Egersund kirke

Egersund kirke. Foto: Erling Jensen.
Egersund kirke. Foto: Erling Jensen.

Egersund kirke ble bygd i 1623, antakelig som en typisk vestnorsk tømmerkirke. Kirken er en hvit-malt korskirke som ligger ved torget i Egersund. 

Det har stått en kirke på det samme stedet siden tidlig middelalder. Da den nåværende kirken ble bygd, rev man den gamle. Opprinnelig var det en liten langkirke, som etter hvert ble påbygd. Først med et påbygg mot sør og senere et mot nord, slik at det ble en korskirke.

St. Maria kirke
St. Maria kirke ble nevnt i 1292 i et avlatsprivilegium utstedt i Roma 5. februar 1292 av pave Nicolaus IV. Der kalles den Ecclesia beatæ Mariæ de Eikundarsund. Den var den første kirke i Egersund, og var sognekirke i Maria kirkesogn. Man antar at den sto på samme sted som Egersund kirke står i dag. Det sto også et kapell her, St. Laurenti kapell, som ble nevnt i et brev av 5. februar 1308 som Ecclesia beati Laurentii de Eikundarsund.

Kultsted
Plassen der kirken står, kalles i et gammelt sagn for Heidningholmen, som antagelig antyder at det kan ha vært et slags kultsted her i før-kristen tid. Stedet foran kirken, i dag torget, kaltes i eldre tid for
Lahedlå, som betyr oppbygd brygge eller lasteplass. Her var brygge allerede i vikingtiden. Her førte de gamle ferdselsveiene til, og her lå kongens leidangsbu der skatter og avgifter ble betalt og der leidangskipet lå.

Ludvig Caspersen Feyling
I 1785 ble kirken ombygd av den tyske kirkebyggeren Ludvig Caspersen Feyling, som blant annet hevet taket, bygde inngangspartiet mot sør, og laget en ny prekestol som ble montert utenpå den gamle. Da den ombygde kirken sto ferdig i 1788 var det den nest største i Rogaland, med 1160 sitte-plasser. Utvendig har kirken siden beholdt Feylings arkitektur.

Kirken skulle rives
Det ble en gang bestemt at kirken skulle rives, og prosessen var kommet så langt at man fikk arkitekt von Hanno til å tegne den nye kirken som skulle oppføres. Men Egersund og omliggende herred kunne heldigvis ikke bli enige om hvem som skulle betale, så den gamle kirken ble stående.

Kjerringlemmen
Hver benkerad har sin egen dør med innskårne navn. Hver familie hadde sin benk som de betalte årlig leie for. Kom ikke familiemedlemmene fulltallige til kirke en søndag, sto benken tom. For ube-midlede våget ikke å sette seg der. De hørte hjemme på galleriene. Det største galleriet fikk øke-navnet Kjerringlemmen.

Kongen solgte kirken
Frederik IV var konge av Danmark og Norge i perioden 1699–1730. Han solgte kirken i 1726 da han trengte penger. Den ble solgt til sorenskriveren og et par andre Egersundsborgere.

Døpefatet av tysk opprinnelse
Døpefatet i kirken er av messing. Det har barokke ornamenter fra 1600-tallet og er av tysk opprin-nelse. Allerede i 1885 var dekoren så slitt at den var vanskelig å tyde. Fatet nevnes første gang i inventarlisten fra 1722. Døpefonten av tre som nå er i bruk, har innskåret årstallet 1583, men det har vært antydet av fagfolk at det kan være feil. En fontstol ble arbeidet av Thomas snekker i 1623. Omkring 1820 ble den gamle døpefonten tatt ut av bruk, og havnet etter hvert på Dalane Folke-museum. Ved restaureringen av kirken i 1940 ble også den restaurert og tatt i bruk igjen.

Reddet i havsnød
I kirken finnes det også en messehakel fra 1721 og en vinkanne av sølv fra 1734. Vinkannen ble gitt til Egersund kirke av det danske mannskapet fra skipet Grev Laurvig, som 4. november 1734 ble reddet i havsnød og ført inn til Egersund. Her ble de liggende vinteren over, mens skipet ble reparert. Som takk forærte mannskapet vinkannen til kirken.

Orgelet
De eldste kirkene hadde ikke orgel, på den tiden sang man bare. Orgelet som nå står i kirken er bygd av Rieger Orgelbau i Østerrike, og ble innviet i 2002. Orgelbyggerne har klart den vanskelige oppga-ven med å videreføre verdifulle deler av det det gamle orgelet, samtidig som det fine orgeleksteriøret er pietetsfullt bevart, og føyer seg vakkert inn i kirkens arkitektur.

Altertavle fra 1607
Altertavlen ble gitt til kirken fra lensherren Jørgen Kaas og hustruen Mette Banner. Den ble skåret av Thomas Christoffersen Snekker fra Stavanger, og har en karakteristisk renessanse-utforming. Den ble dekorert og signert av den tyske kirkemaleren Peter Reimers i 1607. Reimers var bosatt i Stavanger. Dette er hans eldste kjente sakrale arbeid. Altertavlen ble altså flyttet til den nye, eller snarere sterkt ombygde kirken.

Thomas Snekker
Thomas Christoffersen best kjent som Thomas Snekker var en snekker som var sentral i Stavanger-renessansen. Han tok borgerskap i Stavanger omkring 1602, og døde omkring 1640. Han jobbet ut fra Stavanger, men arbeidet langs hele Sør-Vestlandet. Thomas Snekker var en elev av den kjente kunst-neren Gottfried Hendtzschel. Thomas og broren Lauritz fikk begge tilnavnet Snekker på grunn av sitt yrke som snekkere. De laget flere altertavler og annen kirkeutsmykning, blant annet altertavlen i Røldal stavkirke og Vikedal kirke i Ryfylke. De bygde også prekestolen i Jelsa kirke.

Til hovedsiden