Isbjørnen fra Finnøy
Tekst: Erling Jensen
I 1976 fant et ektepar beinrester på tomten hvor de skulle bygge hus. Beinrestene ble tatt vare på, men først i 1982 ble de levert inn til Arkeologisk museum i Stavanger.
Levningene stammet fra en isbjørn som hadde ligget i jorden i omtrent 12 400 år. Sommeren 1982 ble tre kvartærgeologer sendt til Judaberg på Finnøy i Rogaland for å undersøke funnstedet nærmere. Huseierne fortalte da at det lå flere beinrester nede i leiren, men at de nå lå under husets vaskekjel-ler. Ekteparet Asheim ga midlertid Arkeologisk museum tillatelse til å bryte opp kjellergulvet. På høs-ten dro et team til stedet for å forsøke å finne resten av isbjørnen. Fire personer fra Arkeologisk museum i Stavanger og en person fra Zoologisk museum i Bergen deltok i arbeidet. Med vinkelsliper, slagmeisel og spett fikk de hull i det solide murgulvet. Etter fem dagers arbeid var kjelleren tømt for isbjørnbein. Et nytt gulv ble støpt, og en isbjørn ble risset inn i den våte sementen som erstatning for den som ble fjernet.
Alle skjelettdelene ble tørket og lagret i påvente av en utstillingsmulighet. Skjelettet var ikke fullsten-dig, da en del beinrester manglet. Men de manglende beinrestene ble erstattet av deler fra en isbjørn fra vår tid. Da isbjørnen var ferdig montert så man at det var en diger rugg som en gang hadde van-dret rundt på Finnøy.
Skjelettet måler 2,3 meter i lengde, 60 cm i bredde og er litt over en meter høyt. De store muskelfest-ene på knoklene viser at dyret må ha vært stort og kraftig. Det kan ha veid nærmere 600 kilo. Bek-kenbeinets form og penisbeinet viste at det var en hanbjørn. Osteologene snittet den ene hjørnetan-nen, og ved en spesiell metode kunne de telle årringene inne i tannen. På denne måten anslo de dyrets alder til å være mellom 26–28 år. Dyrets geologiske alder, det vil si antallet år siden den levde, ble målt ved å c-14 datere et av ribbeina som ble funnet i 1976. Innholdet av gjenværende radioaktivt karbon viste at isbjørnen døde for omtrent 12 400 år siden.
