1ste Mai

Verksgata 11. Foto: Stavanger byarkiv.
Verksgata 11. Foto: Stavanger byarkiv.

Avisen 1ste Mai startet i Hetlandsgata 4 i Stavanger. I perioden 1908 til 1968 hadde den tilhold i Verksgata 11. De flyttet da til eget nybygg i Hillevågsveien 104. I 1955 skiftet avi-sen navn til Rogalands Avis. Den fikk eget trykkeri i 1907, og en 16-siders rotasjonspresse ble anskaffet i 1929.

2. mars 1895 utga Stavanger sosialdemokratiske forening et blad under navnet 1ste Mai. Bla-det ble skrevet for hånd på stensiler (vokset papir) og senere mangfoldiggjort på et apparat kalt mimeograf. Redaktør Johan Gjøstein skrev i første nummer: Det blad som i dag bydes vore ærede læsere, er det meningen skal være et arbeiderblad i ordets fulde betydning. Det eies, ledes og styres av arbeiderne. Det utkom hver lørdag og kostet 30 øre kvartalet. Etter 18 utgivelser var det slutt. I 1899 startet avisen opp igjen og ble trykt hver lørdag i et opplag av 500 eksemplarer. 1ste Mai kom nå ut som en permanet avis. Avisen skulle danne motvekt til byens borgerlige aviser.

Hentet fra avisen 12. januar 1921.
Hentet fra avisen 12. januar 1921.

En av de betydelige redaktører avisen har hatt er Trond Hegna, som startet som redaktør i juni 1940. Som en direkte reaksjon på Josef Terbovens tale 25. september 1940 skrev Hegna en leder tre dager etter med tittelen «Ingen nordmann til salgs». Som en følge av denne lederen ble avisen stanset og alle eksemplarer ble forsøkt inndratt. Soldatene raste inn i redaksjonen, brente alle papirer, kastet trykkpressen ut i Verksgata og slo den i fillebiter. 


Trond Hegna visste hva han gjorde da han skrev lederen. På forhånd hadde han advart kona Ragna. De fikk en venn til å flytte inn i leiligheten når Trond skulle flytte ut. For de visste kon-sekvensen av de ord han skulle skrive. Etter at avisen gikk i trykken, var det egentlig bare å vente. Trond Hegna rakk å holde en tale for Stavanger typografiske forening på ettermidda-gen og deretter spise middag med familien. Så kom Gestapo og det lokale politiet. Hegna ble arrestert og satt på Grini til desember 1943. Han slapp da ut av fangenskap, og resten av krigen ble han satt til å hogge ved. Fem år av livet forsvant. Avisen ble stanset mens konkur-rentene fikk vokse. Men det var verdt det.

Da fredsdagene i mai 1945 kom og Hegna igjen skulle utgi avis sto folk i Stavanger i lange køer for å tegne seg som abonnenter. Avisen startet imidlertid på bar bakke. Alle maskinene var borte, det samme med alt skriftlig materiell, abonnementskartotek, regnskapsbøker og inventar. Noe kom til rette etter hvert. Avisen ble senere tilkjent et av de høyeste erstatnings-beløpene i avisoppgjøret etter krigen.

I 1955 ble avisene 1ste Mai og Haugaland Arbeiderblad slått sammen til Rogalands Avis. Høs-ten 1965 ble Einar Olsen ansatt som ny redaktør. Han var den første sjefsredaktøren som ikke hadde en politisk bakgrunn. Engwall Pahr-Iversen var redaktør fra 1978 til 1990. Sjefsred-aktør i 2021 er Bjørn G. Sæbø som fikk stillingen i 2008.

Fra starten og fram til 2011 var Rogalands Avis en del av arbeiderpressen. A-pressen solgte avisen i 2011 til Tanke Media. Fra oktober 2013 ble Rogalands Avis utgitt tre dager i uken som papiravis. Mentor Medier kjøpte Rogalands Avis 1. oktober 2014. 

Kilde: Verket, fra seil til presse. Erling Jensen. Piren Forlag 2016.

Til hovedsiden