Gjesdal kirke

Gjesdal kirke. Foto: Erling Jensen.
Gjesdal kirke. Foto: Erling Jensen.

Tekst: Erling Jensen
Gjesdal kirke ligger i Rogaland og ble bygget i 1848. Byggmester var Tollak Gudmestad som hadde stått for byggingen av flere kirker i Rogaland. Kirken ble tegnet av arkitekt Hans Linstow. Han utarbeidet i årene 1828–1831 mønstertegninger for norske kirker, og rundt 80 kirker landet rundt ble oppført med utgangspunkt i disse. 

Det var den utflyttede Gjesdalbuen Kiddel Kiddelson Søyland som drev trelasthandel i Stavanger som sto for anskaffelsen av byggematerialet. Tømmeret kom fra furuskogene i indre Ryfylke. Det ble så fraktet til Sandnes med jekter, og 609 lass med tømmer ble sendt med hest til Gjesdal. Til bygging av kirkegårdsmuren gikk det med 550 lass stein. Taksteinen ble levert av Gjesdal teglverk som var eid av Rasmus Sørensen Gjesdal.

Da kirken ble vigslet 15. oktober 1848, sto soldater ved kirkedøren og passet på at det var bygdefol-ket som først fikk komme inn. Men før kirken kunne bli vigslet, skulle kommunestyret fordele de 450 sitteplassene. Galleriet over prestesakristiet var den gjeveste plassen, og på den fremste benken skulle Christian Edland sitte. Edland hadde vært leder for byggekomiteen, og fikk tildelt sitteplassen ti år frem i tid. Bak ham fikk kommunestyret og fattigkommisjonen plass.

På nordsiden av koret var det to benker. Den fremste skulle tilhøre presten sine medhjelpere og ord-føreren, mens den bak skulle tilhøre formannskapsmedlemmene og kirkevergen. På sørsiden av koret fikk lærerne sin plass. Benkene ble fordelt etter rang. De med størst gård satt fremst, og lenger bak satt arbeidsfolk, tjenere og husmenn. Det ga høyest status å sitte lengst mot midtgangen. Det var montert treknagger på høyre side til mennene sine hatter, mens damene som satt på venstre side skulle beholde hattene på. Den fremste delen av galleriet på nordsiden ble kalt kjøpelem. Her kunne de som hadde penger leie plass for et år om gangen.

Litt om forholdene før i tiden er beskrevet av Lars A. Oftedal (1863–1943):
Med sko og klæder i gamle dager var baade mend og kvinder meget forsiktige. De havde en dres som kaltes kjørkeklærno, di brugtes kun til kirken, og naar man kom heim fra kirken, saa fik man ikke eda kjødsoba før me havde vært i buo og byt av seg søndagsklæderne og smøyet rongsiden ut, hengt de paa buaveggen, og tat paa sig treskoene.
     Før gik alle folk til kirken, om dette var for at di havde saa sterk trang til det er ikke saa godt at hvide. Før havde de ikke aviser, ikke telefon. Di gik meget til kirken for at betale skatt, høre naar lensmanden leste op auksjonene, høre hvad tid smalen skulde til heis, leia dreng eller jenta for aaret, hyra slaattekar i slaatten, eller faa fat paa skomageren han Rasme Stølshei eller han Karl Ravndal eller han litle Torkjel Nævland, og om di kunde faa na Olina Ravndal til aa saume nye klæe.

Gjesdal fikk eget prestegjeld i 1927. Den første soknepresten var Tor Magnus Tønnesen fra Stavan-ger. Han ble værende fram til 1952 da han ble utnevnt til sokneprest i Vår Frelsers kirke i Haugesund.

Altertavlen sto tidligere i en stavkirke i Gjesdal og ble laget en gang mellom 1610 og 1620 av Thomas Christoffersen, best kjent som Thomas Snekker. Den ble malt av Peter Reimers i 1620.

Til hovedsiden