Stavanger Tinfabrik
![Foto: Widerøes flyfotosamling/Stavanger byarkiv. Bildet ble tatt 27. mai 1962.](https://2b81eda4fe.clvaw-cdnwnd.com/c456432f2e3e2f7ba07dd196031da941/200001784-4bee64bee8/ByStW_065283.t5829c714.m1200.w.3Watermark_mai2014_ny.tif.tif.pv.x9dc245c6.jpg?ph=2b81eda4fe)
Tekst: Erling Jensen
Stavanger Tinfabrik lå i Ryfylkegata 45 i Stavanger. Bedriften ble etablert i 1908, og i 1911 gikk man i gang med å bygge en fabrikk til fremstilling av hagl.
Stavanger Tinfabrikk hadde som formål at fremstille tin og jern af blikaffald og handel med disse pro-dukter.
Det var Johan Fredrik Kavli som sto bak etableringen. Han var opprinnelig fra Trondheim, men
arbeidet som farmasøyt på apoteket i Egersund på denne tiden. Han ble født 28. juli 1881 og døde 22. desember 1937 i Stavanger. 24. februar 1910 giftet han seg i Egersund kirke med Louise Wilhelmline Kirkegaard Dahle som ble født 27. mars 1880 i Egersund. Hun døde 8. juni 1966 i Stavanger.
Kavli fant en metode til å avtinne blikkavfall. Allerede 1. september 1906 startet han Moss Tinfabrik i Moss. Men driften lønnet seg ikke, og i 1908 ble bedriften slått konkurs. Maskiner og utstyr ble solgt til Stavanger Tinfabrik.
"Grunden til Konkursen er at søge i det betydelige Kursfald paa Fabrikens Produkter, Tin og Jern, som skyldes den amerikanske Finanskrise i Høst."
(Moss Tilskuer 14. mai 1908).
Driften ved Stavanger Tinfabrik ble vellykket, og det medførte at det ikke var tilstrekkelig med blikk-avfall i Stavanger. En stor del av råstoffet måtte importeres, endog helt fra Australia for å nyttiggjøres i Stavanger. Eksporten av tinn ble betydelig.
![](https://2b81eda4fe.clvaw-cdnwnd.com/c456432f2e3e2f7ba07dd196031da941/200001785-2bd382bd3a/resolver-77.jpeg?ph=2b81eda4fe)
Man spesialiserte seg på bly og blylegeringer og gikk i 1911 i gang med å bygge Hagltårnet til frem-stilling av hagl. Senere ble det fremstilt tinn og tinnlegeringer. I 1923 startet man produksjon av ferro vanadium, et metall som ble brukt ved tilvirkning av finere stålprodukter. I 1925 ble administrasjons-bygget oppført. Det ble tegnet av Eilert Smith.
Stavanger Gummiindustri ble overtatt av Stavanger Tinfabrik i 1927. I 1949 startet man produksjon av kobberlegeringer, og i 1954 produksjon av aluminiumslegeringer. I fabrikkens storhetstid var det
nærmere 150 ansatte.
![Ernst Knutsen ved smelteovnene. Han var ansatt i 33 år. Bildet ble tatt i november 1982. Foto: Rogalands Avis/Stavanger byarkiv.](https://2b81eda4fe.clvaw-cdnwnd.com/c456432f2e3e2f7ba07dd196031da941/200001786-2997329976/BySt2008_07_A209_005.t53ec9172.m1200.w.3Watermark_mai2014_ny.tif.tif.pv.x6f012ff8.jpg?ph=2b81eda4fe)
I 1926 og besto styret av disponent Johan Fredrik Kavli, konsul Ragnvald Bjelland og konsul Thomas Emanuel Thiis. I 1950 var også adm. dir. Wilh. Kavli med i styret.
I 1981 vedtok styret å legge ned produksjonen ved Stavanger Tinfabrik. Året etter var det slutt for arbeiderne.
I 2008 ble Stavanger kommunes vernepris tildelt familien Kavli som eiere av administrasjons-
bygningen til Stavanger Tinfabrik.
I 2015 ble administrasjonsbygningen mettet med stemning inntatt av en gjeng kreative sjeler som hver for seg har sine forskjellige virksomheter: musikk, skriving, reklame, tegning, miksing, grafisk design, administrasjon, coaching - eller kanskje noe helt annet?
Kilder: Stavanger: historien om Østre bydel. Arne Bang-Andersen. Digitalarkivet. Diverse aviser.