Stavanger Tinfabrik

Foto: Widerøes flyfotosamling/Stavanger byarkiv. Bildet ble tatt 27. mai 1962.
Foto: Widerøes flyfotosamling/Stavanger byarkiv. Bildet ble tatt 27. mai 1962.

Tekst: Erling Jensen
Stavanger Tinfabrik lå i Ryfylkegata 45 i Stavanger. Bedriften ble etablert i 1908, og i 1911 gikk man i gang med å bygge en fabrikk til fremstilling av hagl.

Stavanger Tinfabrikk hadde som formål at fremstille tin og jern af blikaffald og handel med disse pro-dukter.

Det var Johan Fredrik Kavli som sto bak etableringen. Han var opprinnelig fra Trondheim, men arbei-det som farmasøyt på apoteket i Egersund på denne tiden. Han ble født 28. juli 1881 og døde 22. de-sember 1937 i Stavanger. 24. februar 1910 giftet han seg i Egersund kirke med Louise Wilhelmline Kirkegaard Dahle som ble født 27. mars 1880 i Egersund. Hun døde 8. juni 1966 i Stavanger.

Kavli fant en metode til å avtinne blikkavfall. Allerede 1. september 1906 startet han Moss Tinfabrik i Moss. Men driften lønnet seg ikke, og i 1908 ble bedriften slått konkurs. Maskiner og utstyr ble solgt til Stavanger Tinfabrik. 

"Grunden til Konkursen er at søge i det betydelige Kursfald paa Fabrikens Produkter, Tin og Jern, som skyldes den amerikanske Finanskrise i Høst."
(Moss Tilskuer 14. mai 1908).

Driften ved Stavanger Tinfabrik ble vellykket, og det medførte at det ikke var tilstrekkelig med blikk-avfall i Stavanger. En stor del av råstoffet måtte importeres, endog helt fra Australia for å nyttiggjøres i Stavanger. Eksporten av tinn ble betydelig.

Man spesialiserte seg på bly og blylegeringer og gikk i 1911 i gang med å bygge Hagltårnet til frem-stilling av hagl. Senere ble det fremstilt tinn og tinnlegeringer. I 1923 startet man produksjon av ferro vanadium, et metall som ble brukt ved tilvirkning av finere stålprodukter. I 1925 ble administrasjons-bygget oppført. Det ble tegnet av Eilert Smith. 

Stavanger Gummiindustri ble overtatt av Stavanger Tinfabrik i 1927. I 1949 startet man produksjon av kobberlegeringer, og i 1954 produksjon av aluminiumslegeringer. I fabrikkens storhetstid var det nær-mere 150 ansatte.

Ernst Knutsen ved smelteovnene. Han var ansatt i 33 år. Bildet ble tatt i november 1982. Foto: Rogalands Avis/Stavanger byarkiv.
Ernst Knutsen ved smelteovnene. Han var ansatt i 33 år. Bildet ble tatt i november 1982. Foto: Rogalands Avis/Stavanger byarkiv.

I 1926 og besto styret av disponent Johan Fredrik Kavli, konsul Ragnvald Bjelland og konsul Thomas Emanuel Thiis. I 1950 var også adm. dir. Wilh. Kavli med i styret.

I 1981 vedtok styret å legge ned produksjonen ved Stavanger Tinfabrik. Året etter var det slutt for arbeiderne.

I 2008 ble Stavanger kommunes vernepris tildelt familien Kavli som eiere av administrasjonsbyg-ningen til Stavanger Tinfabrik.

I 2015 ble administrasjonsbygningen mettet med stemning inntatt av en gjeng kreative sjeler som hver for seg har sine forskjellige virksomheter: musikk, skriving, reklame, tegning, miksing, grafisk design, administrasjon, coaching - eller kanskje noe helt annet?

Kilder: Stavanger: historien om Østre bydel. Arne Bang-Andersen. Digitalarkivet. Diverse aviser.