D/S Norge

Tekst: Erling Jensen
Dampskipet Norge var et dansk damp- og emigrantskip bygget i 1881. Skipet var 338 fot, 42 fot bredt og 3318 bruttotonn. 28. juni 1904 kl. 07:45 forliste skipet ved Rockall, vest for Skottland. Flere rogalendinger var ombord.

Skipet var kommet 20 nautiske mil ut av kurs. Feilen skyldtes trolig defekt navigasjonsutstyr eller magnetiske forstyrrelser på kompasset. 635 mennesker mistet livet.

Skipet hadde ikke nok livbåter til alle passasjerene ombord, men kun åtte livbåter beregnet for totalt 250 personer. Den første livbåten som ble satt på vannet, ble fanget i en dønning og knust mot skipssiden. En annen livbåt fikk akterenden knust, men holdt seg flytende. Fem øvrige livbåter kom seg vekk, mens den siste gikk ned med skipet idet det forsvant i dypet klokken 08:05, vel 20 minutter etter grunnstøtingen. Skipet hadde ikke trådløs telegraf, ingen visste derfor at D/S Norge hadde gått ned.

Fire øvrige livbåter gikk etter hvert hver sin vei, to av dem vesentlig overfylt, slik at enkelte av de ombord måtte stå. Det var ikke nok mat eller drikke, og flere drakk saltvann. To barn om-kom i livbåtene. To av livbåtene ble observert hver for seg 3. juli og brakt i land i Stornoway på Hebridene. Der omkom ni barn og én voksen. En annen livbåt ble plukket opp 4. juli og brakt til Aberdeen, mens den siste ble først observert nær Færøyene 5. juli etter sju dager på sjøen. Én livbåt med anslagsvis 50-60 personer ombord ble aldri funnet.

Kaptein Valdemar Johannes Gundel overlevde ulykken Han døde i 1931.
Kaptein Valdemar Johannes Gundel overlevde ulykken Han døde i 1931.

Totalt mistet 635 mennesker livet, og 160 overlevde. Ingen på 1. eller 2. klasse overlevde. Vraket ble funnet ved Rockall i juli 2003 på 65 meters dyp. Ulykken regnes som den enkelt-hendelsen som har krevd flest norske liv i nyere fredstid.

En av passasjerene ombord var dikteren og forfatteren Herman Wildenvey. I boken "Vinge-hesten og verden" beskrev han dramatikken da skipet sank:
En ubeskrivelig redsel og røre, en vanvittig panikk, og en vill kamp for livet gikk et øyeblikk etter som et uvær hen over hele skipet. "Kast barna opp på dekket", klaget en hjerteskjær-ende stemme dypt nede i skipets bunn. På øverste dekk var det forferdelig, folk sto foran en haug med redningsbelter som var blitt kastet frem, men de fikk ingen bundet på, for bånd-ene var råtne.

"Til båtene!" ble det ropt. Alle strømmet ett dekk høyere opp og entret skipets syv eller åtte redningsbåter før de var kommet i davidene. De ble drevet ut av dem igjen av offiserer med revolvere, alvorlige ansikter, tause, de visste hva som ville komme. Reglene om å redde kvinner og barn først druknet i panikk og skudd, og høye rop hørtes. Ved dyngen av ubruke-lige redningsbelter sto folk og prøvde og kastet, prøvde igjen og bare spilte tiden med å prøve.

Skipsdekket begynte å skråne oppover, folk gled nedover, en båt hang tom i en trosse og hadde helt sitt innhold ut i den opprørte sjø. Damperens nødsignal lød som en sort, tykk undertone til tusen fortvilte skrik. Båter lå knuste ute i bølgene og folk fløt omkring, alle i vill og håpløs kamp for livet ute i havet.

D/S Norge er nå et sørgelig skue. Det har reist seg med akterenden i været, omtrent opp og ned, og folk ombord rutsjer til sjøs og skylles vekk i hundrevis. I skipets indre, på bunnen er det fire hundre polakker som ikke kom seg opp på dekk. Det er tyve minutter siden skipet grunnstøtte, og nå synker det hvert øyeblikk. Ennå tuter nødsignalene, vi er hundre meter vekk og redde for å gå ned i dragsuget når skpiet om litt går til bunns, og vi ror av alle krefter. Så skjer det. Et øredøvende smell, en vannsøyle over alle sjøer, og kolossen skjærer med baugen foran ned under overflaten. Og nødsignalene tier, og menneskene fortvilte skrik tier, eller vi hører dem ikke, vi ror, ror bort, bort fra det hele - på hivende sjøer.

Disse rogalendingene var ombord under ulykken:
Jens Danielsen - Skudenes. f. 1887. Gårdsarbeider. Omkom.
Gunvald Gundersen - Skudenes. f. 1886. Gårdsarbeider. Berget.
Edvard Norheim - Stavanger. f. 1880. Matros. Berget.
Gunder Marcelius Olsen - Stavanger. f. 1889. Omkom.
Ole Monsen - Tysvær. f. 1882. Fisker. Berget.
Jonas Anda + kona Rakel og 4 barn: Nils, Judith, Ingeborg og Gunder. Den yngste var bare noen måneder gammel. Fra Jæren, bodde i Pensylvania. Alle omkom.
Karl Martin Gudmestad - Nærbø. f. 1887. Gårdsarbeider. Omkom.
Asbjørn B. Bjerge - Skudenes. f. 1886. Dekksgutt. Berget.
Marie Andersen - Haugesund. f. 1844. Husholderske. Omkom.
Marie Emilie Andersen - Haugesund. f. 1878. Tjenestepike. Omkom.

Kilder: Store norske leksikon. Vingehesten og verden - Herman Wildenvey. Diverse aviser, Nasjonalbiblioteket.

Til hovedsiden