Stær
Fuglens latinske navn er Sturnus vulgaris. Stæren er en av de vanligste fugleartene i Norge og i Europa. Bestanden er i Norge anslått til å ligge over 1 million par.
Stæren ligner en svarttrost, men er mindre og har kortere stjert. Den har et langt og spisst gult nebb som blir brunt om høsten. Mens rugedrakten er glinsende grønnfiolett, er fjærdrakten om høsten tykt oversådd med hvite flekker.
Stæren er utbredt over det meste av landet, unntatt i de mest alpine områder. Den er sterkt knyttet til åpent lende som jordbruksmark og andre menneskeskapte biotoper. Tilstrekkelig forekomst av enger, beitemarker eller plener er avgjørende for stærens valg av hekkeområde. Arten unngår tette skoger. I alpine områder forekommer stæren alltid i tilknytning til områder som det drives jordbruk, som ved setervoller, o.l.
Hekkebiologi
Snart etter ankomsten om våren oppsøker hannen potensielle hekkeplasser. Ofte returnerer stæren til samme reirplass som året før. Etter å ha sjekket opp hekkeplassen blir det ofte ikke særlig fart i sang og markering av eiendomsretten før det blir vår og varme i lufta. Stæren hekker gjerne i kolo-nier, f.eks. der flere fuglekasser er satt opp nær hverandre da den bare forsvarer et lite territorium rundt reirhullet. Som hulruger kan den ta i bruk en rekke forskjellige typer hulrom, under takstein, hule trær, steingjerder, postkasser, lundeganger, o.l. Mangelen på naturlige hulrom gjør at den setter stor pris på opphengte fuglekasser. Hos stæren er det en skjev kjønnsfordeling med opptil dobbelt så mange hanner som hunner. Derfor er hannens sang og forsvar av hunnen viktig for å holde uparede hanner unna. Sangaktiviteten er som mest intens rett før eggleggingen og under rugeperioden. En kan også ofte høre stæren synge på høsten som en siste markering av eiendomsretten til reirhullet før den trekker ut av landet.
Stæren legger vanligvis fem egg i mai, helt sør i landet kan en også finne stæregg i slutten av april. På grunn av ungenes høylydte tigging etter mat er det ikke vanskelig å finne stærreiret. Når fare truer ved reirplassen, f.eks. en katt, vil foreldrene varsle kraftig med spett, spett eller et hest kææt. Selv om regelen er at stæren hos oss bare har et kull, vil den i sørlige hekkeområder kunne klare et andre kull. Vanligvis når tre unger flygedyktig alder. Dersom kulde og snø kommer i ungeperioden kan imid-lertid en stor del av kullene gå til grunne. Forventet levetid er 1 til 1 1/2 år, med en gjennomsnittlig dødelighet på over 50% pr. år. Ringmerking viser at stæren kan bli 16–17 år, mens den eldste kjente stæren ble over 21 år!
Trekkforhold
Stæren er en av våre tidligste trekkfugler og anses som et kjært vårtegn der den synger sine modige triller tidlig i februar/mars. Etter hekkesesongen samles stæren i flokker som streifer rundt i kultur-landskapet. Allerede i juni-juli drar store mengder ungstær ut av landet for å myte på kontinentet. Gjenværende voksne og unge stær drar først i august-september. Fortsatt i oktober finnes det imid-lertid betydelige mengder stær igjen i kyststrøkene. Når vinterværet kommer blir de siste flokkene også tvunget ut. I milde kyststrøk, så som på Lista og Jæren, kan flere hundre stær overvintre. Ring-merking viser at våre stær overvintrer i hovedsak i England og langs Nordsjøkysten til Frankrike.
Kilder: Øystein R. Størkersen - Fugler ved foringsbrettet. N. W. Damm & Søn as - 2003.