Solborg kafé
Tekst: Erling Jensen
Solborg kafé lå i Skagen 8 i Stavanger og ble startet av Solborg ungdomsskole. Ved åpningen høsten 1922 holdt den til i Østervåg 30–32.
Martha Meling som tidligere var Solborgelev, ble ansatt som bestyrerinne. Hun sluttet etter 17 års trofast arbeid på grunn av dårlig helse. Senere giftet hun seg, og startet sin egen kafé. I 1952 ble Sigrid Håland bestyrerinne. Hun sluttet i 1968 og ble deretter ansatt i Torvhallens Kaffistova.
Solborg Kafé var en av de mest kjente av en mengde mindre, alkoholfrie middagssteder som ble
etablert i Stavanger i de første tiårene av 1900-tallet. Kafeen
var også blant dem som var lengst i drift. Den ble startet som et samlingssted for
elevene ved Solborg ungdomsskole og gjester som støttet skolens drift.
Enkle middagskafeer var særlig populære blant de mange unge som flyttet fra distriktene til byen for å søke arbeid, og som leide små hybler uten kokemuligheter.
Kafeen flyttet til Skagen 8, trolig i 1937. Eieren av huset var Elias Knoph. Her
ble Solborg Kafé raskt en økonomisk suksess, som sørget for gode bidrag til
skoledriften. I 1951 og 1956 ble kafélokalene ut-
videt og modernisert. 7. mai 1981 fikk
Solborg Kafé uønsket oppmerksomhet i VG som skrev om to psykisk utviklingshemmede menn som ble erklært uønsket ved kafeen.
I perioden 1959 til 1973 drev Solborg ungdomsskole også kafeen Solborgstova som lå i Verksgata 1. Solborg drev også en filial i Fellessalgets kontor i Breigata 30, men noen år senere fikk Fellessalget bruk for lokalene selv, og driften ble nedlagt. Ryktene sier at kafeen ble lagt ned da det luktet gris i lokalene. Det er rimelig at denne filialen fikk navnet Nyborg Kafé - en av bygningene på Solborg skole ble kalt Nyborg.
Solborg kafé ble nedlagt i juli 1985 etter at Næringsmiddelkontrollen kom med pålegg om at en rekke bygningsmessige trekk ved lokalene måtte forandres. Eierne mente at modernisering ville bli for dyrt, og valgte derfor å legge ned kafeen.
