Når rusen tar overhånd

Illustrasjonsfoto.
Illustrasjonsfoto.

Tekst: Erling Jensen - juni 2023
Allerede som 12-åring begynte Ronny å ruse seg. Foreldrene ble skilt, og han taklet ikke situa-sjonen. Som 15-åring ble han sendt på ungdomshjem i Haugesund og havnet i et sterkt kriminelt miljø. Ronny fikk en tøff start på livet.

I forbindelse med en artikkel jeg skrev for gatemagasinet Asfalt i 2013, møtte jeg Ronny på Varme-stuens venner i Stavanger. Her fikk han både støtte og forståelse for sine problemer. Han kom til Stavanger første gang som 17-åring, og bodde den gang på gata. Det samme gjorde moren som også var rusmisbruker. Faren drakk seg ihjel for mange år siden.

Ronny var på Vestli ressurssenter i Oslo og på Tyrili som er en ideell stiftelse som tilbyr behandling av voksne med alvorlig rusavhengighet. Han kom tilbake til Stavanger etter tre års kamp mot avhengig-heten. En ting er å være rusfri når man er på institusjon. En annen ting er å klare å holde seg nykter i den virkelige verden. For Ronny var det å ha en trygg og stabil bosituasjon viktig for å lykkes. Uten fast bolig svinger tilværelsen mellom håp og fortvilelse.

Han fikk tilbud om å bo på Lagård Dagsenter og Nattlosji som er et midlertidig botilbud for bosteds-løse rusmisbrukere. Men der følte han seg ikke trygg. For ham var det en stor påkjenning å ha andre som ruser seg boende under samme tak.
– Dette er det verste lavterskeltilbudet som fins, her flyter det med sprøyter på toalettene. Jeg er livredd, jeg har hatt nok overdoser i mitt liv. Det er stort sett ungdommer som bor på senteret. De går på speed og tåler ikke å gå på stoff, de har ikke psyke til det, fortalte Ronny.
Han fikk også tilbud om å bo på Bedriftshotellet i Sandnes, et annet hospits, hvor det bor rusavhen-gige. Der ville han heller ikke bo, for han følte seg ikke trygg der.

Han valgte å bo litt rundt omkring. Noen netter sov han hos en kamerat i en av rusbrakkene ved Lagårdsveien, andre netter sov han ute. For ham var hospitset på Lagård det aller siste og verste alternativet. 
– Jeg har det så ille i perioder at jeg ønsker meg tilbake til fengselet, fortalte han.

Ronny hadde egen ruskonsulent hos NAV, men her fikk han ingen hjelp hevdet han. 
– Ruskonsulenten kan jeg ikke prate med, det er Varmestuen og Asfalt som er mine grunnpilarer og venner.

For mange personer med rusproblemer er ruskonsulentene det første kontaktpunktet for hjelp. De skal gi helhetlig oppfølging til den enkelte. Det innebærer bistand med sikte på å begrense rusbruk, få egnet bolig, behandling, ordnet økonomi, hjelp til å håndtere gjeld, hjep til å få meningsfulle aktivi-teter eller beholde ordinært arbeid.

Ronny var imidlertid fornøyd med Oppsøkende behandlingsteam i Stavanger (OBS-Teamet), og for-talte at her fikk han hjelp.
– Disse har nå fulgt meg i tre år og har vært en god støtte.
Ronny fikk også god hjelp av fastlegen sin, og fortalte at han ikke hadde vært i live om det ikke var for ham.

Ronny fikk diagnosen ADHD i 2008 og fortalte at han kunne ha en utagerende adferd. Han tålte ikke medisinen Ritaline og brukte derfor alternative medisiner. Ritaline er et sentralstimulerende legemid-del som inneholder det amfetaminlignende virkestoffet metylfenidat. For de med ADHD-diagnose virker medikamentet beroligende, for andre har den en helt annen virkning.

I årenes løp ble det flere fengselsopphold. Ronny ble kriminell for å finansiere sitt rusbruk. Han ble dømt for flere innbrudd, tyveri, ran og for bruk og salg av narkotika. Da han var på ungdomshjemmet som 15-åring var han og kompisene ute hver natt og gjorde innbrudd. Til slutt spikret de igjen vinduet hans, og etter fire måneder ble han utvist. Han ble også utvist da han senere begynte på folkehøg-skole, denne gangen på grunn av rusbruk på rommet sitt. Ronny fortalte at allerede på dette tids-punktet burde man tatt tak i ADHD-diagnosen hans.

- Jeg vil ikke tilbake til der jeg var, jeg var så langt nede som det er mulig å komme.

Ronny døde av overdose i Bergen i 2021, 51 år gammel.

Artikkelen er anonymisert av hensyn til familien.

Til hovedsiden