Skagen

Skagen i 2008. Foto: Erling Jensen.
Skagen i 2008. Foto: Erling Jensen.

Skagen er en av Stavangers eldste gateløp og ble også i middelalderen kalt Skagen. I enkelte kilder fra 1840-årene er den kalt Skaen. Navnet Skagen kommer av gammelnorsk skagi som betyr nes.

Navnet kommer trolig av det berget som kommer fra Valberget og som tidligere strekte seg som et nes ut i fjorden. Neset var der innkjøringen til parkeringsanlegget i Valberget er i dag. Neset er i dag borte på grunn av utbyggingene i havnebassenget. Bebyggelsen på Skagen mistet kontakten med sjøen da Skagenkaien og Honnørbrygga ble utbygd i 1898–1906. Det kan ha vært flere går-der på Skagen, ettersom man kjenner til betegnelser som Indste Skagen og Midt-Skagen.

Bildet er tatt i 1932 og viser asfaltarbeidere. Foto: Stavanger Byarkiv.
Bildet er tatt i 1932 og viser asfaltarbeidere. Foto: Stavanger Byarkiv.

Fram til utvidelsen av Torget på 1860-tallet var Torget et lite område. Skagen gikk som en sam-menhengende gate over dagens torg og fortsatte i Nedre Strandgate. Skagen er et av byens eldste gateløp og kan ha vært uendret fra 1200-tallet. Skagen nevnes første gang i skriftlige kilder i 1296. Senere var Skagen området fra Torget og til Valberget. Arkeologiske funn viser at det var bygninger her i middelalderen. 

Skagen 18
Huset i rokokko-stil ble bygd på 1700-tallet, og den eldste delen ble oppført av Jens Abrahamsen Ploug i 1720-årene. Sønnen, Ole Smith Ploug, bygde på huset i 1769, og fra da av holdt det kjente handelshuset Ploug & Sundt til her. Ved ombyggingen i 1787 fikk huset den praktfulle fasaden det har i dag, i en variant av rokokko med flotte utskjæringer, men også med joniske pilastre i hele fa-sadens høyde.

Skagen 18. Foto: Stavanger Byarkiv.
Skagen 18. Foto: Stavanger Byarkiv.

Ploug bygget skip på eget verft og drev skipsfart også utenfor Europa. I 1791 ble adoptivsønnen hans Hans B. G. Sundt, kompanjong. Handelshuset fikk da navnet Ploug & Sundt, og det ble hand-let med tømmer, salt, tørrfisk og sild. Noen få år senere døde Ploug, og Henriche Marie Frantzen ble gift med sin adoptivsønn Hans Sundt. Sundts svigersønn, Lauritz Wilhelm Hansen, ble den dy-namiske leder fra 1840, og i hans tid blomstret både handel og skipsfart. Han var også stadshaupt-mann i Stavanger og en av byens ledende menn. 

I slutten av 1800-tallet sviktet sildefisket, og damp overtok for seil. Mange firmaer fikk vanskelighe-ter, og Ploug & Sundt gikk konkurs i 1883. Skipsverftet til Ploug & Sundt på Kjeringholmen ble ned-lagt. Det siste skipet som ble bygget ved verftet var skonnertbriggen Norden i 1880. Familien be-holdt imidlertid eiendommen, og etablerte en ny handelsvirksomhet innen engros- og skipshan-del. Den ble solgt ut av familien først i 1980-årene.