Tina Magnesen

.

Tina Magnesen ble født i Stavanger 4. august 1859. Hennes døpenavn var Sivertine Marie Magnesen. Hennes foreldre var kjøpmann og skipsreder Martin Magnesen og Brita Samuels- datter. Tina var nummer åtte av ni søsken. Familien bodde først i Engelsminde, deretter Søre-gata 18 i Stavanger.

Det ble sagt om henne at hun var de blinde's øyne og alle svake's barmhjertige venn. Hun gikk på Frøknerne Rings Pigeskole som ble drevet av Josefine Barbra Ring.

I 1888 reiste Tina til Amerika og tilbrakte ti år i California sammen med sin bror Marcelius Magne-sen. I 1900 var hun tilbake i Stavanger og bodde sammen med sin bror i Kongsteinsgata 48. I adresseboken for 1907 står hun oppført som musikklærerinne og bor da i Birkelandsgata 12.

Tina var lærerinne og underviste i musikk og språk. Hun behersket både engelsk, tysk, fransk og italiensk. Hun var levende interessert i kulturelle og sosiale spørsmål. Hun skal også ha vært en del av Esperanto-miljøet. Hun var også sterkt religiøs.

I 1911 begynte hun arbeidet med å omsette skjønnlitteratur, faglitteratur, og barnebøker til punkt-skrift. 250 bøker overførte hun fra vanlig trykk til blindeskrift. Hennes første oversettelse var Barnedage av Ingeborg von der Lippe.

16. oktober 1914 samlet hun en del kvinner hos seg, og på denne sammenkomsten ble Stavanger Blindeforening stiftet. Disse var, foruten Tina Magnesen, Sophie Eeg Larsen, Karen Larsen, Regine Thorsen, Bergithe Holthe, Petra Aanensen, Cecilie Mortensen, Tone Thorsen, Anna Andersen, Marie Kragh, Marie Bryne og Ragnhild Bjørnson.

8. desember 1921 ble Tina æresmedlem i Vestlandske Blindeforbund. 1. juli 1929 ble hun tildelt Kongens Fortjenstmedalje i gull for sitt arbeid for blindesaken.

Tina Magnesen døde i Stavanger 16. januar 1935. Hun testamenterte eiendommen sin i Birke-landsgata 12 og en pengesum til Stavanger Blindeforening.

Frøken Magnesen har gjennom sitt oppofrende strev og gjennom sin varme interesse og forstå-else ikke bare for alltid innskrevet sitt navn i norsk blindesaks historie, men hun har også inn-skrevet det i alle norske blindes hjerter, skrev Edvard Imsdahl ved hennes død i 1935