyldes at det var en grind på ei bru over Skolebekken. Dette var nærmest en "byport" i sin tid. Folk som bodde her, ble omtalt som de som bodde ved grindå.
Grobakken
Grødemsmauet
Grødemtunet
Grødemveien
Grønlandsgata
Grønnegata
Grønnliveien
Grågåsveien
Kvernevik. Sidevei til Lomvikroken. Grå-gåsa tilhører gåseslekten, den ruger i Norge langs kysten fra Stavanger til Por-sangerfjorden. Den holder vesentlig til på øyer og holmer. Vingespenn 41-48 cm. Vårtrekket er fra mars til mai, høst-trekket fra september til oktober. Under trekket flyr de i v-formasjon.
Gulaksveien
Gullfakskroken
Gullfaksstien
Gullfaksveien
Gullregnstien
Gullspennetunet
Gunnar Warebergs gate
Gustav Vigelands vei
Gustava Kiellands gate
Gydas gate
Madlamark. Ligger mellom Grytingsgate og Rappveien. Gyda skal i følge sagaen være en datter av kong Eirik på Horda-land. Hun ble oppfostret hos en mektig bonde i Valdres. Den unge kong Harald (Hårfagre) fridde til henne og hun skal ha svart at hun bare ville gifte seg med ham dersom han la under seg hele Norge. Sagnet sier at det var det som fikk Harald til å samle Norge til et rike.
Hafrsfjordgata
Hageveien
Gata ligger på Stokka. Gatenavnet ble i 2020 endret til Kirsten Flagstads vei.
Haklangs gate
Madlamark. Tore Haklang var sønn av kong Kjotve den rike fra Agder. Navnet Haklang fikk han da han hadde så lang kjake. Han var en stor berserk, han falt i slaget i Hafrsfjord.
Halfdan Egedius' vei
Halfdan Kjerulfs vei
Hallingstien
Halvdan Svartes gate
Madlamark. Ligger mellom Åsta Kongs-morsgate og Engveien. Den første kon-gen av den norske Ynglinge-ætten som kan sies å tilhøre historien. Han må ha vært født i første tredjedel av det 9 århundre. Han utvidet sitt Vestfoldrike langt oppover bygdene på Østlandet. Han var opphavet til Eidsivating loven. I følge sagaen var han far til Harald Hår-fagre. Det er mange motstridene opp-lysninger om Halvdan Svarte, men de fleste er enige i at han kjørte gjennom isen på Randsfjorden og druknet.
Halvsmauet
Halvsmauet gikk fra Nytorget mot brødregata.
Hamarøykroken
Hamneveien
Hamråsveien
Hanna Winsnes gate
Hannasdalsgata
Hans E. Kincks gate
Hans Egedes gate
Hans Egedes gate er en sidegate til Hjalmar Johansens gate, til høyre opp mot Auglend skole. Gata fikk sitt navn i 1957.
Hans Gudes vei
Harald Hårfagres gate
Gata går fra Kjelvene, skjærer Spilder-hauggata og Pedersgata og går ned til Nedre Banegate. Oppkalt etter kongen som samlet Norge til et rike, Harald Hårfagre (ca. 860–940).
Haraldskroken
Madlamark. Sidegate til Kong Haralds-gate.
Harholveien
Harlows gate
Harpunveien
Gata ligger på Husabø i Hundvåg bydel. Gata går fra Ulsnesveien i nordøstlig ret-ning, ender blindt, med gangvei til Vestalis vei.
Harriet Backers vei
Hasivs gate
Hasivs gate går fra Emmausveien og nordover mot Ryfylkegata. Gata er opp-kalt etter Halvor Karlo Sivertsen.

Hasseløyveien
Haugabergstien
Haugåsstubben
Haugåstunet
Haugåsveien
Haugesundsgata
Haugliveien
Haugvaldstadminde
Ligger i Hillevåg.
Haugvaldstads gate
Ligger i Gamle-Stavanger.
Haukeligata
Ligger i Storhaug bydel.
Havneringen
Heddekroken
Heddeveien
Heiamyrå
Heidrunveien
Heimdalskroken
Heimdalsveien
Hellelandsveien
Hellestølveien
Hellesøy
Helmer Hanssens gate
Hemmestveitbakken
Hemmestveittunet
Henrik Ibsens gate
Gata ligger i Tjensvollskråningen. Nav-net ble vedtatt i 1954. Henrik Ibsen var født i 1828. Han var en banebryter for det moderne drama. Han hadde en suveren evne til å fange inn en men-neskeskjebne i noen få replikker og gi skikkelsene liv på scenen. I 1851 ble han ansatt som regissør ved Det norske Theater i Bergen, og fortsatte som teatermann i hovedstaden noen år før han dro utenlands, der han med korte avbrudd bodde de neste 27 år. Blant de første historiske dramaene han skrev var Fru Inger til Østeraad og Hærmenderne paa Helgeland. Siden fulgte det sam-funnssatiriske verket Kjærlighedens Komedie og en lang rekke dramaer. Mange av dem vakte voldsom debatt, blant andre et dukkehjem. Brand og Peer Gynt ble hans største scenesuk-sesser. Henrik Ibsen døde i 1906.
Henrik Steffens gate
Herlaugsbakken
Madlamark. Sidevei til Madlamarkveien. Nord i Namdalen var der to brødre som var konger, Herlaug og Hrollaug. Da kong Harald kom med en hær mot dem lot kong Herlaug seg begrave i en stor haug. Hrollaug ga seg selv jarlsnavn og møtte kong Harald og ga ham hele sitt rike og gikk i hans tjeneste. Det kan også være en av mågene til Harald Hårfagre, sønn til Håkon Ladejarl som falt i slaget mot kong Solve Klove.
Herman Wedels gate
Hermetikkgata
Gata ligger i østre bydel. Tidligere Hesbygata.
Hertervigs Plass
Hesbygata
Gata ligger i østre bydel. Gatenavnet ble i 2020 endret til Hermetikkgata.
Heskestadveien
Hestnesstranda
Ligger på Hestnes og går fra Hestnes-veien retning sørvest mot stranden.
Hetlandsmarka
Hidlegata
Hillevåg terrasse
Hillevågsveien
Hilmands gate
Himalaya
Et tidligere populær betegnelse på høydedraget som omsluttes av Jelsa-gata og Fisterveien.
Hindal gård
Hindalsbakken
Hindalsveien
Hinnakroken
Boliggate som ligger i Hinna bydel. Gata går fra Hinnavågen i sørlig retning. En avstikker i østlig retning ender blindt.
Hinnali
Hinnasvingene
Hinnatunet
Hinnavågen
Hitraveien
Hjalmar Johansens gate
Gata går på nord-og nordøst siden for Ullandhaug skole og er oppkalt etter polfareren Fredrik Hjalmar Johansen (1867–1913).
Hjaltlandsgata
Hjelmelandsgata
Gata går fra Erichstrups gate i sørøstlig retning mot Dalaneveien. Den er oppkalt etter Hjelmeland i Ryfylke.
Hjortestien
Hockeysvingen
Hognes gate
Madlamark. Tverrgate til Klovsteinsveien. Hogne var sønn av Øysteined den mekt-ige. Han la under seg hele Hedmark, Toten og Hadeland. Et annet sagn var om kong Hodne, far til Hild som ble bortført av Hedin Hjarrandason. Kong Hodne fulgte etter dem og det kom til kamp som varer evig. Hver dag sloss flokkene og dreper hverandre og hver natt går Hogne på slagmarken og vek-ker dem til ny strid. Dette kalles Hjard-ninges kampen.
Holbergs gate
Holmeallmenningen
Holteveien
Hompebakken
Var et folkelig navn på Figgjogata fra krysset ved Admiral Cruys gate og ned til Hjelmelandsgata.
Hordaveien
Horjegata
Går fra Åkragata parallelt nord for Nordre Ramsvigsvei. Den er oppkalt etter den lille øya Horje i Hidlefjorden. Før var det vanlig å skremme ungene med at lensmaen på Horje ville komme og ta dem hvis de var ulydige.
Hospitalsgata
Går ned fra Laugmannsgata, krysser Klubbgata og går opp til krysset mellom Nytorget og Bergelandsgata. Den er oppkalt etter Hospitalet, en sosial institusjon som ble opprettet her i 1270-årene av kong Magnus og biskop Thor-gils. En tidligere betegnelse på deler av gateløpet var Grindagadå.
Hulda Garborgs vei
Huldrestien
Husabergbakken
Husaberget
Høgebrekka
Høgeveien
Høghallet
Høgsfjordgata
Høgsfjordgata går fra Bratteberggata forbi St. Johannes kirke til Suldalsgata. Gata er oppkalt etter Høgsfjorden.
Høkkergata
Går fra Nedre Dalgate, skjærer Peders-gata og går ned til Verksgata. Den er oppkalt etter høkeryrket, et annet navn for kjøpmann. I Stavanger ble denne be-tegnelsen uttalt som høkker eller hykkar.
Høleberggata
Høleveien
Høyebakken
Høyehaugen
Høylandsgata
Høystemveien
Håkon Jarls gate
Haakon VII's gate
Håsteinsgata
Håvollveien
Idsegata
Idsegata går i sørlig retning fra Buegata til Nedstrandsgata. Gata er oppkalt etter øya Idse i Strand kommune.
Inger Hagerups gate
Inges gate
Ishallveien
Islandsgata
Ivar Ballangruds gate
Jakob Jåthuns gate
Jan Petersens gate
Madlamark. Sidegate til Jernalderveien. 1887–1967. Jan Greve Thaulow født i Trondheim. Direktør for Stavanger museum fra 1923 til 1958. Har gitt ut en rekke betydelige arbeider over arkeo-logi og historie, bl.a. Gamle gårdsanlegg i Rogaland. Han var også meget opptatt av vikingtiden, skrev doktoravhandling om norske vikingsverd.
Jarleveien
Jasminveien
Jegerveien
Jelsabakken
Jelsagata
Gata går fra Vår Frues plass i sørøstlig retning til Fisterveien og Nymansveien. Den er oppkalt etter Jelsa i Ryfylke. Jelsagata 49 er et bemerkelsesverdig murbygg i jugendstil. Det ble oppført i 1910 og er tegnet av arkitekt Knud Øgreid.
Jens Otterbechs vei
Jens Tvedts gate
Jens Zetlitz gate
Jensahagen
Jernbaneveien
Jervestien
Johan Svendsens vei
Johan Thorsens gate
Johanne Dybwads gate
Johannes gate
Johannes Johnsens gate
Jonas Dahls plass
Jonas Lies gate
Jupiterveien
Jærgata
Jørgen Erichsens gate
Jørgen Moes gate
Jåttåflaten
Jåttåhagen
Jåttåhaugveien
Jåttåvågen
Jåttåvågveien
Jåttåveien
Kaisegata
Kaisegata går fra Pedersgata til Øvre Banegate. Gata har fått navnet sitt etter skipsbyggermester Knud Johannes Kaisen (1809–1902). Han bygde sin første båt bare 19 år gammel. Kaisen var en særdeles dyktig båtbygger, og han var en velstående mann. Men han var snill og naiv og lot seg utnytte av grå-dige spekulanter. Han mistet formuen sin og døde på fattigkirkegården. Likevel fikk han oppleve å få en gate oppkalt etter seg mens han levde.
Kalhammaren
Kalhammarkroken
Kalhammarveien
Kalksteinveien
Kallagbakken
Kallagtunet
Kalvøy
Kampens plass
Kampensgata
Kamskjellveien
Kannikbakken
Kannikgata
Kapriolkroken
Kaprifolstubben
Kaprifolveien
Kaptein Langes gate
Kaptein Mejlænders gate
Karelen
Karelen var et navn som i en periode fra slutten av 1930-årene ble brukt om krys-set Nymansveien og Trafikkgata. I hele mellomkrigstiden var dette et vanlig treffsted for ungdommer og arbeids-ledige. Karelen er en del av Finland som ble annektert av Sovjetunionen i 1939. Mange kommunister i bydelen kom da i et dilemma; skulle de forsvare nabo-folket i Finland eller den nye, "arbeider-staten" Sovjetunionen? Diskusjonene bølget visstnok særlig sterkt på hjørnet av Nymansveien og Trafikkgata.
Karen A. Sømmes vei
Kari Lofthus gate
Kari Lofthus gate ligger på Hinna. Kari Lofthus ble født i 1868 på Lofthus i Sul-dal. Det ordet som går på folkemunne, er "snill". Kari var kristen og blir ennå betegnet som en god person. Den populære damen var lærerinne på fulltid ved Jåtten skole fra 1907 til 1927. På småskolen underviste hun barn fra 1. til 3. klasse. Før den tid jobbet hun på Kvaleberg skole.
Kari Trestakkveien
Karikroken
Karistø
Karlsminnegata
Karlsminnegata går fra Frue kirke og Kyviksmarka i sørøstlig retning til Bue-gata. Gata er oppkalt etter Carls Minde, en eiendom som en av Carl Petter Ny-mans sønner bygde på vestsiden av Nymansveien, der hvor St. Johannes barnehage ligger i dag.
Karmøyveien
Kasperbakken
Kastrupsmauet
Keramikkveien
Kiellandstien
Kilenotveien
Kirkebakken
Kirkegårdsveien
Kirkestien
Kirsten Flagstads vei
Gata ligger på Stokka. Tidligere het gata Hageveien.
Kisteberglia
Kistebergstien
Kistebergåsen
Kitty Kiellandsgate
Kjeldeberget
Kjell Arholms gate
Kjerringholmsmauet
Kjotves gate
Kjøpmann Schanche Jonasens gate
Gata ligger i Schancheholen, og har hatt sitt navn siden 1965. Gabriel Schanche Jonasen var født i 1791 på Skeiane i Høy-land. Han var kjøpmann i Stavanger og bodde på Skagen. Kona hans, Maria (datter av Ole Gabrielsen) kom fra den store Ullandhauggården, som ved farens død ble delt mellom tre søsken. Marias to brødre fikk hver sin Ulland-hauggård, mens hun arvet Holen, som eiendommen het. Schanche Jonasen dyrket opp den store utmarken som hørte til Holen, slik at gården til slutt kunne fø om lag 30 kyr og fire hester. Han bygde også et stort vakkert hus ved Mosvatnet, men dette huset brant sen-ere ned. Gården ble solgt og utparsel-lert, og fra 1934 ble navnet Holen for-andret til Schancheholen. Hol var et alminnelig uttrykk på Jæren for en lav haug. Gabriel Schanche Jonasen døde i 1885.
Klappmyssveien
Klasaskjeret
Klausegata
Klebersteinveien
Kleivebakken
Gikk fra Øvre Kleivegate mellom nr. 15 og 25 til Nedre Kleivegate.
Kleivatrappene
Klinken
Klinkenberggata
Klovsteinbakken
Klovsteinveien
Klubbgata
Klunglandsveien
Knausen
Knivskjellveien
Knud Baades gate
Knud Holms gate
Knud Knudsens vei
Kobbungveien
Kolheihagen
Kolheistubben
Kolheisvingen
Kommandørveien
Kompani Linges vei
Kon Tiki-svingen
Kong Carls gate
Kong Oscars gate
Kongsgata
Kongsgårdbakken
Kongsteinsmauet
Konservator Helliesens gate
Kontorveien
Konvallstien
Koparviksgata
Kornblomsthagen
Kornblomstsvingen
Kornblomsttunet
Kornblomstveien
Kornstien
Korporalstubben
Kortegata
Kreklingveien
Kringkasterveien
Kringsjåveien
Kringveien
Kristine Bonnevies vei
Kroken
Krokenesveien
Krokhallet
Krokusstien
Kronprinsesse Marthas gate
Gata ligger i Madlamark, og navnet ble vedtatt i 1972. Sidegate til Åsta Kongs-morsgate. Märtha Sofia Lovisa Dagmar Thyra (1901–1954) var opprinnelig prin-sesse av Sverige. Hun giftet seg i 1929 med sin fetter, daværende kronprins Olav av Norge. I 1940 reiste hun med sine barn til USA, der hun etter invita-sjon fra president Roosevelt bodde under hele krigen. I krigsårene foretok hun mange reiser og var en utmerket talskvinne for Norges sak. I juni 1945 vendte hun tilbake til Oslo sammen med kong Haakon og sine tre barn.
Krossgata
Krosshaughagen
Krosshaugveien
Krykkjeveien
Krysantemumhagen
Kråkebergveien
Kubbeberget
Kuneset
Kunstløpveien
Kvalebergveien
Kvalfangerveien
Kvalrossveien
Kvartsveien
Kvednaberget
Kveinveien
Kvernevikveien
Kvernhusveien
Kviebakken
Kvieberget
Kviestølen
Kvietunet
Kvitmyrveien
Kvitsøygata
Kvivollstien
Kvivollveien
Kyviks vei
Køhlers vei
L. W. Hansens gate
Laberget
Laberghagen
Lagårdskleivå
Lagårdsveien
Lagervegen
Lalla Carlsens gate
Langflåtveien
Langgata
Langgata går fra Fisketorget og Fiske-piren oppover og sørover til Saudagata. Gata var forholdsvis lang, derfor fikk den dette navnet.
Langøy
Langøyveien
Lars Dahles vei
Lars Hertervigs gate
Lars Utnes vei
Larsokveien
Sør Sunde. Sidevei til Syftesokveien. Har fått navnet etter den katolske helgenen St. Laurentius som levde omkring år 250 etter Kristus.
Lassakroken
Lassaveien
Laugmannsgata
Lauritz Bergendahls gate
Lauritz Klosters gate
Lauvastølveien
Ledaalsgata
Leif Dietrichsons gate
Ligger ved høyblokkene på Sakse-marka.
Leigvollgata
Leikebakken
Leikvollbakken
Leirkarveien
Leirkjeldene
Leiteveien
Leiv Eiriksons gate
Leiv Leas vei
Lektor Einar Høigårds gate
Lektor Mosgrens gate
Lensmann Blixvei
Lensmannstunet
Lervigbrygga
Lervigsveien
Liang
Liastølveien
Libakken
Liljeveien
Lindahlsbakken
Lindemann Bulls vei
Lindeveien
Lindøygata
Gata går fra Nymansveien i østlig retning til Hidlegata. Den er oppkalt etter Lind-øy, som ligger ute i fjorden mellom Vassøy og Hellesøy.
Litle Skippergate
Går fra Pedersgata ned til Verksgata. Navnet har sitt opphav i skipperyrket. I tidligere tider bodde det både seilskute-skippere og sildeskippere i dette strø-ket. De som førte skip i utenriksfart hadde særlig høg status. De markerte gjerne sin posisjon i forhold til silde-skippere med å gå i flosshatt og med silkeskjerf.
Litlegata
Livdestig
Liveien
Losoldermann Natvigs vei
Lupinveien
Lyder Sagens gate
Lyngneskroken
Lyngnesstien
Lyngnesstubben
Lyngnesveien
Lyngveien
Lyngvollveien
Lysebuveien
Lysefjordgata
Løkkeveien
Lønningsmauet
Løvdahls gate
Løwolds gate
Madlaforen
Ligger mellom Madlaveien og Stokken. Navneforsker Magnus Olsen mener at navnet har sin opprinnelse i et indueur-opisk språk fra bronsealderen. Tolkingen er usikker men har trolig med muld/moll å gjøre, kan ha sammenheng med moreneryggen som skjærer gjennom gården. De eldste skriftformene, Mollum fra 1298, Mallar fra 1347, Malla fra 1355. Malde kom i 1610. Navnet Madla finnes også i India, Bangladesh og i Dhaka
Madlaveien
Magnus Karlsons gate
Magnus Lagabøters gate
Magnus Vigrestads vei
Maiblombakken
Maiblomsvingen
Maiblomtunet
Maiblomveien
Måltroststien
Måmyrstien
Marcus Thranes gate
Mariabakken
Mariahaugen
Marie Føreids vei
Marieroalleen
Marieroparken
Marierostien
Marieroveien
Markaholen
Markflåtveien
Markveien
Marmorstien
Marsteinveien
Mårstien
Maskinveien
Mathias Skeibroks vei
Mellomgata
Mellomstraen

Merkurveien
Mester Gottfrieds vei
Mester Jochums vei
Michael Berentsens gate
Michael Sars gate
Midgardtunet
Midjordgata
Gata ligger på Midjord. Tidligere Kross-gata.

Midtbakken
Midtgårdveien
Midtgata
Midthallet
Midtre Base vei
Midtre Dalgate
Midtre Suldalsgate
Midtunveien
Minister Ditleffs vei
Misjonsveien
Mor Åses vei
Morgedalsveien
Mosestien
Mostølveien
Munkehagen
Murgata
Murmesterveien
Musegata
Myrvangveien
Myrveien
Møllegata
Mølleveien
Måkeberget
Kvernevik. Sidevei til Kvernevik Ring. I Norge er følgende åtte måkearter kjent: Dvergmåke, Hettemåke, Fiskemåke, Gråmåke, Sildemåke, Svartbakk, Blå-måke og Grønnlandsmåke. Følgende slekter er kjent i Norge: Sabinemåker, Rosenmåker, Måker, Krykkjer og Is-måker.
Måkeveien
Tverrvei til Svartbakveien.
Nedre Banegate
Nedre Banegate går fra Verksgata sør-over mot Vindmøllebakken. Den er opp-kalt etter Cederberghs store reperbane som lå her tidligere.
Nedre Blåsenborg
Gata går fra Pedersgata ned til Verks-gata. Navnet henger sammen med om-rådet Blåsenborg, høydedraget mellom Frue kirke og Pedersgata.
Nedre Dalgate
Gata går østover fra Kongsteingata til Grensesteinsgata.
Nedre Gauselvågen
Gata erstatter den sørligste delen av Gauselvågen. Gateløpet starter ved Midtgårdsveien, går nordover langs jernbanen og ender blindt.
Nedre Holmegate
Nedre Kleivegate
Gaten eksisterer ikke lenger. Straen-senteret, tidligere EPA, ligger omtrent der hvor Nedre Kleivegate engang sluttet.
Nedre Lyngnesveien
Nedre Olav Nilssons gate
Nedre Stokkavei
Nedre Storaberget
Nedre Suldalsgate
Nedre Tastasjøen
Nedre Teinebakken
Nedre Tordenskjolds gate
Nedre Torfæus gate
Gata er oppkalt etter Tormod Torfæus.
Nedreveien
Nedrevollveien
Nedstrandsgata
Gata går fra Sandeidgata i sørøstlig ret-ning til Nymansveien på Midjord. Den er oppkalt etter Nedstrand i Ryfylke.
Nerliveien
Nesbuveien
Nesflåtveien
Nestunveien
Netlandssmauet
Niels Abels gate
Gata går fra Lyder Sagens gate sørøst-over til Hjelmelandsgata. En del boliger her er kulturhistorisk verneverdige. Gata er oppkalt etter den kjente matematike-ren Niels Henrik Abel (1802–1829). Abel var født på Finnøy i Ryfylke og hadde usedvanlige evner i matematikk. Han gjorde seg svært bemerket internasjo-nalt, selv om han ikke ble mer enn 27 år.
Niels Juels gate
Nils Kjærs gate
Nilsebuveien
Njordkroken
Njordveien
Nordahl Griegs vei
Nordalssvingene
Nordbøgata
Nordbøgata ligger i Stavanger sentrum og fikk navnet i 1861, et år etter stor-brannen som la hele Holmen i ruiner. Gata er blant byens eldste. Mons Elling-sen Nordbøe var født i 1790, og var fra Finnøy. Han reiste tidlig til sjøs. Han ble skipper med borgerbrev bare 19 år gam-mel. Han eide en jakt og hadde et sjø-hus på Buøy, der han saltet sild. Han dro i likhet med mange andre på Øster-sjøen. Her solgte han sild og kjøpte korn med tilbake. Han ble også eier av et lite hus på Holmen, og ble riktig velstående da han giftet seg med enkefru Anna Grødeland i nabohuset. Han kullseilte i Østersjøen og er gravlagt på Bornholm i Danmark. Mons Ellingsen Nordbøe døde i 1847.
Nordens gate
Nordenskiølds gate
Nordhagen
Nordlia
Nordlysbråtet
Nordre Ramsvigvei
Nordskjeringen
Norheimskneiken
Norheimssvingen
Norheimsveien
Normanns gate
Går fra Verksgata over Storhaug til Birkelandsgata.
Ny Olavskleiv
Nykirkebakken
Nylundsgata
Nymansveien

Nystølveien
Nærbøgata
Næringsveien
Nådlandsberget
Nådlandsbråtet
Nådlandsknausene
Nådlandskroken
Nålestien
Obrestadgata
Gata går fra Asbjørn Klosters gate sør-over til Islandsgata. Gata er oppkalt etter Obrestad på Jæren.
Obstfelders vei
Gata ligger på Kampen og er oppkalt etter Sigbjørn Obstfelder.
Oddahagen
Oddmund Viks vei
Odins gate
Ofolskroken
Ogmund Finnsons vei
Ognagata
Gata går fra Karlsminnegata i nordøstlig retning til Erfjordsgata. Den er oppkalt etter Ogna på Jæren.
Oksøyveien
Olaf Paulus vei
Olav Aukrusts gate
Olav Duuns gate
Olav Kyrres gate
Olav Liljekransstien
Olav Nilssons gate
Olav V's gate
Olavskleivå
Olderveien
Oldfunnveien
Madlamark. Sidevei til Arkeologveien. Har navnet etter oldfunnene ved Ulland-haug.
Ole Blix gate
Gata går østover fra Rosenli. Gata har fått navnet sitt etter cand. theol. Ole Blix.
Ole Bulls Vei
Ole Reistads Gate
Olsokhagen
Sør Sunde. Sidevei til Olsokveien. Olavs-dagen den 29. juli var Olav den helliges dødsdag og ble feiret som helgenens hovedfestdag. Aftenen før var Olavs aften, derav navnet Olsok.
Olsokveien
Sidevei til Syftesokkbakken.
Onaveien
Opheimsgata
Gata går fra Birkelandsgata nordøstover til Høgsfjordgata. Den er oppkalt etter gården Opheim på Storhaug. Det gamle gårdshuset ligger fortsatt i Opheimsgata, men nå er adressen Storhaugveien 20. Navnet ble sannsynligvis gitt av den første eieren, kjøpmann og skipsreder Tollak Berentsen (1817–1893). Han dyrket opp dette området. Senere kjøpte Thore Rasmussen fra Sand i Ryfylke eiendom-men Opheim. Tidligere ble gården også omtalt som Kalvehagen.
Ordfører Askelands gate
Ordfører Tveteraas gate
Organist Svensens gate
Orions gate
Orknøygata
Orrestien
Oscar Mathisens gate
Gata ligger på Tjensvoll. Oscar Mathisen (1888–1954) er regnet som den fremste blant våre skøyteløpere. Allerede som 17-åring slo han gjennom som storløper og var i mange år verdens ubestridt beste og mest populære hurtigløper.
Oscar Omdals gate
Oscar Wistings gate
Gata går øst for Bekkefaret kirke, forbi Ullandhaug skole, i tunnel under motor-veien og opp til Auglendsveien.
Oscars gate
Osebergstien
Osebergveien
Osmund Revheims vei
Revheim. Osmund Jonson Revheim, 1833–1892 var bonde og eide et gårds-bruk i området der veien går i dag. Han var fra Apalvik i Skjold, sønn av Jon Os-mundson og Anna Brynelsdotter. Giftet seg i 1866 med Grete Olena Ågesdotter, de døde begge samme året. De fikk tre sønner og fire døtre.
Ospeveien
Oterstien
Othilie Tonnings vei
Otto Olsens gate
Overlege Cappelens gate
Paradissvingen
Paradissvingen er bakken opp fra Kirke-gårdsveien fra Lagård gravlund til Lyder Sagens gate.
Paradisveien
Paradisveien går fra Kirkegårdsveien ved Lagård gravlund og ned langs øst-bredden av Hillevågsvatnet, mot Strøm-vig. Veien ble delvis anlagt som nøds-arbeid i 1880-årene. Oppkalt etter Paradis, en gammel betegnelse på dette området.
Pastor Brekkes vei

Peder Claussøns gate
Gata er oppkalt etter Peder Claussøn Friis (1545–1614). Han var sokneprest i Lister og Kannik i Stavanger. Claussøn Friis gjorde seg fortjent til eget gatenavn også gjennom andre ting enn sitt virke i Stavanger. Han har sin plass i norges-historien som oversetter av Snorres Heimskringla og flere av de islandske kongesagaer. Hans ettermæle forteller også at Claussøn Friis var en stor humanist og en opplysningsmann som var langt forut for sin tid.
Peder Klows gate
Peder Saxes gate
Pedersbakken
Går fra Kongsgata opp til Bergelands-gata.
Pedersgata
Pedersgata går fra Nytorget sørøstover til Møllehaugen. Den er oppkalt etter Peders gjerde, et navn som stammer fra middelalderen. Lenge ble Pedersgata også omtalt som Mølleveien.
Pederstrappa
Går fra klubbgata og opp til St. Petri kirke.
Peer Gynts vei
Per Sivles vei
Per Spelemanns vei
Persdalen
Tidligere betegnelsen på strøket mellom Nedre og Øvre Dalgate, Kongsteinsgata og Tårngata. Offisielt var betegnelsen St. Peders dal.
Persokkrossen
Sør Sunde. Sidevei til Syftesokbakken. Har navnet etter apostelen Peter. Petersok eller Petersmessa, egentlig St. Peter og St. Paulsmesse den 29. juni. Merket på primstaven med en blomst fordi legeurter skulle plukkes på denne dagen.
Peter Hærems gate
Peter Krøyers gate
Peter Reimers gate
Petroleumsveien
Plogveien
Revheim. Sidevei til Alvasteiveien.
Plutokroken
Plutosvingen
Plutoveien
Polarveien
Pollux gate
Poppelveien
Porfyrveien
Porsveien
Postveien
Nedre Madla. Sidevei til Madlaveien. Her lå Brevhuset, opprettet 15. mai 1905, som senere ble omgjort til poståpneri, Malle på Jæderen fra 1. januar 1910. Fra 1. jan-uar 1921 ble navnet Malla på Jæren, og fra 1. Januar 1923 ble navnet igjen endret til Hafrsfjord poståpneri.
Prestegårdsbakken
Prestveien
Primstaven
Sunde. Sidegate til Syftesokbakken. Primstaven er en gammel nordisk kalen-der av tre, med streker for dagene i året og særlige tegn for helligdager.
Prinsens gate
Professor Hansteens gate
Professor Olav M. Hanssens vei
Gata ligger ved Høgskolesenteret på Ullandhaug. Gatenavnet ble vedtatt i 1984. Olav Mikal Hanssen ble født i 1878 og ble professor i indremedisin ved Universitetet i Oslo etter ti år som over-lege ved Haukeland sykehus i Bergen. Han ble født i Stavanger og tok også eksamen artium her. Hans vitenskape-lige arbeider dreide seg blant annet om blodoverføringer og forskjellige forgift-ningsformer. Han skrev en rekke bøker og avhandlinger, og noe av det mest sentrale i hans forfatterskap er arbeid-ene med blodsykdommer og blodover-føring. Olav Mikal Hanssen døde i 1965.
Prost Kløvstads gate
Prostebakken
Ligger i Stavanger sentrum og går fra Skagen til Kirkegata.
Pølsesvingen
Navnet på bakken fra Paradisveien opp-over til Egersundsgata. Navnet var lenge bare i bruk på folkemunne. Det hadde sammenheng med at det bodde en kone som solgte steikte pølser her. Senere ble navnet vedtatt som offisiell betegnelse på gata. Gata ligger i Paradis.
Ragbakken
Madla/Revheim. Sidevei til Revheims-veien. I området ligger også Ragveien og Ragkroken. Dette området ligger ved et lite høydedrag som har hatt navnet Rag så lenge man kan huske.
Ragkroken
Tverrvei til Ragveien.
Ragna Wettergreens gate
Ragnhilds gate
Madlamark. Tverrgate til Nygårdsbak-ken. Her er flere alternativer. Mest sann-synlig er Ragnhild den mektige, datter av kong Eirik av Jylland. Hun ble gift med kong Harald Hårfagre. De fikk sønnen Erik Blodøks. Folk sier at da kong Harald fikk Ragnhild den mektige, ga han slipp på elleve av sine koner.
Ragnvald Ribskogs gate
Gata ligger i østre del av Solandsbak-ken. Gateløpet startet ved Rosenberg-gata og ender blindt bak Bergjeland videregående skole.
Ragstien
Sidevei til Ragveien.
Ragstubben
Sidevei til Ragbakken.
Ragveien
Sidevei til Ragbakken.
Raklasmauet
Ramslandsbjerget
Gata ligger like ved Badedammen. Nav-net ble vedtatt i 1882 og har fått sitt navn etter Peder Endresen Ramsland (1813–1877). Han var en av byens ledende hau-gianere og i perioder satt han i styret for Det Norske Misjonsselskap.
Ramslandssmauet
Går nordøst fra Badehusgata. Smauet har fått sitt navn etter Peder Endresen Ramsland (1813–1877). Han var en av byens ledende haugianere og i perioder satt han i styret for Det Norske Misjons-selskap.
Ramsvighagen
En sidevei til Søre Ramsvigsvei.
Ramsvigkroken
Ramsvigstien
Sidevei fra Søre Ramsvigvei. Gateløpet går på baksiden av Ramsvigtunet om-sorgsboliger og ender blindt mot den gamle Bergesen eiendommen.
Randabergveien
Rappstien
Sidevei til Rappveien.
Rappveien
Madlamark. Sidevei til Madlamarkveien.
Rasmus Lølands vei
Gata ligger i Eiganes og Våland bydel. Den går fra Lars Vaages gate til Nedre Torfæus gate.
Rasmus Risas gate
Sidevei til Rosenli. Den går inn på områ-det til Bethaniastiftelsen i Emmaus, det tidligere Waisenhuset. Rasmus Risa var en av støttespillerne til Waisenhuset. Men det er litt uklart hvem dette egentlig var. For det skal ha vært to brødre med samme navn. Den ene var matros og den andre skysskar. Og ikke nok med det; de to giftet seg med hver sin Martha!
Raunebakken
Ravperleveien
Rebakken
Refsnesveien
Regimentveien
Nedre Madla. Ligger mellom Madlaveien og Revheimsveien. Har tilknyting til Madlaleiren. Regiment kalles i de fleste armeer en høyere taktisk enhet, det omfatter tre bataljoner. I Norge brukes kombinert reg., som er sammensatt av avd. fra forskjellige våpen. En regiment-sjef er vanligvis en oberst.
Reidar Berges gate
Gata er en fortsettelse av Verksgata og ligger like bak hotellet Scandic Stavanger City. Gata er oppkalt etter kunstneren Reidar Berge.
Reidar Kvammens plass
Ligger rett utenfor hovedinngangen til gamle Stavanger stadion. Gatenavnet ble vedtatt i 1999 til minne om fotball-spilleren Reidar Kvammen (1914–1998).
Rektor Berntsens gate
Rektor Erichsens gate
Rektor Hammers gate
Rektor Natvig-Pedersens vei
Rektor Oldens gate
Rektor Steens gate
Rektor Steens plass
Rennebergstien
Rennesøygata
Gata går fra Lervigsveien i sørvestlig ret-ning til Haugesundsgata. Oppkalt etter Rennesøy i Ryfylke.
Revheim
Gården ved revet Hestnes som stikker ut i sjøen, eller gården med morene-ryggen.
Revheimsberget
Sidevei til Djupedalskroken.
Revheimsslåttå
Sidevei til Tvarabergkroken.
Revheimstien
Ligger mellom Revheimsveien og Alva-steinveien.
Revheimsveien
Riksvei 509. Går fra Madlakrossen til Tanangerveien.
Richard Johnsens gate
Riddersporen
Rigels gate
Riiser-Larsens gate
Rikard Nordraaks vei
Riksvei 509
Går fra rundkjøringen ved Fiskepiren og gjennom Bergelandstunnelen og ut av Storhaug bydel.
Ringaberget
Ringåsveien
Risasmauet
Går fra Pedersgata til Nedre Dalgate.
Risbakken
Blåsenborg. Gata går fra Tårngata og opp langs Kyviksmarka. Navnet har sammenheng med at det tidligere vokste ris her, altså tett, lav krattskog. I 1920-årene drev kunstneren Bjarne Hansen en malerskole i Risbakken 10. Her utviklet det seg et fargerikt kunst-nerliv, og flere av de lokale billedkunst-nerne som senere ble landskjente, vanket der. Tvers over gata bodde i denne perioden også forfatteren og journalisten Theodor Dahl. Også han hadde en stor omgangskrets av kultur-personligheter. Gottfred Borghammer bodde i Risbakken 9.
Risberget
Gammelt navn på høyden der hvor Kongsteinen lå tidligere, nær nåvær-ende Sven Oftedals plass.
Riiser Larsens gate
Gata ligger på nedsiden og går parallelt med Auglendsveien i Saksemark-
området.
Roald Amundsens vei
Robert Scotts gate
Rogalandsgata
Rogstadmyrå
Rokkahaugen
Rollaugs gate
Madlamark. Tverrgate til Klovsteinveien. Rolaug Ragnvaldson var den tredje sønn etter Ragnvald Mørejarl og hans frille, de to andre var Halland og Einar. Ragnvald Mørelarl var kong Haralds beste venn som han satte meget høyt.
Rosehagen
Ligger på Stokka.
Rosenbergbakken
Rosenberggata
Rosenkildealmenningen
Tidligere navn på den åpne plassen ved inngangen til Almenningsgata og Rosen-kildegata på Verket.
Rosenkildegata
Gata går fra ABC gata nordøstover til Verksgata.
Rosenkildehagen
Navnet på det strøket som strakte seg fra sjøen og opp til nåværende Nytorget. Børge Rosenkilde bygslet i 1772 et jord-stykke her som han kalte Steengjærdet. Senere ble Bager ager og noe mer jord lagt til eiendommen. Børge anla et skipsverft og flere sjøhus ved stranden. I 1808 overtok sønnen Peder Valentin Rosenkilde hele eiendommen Rosen-kildehaven på arvefeste for 266 riks-daler. Utbyggingen av dette området begynte i 1835. I 1840-årene ble deler av eiendommen stykket opp og solgt som 46 hustomter. En gjennomsnittelig byggegrunn kostet 100 speciedaler.
Rosenkildetorget
Rosenkrantz gate
Rosenli
Rosenli er i tillegg til å være et steds-navn, også navnet på gata som går fra Sandnesgata opp til Ole Blix gate og Rosenli.
Rosestien
Rosnæssmauet
Rudolf Nilsens gate
Gata ligger i Tjensvollskråningen. Rudolf William Nilsen (1902–1929) var dikter og journalist. Selv om han døde i ung alder fikk han utrettet nok til å erobre en varig plass i norsk arbeiderbevegelse og norsk diktning. Han regnes for en av de fremste arbeiderlyrikerne i sin tid.
Rugdeveien
Kvernevik. Sidevei til Alkeveien. Rugden er på størrelse med en liten due, den har et langt nebb som den borer med i myr eller løs jord etter mark og insekter. Vingespenn 18–20 cm, utbredd opp til 70` nord. Holder seg helst i skogs-områder.
Rundvollen
Rusteveien
Ryfylkegata
Ryfylkekaien
Rygjaveien
Rødhetteveien
Rødknappbakken
Rødknapplia
Rødknappsvingene
Rødknappveien
Røskvas gate
Røværveien
Salvågergata
Sandal Terrasse
Sandalsbakken
Sandalskrå
Sandalsloen
Sandalssvingen
Sandalsveien
Sandeidgata
Gata går fra Birkelandsgata til sammen-løpet av Nedstrandsgata, Lysefjordgata og Normannsgata. Gata er oppkalt etter Sandeid i Ryfylke.

Sandholmveien
Sandnesgata
Gata går fra sammenløpet av Ryfylke-gata og Søilandsgata i sørlig retning mot Rosendal og Ramsvik kolonihager. Gata er oppkalt etter nabobyen Sandnes.
Sandsgata
Gata går fra Høgsfjordsgata i sørøstlig retning til Lyder Sagens gate. Den er oppkalt etter Sand i Ryfylke.
Sandsteinveien
Sangesands gate
Gata går fra Nykirkebakken i østlig ret-ning til Almenningsgata og er oppkalt etter Ole Sangesand. Han er også kjent som Pilt-Ola.
Sandtuene
Sandvigå
Sandvikveien
Sara Berges gate
Gata ligger i Hinna bydel og er en bolig-gate som går fra Boganesveien i vestlig retning til Vågedalsveien. Gata fikk nav-net etter den omstridte Sara Berge. I 2017 ble det fremmet forslag om å fjerne gatenavnet. Forslaget ble avslått av gatenavnutvalget.
Saudagata
Gata går fra Birkelandsgata i nordøstlig retning til Lysefjordsgata. Gata er opp-kalt etter Sauda i Ryfylke.
Schancheholsveien
Schives gate
Schiøtz gate
Schiøtz gate er et sammenhengende gateløp mellom Madlaveien og St. Svit-huns gate. Det var sorenskriver Eilert Hagerup Schiøtz (1775–1855) som var den siste som i 1882 ble minnet med eget gatenavn. Han giftet seg i sin tid med Axeliane Christina Kielland, eldste datter til Gabriel Schanche Kielland. Da Schanche Kielland døde i 1821, arvet Schiøtz store eiendommer, blant annet Kongsgård som han i 1825 overlot til skoleformål. Senere bygget han også Sølyst og Eilertsminde. Schiøtz ble også Stavangers første Stortingsrepresentant. Han var nemlig varamann for Agent Kiel-land som egentlig skulle dra på tinget, men da Kielland ble syk, måtte Schiøtz ta på seg det ærefulle oppdraget.
Seehusens gate
Seljeveien
Sersjantsvingen
Øvre Madla. Sidevei til Madlasandnes. Har tilknytting til Madlaleiren. Sersjant var opprinnelig tjener, rettstjener. I dag militærgrad mellom korporal og fenrik.
Sevjebråtet
Sigbjørn Obstfelders plass
Ligger i begynnelsen av Klubbgata.
Sigbrits gate
Madlamark. Sidevei til Jernalderveien. Sigbrit Willumsdatter kom fra Holland til Bergen sammen med sin datter Dyveke hvor hun drev en liten handel. Da hun senere ble Christian II frille, fulgte de begge med til Akershus og senere til Danmark. Etter Dyvekes død ca. 1531 fikk Sigbrit stor innflytelse på kongen. Hun ble uoffisielt rentemester (finans-minister). Hun skildres som ytterst heslig og var farlig å få til fiende, hun ble også tillagt å ha overnaturlige evner. Hun rømte sammen med kongen, og vi finner henne senere i Nederland. Det var hun som fikk i stand den nederlandske inn-vandringen til Amager.
Sigrid Undsets gate
Sigurds gate
Simlestien
Siriskjeret
Sirius gate
Sisikveien
Sivaksveien
Sivblomstien
Sivblomveien
Sjøhagen
Sjøhusbakken
Sjøveien
Skagenkaien
Skansegata
Skansekaien
Skiferveien
Skinnveien
Skipper Worses gate
Skittenhål smau
Skitnesmauet
Skjeringen
Skjærabergveien
Skogsbakken
Skogstøbakken
Skogstøstraen
Skogstøveien
Skolegata
Skolevollen
Skreddersmauet
Slettestrandveien
Slettmarkveien
Slettmyra
Slettmyrhagen
Småflåtveien
Ligger på Mariero.
Smågamyrtunet
Smågamyrveien
Smalgangen
Småvollen
Smedgata
Smiehagen
Smiestubben
Smietunet
Smølaveien
Smørbukkstien
Snarehaugen
Snarestien
Snarevollen
Snarveien
Snøklokkestien
Solagata
Solandsbakken
Solandstrappa
Solåsveien
Solbakkeveien
Solbjørgveien
Solborgveien
Solfagerstien
Solheimveien
Solhøgda
Solliveien
Solsletteveien
Soltunveien
Solveig Bergsliens gate
Solåsveien
Ligger på Åsen.
Sommerrostubben
Sonja Henies gate
Sothammargeilen
Sotrabakken
Spilderhauggata
Spilderhaugsmauet
Springarstien
Ligger på Haugtussa, Tjensvold.
Spurvekroken
St. Hans gate
Gata ligger i Storhaug kommunedel og er en boliggate som går fra Nedre Dal-gate til Verksgata. Den har navnet etter St. Hansvollen, et eldre navn på høyde-draget mellom Normanns gate og Blåsenborg. I tidligere tider var det vanlig å brenne St. Hans bål oppe på vollen.
St. Olavs gate
St. Svithuns gate
Stadsfysikus Wyllers gate
Stasjonshagen
Stasjonssvingen
Stasjonsveien
Statfjordringen
Statfjordsvingene
Statfjordtunet
Statfjordveien
Statoil
Steinhagen
Steingata
Steinkargata
Steinperleveien
Steinstølveien
Steinsøy
Steinsøyveien
Stemholen
Stephan Sindings Vei
Stiftelsesgata
Stokkabrautene
Stokkaeidet
Stokkahagen
Stokkatunet
Stokkaveien
Stolen
Stoltenbergs vei
Stompabakken
Storaberget terrasse
Storden
Store Skippergate
Storebakken
Storeholsveien
Storflåtveien
Storgata
Storhagen
Storhagen går fra Østre Ring sørøstover til Godalen badeplass (Sørnes) og Gandsfjorden. Navnet stammer nok fra det omfattende hagebruket som ble drevet her. Gårdene i Godalen spesial-iserte seg på dyrking av blomster og frukt. Gatenavnet ble i 2020 endret til Godalsalleen.
Storhallet
Storhaug allé
Storhaugveien
Stranddalsveien
Strandflåtveien
Strandkaien
Strandsvingen
Stubben
Stølsbrautene
Stølstunet
Støperigata
Østre bydel. Oppkalt etter Stavanger Støberi & Dok.
Sundtagårdsveien
Sundtebakken
Sundtebakken går fra Kirkegata til Ska-gen. Bakken fikk dette navnet i 1968. Navnet fikk gata etter det ærverdige handelshuset Plough & Sundt. Plough & Sundt var ved siden av Jacob Kielland det ledende handelshuset i Stavanger på begynnelsen av 1800-tallet. De to var byens økonomiske grunnpilarer. Firmaet eksisterte i navnet opp til 1920-tallet, og Fred Hansen AS tok over der Plough & Sundt slapp. De drev mest handel med fisk og utrustning og proviant til skips-farten. På Kjeringholmen hadde de også et av byens største skipsverft med over 50 personer i arbeid. I gammel tid kaltes bakken for Toldersmuget, et navn som senere ble endret til Tollaksmauet etter gamle Tollak fisker som i sin tid skal ha bodd der.
Svaberget
Svalbard plass
Svanholmen
Svend Foyns gate
Sverdrups gate
Sverre Farstads vei
Sverre Hassels vei
Sverres gate
Sylvelinstien
Symreveien
Syreveien
Syrinveien
Søilands gate
Sølvberggata
Sølvbunkeveien
Sølvperleveien
Sølvspennetunet
Sølvspenneveien
Sømmesmauet
Søre Ramsvigvei

Søren Årstads vei
Søren Berners vei
Sørflåtveien
Sørhallet
Sørliveien
Sørmarkbakken
Sørmarkkroken
Sørmarksvingen
Sørmarkveien
Sørnestunet
Talgjegata
Talgjegata går fra Emmausveien nord-over til Nærbøgata. Talgjegata 34 er det gamle gårdshuset på gården Krossen. Oppkalt etter Talje i Ryfylke. Endring: Taljegata består av to separate gateløp, som er gjennomskåret av Trafikkgata. Nordre del av Taljegata skal få nye hus-nummer. Søndre del får eget navn: Ålgårdsgata. Fellesnemnda vedtok i sitt møte 10. desember 2018 at navnet Talgjegata skulle endres til Steinhagen.
Tanangergata
Tanke Svilands gate
Tanke Svilands gate går fra Løkkeveien til Randabergveien
Tarjei Vesaas vei
Tarjodd Bondes vei
Tasabekken
Sidevei til Revheimsveien. Bekken der sauene drikker vann.
Tastagata
Tastamyrkroken
Tastarustå
Tastatunet
Ligger på Tasta.
Tastavollen
Ligger på Tasta.
Taugata
Taugata går fra Haugesundsgata i sør-østlig retning opp til sammenløpet av Nedstrandsgata og Avaldsnesgata. Oppkalt etter Tau i Ryfylke.
Teglverksbakken
Teisteveien
Kvernevik. Sidevei til Kvernevik Ring. Teisten er av alkefamilien. Vingespenn 15–17 cm. Forekommer langs hele kysten.
Tekniker Reinerts plass
Telegrafdirektør Heftyes vei
Telemarksvingen
Tellusveien
Tennisveien
Terneveien
Kvernevik. Sidevei til Kvernevik Ring. Ternen tilhører måkefamilien. Det er 30 arter i verden, noen av artene i Norge er: Splitterne, Makrellterne og Rød-nebbterne.
Theodor Dahls gate
Gata ligger mellom Henrik Steffens gate og Stokkaveien.
Theodor Kittelsens vei
Thiisabakken
Thomas Snekkers gate
Thore Horves plass
Thorleif Haugs gate
Thorsastraen
Thorsesmauet
Boliggate fra Øvre Kleivegate i sørvest-lig retning til Olav Kyrres gate. Gata er oppkalt etter Tobias Thorsen (1826–1894) som drev garveri ved Breiavatnet. Garveriet gikk konkurs og Tobias Thorsen og familien emigrerte til Iowa i 1871.
Tidegeilen
Tidesmauet
Timoteiveien
Tinngata
Gata ligger ved Siriskjeret i Storhaug bydel.
Tiurveien
Madlakrossen. Ligger mellom Revheims-veien og Hubroveien. Tilhører skog-høns-familien, vingespenn 38–41 cm. Skogsfugl holder helst til i nåleskog over hele landet, minst på vestlandet.
T. J. Storækres gate
Gata ligger i søndre del av Eilert Sundts gate. Gateløpet starter ved Johan Thor-sens gate, går mot nord og krysser Bis-kop Njåls gate og ender blindt øst for Kaptein Langes gate.
Tjeldveien
Kvernevik. Sidevei til Traneveien. Tjeld tilhører vadefuglene, den har et langt rødt nebb. Vingespenn 24–26 cm. Finnes langs hele kysten, det hender den overvintrer i Norge.
Tjensvolltorget
Tjensvollveien
Tjodolvs Gate
Tjodveien
Tjønnåsveien
Tollaksmauet
Tonåsveien
Torbjørn Hornkloves gate
Tordenskjolds gate
Torfæus gate
Torget
Torgny Segerstedts vei
Torgveien
Torkel J. Lendes gate
Torleiv Kvalviks gate
Tors gate
Torvbeen
Trafikkgata
Trafikkgata går fra Haugesundsgata til krysset mellom Karlsminnegata og Asbjørn Klostersgate.
Traktebegerveien
Traneveien
Kvernevik. Sidevei til Kvernevikveien. I Norge en slekt og en art. En av våre største fugler. Med lang hals lange ben og en busket hale. Vingespenn 54–62 cm. Holder helst til ved skogsmyrer og fjellmyrer opp til Trøndelag.
Travbaneveien
Treskeveien
Revheimsmyra. Sidevei til Revheims-veien. Ligger i området som er knyttet til jordbruket. Tresking (trøssjing) av korn.
Trollstien
Trysil Knuts gate
Gata ligger på Tjensvoll og har hatt sitt navn siden 1974. Trysil Knuts egentlige navn var Knut Skaret. Trysil har fostret mange store skiløpere, men han er uten tvil den største av dem alle. Ingen hadde sett maken til hans suverene skiteknikk og i 1861 ble det utgitt et dikt om ham med hele 31 vers, der både kjørestil, fart og mot beskrives. På sin vei oppover skibakkene kunne han henge av seg klærne og tok dem på i fart mens snø-spruten sto nedover bakkene. Det er blitt skrevet bøker om Trysil-Knut, der han blir framstilt som en helt med nesten overnaturlige evner, både når det gjaldt skiferdigheter, skyting, tømmerfløting og mye annet.
Tualeitet
Øvre Madla. Sidevei til Madlasandnes.
Tulipanstien
Tunsøy
Tunveien
Turveien
Tvaraberget
Sidevei til Regimentveien. Det tverrgå-ende berget. Berget som skiller (Madla og Revheim).
Tvarabergkroken
Revheim. Ligger mellom Regimentveien og Revheimslettå.
Tverrbraut
Tverrflåtveien
Tverrveien
Tyrihansveien
Tyriveien
Tårngata
Gata går sørover fra Vinkelgata med et avbrudd fram til sammenløpet av Hjelmelandsgata, Saudagata og Erich-strups gate. Det er to forskjellige for-klaringer til gatenavnet. Den ene er at gata er oppkalt etter et tårn, et seilmerke for skipsfarten, som sto oppe på høyde-draget der hvor Frue kirke ligger. En tårnvekter som bodde på Blåsenborg, signaliserte fra tårnet til skip ute i By-fjorden. En mer sannsynlig forklaring er at gata rett og slett har fått navnet etter det store kirketårnet. I protokollen fra møte i Formannskapet i Stavanger 12. oktober 1861, står det blant annet at Taarngaden gaar fra Vinkelgaden opad langs Blaasenborgbjergets vestre Side til Bygrænsen. I hele Gadens Længde sees Hetlandskirkens Taarn opragende.
Ugleveien
Sandal Vest. Sidevei til Stareveien. Ugla har en ytre likhet med dagrovfuglene men der er ingen slektskap selv om de lever av varmblodige byttedyr. I Norge finnes åtte slekter: Snøugle, Hubroer, Haukugler, Spurveugler, Perleugler, Hornugler, Kattugler og Tårnugler.
Ulakroken
Ulastien
Ulasvingen
Ulaveien
Ullandhaugleitet
Ullandhaugveien
Ulsbergbakken
Ulsberghagen
Ulsbergkroken
Ulsbergleitet
Ulsbergtunet
Ulsbergveien
Universitetet I Stavanger
Urgata
Urterveien
Utsikten
Utsiraveien
Vaisenhusgata
Vaisenhusgata ble anlagt i 1882. Den går sørover fra Brødregata til sammenløpet av Lyder Sagens gate og Kortegata. Den er oppkalt etter Bethania Waisenhus.
Valberggata
Valberget
Valbergsmauet
Valkyrjegata
Valmueveien
Varaldsøyveien
Vardeneset
Vardeveien
Vassåsveien
Vassbotnen
Vassøyveien
Vaulaflåt
Vaulakroken
Vaulenveien
Vedeveien
Veritashammaren
Verven
Verven går på nordvestre side av Bade-dammen og føyer seg sammen med Badehusgata i begge ender. Oppkalt etter vervene, -skipsverftene, som lå i Strømsteinen på 1800-tallet. Flere seil-skuter ble bygget og utrustet i dette strøket. Fram til 1927 ble gata kalt Verftsgata.
Veslebakken
Veslefrikkveien
Veslemøyveien
Vestliveien
Vestre Stokkavei
Vestre Vågedalsveien
Vestvigveien
Gata er en sidegate som går sørover fra Egersundsgata. Den er oppkalt etter gården Vestvig i Hetlandsmarken. Tid-ligere ble høydedraget Varden kalt Vestvighaugen eller Vestvighøyderne.
Vestvollveien
Veumveien
Vibestraen
Kvernevik. Sidevei til Kvernevik Ring. Vipe er i slekt med vadefuglene, den er på størrelse med en due, lett kjennelig på den lange fjærtoppen på hodet. Vingespennet er 14–21 cm. Finnes over hele landet, et typisk vårtegn på Jæren.
Vidars gate
Vierveien
Vikedalsgata
Gata går fra sammenløpet av Langgata og Saudagata i sørøstlig retning til Avaldsnesgata. Gata er oppkalt etter Vikedal i Ryfylke.
Vikingveien
Madlastø/Hestnes. Sidevei til Hestnes-veien. Ordet brukt i Nordsjøområdet om sjøkrigere som foretok plyndringstokter mot fremmede kyster. Betegnet også illgjerningsmenn. Opprinnelsen til ordet er usikkert.
Vilhelm Bjerknes gate
Gata ligger mellom Auglend skole og Ullandhaug skole. Vilhelm Friman Koren Bjerknes var født i 1862. Han studerte og arbeidet ved mange institusjoner i mange land og hans vitenskapelige arbeider skaffet han mange medaljer og hedersbevisninger.
Vindmøllebakken
Gata går fra Pedersgata, og så i en rett vinkel til Nedre Banegate. Oppkalt etter vindmøllen som sto her oppe på Mølle-haugen.
Vinkelgata
Gata går nordover fra Pedersgata, og så; i en rett vinkel østover til Nedre Blåsen-borg. Dette forklarer også navnet på gata. Andreas Jacobsen, Ajax, vokste opp her. Mange av historiene hans er hentet fra strøket rundt Vinkelgata.
Vinterveien
Madlamark. Sidevei til Sommerbakken.
Vistegata
Vivendelstien
Vodlaveien
Vævergaden
Gammel betegnelse på Søregata.
Vølstadveien
Ligger på Tasta.
Vågedalen
Vågedalskroken
Vågedalsstien
Vågedalsstubben
Vågedalsveien
Vågsmyrgata
Vålandsgata
Vålandsstubben
Vårlibakken
Vårlikroken
Vårliveien
Vårstien
Madlamark. Sidevei til Madlamarkleitet.
Welhavens gate
Wergelands gate
Wessels gate
Westergårdveien
Wildenveystien
Wilhelm Sundts vei
Worsetunet
Ytre Eiganesveien
Ytre Ringvei vest
Zetlitzveien
Kristianslyst, Hillevåg bydel. Boliggate med næringsvirksomhet fra krysset Marieroveien/Hillevågsveien i østlig retning, Ved Skjeringen dreier den østlig og ender i en blindvei. Veien er oppkalt etter Christian Magnus Zetlitz (17541–1825). Han var født i Stavanger, utdannet seg til apoteker, og drev Stavanger Apotek i Kirkegata. Han var også kjøp-mann og prokurator. I 1801 kjøpte han en parsell av matrikkelgården Auglend. Gården hans strakk seg vest for Marieroveien mellom Hinna og Kvale-berg, og han kalte gården for Christians-lyst, oppkalt etter ham selv. Bebyggel-sen består av eneboliger, horisontal-delte tomannsboliger og næringsbygg. Navnevedtak: 1954.
Ækreveien
Æfuglveien
Kvernevik. Sidevei til Kvernevik Ring. Er slekt av dykkender. Ærfugl er den største av våre dykkender. Vingespenn 28–30 cm. Forekommer langs hele kysten, kanskje mest kjent for ederdun som sankes fra fuglens rede.
Ørnaberget
Kvernevik. Sidevei til Kvernevik Ring. Berget der ørna satt. Tyskerne hadde en stor stilling her under 2. verdenskrig.
Østbrauta
Østersveien
Østervågkaien
Østre Ring
Øveråskroken
Øveråsveien
Øverliveien
Øvre Banegate
Øvre Blåsenborg
Øvre Dalgate

Øvre Haukeligate
Øvre Holmegate
Gata fikk sitt navn i 1861 og er oppkalt etter området Holmen. Gata går fra Skagenkaien i østlig retning til Østervåg. På slutten av 1800-tallet ble mange forretningsforetak etablert her, og det er bebyggelsen preget av. I den østre del av gateløpet finner man et gateparti hvor husene er malt i utradisjonelle farger. Disse ble malt i 2005, og det var beboere og forretningsdrivende med frisør Tom Kjørrsvik i spissen som var iniativtakere.
Øvre Jærgate
Øvre Kleivegate
Øvre Knausen
Øvre Orknøygate
Øvre Sandvikveien
Øvre Sjøveien
Øvre Stokkavei
Øvre Storaberget
Øvre Strandgate
Gata var den øvre av de to gamle Al-gader. Selve gateløpet finnes inntegnet på U. F. Aagaards kart i fra 1726. Men eldre tettbebyggelse var i denne gaten bare frem til eiendommen Bergene der bl.a. lagmannen i Stavanger residerte. Nord for Bergene var det spredt be-byggelse frem til Andasmauet. Områd-ene på oppsiden av Nedre Strandgate ble for det meste liggende ubebygd til etter 1820. Områdene mellom Bergene og Torget er sanert og har gitt plass for forretningsgårder. Det er 1800-talls be-byggelse nord for Bergene som er regu-lert inn i Gamle Stavanger.
Øvre Suldalsgate
Øvre Tastasjøen
Øvre Teinebakken
Øvre Vågen
Øvrebøveien
Øygardsveien
Ådlandsmauet
Ågesenveien
Hillevåg bydel. Går fra Tonåsveien i nord-østlig retning og ender blindt.
Åkragata
Gata går østover fra Krossgata i retning mot Horjegata.
Ålgårdsgata
Lervig, Storhaug bydel, boliggate fra Em-mausveien i nordlig retning til Trafikk-gata. Dette gateløpet var tidligere en del av Talgjegata, men ved en omregulering av gateløp i strøket, fikk denne delen nytt navn. Navnet Ålgårdsgata var i perioden 1903–2002 i bruk om et gate-løp mellom Jelsagata og Storhaug allé som ikke hadde noen adresse knyttet til seg.
Åmøydalen
Austre Åmøy, Boliggate som går fra Åmøyveien i nordøstlig retning, danner en sløyfe rundt bebyggelsen, før den fortsetter i sør-østlig retning mot Åmøylia og tilbake til Åmøyveien.
Åmøygata
Åmøygata går østover fra Krossgata i retning mot Horjegata. Åmøygata er oppstykket i flere ledd. Oppkalt etter Åmøy i Ryfylke. Endring: Navnet Åmøygata er erstattet av Åkragata.
Åmøylia
Austre Åmøy, Boliggate som går fra Åmøydalen i østlig retning, dreier nord og deler seg i to løp som begge ender blindt.
Åmøyveien
Austre Åmøy, Boligvei som starter på Vestre Åmøy og fortsetter gjennom jord-brukslandskap på Austre Åmøy i Stavan-ger kommune. Veien går først i nordøst-lig retning, deretter sørøstlig og sørlig retning, før den ender ved den gamle rutebåtkaien i Sjøhagen.
Årdalsgata
Århaugveien
Årholsleitet
Årholsveien
Åroliljastien
Åsmund Vinjes vei
Åsta Kongmors gate
Madlamark. Ligger mellom Snorresgate og Madlamarkveien. Åsta Gudbrands-datter (970–1020) ble i sitt første ekte-skap med Harald Grenske mor til Olav den hellige. I sitt andre ekteskap med Sigurd Syr ble hun mor til bl. a. Harald Hårdråde.
Åsveien
Åsen, Hillevåg bydel. Boliggate som starter ved stien nord for Tjønnåsveien og går sørøstover til Brattåsveien. Gata består av eneboliger og rekkehus og het opprinnelig Hilleråsveien, et navn som den fikk i 1955 sammen med alle de andre åsnavnene på gatene i om-rådet. I 1966 ble den imidlertid omdøpt til Åsveien for å unngå forveksling med Hillevågsveien.